Samvær og sommerferie..

[Anonym bruker]

Hei. (Pappa på villspor). Lite respons å få inne på verdensbestepappa, så jeg prøver meg her igjen, siden det er alt for lenge siden sist jeg var her inne.. For å gjøre saken kort. Har en sønn på 2 år, og hadde før jul mitt første rettsmøte. Jeg stevnet mor, fordi jeg vil ha guttungen 1 hel uke en gang i mnd. Vi bor ca 45 mil unna hverandre. Forslaget ble ikke godt mottatt, og vi endte opp med samvær hver tredje helg. Guttungen går fast i bhg der hun bor, men jeg mener fortsatt at han skal få samvær med meg 1 uke en gang i mnd. (Skal ha nytt rettsmøte til sommeren). J Jeg har sett guttungen ca annenhver helg (dagssamvær over noen timer, der jeg selv har dratt tidligere fordi jeg ikke tåler å se ansiktet på bm) fram til romjula, da vi hadde første overnatting. Dagssamvær hos henne 14 dager senere, 1 overnatting 14 dager senere, dagssamvær 14 dager etter, og 1 overnatting 14 dager etter. Så startet vi med hver tredje helg nå i mars. Vi har jo ikke "vanlig samvær" slik som annenhver helg, en dag i uken med overnatting etc.. Så hvordan stiller jeg til sommeren når det kommer til ferie? Har jeg da krav på 3 uker ferie med guttungen? har prøvd å lese meg fram, men ser bare at det er normalt for de med "vanlig samvær". Dette var da litt fra meg.. Stomp1..

[Gjest Heartbroken]

Jeg har ikke svar på spørsmålet ditt, men tror du virkelig at det er til barnets beste å være borte fra den som har den daglige omsorgen i tre hele uker når dere kun har hatt noen få helger sammen frem til nå? Barnet er bare 2 år, og tre uker er lang tid borte fra hovedomsorgspersonen!

 

At du korter ned på samværet fordi du ikke orker å se mor, viser jo også at du setter dine behov før barnets.

 

Kanskje det er på tide å bli voksen og sette deg selv litt i andre rekke?

[TPH]

Jeg har ikke svar på spørsmålet ditt, men tror du virkelig at det er til barnets beste å være borte fra den som har den daglige omsorgen i tre hele uker når dere kun har hatt noen få helger sammen frem til nå? Barnet er bare 2 år, og tre uker er lang tid borte fra hovedomsorgspersonen!

 

At du korter ned på samværet fordi du ikke orker å se mor, viser jo også at du setter dine behov før barnets.

 

Kanskje det er på tide å bli voksen og sette deg selv litt i andre rekke?

 

Mente nødvendigvis ikke 3 uker i strekk. Men tilsammen, at det fordeles. Slik som de med "vanlig samvær" har rett på. Stiller jeg likt som de, når vi har en annen samværsavtale?

[khm]

litt usikker på dette. Tror iallefall man kan ha krav på delte ferier så du kanskje kan ha han 2 uker eller noe?

Men litt enig med heartbroken her at du bør bli litt mer voksen når det gjelder BM, barnet kommer først så da kan du heller dra ut med han istedenfor å sitte der. Mulig du har grunner, men ikke la det gå ut over barnet.

Men det virker som du vil ha han, så det er jo positivt, så håper dere finner en løsning på det. Kjipt at det må gå helt til retten for at man skal finne en løsning.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Enig med Heartbroken. Jeg skjønner at du ønsker mer tid med gutten, men jeg skjønner ikke helt tankegangen når dere bor så langt fra hverandre og gutten er i barnehage. Tenker du da at barnet skal gå i en annen barnehage der du bor 1 gang i måneden? Hvordan tror du det vil være for et så lite barn?

 

Du har krav på samvær, men det er ingen regler for for mye og hvor ofte. Det heter seg at normalt samvær er 3 uker i sommerferien, men hvordan dette skal avvikles er noe du og mor må bli enige om.

 

Du, og mor, må slutte å "stå på krava" og heller se til hva som er barnets beste.

[TPH]

Nå har det seg jo slik at disse dagssamværdagenen hjemme hos bm er over. Nå har jeg han alene hver tredje helg. Jeg vil også fortsatt ha han 1 hel uke i mnd'en. Jeg måtte jo gå rettens vei når bm ikke ville gå med på at jeg skulle ha han 1 uke i mnd'en.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Nå har det seg jo slik at disse dagssamværdagenen hjemme hos bm er over. Nå har jeg han alene hver tredje helg. Jeg vil også fortsatt ha han 1 hel uke i mnd'en. Jeg måtte jo gå rettens vei når bm ikke ville gå med på at jeg skulle ha han 1 uke i mnd'en.

 

Hvordan vil du praktisk løse det å ha samvær i en hel uke og ser du ikke at det kan være en ulempe for barnet dette med å feks. skulle gå i to ulike barnehager?

Samvær handler ikke utelukkende om å kreve og om å få, det handler også om å gi og å se hva som er best for barnet.

 

Og hvordan tenker du at dette skal bli når barnet begynner på skolen?

[TPH]

Moren min er dagmamma, så hun kan passe han når jeg er på jobb. Bm mener at det ikke er til det beste for guttungen at jeg skal ha han 1 uke i mnd'en. Mens jeg mener at guttungen skal få enda mer samvær med meg.

[*bolla pinnsvin*]

Moren min er dagmamma, så hun kan passe han når jeg er på jobb. Bm mener at det ikke er til det beste for guttungen at jeg skal ha han 1 uke i mnd'en. Mens jeg mener at guttungen skal få enda mer samvær med meg.

 

Jeg må nok være tilbøyelig til å være enig med mor i dette tilfellet. Dette er ikke det beste for barnet, dessverre. Det kan være veldig vondt å måtte se forbi sine egne ønsker, men det synes jeg du burde gjøre i dette tilfellet.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Moren min er dagmamma, så hun kan passe han når jeg er på jobb. Bm mener at det ikke er til det beste for guttungen at jeg skal ha han 1 uke i mnd'en. Mens jeg mener at guttungen skal få enda mer samvær med meg.

 

Ja, da skjønner jeg litt mer

 

Vet ikke hvordan du skal gå frem, men jeg tror du vil lettere vinne frem om du er litt smidig med mor og heller forsøke å komme frem til en løsning privat enn det å skulle, igjen, trekke henne for retten.

[TPH]

Når guttungen begynner på skolen, så kan man jo forandre på dette. En samværsavtale er vel til for å endres om det ikke fungerer?

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Når guttungen begynner på skolen, så kan man jo forandre på dette. En samværsavtale er vel til for å endres om det ikke fungerer?

 

Det er sant, men det beste er (og særlig i tilfeller der man har konflikter) er å komme frem til en langstiktig avtale som er forutsigbar for barnet, og for mor og far.

Det er et barn. Ikke en pakke.

[TPH]

Moren min er dagmamma, så hun kan passe han når jeg er på jobb. Bm mener at det ikke er til det beste for guttungen at jeg skal ha han 1 uke i mnd'en. Mens jeg mener at guttungen skal få enda mer samvær med meg.

 

Ja, da skjønner jeg litt mer

 

Vet ikke hvordan du skal gå frem, men jeg tror du vil lettere vinne frem om du er litt smidig med mor og heller forsøke å komme frem til en løsning privat enn det å skulle, igjen, trekke henne for retten.

 

Det skal være nytt saksforberedende rettsmøte til sommeren.

For jeg vil ha guttungen mer, enn bare hver tredje helg.

Hun mener også at jeg ikke skal hente han i bhg. For hun vil avlevere han selv. Og jeg mener at jeg har all min rett til å hente han der, for da blir det så mye enklere for alle parter.

[kaklemor]

Hva med at du flytter nærmere din sønn, for ser du bor langt unna.

 

Deretter søk/avtal om delt samvær hvis barnet får fortsette i bhg barnet går i.

 

Jeg er enig med flere her, og du bør prøve å komme overens med bm slik at det også blir lettere for barnet .

Endret 18. april 2012 av kaklemor

[Gjest Heartbroken]

Jeg skjønner jo at du har lyst å være sammen med barnet ditt, og det er positivt. Men du må sette barnets beste først her, og det føler jeg ikke du gjør ved å kreve en hel uke samvær med et barn som kun er to år.

 

Dere har nettopp startet med en helg hver tredje uke, og det syns jeg du skal fokusere på nå. Få det til å fungere, vis bm at du er til å stole på og at du innser at dine ønsker må komme i andre rekke, så skal du se at samarbeidet bedrer seg etterhvert.

 

Når du fikk avslag på kravet ditt i retten, tviler jeg på at du når frem med samme krav bare et halvt år etter. Kutt ut rettsaken og heller sett fokus på samarbeid og det beste for barnet, husk at dere må samarbeide i mange, mange år videre!

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Moren min er dagmamma, så hun kan passe han når jeg er på jobb. Bm mener at det ikke er til det beste for guttungen at jeg skal ha han 1 uke i mnd'en. Mens jeg mener at guttungen skal få enda mer samvær med meg.

 

Ja, da skjønner jeg litt mer

 

Vet ikke hvordan du skal gå frem, men jeg tror du vil lettere vinne frem om du er litt smidig med mor og heller forsøke å komme frem til en løsning privat enn det å skulle, igjen, trekke henne for retten.

 

Det skal være nytt saksforberedende rettsmøte til sommeren.

For jeg vil ha guttungen mer, enn bare hver tredje helg.

Hun mener også at jeg ikke skal hente han i bhg. For hun vil avlevere han selv. Og jeg mener at jeg har all min rett til å hente han der, for da blir det så mye enklere for alle parter.

 

Dersom mor har foreldreansvaret / foreldreretten alene så kan hun alene bestemme hvem som har tillatelse til å hente barnet i barnehagen.

Jeg sier ikke at det alltid vil være rett, men her må du velge dine kamper og det å ta utgangspunkt i "min rett" og "mine krav" er ikke alltid like lurt ettersom det er barnet som bør stå i fokus, også hos deg (som hos mor)

[TPH]

Hva med at du flytter nærmere din sønn, for ser du bor langt unna.

 

Deretter søk/avtal om delt samvær hvis barnet får fortsette i bhg barnet går i.

 

Jeg er enig med flere her, og du bør prøve å komme overens med bm slik at det også blir lettere for barnet .

 

Bm går ikke med på 50/50 omsorg. For hun vil ikke utsette guttungen å flytte mellom to hjem. Jeg hadde planer om å flytte dit hun bor, men der har jeg ingen bortsett fra et par kompiser. Så jeg slo det i fra meg.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Hva med at du flytter nærmere din sønn, for ser du bor langt unna.

 

Deretter søk/avtal om delt samvær hvis barnet får fortsette i bhg barnet går i.

 

Jeg er enig med flere her, og du bør prøve å komme overens med bm slik at det også blir lettere for barnet .

 

Bm går ikke med på 50/50 omsorg. For hun vil ikke utsette guttungen å flytte mellom to hjem. Jeg hadde planer om å flytte dit hun bor, men der har jeg ingen bortsett fra et par kompiser. Så jeg slo det i fra meg.

 

Du har ingen? Jo, du har barnet ditt der. Hva veier tyngst? Mer tid, og kontakt, med barnet eller kompisene dine?

[TPH]

Moren min er dagmamma, så hun kan passe han når jeg er på jobb. Bm mener at det ikke er til det beste for guttungen at jeg skal ha han 1 uke i mnd'en. Mens jeg mener at guttungen skal få enda mer samvær med meg.

 

Ja, da skjønner jeg litt mer

 

Vet ikke hvordan du skal gå frem, men jeg tror du vil lettere vinne frem om du er litt smidig med mor og heller forsøke å komme frem til en løsning privat enn det å skulle, igjen, trekke henne for retten.

 

Det skal være nytt saksforberedende rettsmøte til sommeren.

For jeg vil ha guttungen mer, enn bare hver tredje helg.

Hun mener også at jeg ikke skal hente han i bhg. For hun vil avlevere han selv. Og jeg mener at jeg har all min rett til å hente han der, for da blir det så mye enklere for alle parter.

 

Dersom mor har foreldreansvaret / foreldreretten alene så kan hun alene bestemme hvem som har tillatelse til å hente barnet i barnehagen.

Jeg sier ikke at det alltid vil være rett, men her må du velge dine kamper og det å ta utgangspunkt i "min rett" og "mine krav" er ikke alltid like lurt ettersom det er barnet som bør stå i fokus, også hos deg (som hos mor)

 

Vi har felles foreldreansvar. Men hun sier at han trenger litt mer stabilitet og rutiner rundt henting, før henting i bhg blir aktuelt.

[Gjest Heartbroken]

Hva med at du flytter nærmere din sønn, for ser du bor langt unna.

 

Deretter søk/avtal om delt samvær hvis barnet får fortsette i bhg barnet går i.

 

Jeg er enig med flere her, og du bør prøve å komme overens med bm slik at det også blir lettere for barnet .

 

Bm går ikke med på 50/50 omsorg. For hun vil ikke utsette guttungen å flytte mellom to hjem. Jeg hadde planer om å flytte dit hun bor, men der har jeg ingen bortsett fra et par kompiser. Så jeg slo det i fra meg.

 

Du har jo barnet ditt der da...

[TPH]

Hva med at du flytter nærmere din sønn, for ser du bor langt unna.

 

Deretter søk/avtal om delt samvær hvis barnet får fortsette i bhg barnet går i.

 

Jeg er enig med flere her, og du bør prøve å komme overens med bm slik at det også blir lettere for barnet .

 

Bm går ikke med på 50/50 omsorg. For hun vil ikke utsette guttungen å flytte mellom to hjem. Jeg hadde planer om å flytte dit hun bor, men der har jeg ingen bortsett fra et par kompiser. Så jeg slo det i fra meg.

 

Du har ingen? Jo, du har barnet ditt der. Hva veier tyngst? Mer tid, og kontakt, med barnet eller kompisene dine?

 

Ja, jeg har guttungen der. Men jeg har ikke lyst til å flytte fra hele familien min. De får jo da null kontakt med han.

[Anonym bruker]

Hvor bodde mor da barnet kom til verden?

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Hva med at du flytter nærmere din sønn, for ser du bor langt unna.

 

Deretter søk/avtal om delt samvær hvis barnet får fortsette i bhg barnet går i.

 

Jeg er enig med flere her, og du bør prøve å komme overens med bm slik at det også blir lettere for barnet .

 

Bm går ikke med på 50/50 omsorg. For hun vil ikke utsette guttungen å flytte mellom to hjem. Jeg hadde planer om å flytte dit hun bor, men der har jeg ingen bortsett fra et par kompiser. Så jeg slo det i fra meg.

 

Du har ingen? Jo, du har barnet ditt der. Hva veier tyngst? Mer tid, og kontakt, med barnet eller kompisene dine?

 

Ja, jeg har guttungen der. Men jeg har ikke lyst til å flytte fra hele familien min. De får jo da null kontakt med han.

 

Man kan alltid reise hjem å besøke familien. Det er verken uvanlig eller unormalt at mennesker med barn bosetter seg et annet sted en øvrig familie og så reiser hjem på besøk.

 

Jeg skal ikke være slem, men gjennom tråden så langt så snakker du mye om deg selv og dine behov, mindre om barnet og barnets behov. Jeg tror du må enten slå det til ro med tingenes tilstand eller så må du omprioritere og sette barnet først.

 

Forøvrig litt snodig at du, som voksen, ikke ønsker å flytte, men du forventer at et lite barn skal flytte mellom to hjem pga. valg dere voksne har tatt.

[khm]

Hvor bodde mor da barnet kom til verden?

Ja det har også litt å si, vi vet jo ikke hvem som flyttet.

[Gjest Heartbroken]

Hva med at du flytter nærmere din sønn, for ser du bor langt unna.

 

Deretter søk/avtal om delt samvær hvis barnet får fortsette i bhg barnet går i.

 

Jeg er enig med flere her, og du bør prøve å komme overens med bm slik at det også blir lettere for barnet .

 

Bm går ikke med på 50/50 omsorg. For hun vil ikke utsette guttungen å flytte mellom to hjem. Jeg hadde planer om å flytte dit hun bor, men der har jeg ingen bortsett fra et par kompiser. Så jeg slo det i fra meg.

 

Du har ingen? Jo, du har barnet ditt der. Hva veier tyngst? Mer tid, og kontakt, med barnet eller kompisene dine?

 

Ja, jeg har guttungen der. Men jeg har ikke lyst til å flytte fra hele familien min. De får jo da null kontakt med han.

 

Da må du nesten prioritere hva som er viktigst, hyppigere kontakt med sønnen din, eller at du bor i nærheten av familien din. Du kan ikke få i både pose og sekk.

 

Om du flytter nærmere, kan du jo ta med gutten på besøk til din familien, det er ikke sånn at du flytter til andre siden av jordkloden heller.

 

Jeg føler du har kjørt deg fast i dine ønsker, og ikke er villig til å se på andre løsninger.

 

Og at mor ønsker å ta ting litt rolig med å begrense hvem som henter i bhg, er forståelig, og det virker fra det du skriver, at hun er den ansvarlige her... Du fokuserer mest på hva som er best for deg.