Så utrolig skuffet over mamma!!

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle innlegg... men for meg som utenforstående, slik du beskriver din mor, så ville ikke dette vært en person jeg ville følt jeg trengte anerkjennelse fra, fordi hun er så "bak mål" selv, at hennes meninger høres lite verdt ut. Men hun er din mor, og rart med det, men vi streber etter positivitet tilbake fra de som står oss nær uansett hvor "ille" dem er selv. Og det vet jeg av personlig erfaringer. For meg fant jeg en løsning for meg selv når jeg tok mitt eget oppgjør om jeg enten kunne klare å slutte å bry meg, eller kutte helt ut slik at jeg slapp flere situasjoner. Uansett så er det et oppgjør med seg selv om man klarer å ta dette fullt ut, og innebærer også en sørgeperiode. F.eks. at du godtar at du ikke har noen god mor/bestemor, og at hennes meninger ikke er værdt å høre på, at du fra nå av verken skal klage eller skryte eller be om råd, ikke mer enn du gjør til andre i kategorien distansiert venn/ bekjent. At du velger å fra nå av ikke bry deg helt inn til hjerteroten, kun i hudlaget. Det kan være tøft å innse. Jeg valgte siste den gang, altså å kutte all kontakt, men må ærlig innrømme at jeg angrer litt i dag, og nå er det for sent. Men jeg vet jo ikke hvordan alternativet hadde vært og om jeg hadde klart det (dvs litt kontakt, på "mine" prinsipper).

[Anonym bruker]

F.eks. at du godtar at du ikke har noen god mor/bestemor,

 

Skulle selvsagt stå: at du godtar at HUN ikke har vært noen god mor/bestemor!