Debatten om å få flere ut i arbeid...

[Anonym bruker]

Jeg synes det er dumt at staten prioriterer at innvandrere skal få jobb først (virker det som) Se bare Maria Amelie. Ulovlig innvandrer, men Jens var veldig klar på at når hun kom tilbake var hun sikra jobb. Da sendte jeg han en mildt sagt sur mail hvor jeg sa min mening. De prioriterte en ulovlig innvandrer, men jeg satt hjemme uten jobb eller noen ting. Vi hadde ikke råd til mat for alt av penger gikk til husleie m.m. (mannen hadde dårlig jobb da).

 

Jeg søkte på alt som var mulig å søke på og vi var villig til å flytte land og strand. Det har ordna seg litt nå, men slik var det da og da var det ikke morsomt å se at Maria Amelie var sikra jobb!

 

Det er heller ikke alle som faktisk har mulighet til å bare flytte på seg. Ta for eksempel en bruker her inne som skrev om jobbsituasjonen sin her om dagen. De hadde ikke mulighet til å flytte for de kjøpte leilighet for noen få mnd. siden så skjønner jo at det ikke bare er å flytte da

 

De kunne leid ut leiligheten.

 

Det er ikke alltid bare å leie ut hjemmet sitt da -.-

[Anonym bruker]

Hadde bare bedriftene giddet å satse på ny arbeidskraft i stede for å hente inn arbeidskraft fra andre land så hadde ting gått mye bedre. Min samboer er utdannet ingeniør, ett yrke som skulle være vel og lett å få jobb i? - nei. Ikke uten erfaring. Overalt skrikes det om ingeniør mangelen, men sannheten er som det har blitt belyst i både aviser, tekniske ukesmagasiner, NITO, og andre medier er at nyutdannede ingeniører sliter med å få jobb nettopp fordi det ønskes seniorer eller folk med erfaring. Desverre må jo erfaringen begynne ett sted. 2 år etter endt utdanning var over halve klassen hans fremdeles ikke satt i arbeid innen for sin utdanning. Tragiskt! I "teknisk ukeblad" som min samboer abonnerer på var forsiden " Ingeniører må kjøre taxi!" nettopp fordi de ikke får foten innenfor arbeidsmarkedet.

 

2,5 år etter endt utdanning fikk han napp på andre siden av landet, så vi måtte bare pakke sammen , ta med oss ungene og flytte nordover og starte ett nytt liv. Det går for de aller aller fleste. Det trenger jo ikke være for alltid at man må "gi opp livet man kjenner til" , men nok til å bli attraktiv på arbeidsmarkedet.

[Anonym bruker]

"Det er ikke alltid bare å leie ut hjemmet sitt da -.-"

 

Poenget er at dersom man ønsker at staten skal bidra og at staten skal hjelpe så må en selv også bidra, som ved å feks. leie ut hjemmet sitt, flytte, ta andre jobber enn man er utdannet til osv.

En kan ikke bare sitte på ræva og forvente at staten skal betale når man er funksjonsfrisk og kan jobbe

[Anonym bruker]

Hadde bare bedriftene giddet å satse på ny arbeidskraft i stede for å hente inn arbeidskraft fra andre land så hadde ting gått mye bedre. Min samboer er utdannet ingeniør, ett yrke som skulle være vel og lett å få jobb i? - nei. Ikke uten erfaring. Overalt skrikes det om ingeniør mangelen, men sannheten er som det har blitt belyst i både aviser, tekniske ukesmagasiner, NITO, og andre medier er at nyutdannede ingeniører sliter med å få jobb nettopp fordi det ønskes seniorer eller folk med erfaring. Desverre må jo erfaringen begynne ett sted. 2 år etter endt utdanning var over halve klassen hans fremdeles ikke satt i arbeid innen for sin utdanning. Tragiskt! I "teknisk ukeblad" som min samboer abonnerer på var forsiden " Ingeniører må kjøre taxi!" nettopp fordi de ikke får foten innenfor arbeidsmarkedet.

 

2,5 år etter endt utdanning fikk han napp på andre siden av landet, så vi måtte bare pakke sammen , ta med oss ungene og flytte nordover og starte ett nytt liv. Det går for de aller aller fleste. Det trenger jo ikke være for alltid at man må "gi opp livet man kjenner til" , men nok til å bli attraktiv på arbeidsmarkedet.

 

Hadde bare bedriftene giddet å satse på ny arbeidskraft i stede for å hente inn arbeidskraft fra andre land så hadde ting gått mye bedre. Min samboer er utdannet ingeniør, ett yrke som skulle være vel og lett å få jobb i? - nei. Ikke uten erfaring. Overalt skrikes det om ingeniør mangelen, men sannheten er som det har blitt belyst i både aviser, tekniske ukesmagasiner, NITO, og andre medier er at nyutdannede ingeniører sliter med å få jobb nettopp fordi det ønskes seniorer eller folk med erfaring. Desverre må jo erfaringen begynne ett sted. 2 år etter endt utdanning var over halve klassen hans fremdeles ikke satt i arbeid innen for sin utdanning. Tragiskt! I "teknisk ukeblad" som min samboer abonnerer på var forsiden " Ingeniører må kjøre taxi!" nettopp fordi de ikke får foten innenfor arbeidsmarkedet.

 

2,5 år etter endt utdanning fikk han napp på andre siden av landet, så vi måtte bare pakke sammen , ta med oss ungene og flytte nordover og starte ett nytt liv. Det går for de aller aller fleste. Det trenger jo ikke være for alltid at man må "gi opp livet man kjenner til" , men nok til å bli attraktiv på arbeidsmarkedet.

 

Glemte legge til at selvsagt jobbet han de 2.5 årene han ikke jobbet som det han var utdannet til. Han hadde en 100% jobb innenfor helsesektoren og en 40% stilling som lastebilsjåfør i tillegg til ekstravakter for å få ting til å gå rundt. Kjempe stolt av pågangsviljen til mannen min, enda en grunn til at jeg slapp alt og flyttet med god vilje til nord !

[Anonym bruker]

Jeg kan ta det jeg får av jobb, søker på altmulig, men forsatt uten hell. Men flytte gjør jeg ikke får nav står med kniven mot strupa, for å flytte betyr at jeg må forlate mannen min. Han kommer aldri til å flytte bort fra sine særkullsbarn for å bo med meg og felles barnet på andre siden av landet.

[Gjest Filifjonka]

Jeg kan ta det jeg får av jobb, søker på altmulig, men forsatt uten hell. Men flytte gjør jeg ikke får nav står med kniven mot strupa, for å flytte betyr at jeg må forlate mannen min. Han kommer aldri til å flytte bort fra sine særkullsbarn for å bo med meg og felles barnet på andre siden av landet.

 

Dette er et viktig poeng, synes jeg. Og hva om han også hadde nektet deg å ta med deres felles barn?

 

Eller hva med de tilfellene der den ene ektefellen har en "sjelden" jobb, et yrke som er vanskelig å få jobb i andre steder. Skal det bli slik at NAV og mynidghetene må kunne forlange at man oppløser ekteskap/samboerskap og flytter fra hverandre for å ta en jobb hvor som helst elelrs i landet?

 

Dere som sier "det er da bare å flytte" - mener dere at det er et rimelig krav i alle situasjoner? Som for eksempel den som Anonym over her legger fram?

[Anonym bruker]

For en midlertidig periode ja mener jeg at man burde faktisk prioritert utdannelsen/arbeid og flyttet for en liten periode fra hverandre for å skaffe seg erfaring og bli attraktiv på arbeidsmarkede i hjemmbyen . Så kan man heller flytte tilbake igjen etter 1 år f eks.Avstandsforhold kalles det !

[Gjest Filifjonka]

For en midlertidig periode ja mener jeg at man burde faktisk prioritert utdannelsen/arbeid og flyttet for en liten periode fra hverandre for å skaffe seg erfaring og bli attraktiv på arbeidsmarkede i hjemmbyen . Så kan man heller flytte tilbake igjen etter 1 år f eks.Avstandsforhold kalles det !

 

Og da skal du gamble på at du faktisk får jobb i hjembyen om ett år. Det er det jo ingen som kan garantere.

 

Men du mener altså at det er helt greit å foreldre kanskje må flytte fra sine barn, oppløse samboerskap/ekteskap, for en uviss tid.

[Anonym bruker]

Hadde bare bedriftene giddet å satse på ny arbeidskraft i stede for å hente inn arbeidskraft fra andre land så hadde ting gått mye bedre. Min samboer er utdannet ingeniør, ett yrke som skulle være vel og lett å få jobb i? - nei. Ikke uten erfaring. Overalt skrikes det om ingeniør mangelen, men sannheten er som det har blitt belyst i både aviser, tekniske ukesmagasiner, NITO, og andre medier er at nyutdannede ingeniører sliter med å få jobb nettopp fordi det ønskes seniorer eller folk med erfaring. Desverre må jo erfaringen begynne ett sted. 2 år etter endt utdanning var over halve klassen hans fremdeles ikke satt i arbeid innen for sin utdanning. Tragiskt! I "teknisk ukeblad" som min samboer abonnerer på var forsiden " Ingeniører må kjøre taxi!" nettopp fordi de ikke får foten innenfor arbeidsmarkedet.

 

2,5 år etter endt utdanning fikk han napp på andre siden av landet, så vi måtte bare pakke sammen , ta med oss ungene og flytte nordover og starte ett nytt liv. Det går for de aller aller fleste. Det trenger jo ikke være for alltid at man må "gi opp livet man kjenner til" , men nok til å bli attraktiv på arbeidsmarkedet.

 

Min man har også ingeniør utdannet. Han fikk ikke jobb som det så fikk seg annen jobb og tok eksamener innen det nye på fritiden.

Han har minst tatt 10- 15 eksamener bare etter vi ble sammen og er nå veldig ettertraktet innen den nye jobben

 

Helt enig med deg at det er veldig dumt at de ikke får jobber bare for at de ikke har jobberfaringen. De må jo få den ett sted.

[Anonym bruker]

MEN det er uansitt mangen her i landet som KAN jobbe,men er heller så late at de heller vil leve på trygd!!!!!!!!!

Det er det som er problemet her.

Hadde ikke hatt problem med å ta en butikkjobb eller vaske jobb, men vet at mengen bare IKKE vil det, og da kan de velge mellom 70 kr dagen eller jobbe.

Synes det er helt fair!!!!!!!!!

Har noen i slekta som griner seg til å bli trygdet av legen for de ikke vil jobbe, den ene kan hvertfall jobbe 50-60 % stilling,men vil heller sitte på kafe og bare drive rundt............og leve på staten......

Vi har det altfor godt her i norge, ikke bare alle utlendingene som lever på staten med også vi nordmenn.

Kjenner jeg blir forbannet på alle disse(det finnes unntak og det vet jeg)som ikke gidder å gjør noe , men andre jobber og sliter ræva av seg og betaler skatt for at andre bare skal drive rundt.

 

En trenger ikke bare ha en jobb man er utdannet til,det finnes plenty å gjøre!!!!!

[Gjest overlord]

Ikke en jobb å oppdrive? Dersom det er inntrykket ditt er du temmelig dårlig på å lete.

 

Lovverket sier at man kan stille krav om arbeid som motytelse for økonomisk sosialhjelp. I virkeligheten skjer dette nesten aldri.

Videre kan man kreve at folk flytter på seg for å finne arbeid (med mindre det er særlige forhold som gjør at man skal godkjennes som lokal arbeidssøker). Dette blir praktisert i litt større grad, men ikke på langt nær i den grad det burde.

 

Vi kan ikke ha et samfunn der vi må hente utenlandske arbeidere for å gjøre jobben nordmenn ikke vil ha! Vi vil nok alltid ha brukt for innleid arbeidskraft, men mange av jobbene disse gjør er arbeid som kunne blitt utført av personer allerede bosatt i Norge som mottar passive stønader.

Da tenker jeg f.eks på hjelpearbeider innen bygg og anlegg. Sesongarbeidere ved slaktehus o.l, og annet arbeid som ikke stiller krav om formell kompetanse eller språkferdigheter.

[Anonym bruker]

Nå har både jeg og mannen jobb, og vi bor på mitt hjemsted akkurat slik som vi ønsket. Men jeg hadde heller ønsket å flytte til Kirkenes å ha ettt arbeid å gå til, enn å bo her hvor vi bor å vært arbeidsedige.

 

Om bare en av oss mistet jobben, så hadde nok blitt pendling, ser ingen problemer med det. Min far jobbet i oljeindustrien og måtte pendle pga det. Min bestefar var månedspendler fra barna var små til han gikk av med pensjon, da min bestemor var selvstendig næringsdrivende.

 

Min mann var også pendler til han fikk jobben han har nå, men det var en relativ kort periode.

 

Har studievenninner og kamerater som reiste til nordnorge, og andre steder hvor de hadde null tilknytning for å få seg arbeidserfaring og stille bedre på arbeidsmarkedet. Det er helt normalt.

 

De fleste jgør hva som helst for å få seg arbeid, og slik skal det være.

[Anonym bruker]

En av de tingene de vil gjøre er å bli strengere på dette med at man må flytte. Får du ikke jobb i Bergen og det er ledige jobber i Hammerfest så må man søke jobber i Hammerfest og flytte dit dersom man får jobb der. Og omvendt.

 

Det er jo egentlig helt horribelt. De fleste er vel knyttet til der de bor. Hva om man er gift med noen som har jobb. Eier hus, og har barn på skole og i barnehage?

[Anonym bruker]

Jeg synes det er dumt at staten prioriterer at innvandrere skal få jobb først (virker det som) Se bare Maria Amelie. Ulovlig innvandrer, men Jens var veldig klar på at når hun kom tilbake var hun sikra jobb. Da sendte jeg han en mildt sagt sur mail hvor jeg sa min mening. De prioriterte en ulovlig innvandrer, men jeg satt hjemme uten jobb eller noen ting. Vi hadde ikke råd til mat for alt av penger gikk til husleie m.m. (mannen hadde dårlig jobb da).

 

Jeg søkte på alt som var mulig å søke på og vi var villig til å flytte land og strand. Det har ordna seg litt nå, men slik var det da og da var det ikke morsomt å se at Maria Amelie var sikra jobb!

 

Maria Ameli hadde jo allerede fått jobb før utdeler, i et tidskrift. Det ble ordnet uten Jens Stoltebergs hjelp.

 

Det er heller ikke alle som faktisk har mulighet til å bare flytte på seg. Ta for eksempel en bruker her inne som skrev om jobbsituasjonen sin her om dagen. De hadde ikke mulighet til å flytte for de kjøpte leilighet for noen få mnd. siden så skjønner jo at det ikke bare er å flytte da

[Anonym bruker]

Tja det er lettere for noen en det er for andre.

 

Klart det er ikke bare bare å skulle flytte fra samboer/ektefelle på ubestemt tid. Tror dessverre det ville resultert i en mengde brudd. Noen takler avstand forhold godt men andre klarer ikke dette.

 

Det er ikke bare å selge eller leie ut bolig, man kan ende opp som økonomisk taper pga dette.

 

Det er ikke bare å flytte fra samværbarn eller egne barn for det er da ikke sikkert at din parter eller ex godtar at du tar barna med deg. Og slik loven er kan du ende opp med nettopp å måtte flytte til motsatt side av landet uten barna om du må flytte for jobb.

 

Noen er sliter enormt mye mer en andre med å skulle klare å skaffe et nytt nettverk rundt seg på et helt nytt sted. Noen mennesker knytter nye mennesker til seg på kort tid, er veldig utadvente og har lett for det mens andre sliter enormt med det samme.

 

Og noen av oss har barn som helst ikke skal flyttes på.

 

Jeg har flyttet mange ganger i livet pga jobb. Vikariater som skulle bli fast stilling etterhvert men så ble stillingen kuttet ut. Jobber som har vært fast men så blitt nedlagt/slått konkurs etter en tid.

Jeg har aldri fått sparken for dårlig arbeid eller hatt dårlige referanser men altså endt opp med å bytte flere ganger.

Jeg har også flyttet med min nå ex mann da han måtte flytte for jobb.

Men all denne flyttingen har gjort at jeg ikke har noe nettverk.

Det vil si jeg idag har et nettverk som består av mennesker som er betalt for å være der , leger, fysioterapeuter, psykolog, ppt også videre.

Jeg har vanskelig for å knytte meg til nye mennesker og stole på andre pga ting jeg har opplevd i livet. Og all flyttingen har ført til at jeg idag sliter mye med ensomhet, depresjon, sosial angst i tillegg til fysiske skader som begrenser meg idag.

 

Nå hadde jeg mer en gjerne flyttet om jeg kunne finne en jobb som jeg klarer, for Gud vet hvor mye jeg mistrives her jeg bor.

Men jeg har et barn som alle eksperter også videre sier jeg ikke skal flytte på (selv innad i kommunen) om jeg ikke absolutt må.

At jeg skal få jobb eller at mor skal trives der man er er ikke like viktig som å sikre stabilitet for henne.

 

Det er mange ting som gjør at det kan være vanskelig å bare flytte på seg.

Men så må jeg også si at nav deler nå ikke bare ut jobber og arbeidsoppgaver heller da. Så der er vanskelig å gjennomføre dette. nav ber deg søke en jobb (stort sett ikke det heller) og du kan jo skrive en dårlig søknad slik at du ikke får den derfor sier du ikke nei til en jobb du ikke vil ha. Og skulle du allikevel få innkallelse til intervju kan du gjøre et særdeles dårlig inntrykk der.

Jeg har prøvd å få utplassering nå i snart 1,5 år gjennom nav slik at jeg ikke bare skal gå hjemme. Og slik at jeg kan få på papiret at jeg har gjort noe og få nye personer som kan brukes som referanser ved fremtidige jobbsøknader.

Problemet er at det er en stor kamp å bli utplassert, eller jobbtestet for å finne noe du klarer som de egentlig mener det er. Mye fordi de ikke har nok steder å plassere folk ut.

Og jeg har inntrykk av at saksbehandler (og jeg har hatt flere i denne tiden) mener det er for mye jobb å skulle få deg ut i praksis.

Og jeg har absolutt ingen jobber jeg mener jeg er for god til. jeg må bare fysisk og psykisk klare den.

 

Men en annen ting med dette er jo at det er stor forskjell på å flytte bort fra hus,familie, venner ,samboer/mann og muligens til og med barn for å få en fast jobb i sitt yrke.

En om man har en spesiell utdannelse og må flytte fra alt for å sitte i kassa på rimi, jobbe på mcdonalds, være renholdsarbeider også videre. Er ikke sikkert man hadde hatt noe imot å ta en slik jobb der man er lokalisert men å skulle flytte fra livet sitt for en slik jobb er litt mye å forlange.

[Anonym bruker]

Ikke en jobb å oppdrive? Dersom det er inntrykket ditt er du temmelig dårlig på å lete.

 

Lovverket sier at man kan stille krav om arbeid som motytelse for økonomisk sosialhjelp. I virkeligheten skjer dette nesten aldri.

Videre kan man kreve at folk flytter på seg for å finne arbeid (med mindre det er særlige forhold som gjør at man skal godkjennes som lokal arbeidssøker). Dette blir praktisert i litt større grad, men ikke på langt nær i den grad det burde.

 

Vi kan ikke ha et samfunn der vi må hente utenlandske arbeidere for å gjøre jobben nordmenn ikke vil ha! Vi vil nok alltid ha brukt for innleid arbeidskraft, men mange av jobbene disse gjør er arbeid som kunne blitt utført av personer allerede bosatt i Norge som mottar passive stønader.

Da tenker jeg f.eks på hjelpearbeider innen bygg og anlegg. Sesongarbeidere ved slaktehus o.l, og annet arbeid som ikke stiller krav om formell kompetanse eller språkferdigheter.

 

Problemet er at Norge ikke alltid må hente inn utenlandske for å gjøre jobben.

Men at en del arbeidsgivere velger å importere gjerne gjennom utenlandske selskaper for å få billigere arbeidskraft og slippe unna en del av lover og regler som de ikke kommer unna med Norske.

Om du driver et snekkerfirma er det billigere å få ansatte fra latvia og polen en å ansette norske. Selv om det finnes Norske å ta av. Mye fordi de kan ansette gjennom andre firma i personenes hjemland og slippe unna en del utgifter siden de ikke er arbeidsgiveren men leier inn arbeidskraft. Og fordi disse godtar en mye lavere lønn en Norske gjør.

Og i tillegg er de ikke oppdaterte på sikkerhetskrav og utstyr krav slik norske er og dermed klager de ikke når ting ikke er på stell.

Det samme gjelder innen for en del andre yrker også.

[Anonym bruker]

Jeg jobber i nav, og mange som går på uførepensjon både kan og vil jobbe noe.

Problemet er hvordan arbeidsmarkedet har utviklet seg. Det er mye fokus på effektivitet og minst mulig kostnader. Dette gjelder både privat og offentlig. Arbeidsgivere er ikke interessert i mennesker som kun kan jobbe deltid og som ikke gir 100%.

En person som ikke er helt frisk vil i mange tilfeller har mer fravær og kan være mindre effektiv. Dette koster arbeidsgivere penger, og det er det ikke nok av. Selv om nav har noe løsninger som skal dekke slike kostnader er ikke dette tilstrekkelig.

Jeg ser ofte at de som har uførepensjon kan fungere i små arbeidsplasser som f, eks en liten nisjebutikk, nærbutikken eller drive for seg selv på hobbybasis og tjene litt på dette. Problemet er at samfunnet har utviklet seg til at de små butikkene forsvinner og store kjøpesentre/kjeder tar over. Her er det ikke rom for individuelle hensyn, og de som kunne jobbe noe går over på full uførepensjon.

Jeg sier ikke at dette er resultatet av alt, men jeg mener at mye ligger der. Jeg tror at mange fler kunne være ute i jobb dersom arbeidsgivere hadde hatt råd og mulighet for å tilrettelegge mer. Når kun sparing av penger og produksjon står i fokus har ikke arbeidsgivere mulighet til å ansette mennesker med begrensninger.

Det er enkelt for andre å si at man må ta den jobben som er ledig, f.eks vakter på et sykehjem eller på bensinstasjonen. Men for mennesker med en eller annen sykdom kan dette være umulig.

Resultaten blir at Norge AS har mange mennesker på full uførepensjon som kunne vært i arbeid dersom arbeidsmarkedet hadde vært annerledes.

[MrsMilla]

Tja, finner man seg ingenting som arbeidtaker så kanskje man kan skape sin egen arbeidsplass?

Man må jo prøve alt man kan iallefall.

[MrsMilla]

Jobber i bransjen, altså som landkrabbe, men planlegger jobber som utføres ute offshore.

 

Må bare nevne at det også er en fin jobb for oss damer med offshore :-)

Godt betalt, mye fri etc.

Det er jo nødvendig med forskjellig bakgrunn, så flere enn bare akkurat spesialutdannede offshoreingeniører er der ute.... det er jo nødvendig med arbeidere med forskjellig fagbakgrunn (isolasjon, stillas, malere, betongarbeidere, brønn og boring), vaskere, hms-personell/sykepleie, div. ledere og kokk!

[MrsMilla]

Jobber i bransjen, altså som landkrabbe, men planlegger jobber som utføres ute offshore.

 

Må bare nevne at det også er en fin jobb for oss damer med offshore :-)

Godt betalt, mye fri etc.

Det er jo nødvendig med forskjellig bakgrunn, så flere enn bare akkurat spesialutdannede offshoreingeniører er der ute.... det er jo nødvendig med arbeidere med forskjellig fagbakgrunn (isolasjon, stillas, malere, betongarbeidere, brønn og boring), vaskere, hms-personell/sykepleie, div. ledere og kokk!

 

Oida, prøvde å svare på et av de foregående innleggene her, altså hun som nevte at mannen kan jobbe offshore og at man dermed kan bo hvorsomhelst :-)