Debatten om å få flere ut i arbeid...

[Anonym bruker]

Jeg mener jo at det er vel og bra for det er alt for mange som ikke gidder å jobbe, Men hvordan skal det gå ? Det er jo ikke jobb å oppdrive til folk som vil jobbe.

Kjenner mange unge som ikke får jobb har søkt og søkt både folk med solid utdannelse og uten men det er jo umulig og komme seg inn i markedet.

[Anonym bruker]

En av de tingene de vil gjøre er å bli strengere på dette med at man må flytte. Får du ikke jobb i Bergen og det er ledige jobber i Hammerfest så må man søke jobber i Hammerfest og flytte dit dersom man får jobb der. Og omvendt.

[Anonym bruker]

Det er faktisk veldig mange ledige stillinger her i landet, men en del må godta at de stiller for høye krav til jobben. Hvis du ikke får jobb du er utdannet til må du godta å jobbe med noe annet. Selv om du har gått 6 år på universitetet må du godta å jobbe som renholdsarbeider om det er den jobben du kan få.

 

Ellers mener jeg det er et problem at minimummslønningene i Norge er for høye. En del mennesker er såpass lite attraktive på arbeidsmarkedet at ingen arbeidsgivere mener de kan forsvare lønnen og avgiftene demå betale for å gi dem en sjanse.

 

Folk som vil jobbe bør ta utdannelse eller søke stillinger direkte, i sektorer der det er for lite folk. Vi har for eksempel mangel på helsearbeidere, førskolelærere, lærere mange håntverksfag og de fleste typer ingienører. Da hjelper det lite å ta utdanning som danser, makeuppartist, interiørarkitekt eller statsviter for eksempel.

[bobbelfru]

Men skal en person fra Oslo bli tvunget til å flytte fra hjemplassen for han får en jobb i Kirkenes, mens han som søkte på jobben i Kirkenes ikke fikk den men fikk i Oslo?

Synes det virker helt høl i hode da må det heller bli satt krav til arbeidsgivere å ansette folk som ikke nødvendigvis er førstevalg, og heller så inn lokale folk.

Så må kommunene ikke skjære ned i kommunale stillinger slik at det er annsettelesstopp og kun bruk av vikarer.

[Anonym bruker]

Men skal en person fra Oslo bli tvunget til å flytte fra hjemplassen for han får en jobb i Kirkenes, mens han som søkte på jobben i Kirkenes ikke fikk den men fikk i Oslo?

Synes det virker helt høl i hode da må det heller bli satt krav til arbeidsgivere å ansette folk som ikke nødvendigvis er førstevalg, og heller så inn lokale folk.

Så må kommunene ikke skjære ned i kommunale stillinger slik at det er annsettelesstopp og kun bruk av vikarer.

 

Det handler jo om kvalifikasjoner å gjøre. Jeg ønsker heller å gå til en god tannlege enn til en tannlege som fikk jobben kun fordi han er lokal.

[bobbelfru]

Jo selvfølgelig ønsker alle det, men hvordan skal denne lokale tannlegen som sikkert er like god som han andre få jobb om ingen vil gi han en sjanse?

[Anonym bruker]

Hulda73 - det du beskriver er en kommuniststat. Staten bestemmer hvor du skal få jobb.

 

Selvsagt må man flytte på seg om man ikke får jobb på hjemplassen! Da foreldrene mine var unge, hadde de faktisk venner som flyttet nesten på den andre siden av kloden for å få jobb.

 

Man har ansvaret for å brødfø seg selv. Sikkerhetsnettet er for de syke, ikke for de late eller de som er for "fine" til å ta enkelte jobber. Har en kompis med høyere utdanning som ble nedbemannet. Han meldte seg hos manpower dagen etter. Hans holdning var at det er bedre betalt og mer meningsfullt å kjøre truck eller lignende enn å være "kunde" hos nav. et halvt år etter hadde innstillingen hans gjort at han hadde relevant jobb igjen.

[Anonym bruker]

Jo selvfølgelig ønsker alle det, men hvordan skal denne lokale tannlegen som sikkert er like god som han andre få jobb om ingen vil gi han en sjanse?

 

Hvem sier at han ikke får en sjanse? Det er da ingen, bortsett fra deg, som har sagt det.

 

Det er ingen hemmelighet at små steder, særlig i nord, har problemer med å finne kvalifiserte folk. Mange leger kommer fra Finland og Tyskland, mange sykepleiere kommer fra øst-Europa osv.. Og da ville det vært langt bedre om man kunne ansatt folk fra Bergen og fra Molde, og at disse måtte flytte på seg istedenfor å gå arbeidsledig i hjembyene.

 

Jeg tror du ser poenget dersom du tenker litt utenfor boksen.

[bobbelfru]

Jeg ser poenget, men prøver å være vannsklig. det er ikke gøy å diskutere om alle er enige

[Anonym bruker]

Jeg ser poenget, men prøver å være vannsklig. det er ikke gøy å diskutere om alle er enige

 

[bobbelfru]

Hulda73 - det du beskriver er en kommuniststat. Staten bestemmer hvor du skal få jobb.

 

Selvsagt må man flytte på seg om man ikke får jobb på hjemplassen! Da foreldrene mine var unge, hadde de faktisk venner som flyttet nesten på den andre siden av kloden for å få jobb.

 

Man har ansvaret for å brødfø seg selv. Sikkerhetsnettet er for de syke, ikke for de late eller de som er for "fine" til å ta enkelte jobber. Har en kompis med høyere utdanning som ble nedbemannet. Han meldte seg hos manpower dagen etter. Hans holdning var at det er bedre betalt og mer meningsfullt å kjøre truck eller lignende enn å være "kunde" hos nav. et halvt år etter hadde innstillingen hans gjort at han hadde relevant jobb igjen.

 

Jeg er helt enig med du, alle har et annsvar. Men Jeg føler at mange unge ikke får en sjanse å komme seg inn på arbeidsmakedet. Alt for mange unge har et urealistisk syn på lønn og arbeid.

Jeg hadde uten å mukke flyttet på meg om jeg fikk jobb på andre siden av landet om jeg var arbeidledig.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er dumt at staten prioriterer at innvandrere skal få jobb først (virker det som) Se bare Maria Amelie. Ulovlig innvandrer, men Jens var veldig klar på at når hun kom tilbake var hun sikra jobb. Da sendte jeg han en mildt sagt sur mail hvor jeg sa min mening. De prioriterte en ulovlig innvandrer, men jeg satt hjemme uten jobb eller noen ting. Vi hadde ikke råd til mat for alt av penger gikk til husleie m.m. (mannen hadde dårlig jobb da).

 

Jeg søkte på alt som var mulig å søke på og vi var villig til å flytte land og strand. Det har ordna seg litt nå, men slik var det da og da var det ikke morsomt å se at Maria Amelie var sikra jobb!

 

Det er heller ikke alle som faktisk har mulighet til å bare flytte på seg. Ta for eksempel en bruker her inne som skrev om jobbsituasjonen sin her om dagen. De hadde ikke mulighet til å flytte for de kjøpte leilighet for noen få mnd. siden så skjønner jo at det ikke bare er å flytte da

[Anonym bruker]

Hulda73 - det du beskriver er en kommuniststat. Staten bestemmer hvor du skal få jobb.

 

Selvsagt må man flytte på seg om man ikke får jobb på hjemplassen! Da foreldrene mine var unge, hadde de faktisk venner som flyttet nesten på den andre siden av kloden for å få jobb.

 

Man har ansvaret for å brødfø seg selv. Sikkerhetsnettet er for de syke, ikke for de late eller de som er for "fine" til å ta enkelte jobber. Har en kompis med høyere utdanning som ble nedbemannet. Han meldte seg hos manpower dagen etter. Hans holdning var at det er bedre betalt og mer meningsfullt å kjøre truck eller lignende enn å være "kunde" hos nav. et halvt år etter hadde innstillingen hans gjort at han hadde relevant jobb igjen.

 

Jeg er helt enig med du, alle har et annsvar. Men Jeg føler at mange unge ikke får en sjanse å komme seg inn på arbeidsmakedet. Alt for mange unge har et urealistisk syn på lønn og arbeid.

Jeg hadde uten å mukke flyttet på meg om jeg fikk jobb på andre siden av landet om jeg var arbeidledig.

 

Jeg hadde mukket. Jeg trives så godt her jeg bor. Det betyr ikke at de ville vært galt at NAV krevde at jeg flyttet likevell.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Siden jeg allerede bor lang fra både familie og venner så er jeg villig til å flytte på meg når jeg er ferdigstudert for å få jobb. Men jeg skjønner at det ikke er like enkelt for alle, som feks. de som er avhengig av nettverk og familie (feks.. aleneforeldre der den andre part ikke stiller opp eller er død), de som er skilte (hvem vil reise fra barba sine?), de som har barn med spesielle behov og som har gode opplegg på hjemstedet osv.

 

For noen er det greit å flytte, men det er ikke like greit og like enkelt for alle. Men jeg ser poenget, absolutt, men man må ikke glemme alle nyansene og at alle ikke har likt utgangspunkt.

[ღTyrkiskPepperღ]

Nå er jeg ferdig utdannet om 1 mnd og om jeg ikke skulle få jobb som det jeg er utdannet som, så har jeg ingen mulighet for å flytte til en annen by for å få jobb der. Har 2 barn, mitt eldste barn er mest sannsynlig psykisk utviklingshemmet. Hele støtte apparatet vårt er her, ppt, støttepedagog, spesialpedagog, fysioterapeut og musikk terapeut og familien min. Da hadde jeg heller jobbet på burger king eller vasket do enn å flyttet og gjort ting mye vanskeligere for min datter, så for alle er det nok ikke bare bare å flytte.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er dumt at staten prioriterer at innvandrere skal få jobb først (virker det som) Se bare Maria Amelie. Ulovlig innvandrer, men Jens var veldig klar på at når hun kom tilbake var hun sikra jobb. Da sendte jeg han en mildt sagt sur mail hvor jeg sa min mening. De prioriterte en ulovlig innvandrer, men jeg satt hjemme uten jobb eller noen ting. Vi hadde ikke råd til mat for alt av penger gikk til husleie m.m. (mannen hadde dårlig jobb da).

 

Jeg søkte på alt som var mulig å søke på og vi var villig til å flytte land og strand. Det har ordna seg litt nå, men slik var det da og da var det ikke morsomt å se at Maria Amelie var sikra jobb!

 

Det er heller ikke alle som faktisk har mulighet til å bare flytte på seg. Ta for eksempel en bruker her inne som skrev om jobbsituasjonen sin her om dagen. De hadde ikke mulighet til å flytte for de kjøpte leilighet for noen få mnd. siden så skjønner jo at det ikke bare er å flytte da

 

De kunne leid ut leiligheten.

[Appelsinpiken]

Mener dere virkelig at en skal kunne kreve at personer skal flytte til andre siden av landet for å få seg jobb? Mange arbeidsledige har samboer og barn. Hva når samboeren har jobb på hjemplassen? Skal de måtte flytte fra hverandre? Det blir for dumt!

[Anonym bruker]

Mener dere virkelig at en skal kunne kreve at personer skal flytte til andre siden av landet for å få seg jobb? Mange arbeidsledige har samboer og barn. Hva når samboeren har jobb på hjemplassen? Skal de måtte flytte fra hverandre? Det blir for dumt!

 

Ja for en periode kan det hende man må det mens den andre også søker jobb.

Det måtte jeg og mannen.

 

Vi bodde i Oslo. Begge hadde fast jobb. Han hadde ikke jobb lengre. Han fikk jobb i Trondheim. Han flyttet. Jeg jobbet i Oslo og flyttet etter 4 mnd senere.

 

Har man ikke jobb og penger å leve for flytter man dit man får jobb.

[Anonym bruker]

Ja det bør vær en selvfølge at folk jobber for lønna si! Skal du ha penger fra NAV, så kan du gjøre noe.vedlikeholds arbeid i kommuner, osv finnes nok av ting som må gjøres, ja sikkert drit arbeid sier noen, men kanskje jobben i kassa på Rimi frister litt mer da, i på vente av en bedre jobb.

Synes absolutt det bør bli stilt krav til folk !

[Anonym bruker]

Enig i at man må se nyansene, og man bør gjøre det man kan for å jobbe. Men, det er utrolig mye som må organiseres med en flytting! For det første må man ha to bosteder, og bare det å betale for to hus/leiligheter er dyrt nok. Om man f.eks har gubbe i nordsjøen nytter det ikke å si at barna kan bo hos ham, og man selv kan nøye seg med en hybel. Man må nesten ha plass til de barna man har, og da koster det fort penger. Så skal man bytte skoler/barnehageplasser osv, og det er ikke alltid gjort i en håndvending. Når man i tillegg ikke har lappen, så er man ganske stuck, med mindre man får jobb og bhg rett ved siden av det nye hjemmet.

 

Det er faktisk ikke bare-bare å pakke sammen å flytte når man er en familie. Hadde jeg vært singel og kun hatt meg selv å tenke på, så ja vel. Har flyttet før og kunne gjort det igjen, men skal det gå ut over ungene? Da velger jeg heller å ha dårlig råd en periode, uten at jeg dermed snylter noe på staten av den grunn. Vi klarer oss heldigvis på en lønn, enn så lenge.

[<3 skatten min<3]

Jeg synes det er dumt at staten prioriterer at innvandrere skal få jobb først (virker det som) Se bare Maria Amelie. Ulovlig innvandrer, men Jens var veldig klar på at når hun kom tilbake var hun sikra jobb. Da sendte jeg han en mildt sagt sur mail hvor jeg sa min mening. De prioriterte en ulovlig innvandrer, men jeg satt hjemme uten jobb eller noen ting. Vi hadde ikke råd til mat for alt av penger gikk til husleie m.m. (mannen hadde dårlig jobb da).

Men i alle dager.... Det var da ikke Jens som ga henne jobb? Du blir faktisk sur fordi hun fikk jobb når du ikke fikk?

Jeg søkte på alt som var mulig å søke på og vi var villig til å flytte land og strand. Det har ordna seg litt nå, men slik var det da og da var det ikke morsomt å se at Maria Amelie var sikra jobb!

 

Det er heller ikke alle som faktisk har mulighet til å bare flytte på seg. Ta for eksempel en bruker her inne som skrev om jobbsituasjonen sin her om dagen. De hadde ikke mulighet til å flytte for de kjøpte leilighet for noen få mnd. siden så skjønner jo at det ikke bare er å flytte da

[<3 skatten min<3]

Skriver på tlf, så blir bare tull.... Poenget ift det med Maria Amelie var at det var jo ikke sånn at Jens ordnet henne jobb? Ser ikke hvorfor det at hun fikk jobb er relevant ift at du ikke får... Var det sånn at du følte deg forbigått og skulle hatt akkurat den stillingen?

[bobbelfru]

Nå er jeg ferdig utdannet om 1 mnd og om jeg ikke skulle få jobb som det jeg er utdannet som, så har jeg ingen mulighet for å flytte til en annen by for å få jobb der. Har 2 barn, mitt eldste barn er mest sannsynlig psykisk utviklingshemmet. Hele støtte apparatet vårt er her, ppt, støttepedagog, spesialpedagog, fysioterapeut og musikk terapeut og familien min. Da hadde jeg heller jobbet på burger king eller vasket do enn å flyttet og gjort ting mye vanskeligere for min datter, så for alle er det nok ikke bare bare å flytte.

 

Det der tenkte jeg ikke på. Vi er også godt innarbeidet i barnehage og hjelpeapperatet rundt datteren min her og. Men heldigvis er jeg i jobb.

[Anonym bruker]

Enig i at man må se nyansene, og man bør gjøre det man kan for å jobbe. Men, det er utrolig mye som må organiseres med en flytting! For det første må man ha to bosteder, og bare det å betale for to hus/leiligheter er dyrt nok. Om man f.eks har gubbe i nordsjøen nytter det ikke å si at barna kan bo hos ham, og man selv kan nøye seg med en hybel. Man må nesten ha plass til de barna man har, og da koster det fort penger. Så skal man bytte skoler/barnehageplasser osv, og det er ikke alltid gjort i en håndvending. Når man i tillegg ikke har lappen, så er man ganske stuck, med mindre man får jobb og bhg rett ved siden av det nye hjemmet.

 

Det er faktisk ikke bare-bare å pakke sammen å flytte når man er en familie. Hadde jeg vært singel og kun hatt meg selv å tenke på, så ja vel. Har flyttet før og kunne gjort det igjen, men skal det gå ut over ungene? Da velger jeg heller å ha dårlig råd en periode, uten at jeg dermed snylter noe på staten av den grunn. Vi klarer oss heldigvis på en lønn, enn så lenge.

Jobber mannen i nordsjøen kan han bo hvor som helst når han er i land og dere kan bo der du får jobb.

[Anonym bruker]

Enig i at man må se nyansene, og man bør gjøre det man kan for å jobbe. Men, det er utrolig mye som må organiseres med en flytting! For det første må man ha to bosteder, og bare det å betale for to hus/leiligheter er dyrt nok. Om man f.eks har gubbe i nordsjøen nytter det ikke å si at barna kan bo hos ham, og man selv kan nøye seg med en hybel. Man må nesten ha plass til de barna man har, og da koster det fort penger. Så skal man bytte skoler/barnehageplasser osv, og det er ikke alltid gjort i en håndvending. Når man i tillegg ikke har lappen, så er man ganske stuck, med mindre man får jobb og bhg rett ved siden av det nye hjemmet.

 

Det er faktisk ikke bare-bare å pakke sammen å flytte når man er en familie. Hadde jeg vært singel og kun hatt meg selv å tenke på, så ja vel. Har flyttet før og kunne gjort det igjen, men skal det gå ut over ungene? Da velger jeg heller å ha dårlig råd en periode, uten at jeg dermed snylter noe på staten av den grunn. Vi klarer oss heldigvis på en lønn, enn så lenge.

 

Enig i at man må se nyansene, og man bør gjøre det man kan for å jobbe. Men, det er utrolig mye som må organiseres med en flytting! For det første må man ha to bosteder, og bare det å betale for to hus/leiligheter er dyrt nok. Om man f.eks har gubbe i nordsjøen nytter det ikke å si at barna kan bo hos ham, og man selv kan nøye seg med en hybel. Man må nesten ha plass til de barna man har, og da koster det fort penger. Så skal man bytte skoler/barnehageplasser osv, og det er ikke alltid gjort i en håndvending. Når man i tillegg ikke har lappen, så er man ganske stuck, med mindre man får jobb og bhg rett ved siden av det nye hjemmet.

 

Det er faktisk ikke bare-bare å pakke sammen å flytte når man er en familie. Hadde jeg vært singel og kun hatt meg selv å tenke på, så ja vel. Har flyttet før og kunne gjort det igjen, men skal det gå ut over ungene? Da velger jeg heller å ha dårlig råd en periode, uten at jeg dermed snylter noe på staten av den grunn. Vi klarer oss heldigvis på en lønn, enn så lenge.

Jobber mannen i nordsjøen kan han bo hvor som helst når han er i land og dere kan bo der du får jobb.

 

Å så lenge dere klarer dere på hans lønn så er det ikke myttet på deg heller:)

Men hadde du hatt behov fot en inntekt så hadde du tatt til takke med en jobb under din utdanning el?