jeg HATER høytider :'(

[Anonym bruker]

det er da jeg innser aller mest hvor ensom jeg egentlig er..

alle skriver på facebook hvor hyggelig de har det med de perfekte familiene sine osv..

jeg har jo sønnen min jeg også så jeg burde jo ha det kjempe bra.

men jeg er sliten og trøtt og ensom.

jeg har nesten ingen venner og det er begrenset hvor mye "voksenselskap" det er i en gutt på 13 mnd.. og når han har lagt seg så sitter jeg her alene.. som alltid..

det eneste jeg har er dataen min egentlig.. fy flate noe så deprimerende!

hadde jeg enda bare hatt noen som ville stikke innom og slå av en prat..

lurer på om det er noe med meg som gjør at folk ikke vil ha noe med meg å gjøre.. :/

eller det VET jeg jo egentlig at det er.. men jeg trodde liksom at det hadde forandret seg..

en stund her så virket det som om det var en fremgang..

det var faktisk noen innom her! men så tar det plutselig slutt igen..

uten at jeg aner hva jeg har gjort..

 

jeg blir snart gal..

 

skulle virkelig ønske livet var litt enklere enn dette her..

jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne bruke tiden om kvelden til noe litt med interesant enn å bare sitte å gråte..

for det er ikke akkurat oppmuntrende.. :/

 

huff for et sytete innlegg dette ble..

men jeg mååååå bare få det ut!!!

blir gal av å gå med alt dette inni meg! og jeg har ingen å snakke med heller så da blir det å skrive det her da..

 

GOD PåSKE ALLE SAMMEN DA!!!

[Augustgull11]

Huffda, dette hørtes ikke noe koselig ut. Sender deg en god klem :-)

[Anonym bruker]

Ja det er noe jeg om en ikke hater men for all del ikke ser fram til. påska er ikke så ille som jula da. Sommeren merker jeg det også godt.

Disse dagene hvor det er forventet familie kos og at man skal finne på ting.

Da blir "fallet" større en ellers.

 

Den ensomheten etter at barna er i seng.

Og de er små så det finnes ikke voksenselskap i de og det er jo det man savner.

Pga Egen sykdom, barn med diagnose, dårlig økonomi og minimal omgangskrets sitter jeg alene 99 av 100 dager.

 

Søsteren min gnåler om hvor heldig jeg er som har huset for meg selv hver kveld om jeg skulle komme til å si at ting er litt ensomt (og jeg snakker sjelden om ting som plager meg, ensomhet, sykdom/smerter, et egentlig behov for hjelp i forhold til barna, bekymringer for økonomi, bekymringer for barnet mitt og andre negative ting.)

 

Det hun og jeg tror mange ikke evner å se at det er stor forskjell på å være alene en kveld eller helg når man har huset fullt av store barn 15 + år, og mann, venner som er innom minst et par kvelder i uka i tillegg til svigerfamilie.

En å sitte helt alene hver eneste kveld og ikke ha mulighet til å reise bort til andre heller.

 

å se en film alene kan være kos en gang i blant men når man alltid sitter å ser film alene blir det ikke samme kosen. Også videre.

 

Men nå skal jeg gå å ta oppvaska for om jeg tenker på det blir jeg lei meg og begynner å gråte. Prøver så godt jeg kan å ikke kjenne på ensomheten.

 

Så Hi du er ikke den eneste som kjenner den følelsen.

Håper du får kosa deg alikevel

 

God Påske

[Tante_Esel]

uff så trist! sender dere begge en stor klem og noen gode tanker.

 

er det ikke noe du kan gjøre for å få litt større omgangskrets/ venner som virkelig bryr seg i stedet?

 

kjenner jeg sliter med div høytider for tiden selv, men ikke på den måten dere beskriver.. her er det heller andre grunner som gjør det litt tungt i høytidene.

 

Håper virkelig at det bedrer seg for deg/dere snart!

[Anonym bruker]

Hvis de har tid til å fortelle hvor fint og flott alt er på facebook har de det da egentlig så fint og flott som de skryter av. Er du sikker på at de ikke bare limer på seg en fin fasade......

Jeg skjønner at det er deprimerende, men alle skal oppgi den perfekte fasaden på facebook og andre steder. Men er det sikkert de har det så fint?

Har du mulighet til å bli kjent med andre alenemødre der du bor eller finnes det homecare som kan bistå deg med barnepass så du kommer deg ut litt alene? Ta kontakt med helsestasjon så kan de kanskje formidle hjelp. Det er gratis og de som "jobber" der må har gått kurs før de begynner.

Håper du får en fin påske. Og at du og sønnen fin får noen fine dager i sammen:)

[Anonym bruker]

godt vi er fler i samme båt. klem til deg også nr 3!!! føler med deg!!

her også er det alltid noen som slenger ut komentarer om hvor heldig jeg er som kan gjøre som jeg vil og alt det der siden jeg er alene..

akkurat som at det er noe å stå etter?!?!

huff nei..

og når økonomien også er på bunnen så er det i allefall kjipt..

men jeg trøster meg med at om 5 år er jeg ferdig med skolen så da kanskje DET området er litt bedre i allefall

 

nei man må liksom bare se det positive i ting..

men det er ikke lett..

jeg har også vært syk i mange år og det er liksom det jeg har funnet ut at er det aller viktigeste! TENK POSITIVT!!

men det hjelper ikke når man ikke klarer å finne de positive tankene noe sted!!

jeg leter og leter og leter!! men de er jo ikke der!! :/

 

God påske klem til deg.. og trøsteklem.

PS: du kan godt få komme hit å ta oppvasken min også altså siden du er så godt i gang

 

 

HI

[Anonym bruker]

Har du ikke familie du kan være sammen med da?

 

Jeg har ikke så mange venner jeg heller, men i morgen kommer en en bror og svigerinne for å grille pølser, på fredag kommer mamma, hennes mann og yngste søsteren min på middag, og søndag kommer en nevø på besøk (like gammel som gutten min).

 

Tror dessverre det er blitt sånn at veldig få mennesker "stikker innom" uten å være invitert. Vi lever i en travel hverdag og regner med at alle andre gjør det samme, så man inviterer ikke seg selv til andre fordi man regner med at de allerede har planer...

 

Du må rett og slett invitere folk tror jeg.

 

Jeg har syklubb en gang i måneden, og vi jentene som er med i den klubben traff hverandre gjennom barna våre (hadde de i samme barnehage). Vi snakket så godt sammen at vi aldri kom oss hjem etter foreldremøter fordi vi ble stående på parkeringsplassen å snakke sammen, og når vi hentet barna i barneselskaper hos hverandre ble vi stående i døra å snakke. Til slutt fant vi ut at vi måtte møtes uten barn så vi bare fikk skravlet fra oss, og nå ha vi hatt klubb i flere år.

 

Barnet ditt er lite enda, men du vil møte folk gjennom han. Vær litt aktiv selv, snakk litt med de andre mammaene på lekeplassen og etterhvert på fritidsaktivitetene. Du blir stående noen timer og vente på sidelinjen ved håndballtreninger, fotballkamper osv, ta litt aktivt kontakt. Etterhvert kan du invitere små venner MED foreldre hjem for at barna kan få leke mens du serverer kaffe til mammaen. Slikt blir det venner av.

 

Har en sønn på skolen, og gutten han har valgt som bestevenn har helt supre foreldre. De har vi vært mye sammen med, til og med på nyttårsaften og ferie.

 

Skjønner godt at du føler deg ensom nå, men ikke gi opp, du kommer til å møte masse nye mennesker i årene som kommer.

[Anonym bruker]

Jeg er også alene (med datter på 2 år) i påsken og jeg har bestemt meg for at selv om jeg er alene så skal jeg ikke bli ensom så jeg har bunkret opp med bøker, filmer, gotteri, frukt, brus og planlagt mange aktiviteter for meg og lillemor. Dette SKAL bli en fin påske

'

(og ja, jeg har postet noen bilder på Facebook også, hehe

 

Jeg har familie, men de er Gale-Mathias hele gjengen så jeg holder meg unna når jeg kan. Jeg vil slappe av, sove, spise god mat, være ute, ha MASSE tid med datteren min og jeg vil være glad. Og jeg er glad

 

Prøv som best du kan å tenke på at selv om du er alene så trenger du ikke være ensom. Du har barnet ditt og som den lille familien dere er så har dere hverandre, dere har fri, dere har tid og dere kan sammen nyte late dager. Og når barnet har lagt seg så kan du se en film, eller fem, lese den boken du alltid hadde tenkt du skulle ha lest, men fordi tiden aldri strekker til så ligger den fortsatt ulest, Nå har du tid

 

Håper du kan finne gleden i deg selv og ved å være i ditt eget selskap. Jeg vet at det ikke er enkelt, men det er mulig!

 

God påske og god klem!!

 

Ylva

[LillaGorilla♥♥]

Hvor bor dere som er ensomme da? Kanskje jeg kan stikke innom?

[Anonym bruker]

Hvor bor dere? Er selv alenemor til en gutt på 2 år. Har kjæreste, men er jo ikke alltid han er her. Sitter alene nå i påska.. Har nesten ingen venner med barn :/

[Anonym bruker]

Ta kontakt med helsestasjon, få en time til helsesøster å fortell hvordan du har det. Mulig det finnes besøkshjem tilbud der du bor, at det kommer noen hjem til deg å tar en kopp kaffe og prater litt nå og da. Du kan ornde et treff for alenemødre, skrive innpå her. F.eks: Treffes på en lekeplass i Narvik på søndag?

Vet at mange ensomme har fått nye venner gjenom DIB, og de møtes gjevnlig med og uten barn.

 

Stor klem, fra ei som også er alene i påska.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg bor hvertfall sør i Rogaland, hvis noen har lyst på selskap.

[Gidder ikke!]

Ja, hvor bor dere?

Jeg er alene med datteren min i påsken, har flyttet til et nytt sted og kjenner ingen.

Skulle gjerne ha funnet på noe med dere alle jeg :-D

[Anonym bruker]

Jeg bor litt utenfor Lillehammer

 

 

#3

[Todii]

Jeg bor i Kristiansand! #10

[Anonym bruker]

Jeg bor i Østfold, så bare rop ut hvis dere vil treffes..Er litt ensom selv!

[Anonym bruker]

vi som er ensomme bor i lillehammer området..

det hadde vært mye lettere å få til fritidsaktiviteter og sånne ting om jeg bodde et litt mer sentralt sted.. men jeg bor langt utpå landet.. og det er lite med lekeplasser og sånn her..

er egentlig ingenting av sånne ting..

skulle ønske jeg hadde tid til å slappe av og kose meg i påsken også men jeg har eksamen i mai så det eneste jeg går og tenker på om dagen er verdenshistorie..

og jeg tviler sterkt på at jeg kommer til å klare det heller.. men jeg kan heldigvis ta det oppigjen neste år hvis det ikke går da

skal ikke sitte her å svartmale alt heller blir ikke noe bedre av det heller akkurat

 

det har bare vært så mye ekstra nå i det siste siden jeg fikk en sykdom helt plutselig som ødela veldig mye av hverdagen min.. var inne på sykehuset i over en måned og det førte til at mye av eksamensforberedelsene mine gikk i vasken også.. så jeg har så mye å ta igjen.. samtidig som at medisinene jeg nå har begynt på har masse bivirkninger som jeg IKKE liker!

blir oppblåst og feit.. og jeg som nettopp har klart å gå ned 50 kg!!! da er det jammen deprimerende å begynne å gå opp igjen!!

men men..

skal ikke la meg vippe av pinnen jeg

har kommet meg gjennom værre ting før jeg

 

men den ensomhetsfølelsen er uten tvil den verste...

det å sitte alene kveld etter kveld etter kveld..

uten noen å snakke med.. uten noen å dele noe som helst med..

 

 

takk for alle gode ord <3

 

HI

[PRobert]

Bor sør i Rogaland jeg og

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, HI. Selv sliter jeg med prolaps i ryggen, har hatt konstante smerter i 7 mnd nå. Det har gått utover studier og de 8 kg jeg har gått ned har kommet tilbake Dumt du bor så langt unna da, ellers kunne vi ha motivert hverandre litt

[LillaGorilla♥♥]

Bor sør i Rogaland jeg og

Har sendt deg pm

[Anonym bruker]

Hehe så du bor i lillehammer området da kunne jeg nesten tatt den oppvasken for deg da...

jeg bor et stykke utenfor byen, veldig landlig tar meg en time å gå til nærmeste butikk. (jepp jeg har ikke bil)

Gjør ikke ting direkte lettere nei.

 

#3

[Gidder ikke!]

Dere som bor i nærheten av Lillehammer, tør dere ta sjansen på å møte lille meg?

Hehe.

 

Kjenner ingen her, og føler meg også ganske ensom til tider. Hadde jo vært koselig om vi kunne bli venner :-)

[Anonym bruker]

Nå motiverte du ihvertfall meg, skal ta kontakt med ei som jeg vet sitter alene i påsken, å be henne over til oss!

Trist at dere har det slik, føler med dere

VIl ønske dere en god påske, å håper dere får noen å vare sammen med endel av dagene!

Klem

[Med 2 ikke fullt så små]

Saptein Kabelsa-tan bare å ta kontakt det

HI også om du har lyst

#3

Endret 4. april 2012 av Med 2 ikke fullt så små

[Anonym bruker]

Kjære deg! Jeg har vært alene med sønnen min (100%) i 4 år nå, og før bruddet med barnefar var jeg på mange måter alene da også. Og jeg vet så innmari godt hvordan du (og dere andre som skriver om lignende følelser) har det. Det er på så mange måter forferdelig, men tro meg - etter hvert som barna vokser til blir det faktisk litt bedre Lettere å finne på ting, og ikke minst får man litt mer selskap i barna. Jeg vet det kan virke irriterende å høre dette, for det er jo dagen i dag som teller - men heldigvis er ikke livet statisk

 

Og ad "alle" som har perfekte liv på fb? Jeg sier som min mor sa til meg da jeg var liten og klagde over alt "alle" andre fikk lov til ditt og datt; "hvem er egentlig "alle"? Tro meg - de fleste har noe som gjør at livet ikke er perfekt. Og de som faktisk har et perfekt liv i egne øyne, ja, de burde vi unne det For har de det, så er det jaggu meg mulighet for at vi også får det en dag

 

Håper påska blir fin for dere alle

 

Klem