Hvor ærlig klarer du å være..?

[Anonym bruker]

Jeg velger å ikke lese hele innlegget ditt eller hva andre skriver, så jeg ikke setter feil ord og bare "ja det passer bedre"

 

Jeg .... blir sint for filleting - bare på noen mennesker, andre sier jeg det ikke til:P Jeg ligner litt på mora mi og jeg kan ikke fordra det. Jeg har veldig kort lunte, og er veldig langsint. Jeg blir så sur når jeg ikke får vilja mi. Og det skjer for sjeldent, jeg får den nesten alltid. Jeg er veldig lat til tider.

 

Jeg er veldig snill. Jeg prøver å være snill med å sende folk overraskelsesgaver, jeg spør hvordan det går, jeg husker ting om det har vært noe, jeg prøver å hjelpe folk, jeg er positiv for andre. Jeg har ikke tro på at jeg er sånn her i den grad at jeg er masete. Jeg holder igjen når jeg egentlig vil spørre om ting, jeg holder igjen når jeg vil tilby hjelp for jeg vet at noen ikke vil ha, men vil klare seg selv. Jeg spør om andre ting når jeg skjønner at en ikke vil snakke om ting. ...Men likevel er det dårlige med venner som vil ha hjelpa, trøsten og vennskapet;-)

 

Jeg er flink til å kverulere. Jeg er flink til å stå opp for meg selv eller andre når jeg vet at jeg eller andre er urettferdig behandlet, når noe er feil, jeg vet hva som er rett etter boka(Haha) Jeg lærer og skjønner ting veldig fort - når noen prøver å lære meg noe, pleier jeg å leke dum et par ganger, for folk skal jo absolutt fortelle ting tre ganger mens jeg lærte det mens de forklarte for første gang.

 

Jeg kunne skrevet litt om å møte mennesker, få besøk, finne på ting, men jeg har innsett at jeg har sosialangst så jeg vil møte minst mulig folk. Men noe kan jeg ikke unngå. Så da er det jo greit at .....

 

Jeg er dritkjedelig. Jeg er stille blant veldig mange. Jeg har lite å bidra med som oftest, for jeg har ikke behov for å fortelle andre om hvor mange klesvask jeg har tatt om dagen, hvor mange ganger jeg har vasket badet de siste tre ukene, jeg gjør ikke så utrolig mye. Jeg har ikke selvtillit. Jeg vet ikke. Jeg blir flau når jeg skriver dette. Jeg blir flau når jeg skriver eller sier noe. Jeg føler meg så dum, så nå kan jeg nok ikke gå inn på denne tråden igjen.

[hit og dit]

Å være helt ærlig synes jeg faktisk er litt vanskelig, for mine dÅrlige sider liker jeg virkelig ikke. Om jeg sier jeg er uempatisk sÅ føler jeg at jeg fremstiller meg selv som psykopat. SÅ ille er det ikke, men i noen tilfeller mangler jeg empati. Jeg har ogsÅ vansker med Å tilgi.

 

Min beste stide: jeg er flink til Å prioritere tid med barna pÅ tross av en krevende jobb, de er hovedfokuset i livet mitt. Jeg arbeider hardt om jeg vil noe, og jeg nÅr mÅlene jeg setter meg.

[Anonym bruker]

For meg finnes det to "slags" verste egenskaper: de som hovedsakelig går ut over en selv, og de som går ut over andre.

 

Den som går ut over meg selv: jeg er ekstremt pliktoppfyllende overfor autoriteter og har også veldig mye respekt for dem. Eksempler på autoriteter kan være en sjef eller et familiemedlem. Mye snakking og lite handling, er feig og redd for konsekvenser hvis jeg er ærlig mot de jeg oppfatter som autoriteter.

Tar på meg ansvar som ikke er mitt og har lav selvfølelse. Dette skaper uro, bekymring, redsel. Er lite initiativrik, som fører til at jeg murer meg inne når jeg burde tatt en tur ut. Jeg vet jo at det vil hjelpe.

Går ut over andre: siden jeg har lav selvfølelse, kan jeg lett gå i forsvar. Er også ekstremt analyserende, som kan være slitsomt for partner.

Har kort lunte overfor barnet når jeg har en dårlig dag, spesielt PMS. Er kontrollerende på områder som kanskje ikke er betyr så mye, men som til sammen kan føles overveldende for partner (innskrenker ikke partners frihet, men argumenterer høylytt og overbevisende for hvilken hylle vi skal kjøpe, hvilken farge barnet skal ha på buksa osv.).

 

Gode egenskaper: til å stole på, lever i nuet og føler meg fri fra mange typiske overfladiske krav fra samfunnet (krav til lønnsnivå, type yrke, klesstil, størrelse på hus). God humor (synes jeg i hvert fall selv ...). Lojal.

[Anonym bruker]

Jeg er rå på å manipulere folk. Jeg har alltid vært interessert i non verbal kommunikasjon, og jeg kan mye om kroppspråk, umerkelige signaler osv som mennesker ubevisst reagerer på, og jeg bruker det til min fordel i ulike situasjoner. Men jeg gjør det aldri slik at noen blir direkte skadelidende. Det er mer slik at jeg manipulerer selgere, kolleger, samarbeidspartnere osv. Jeg bruker de samme teknikkene når det gjelder motivasjon av andre, for å selge meg selv på intervjuer osv.

 

Positivt: Jeg er snill, varm og raus. Rett og slett et utrolig sympatisk menneske...om ikke det bare er noe jeg har manipulert deg til å tro...

 

Gi oss noen kroppsspråk-triks da ??

 

Om du ønsker å framstå som trygg og selvsikker på et intervju, så velger du en stol som er nære den som skal intervjue deg, og du trekker stolen litt ut fra et eventuelt bord slik at du sitter uten "beskyttelsen" fra bordet. Du kan gjerne vinkle stolen lett mot den som skal intervjue deg, men ikke så mye at det virker konfronterende. Sitt avslappet og godt innpå setet ( men uten å "henge") og uten å krysse bena og uten å krysse armene foran kroppen eller knytte hendene i fanget. Om du vil gestikulere, så gjør du det med små og få bevegelser. Ta gjerne små pauser før du svarer på viktige spørsmål ( 2-3 sek), det gir inntrykk av at du tenker deg om og at det er viktig for deg å ordlegge deg riktig. Faren er, at om du gjør det for ofte, eller om du sitter FOR avslappet, så ser du uinteressert ut.

 

Om du vil virke engasjert så setter du deg lengre ut på stolen, eller lener deg litt framover og du kan gjerne bruke litt større bevegelser og mer tempo når du gestikulerer.

 

Kroppsberøring gjør at folk husker deg og oppfatter deg som omsorgsfull, men det må brukes i riktige situasjoner. En kort berøring på en annens skulder,overarm eller underarm, er "ufarlig" men virker allikevel intimt nok til at motparten oppfatter det som at dere har en litt nærere relasjon eller at du bryr deg. Unngå ansikt, hår, hender, det er for intimt, og unngå ryggen, fordi det kan føles som en "dytt".

 

Jeg har også mye kunnskaper om dette, men forskjellen på oss er vel at jeg prøver å være meg selv likevel, og ikke misbruker kunnskapene mine på området til å manipulere andre. Men slike som deg er faktisk enkle for slike som meg å gjenkjenne, selv om du lurer alle andre....

 

Deg om det. Fint for deg at du ikke er i tvil om egen fortreffelighet.

 

Du skulle visst kanskje også ha tatt med at du reagerer med usaklige personangrep når du blir fornærmet?

[Anonym bruker]

Jeg er rå på å manipulere folk. Jeg har alltid vært interessert i non verbal kommunikasjon, og jeg kan mye om kroppspråk, umerkelige signaler osv som mennesker ubevisst reagerer på, og jeg bruker det til min fordel i ulike situasjoner. Men jeg gjør det aldri slik at noen blir direkte skadelidende. Det er mer slik at jeg manipulerer selgere, kolleger, samarbeidspartnere osv. Jeg bruker de samme teknikkene når det gjelder motivasjon av andre, for å selge meg selv på intervjuer osv.

 

Positivt: Jeg er snill, varm og raus. Rett og slett et utrolig sympatisk menneske...om ikke det bare er noe jeg har manipulert deg til å tro...

 

Gi oss noen kroppsspråk-triks da ??

 

Om du ønsker å framstå som trygg og selvsikker på et intervju, så velger du en stol som er nære den som skal intervjue deg, og du trekker stolen litt ut fra et eventuelt bord slik at du sitter uten "beskyttelsen" fra bordet. Du kan gjerne vinkle stolen lett mot den som skal intervjue deg, men ikke så mye at det virker konfronterende. Sitt avslappet og godt innpå setet ( men uten å "henge") og uten å krysse bena og uten å krysse armene foran kroppen eller knytte hendene i fanget. Om du vil gestikulere, så gjør du det med små og få bevegelser. Ta gjerne små pauser før du svarer på viktige spørsmål ( 2-3 sek), det gir inntrykk av at du tenker deg om og at det er viktig for deg å ordlegge deg riktig. Faren er, at om du gjør det for ofte, eller om du sitter FOR avslappet, så ser du uinteressert ut.

 

Om du vil virke engasjert så setter du deg lengre ut på stolen, eller lener deg litt framover og du kan gjerne bruke litt større bevegelser og mer tempo når du gestikulerer.

 

Kroppsberøring gjør at folk husker deg og oppfatter deg som omsorgsfull, men det må brukes i riktige situasjoner. En kort berøring på en annens skulder,overarm eller underarm, er "ufarlig" men virker allikevel intimt nok til at motparten oppfatter det som at dere har en litt nærere relasjon eller at du bryr deg. Unngå ansikt, hår, hender, det er for intimt, og unngå ryggen, fordi det kan føles som en "dytt".

 

Jeg har også mye kunnskaper om dette, men forskjellen på oss er vel at jeg prøver å være meg selv likevel, og ikke misbruker kunnskapene mine på området til å manipulere andre. Men slike som deg er faktisk enkle for slike som meg å gjenkjenne, selv om du lurer alle andre....

 

Deg om det. Fint for deg at du ikke er i tvil om egen fortreffelighet.

 

Du skulle visst kanskje også ha tatt med at du reagerer med usaklige personangrep når du blir fornærmet?

 

Usaklig personangrep? Hvor?

[Anonym bruker]

Jeg er til tider sjalu,har vrangforestillinger,lavt selvbilde, og hårsår.

 

Jeg er varm,omtenksom,inkluderende,rettferdig,ærlig

[Anonym bruker]

Hva er din verste egenskap?

Jeg har egentlig en formening om at jeg er smartere enn andre, og irriterer meg over "dumme" mennesker.

 

Hva er din beste egenskap?

Jeg behandler alle med respekt og dømmer ingen før jeg har fått blidt kjent med dem, på tross av at jeg syns jeg er veldig smart

[Magia]

Dårlige egenskaper:

- Jeg er nok ganske brautende i enkelte situasjoner, og vet hvordan jeg skal argumentere slik at jeg får viljen min. Jeg vet liksom alltid best

 

- Jeg liker egentlig svært få mennesker, så jeg har nok egentlig en negativ holdning til andre. Finner lett "feil" ved andre. Sier det aldri til folk da, og er høflig og hyggelig med alle selv om jeg ikke liker dem. (kanskje det gjør meg falsk også?)

 

- Tror (vet, hehe) at jeg er smartere enn mange andre.

 

- Har veldig mye og store følelser, som til tider virker helt håpløse å takle, så jeg spruter ofte ut i tårer hjemme og har bare lyst til å legge meg i hi (forbedring fra tidligere, for da ville jeg ikke leve mer når slikt kom over meg).

 

- Snakker før jeg tenker noen ganger, og det kombinert med at jeg overanalyserer situasjoner jeg har vært i i ettertid, er ganske slitsom.

 

Positive egenskaper:

- Får ofte folk til å le.

 

- Er uhøytidelig og ikke redd for å drite meg ut (ikke før etterpå, for da begynner jeg å overanalysere det jeg har sagt eller gjort. hehe)

 

- Er smart, og har mange erfaringer med ulike ting.

 

- Er omgjengelig, og kan tilpasse meg nesten alle sosiale situasjoner eller jobbsituasjoner osv.

 

- Er omsorgsfull og en god mamma

[Anonym bruker]

Dårlige egenskaper:

- Jeg er nok ganske brautende i enkelte situasjoner, og vet hvordan jeg skal argumentere slik at jeg får viljen min. Jeg vet liksom alltid best

 

- Jeg liker egentlig svært få mennesker, så jeg har nok egentlig en negativ holdning til andre. Finner lett "feil" ved andre. Sier det aldri til folk da, og er høflig og hyggelig med alle selv om jeg ikke liker dem. (kanskje det gjør meg falsk også?)

 

- Tror (vet, hehe) at jeg er smartere enn mange andre.

 

- Har veldig mye og store følelser, som til tider virker helt håpløse å takle, så jeg spruter ofte ut i tårer hjemme og har bare lyst til å legge meg i hi (forbedring fra tidligere, for da ville jeg ikke leve mer når slikt kom over meg).

 

- Snakker før jeg tenker noen ganger, og det kombinert med at jeg overanalyserer situasjoner jeg har vært i i ettertid, er ganske slitsom.

 

Positive egenskaper:

- Får ofte folk til å le.

 

- Er uhøytidelig og ikke redd for å drite meg ut (ikke før etterpå, for da begynner jeg å overanalysere det jeg har sagt eller gjort. hehe)

 

- Er smart, og har mange erfaringer med ulike ting.

 

- Er omgjengelig, og kan tilpasse meg nesten alle sosiale situasjoner eller jobbsituasjoner osv.

 

- Er omsorgsfull og en god mamma

 

 

Vi likner visst litt på hverandre .

 

Jeg er også en besserwisser , naturligvis fordi jeg ofte har rett .

 

Jeg er likevel gjerne slik at selv om jeg kan mislike noe noen har gjort, eller sider ved dem, så betyr det likevel ikke at jeg misliker hele personen. Jeg prøver gjerne å vise at jeg kan skille mellom saken og personen, ved å være ekstra hyggelig om vi har hatt en uenighet .

Men generelt er jeg egentlig ganske glad i mennesker .

 

Jeg kan i blant tro jeg vet hva andre er i ferd med å si før de har avsluttet en setning, og være helt enig rett etter de har sagt noe, og så i neste sekund innse at de faktisk sa noe annet enn det jeg akkurat har sagt meg enig i.. .

[Anonym bruker]

Og før "Jeg er egentlig veldig glad i mennesker" skulle det naturligvis stå at det sikkert er mange som synes jeg virker falsk av den grunn..