Dere synes sikkert jeg er forferdelig egoistisk...

[Anonym bruker]

1. Steforeldre bør backe unna tilstelninger som konfirmasjoner ol hvis deres tilstedeværelse skaper konflikt. Den dagen handler IKKE om steforeldre.

 

2. At en steforelder skal nekte barna å delta i sitt søskens selskap er bare så smålig, ondt og så bedritent at det er utrolig.

 

3. Stemor i denne situasjonen eier ikke sine barn! Det er fars barn også, og hun burde oppføre seg voksent! Det er klart far skal ta med seg barna sine i sin sønns konfirmasjon.

 

Det er greit medlitt perspektiv. Dette dreier seg IKKE om stemor, det er IKKE hennes dag. Jeg kunne aldri oppført meg på denne måten.

 

Nei, og det dreier seg heller ikke om konfirmantens mor, men om KONFIRMANTEN! Mora hans skal da ikke diktere ham og bestemme hvem som får lov å komme i konfirmasjonen hans eller ikke. Hun skal høre på hva barnet har å si og ønsker, og svelge kameler hun også. Jeg ble invitert i konfirmasjon til stebarnet da jeg hadde et, og jeg og faren hadde 2 egne barn. Jeg ble invitert sammen med fellesbarna selv om mora til stebarnet hatet meg og spredte masse drittrykter om meg på bygda som fulgte meg i mange år.

 

Det som skjedde i konfirmasjonen, var at faren ble plassert på venstre side av konfirmanten, og mora på høyre side - veldig fin plassering. Men! Den nye mannen til konfirmantens mor ble plassert ved siden av mora, mens jeg ble plasser ute ved barnebordet med unger mellom 8-14 år. Problemet var at mora til stebarnet synes jeg var alt for ung for eksen hennes, og det var hennes måte på å poengtere dette enda en gang foran alle de 60 gjestene som var i selskapet. Hennes forklaring var at jeg da hadde baby med meg (i likhet med flere andre som satt ved voksenbordet), og derfor var det mest naturlig for oss å sitte sammen med ungene. Jeg sa ingenting men synes det er utrolig unødvendig og ydmykende.

 

Når det gjelder HIs situasjon, så hadde jeg som mor IKKE sendt ungene i selskap til ei som omtaler dem som horeunger. Jeg ville ikke utsette dem for slik ydmykende opplevelse, hvis jeg ikke fikk sjansen til å være med og eventuelt forsvare dem. Faren får jo ikke tid til å se etter barna sine så mye siden han bør konsentrere seg om konfirmanten, sammen med konfirmantens mor. Hvis far derimot greier å forsvare barna mot eventuelt verbalt angrep fra stebarnets mor, er det greit at de drar.

[Gjest Lykkeliggift_]

1. Steforeldre bør backe unna tilstelninger som konfirmasjoner ol hvis deres tilstedeværelse skaper konflikt. Den dagen handler IKKE om steforeldre.

 

2. At en steforelder skal nekte barna å delta i sitt søskens selskap er bare så smålig, ondt og så bedritent at det er utrolig.

 

3. Stemor i denne situasjonen eier ikke sine barn! Det er fars barn også, og hun burde oppføre seg voksent! Det er klart far skal ta med seg barna sine i sin sønns konfirmasjon.

 

Det er greit medlitt perspektiv. Dette dreier seg IKKE om stemor, det er IKKE hennes dag. Jeg kunne aldri oppført meg på denne måten.

 

Så det er mora til konfirmanten sin dag da? Siden hun ensidig skal bestemme og forby mora til søsknene til barnet å følge dem i konfirmasjonen? Hvilken rett har hun å forby konfirmanten å invitere noen?

[Anonym bruker]

1. Steforeldre bør backe unna tilstelninger som konfirmasjoner ol hvis deres tilstedeværelse skaper konflikt. Den dagen handler IKKE om steforeldre.

 

2. At en steforelder skal nekte barna å delta i sitt søskens selskap er bare så smålig, ondt og så bedritent at det er utrolig.

 

3. Stemor i denne situasjonen eier ikke sine barn! Det er fars barn også, og hun burde oppføre seg voksent! Det er klart far skal ta med seg barna sine i sin sønns konfirmasjon.

 

Det er greit medlitt perspektiv. Dette dreier seg IKKE om stemor, det er IKKE hennes dag. Jeg kunne aldri oppført meg på denne måten.

 

Nei, og det dreier seg heller ikke om konfirmantens mor, men om KONFIRMANTEN! Mora hans skal da ikke diktere ham og bestemme hvem som får lov å komme i konfirmasjonen hans eller ikke. Hun skal høre på hva barnet har å si og ønsker, og svelge kameler hun også. Jeg ble invitert i konfirmasjon til stebarnet da jeg hadde et, og jeg og faren hadde 2 egne barn. Jeg ble invitert sammen med fellesbarna selv om mora til stebarnet hatet meg og spredte masse drittrykter om meg på bygda som fulgte meg i mange år.

 

Det som skjedde i konfirmasjonen, var at faren ble plassert på venstre side av konfirmanten, og mora på høyre side - veldig fin plassering. Men! Den nye mannen til konfirmantens mor ble plassert ved siden av mora, mens jeg ble plasser ute ved barnebordet med unger mellom 8-14 år. Problemet var at mora til stebarnet synes jeg var alt for ung for eksen hennes, og det var hennes måte på å poengtere dette enda en gang foran alle de 60 gjestene som var i selskapet. Hennes forklaring var at jeg da hadde baby med meg (i likhet med flere andre som satt ved voksenbordet), og derfor var det mest naturlig for oss å sitte sammen med ungene. Jeg sa ingenting men synes det er utrolig unødvendig og ydmykende.

 

Når det gjelder HIs situasjon, så hadde jeg som mor IKKE sendt ungene i selskap til ei som omtaler dem som horeunger. Jeg ville ikke utsette dem for slik ydmykende opplevelse, hvis jeg ikke fikk sjansen til å være med og eventuelt forsvare dem. Faren får jo ikke tid til å se etter barna sine så mye siden han bør konsentrere seg om konfirmanten, sammen med konfirmantens mor. Hvis far derimot greier å forsvare barna mot eventuelt verbalt angrep fra stebarnets mor, er det greit at de drar.

 

Selvfølgelig skal ikke en voksen og reflektert mor diktere konfirmanten. Men nå er visst den mammaen psykisk syk og ikke helt i vater. All den tid hun er moren til konfirmanten og konfirmanten tekkes henne Må stemor oppføre seg voksent. At stemor synker ned på et nivåen fjortis burde rødme over gjør jo alt verre.

[Anonym bruker]

1. Steforeldre bør backe unna tilstelninger som konfirmasjoner ol hvis deres tilstedeværelse skaper konflikt. Den dagen handler IKKE om steforeldre.

 

2. At en steforelder skal nekte barna å delta i sitt søskens selskap er bare så smålig, ondt og så bedritent at det er utrolig.

 

3. Stemor i denne situasjonen eier ikke sine barn! Det er fars barn også, og hun burde oppføre seg voksent! Det er klart far skal ta med seg barna sine i sin sønns konfirmasjon.

 

Det er greit medlitt perspektiv. Dette dreier seg IKKE om stemor, det er IKKE hennes dag. Jeg kunne aldri oppført meg på denne måten.

 

Så det er mora til konfirmanten sin dag da? Siden hun ensidig skal bestemme og forby mora til søsknene til barnet å følge dem i konfirmasjonen? Hvilken rett har hun å forby konfirmanten å invitere noen?

 

gud hjelpe meg. Moren er psykisk syk og åpenbart ikke rasjonell eller rettferdig. Dette kan ikke stemor forandre. Stemor har da to valg; hun kan oppføre seg som et voksent menneske eller være like ille som mor. så sant stemor ikke er psykisk ustabil selv er det en selvfølge at hun velger den voksne metoden.

[Anonym bruker]

1. Steforeldre bør backe unna tilstelninger som konfirmasjoner ol hvis deres tilstedeværelse skaper konflikt. Den dagen handler IKKE om steforeldre.

 

2. At en steforelder skal nekte barna å delta i sitt søskens selskap er bare så smålig, ondt og så bedritent at det er utrolig.

 

3. Stemor i denne situasjonen eier ikke sine barn! Det er fars barn også, og hun burde oppføre seg voksent! Det er klart far skal ta med seg barna sine i sin sønns konfirmasjon.

 

Det er greit medlitt perspektiv. Dette dreier seg IKKE om stemor, det er IKKE hennes dag. Jeg kunne aldri oppført meg på denne måten.

 

Nei, og det dreier seg heller ikke om konfirmantens mor, men om KONFIRMANTEN! Mora hans skal da ikke diktere ham og bestemme hvem som får lov å komme i konfirmasjonen hans eller ikke. Hun skal høre på hva barnet har å si og ønsker, og svelge kameler hun også. Jeg ble invitert i konfirmasjon til stebarnet da jeg hadde et, og jeg og faren hadde 2 egne barn. Jeg ble invitert sammen med fellesbarna selv om mora til stebarnet hatet meg og spredte masse drittrykter om meg på bygda som fulgte meg i mange år.

 

Det som skjedde i konfirmasjonen, var at faren ble plassert på venstre side av konfirmanten, og mora på høyre side - veldig fin plassering. Men! Den nye mannen til konfirmantens mor ble plassert ved siden av mora, mens jeg ble plasser ute ved barnebordet med unger mellom 8-14 år. Problemet var at mora til stebarnet synes jeg var alt for ung for eksen hennes, og det var hennes måte på å poengtere dette enda en gang foran alle de 60 gjestene som var i selskapet. Hennes forklaring var at jeg da hadde baby med meg (i likhet med flere andre som satt ved voksenbordet), og derfor var det mest naturlig for oss å sitte sammen med ungene. Jeg sa ingenting men synes det er utrolig unødvendig og ydmykende.

 

Når det gjelder HIs situasjon, så hadde jeg som mor IKKE sendt ungene i selskap til ei som omtaler dem som horeunger. Jeg ville ikke utsette dem for slik ydmykende opplevelse, hvis jeg ikke fikk sjansen til å være med og eventuelt forsvare dem. Faren får jo ikke tid til å se etter barna sine så mye siden han bør konsentrere seg om konfirmanten, sammen med konfirmantens mor. Hvis far derimot greier å forsvare barna mot eventuelt verbalt angrep fra stebarnets mor, er det greit at de drar.

 

Selvfølgelig skal ikke en voksen og reflektert mor diktere konfirmanten. Men nå er visst den mammaen psykisk syk og ikke helt i vater. All den tid hun er moren til konfirmanten og konfirmanten tekkes henne Må stemor oppføre seg voksent. At stemor synker ned på et nivåen fjortis burde rødme over gjør jo alt verre.

 

Det er sant. Men jeg reagerte mot at flere her skriver at det er stemor som er psykisk syk, og mor er frisk og snill. Selv om mor diktere konfirmanten og forbyr ham å invitere HI for sin EGEN vinning. Hun lar ham sikkert invitere barna som hun ser på som horeunger også for å oppnå egen vinning, nemlig at familien får inntrykk av at hun har kjempeflott forhold til barna og er generøs.

[Anonym bruker]

1. Steforeldre bør backe unna tilstelninger som konfirmasjoner ol hvis deres tilstedeværelse skaper konflikt. Den dagen handler IKKE om steforeldre.

 

2. At en steforelder skal nekte barna å delta i sitt søskens selskap er bare så smålig, ondt og så bedritent at det er utrolig.

 

3. Stemor i denne situasjonen eier ikke sine barn! Det er fars barn også, og hun burde oppføre seg voksent! Det er klart far skal ta med seg barna sine i sin sønns konfirmasjon.

 

Det er greit medlitt perspektiv. Dette dreier seg IKKE om stemor, det er IKKE hennes dag. Jeg kunne aldri oppført meg på denne måten.

 

Så det er mora til konfirmanten sin dag da? Siden hun ensidig skal bestemme og forby mora til søsknene til barnet å følge dem i konfirmasjonen? Hvilken rett har hun å forby konfirmanten å invitere noen?

 

gud hjelpe meg. Moren er psykisk syk og åpenbart ikke rasjonell eller rettferdig. Dette kan ikke stemor forandre. Stemor har da to valg; hun kan oppføre seg som et voksent menneske eller være like ille som mor. så sant stemor ikke er psykisk ustabil selv er det en selvfølge at hun velger den voksne metoden.

 

Selvfølgelig. Men å si at stemor også er psykisk syk, egoistisk og drittkjerring og mor er en helgen slik flere her fremstiller (særlig lo jeg av henne som skrev "det er ikke dine barn, men farens" - tror nok HI vet hva som er kommet ut av vaginaen hennes, tror du ikke det?

[Anonym bruker]

Spiller det egentlig noen rolle..? Send ungene med mannen din og bli hjemme, samme hvor urettferdig eller teit du synes det blir. Problem solved.

[Anonym bruker]

1. Steforeldre bør backe unna tilstelninger som konfirmasjoner ol hvis deres tilstedeværelse skaper konflikt. Den dagen handler IKKE om steforeldre.

 

2. At en steforelder skal nekte barna å delta i sitt søskens selskap er bare så smålig, ondt og så bedritent at det er utrolig.

 

3. Stemor i denne situasjonen eier ikke sine barn! Det er fars barn også, og hun burde oppføre seg voksent! Det er klart far skal ta med seg barna sine i sin sønns konfirmasjon.

 

Det er greit medlitt perspektiv. Dette dreier seg IKKE om stemor, det er IKKE hennes dag. Jeg kunne aldri oppført meg på denne måten.

 

Nei, og det dreier seg heller ikke om konfirmantens mor, men om KONFIRMANTEN! Mora hans skal da ikke diktere ham og bestemme hvem som får lov å komme i konfirmasjonen hans eller ikke. Hun skal høre på hva barnet har å si og ønsker, og svelge kameler hun også. Jeg ble invitert i konfirmasjon til stebarnet da jeg hadde et, og jeg og faren hadde 2 egne barn. Jeg ble invitert sammen med fellesbarna selv om mora til stebarnet hatet meg og spredte masse drittrykter om meg på bygda som fulgte meg i mange år.

 

Det som skjedde i konfirmasjonen, var at faren ble plassert på venstre side av konfirmanten, og mora på høyre side - veldig fin plassering. Men! Den nye mannen til konfirmantens mor ble plassert ved siden av mora, mens jeg ble plasser ute ved barnebordet med unger mellom 8-14 år. Problemet var at mora til stebarnet synes jeg var alt for ung for eksen hennes, og det var hennes måte på å poengtere dette enda en gang foran alle de 60 gjestene som var i selskapet. Hennes forklaring var at jeg da hadde baby med meg (i likhet med flere andre som satt ved voksenbordet), og derfor var det mest naturlig for oss å sitte sammen med ungene. Jeg sa ingenting men synes det er utrolig unødvendig og ydmykende.

 

Når det gjelder HIs situasjon, så hadde jeg som mor IKKE sendt ungene i selskap til ei som omtaler dem som horeunger. Jeg ville ikke utsette dem for slik ydmykende opplevelse, hvis jeg ikke fikk sjansen til å være med og eventuelt forsvare dem. Faren får jo ikke tid til å se etter barna sine så mye siden han bør konsentrere seg om konfirmanten, sammen med konfirmantens mor. Hvis far derimot greier å forsvare barna mot eventuelt verbalt angrep fra stebarnets mor, er det greit at de drar.

 

Selvfølgelig skal ikke en voksen og reflektert mor diktere konfirmanten. Men nå er visst den mammaen psykisk syk og ikke helt i vater. All den tid hun er moren til konfirmanten og konfirmanten tekkes henne Må stemor oppføre seg voksent. At stemor synker ned på et nivåen fjortis burde rødme over gjør jo alt verre.

 

Det er sant. Men jeg reagerte mot at flere her skriver at det er stemor som er psykisk syk, og mor er frisk og snill. Selv om mor diktere konfirmanten og forbyr ham å invitere HI for sin EGEN vinning. Hun lar ham sikkert invitere barna som hun ser på som horeunger også for å oppnå egen vinning, nemlig at familien får inntrykk av at hun har kjempeflott forhold til barna og er generøs.

 

 

Hva som er motivasjonen til den psykisk syke moren en temmelig uvesentlig så lenge hun ikke er fæl mot ungene til eksen. Disse ungene er faktisk småsøsknene til konfirmanten og å frarøve dem minner fra en stor dag fordi man selv er fornærmet og sur er bare lavmåls.

[Anonym bruker]

1. Steforeldre bør backe unna tilstelninger som konfirmasjoner ol hvis deres tilstedeværelse skaper konflikt. Den dagen handler IKKE om steforeldre.

 

2. At en steforelder skal nekte barna å delta i sitt søskens selskap er bare så smålig, ondt og så bedritent at det er utrolig.

 

3. Stemor i denne situasjonen eier ikke sine barn! Det er fars barn også, og hun burde oppføre seg voksent! Det er klart far skal ta med seg barna sine i sin sønns konfirmasjon.

 

Det er greit medlitt perspektiv. Dette dreier seg IKKE om stemor, det er IKKE hennes dag. Jeg kunne aldri oppført meg på denne måten.

 

Nei, og det dreier seg heller ikke om konfirmantens mor, men om KONFIRMANTEN! Mora hans skal da ikke diktere ham og bestemme hvem som får lov å komme i konfirmasjonen hans eller ikke. Hun skal høre på hva barnet har å si og ønsker, og svelge kameler hun også. Jeg ble invitert i konfirmasjon til stebarnet da jeg hadde et, og jeg og faren hadde 2 egne barn. Jeg ble invitert sammen med fellesbarna selv om mora til stebarnet hatet meg og spredte masse drittrykter om meg på bygda som fulgte meg i mange år.

 

Det som skjedde i konfirmasjonen, var at faren ble plassert på venstre side av konfirmanten, og mora på høyre side - veldig fin plassering. Men! Den nye mannen til konfirmantens mor ble plassert ved siden av mora, mens jeg ble plasser ute ved barnebordet med unger mellom 8-14 år. Problemet var at mora til stebarnet synes jeg var alt for ung for eksen hennes, og det var hennes måte på å poengtere dette enda en gang foran alle de 60 gjestene som var i selskapet. Hennes forklaring var at jeg da hadde baby med meg (i likhet med flere andre som satt ved voksenbordet), og derfor var det mest naturlig for oss å sitte sammen med ungene. Jeg sa ingenting men synes det er utrolig unødvendig og ydmykende.

 

Når det gjelder HIs situasjon, så hadde jeg som mor IKKE sendt ungene i selskap til ei som omtaler dem som horeunger. Jeg ville ikke utsette dem for slik ydmykende opplevelse, hvis jeg ikke fikk sjansen til å være med og eventuelt forsvare dem. Faren får jo ikke tid til å se etter barna sine så mye siden han bør konsentrere seg om konfirmanten, sammen med konfirmantens mor. Hvis far derimot greier å forsvare barna mot eventuelt verbalt angrep fra stebarnets mor, er det greit at de drar.

 

Selvfølgelig skal ikke en voksen og reflektert mor diktere konfirmanten. Men nå er visst den mammaen psykisk syk og ikke helt i vater. All den tid hun er moren til konfirmanten og konfirmanten tekkes henne Må stemor oppføre seg voksent. At stemor synker ned på et nivåen fjortis burde rødme over gjør jo alt verre.

 

Det er sant. Men jeg reagerte mot at flere her skriver at det er stemor som er psykisk syk, og mor er frisk og snill. Selv om mor diktere konfirmanten og forbyr ham å invitere HI for sin EGEN vinning. Hun lar ham sikkert invitere barna som hun ser på som horeunger også for å oppnå egen vinning, nemlig at familien får inntrykk av at hun har kjempeflott forhold til barna og er generøs.

 

 

Hva som er motivasjonen til den psykisk syke moren en temmelig uvesentlig så lenge hun ikke er fæl mot ungene til eksen. Disse ungene er faktisk småsøsknene til konfirmanten og å frarøve dem minner fra en stor dag fordi man selv er fornærmet og sur er bare lavmåls.

 

Hvilket forhold kan hun ha til ungene til eksen når hun omtaler dem som horeunger? Ikke så bra vil jeg tro... Ikke rart at HI som mor forsvarer barna sine som blir urettferdig behandlet.

[Anonym bruker]

1. Steforeldre bør backe unna tilstelninger som konfirmasjoner ol hvis deres tilstedeværelse skaper konflikt. Den dagen handler IKKE om steforeldre.

 

2. At en steforelder skal nekte barna å delta i sitt søskens selskap er bare så smålig, ondt og så bedritent at det er utrolig.

 

3. Stemor i denne situasjonen eier ikke sine barn! Det er fars barn også, og hun burde oppføre seg voksent! Det er klart far skal ta med seg barna sine i sin sønns konfirmasjon.

 

Det er greit medlitt perspektiv. Dette dreier seg IKKE om stemor, det er IKKE hennes dag. Jeg kunne aldri oppført meg på denne måten.

 

Nei, og det dreier seg heller ikke om konfirmantens mor, men om KONFIRMANTEN! Mora hans skal da ikke diktere ham og bestemme hvem som får lov å komme i konfirmasjonen hans eller ikke. Hun skal høre på hva barnet har å si og ønsker, og svelge kameler hun også. Jeg ble invitert i konfirmasjon til stebarnet da jeg hadde et, og jeg og faren hadde 2 egne barn. Jeg ble invitert sammen med fellesbarna selv om mora til stebarnet hatet meg og spredte masse drittrykter om meg på bygda som fulgte meg i mange år.

 

Det som skjedde i konfirmasjonen, var at faren ble plassert på venstre side av konfirmanten, og mora på høyre side - veldig fin plassering. Men! Den nye mannen til konfirmantens mor ble plassert ved siden av mora, mens jeg ble plasser ute ved barnebordet med unger mellom 8-14 år. Problemet var at mora til stebarnet synes jeg var alt for ung for eksen hennes, og det var hennes måte på å poengtere dette enda en gang foran alle de 60 gjestene som var i selskapet. Hennes forklaring var at jeg da hadde baby med meg (i likhet med flere andre som satt ved voksenbordet), og derfor var det mest naturlig for oss å sitte sammen med ungene. Jeg sa ingenting men synes det er utrolig unødvendig og ydmykende.

 

Når det gjelder HIs situasjon, så hadde jeg som mor IKKE sendt ungene i selskap til ei som omtaler dem som horeunger. Jeg ville ikke utsette dem for slik ydmykende opplevelse, hvis jeg ikke fikk sjansen til å være med og eventuelt forsvare dem. Faren får jo ikke tid til å se etter barna sine så mye siden han bør konsentrere seg om konfirmanten, sammen med konfirmantens mor. Hvis far derimot greier å forsvare barna mot eventuelt verbalt angrep fra stebarnets mor, er det greit at de drar.

 

Selvfølgelig skal ikke en voksen og reflektert mor diktere konfirmanten. Men nå er visst den mammaen psykisk syk og ikke helt i vater. All den tid hun er moren til konfirmanten og konfirmanten tekkes henne Må stemor oppføre seg voksent. At stemor synker ned på et nivåen fjortis burde rødme over gjør jo alt verre.

 

Det er sant. Men jeg reagerte mot at flere her skriver at det er stemor som er psykisk syk, og mor er frisk og snill. Selv om mor diktere konfirmanten og forbyr ham å invitere HI for sin EGEN vinning. Hun lar ham sikkert invitere barna som hun ser på som horeunger også for å oppnå egen vinning, nemlig at familien får inntrykk av at hun har kjempeflott forhold til barna og er generøs.

 

 

Hva som er motivasjonen til den psykisk syke moren en temmelig uvesentlig så lenge hun ikke er fæl mot ungene til eksen. Disse ungene er faktisk småsøsknene til konfirmanten og å frarøve dem minner fra en stor dag fordi man selv er fornærmet og sur er bare lavmåls.

 

Hvilket forhold kan hun ha til ungene til eksen når hun omtaler dem som horeunger? Ikke så bra vil jeg tro... Ikke rart at HI som mor forsvarer barna sine som blir urettferdig behandlet.

 

Mors forhold til konfirmantens småsøsken er helt uvesentlig. Så lenge hun behandler dem ok når de er der kan hun mene hva hun vil om dem. Det spiller ingen rolle.

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg,HI. Og forstår tanken din om å holde ungene hjemme, siden du ikke er invitert. Men klarer du å legge dette tilside akkurat den dagen?

 

Jeg har bitt i så mange sure epler ang stemor til mine barn, at du aner ikke. Vi har en litt spesiell situasjon, og jeg kan fortelle om konfirmasjonen til vår eldste.

 

Det har seg sånn at far til mine kun har hatt eldste på samvær, og ikke yngste i hele tatt(hans ønske). Så har han fått nytt barn med sin samboer i ettertid. Dette barnet er bare få år yngre enn vår felles minste.

 

Dette barnet hans vet faktisk ikke om sitt ene søsken her, av uvisse grunner. Det er stemor som ikke har villet fortelle, slik jeg forstår det. Jeg vet ikke, men tror det må være slik. Yngste her vet om dette barnet, og har alltid gjort det.

 

Så da vi inviterte til konfirmasjonen, så ble jo også det barnet invitert(sammen med sin far og mor og stesøsken på hennes side). Men det var bare far og stemor som dukket opp, "for dagen ble så lang for barna, pga reisevei og alt...". Javel..... Bare tull. Men stemor hater meg visstnok. Jeg vet ikke hvorfor det heller. Er vel bare at jeg har barn med hennes mann, eller noe. Helt ærlig så tror jeg hun kom for å passe på mannen......

 

Vel... dagen var litt anstrengt hva henne angikk, men det gikk fint. Bare synd at deres barn ikke var med å fikk feiret sitt søsken, syns jeg. Der var jo alle andre i familien også, så det ble jo ikke slik at vi MåTTE snakke sammen Og ingen laget scener

 

Det handler bare om å bite i seg konflikter mellom de voksne. At konfirmanten i ditt tilfelle, HI, er påvirket av konflikten i tillegg til å være tenåring med hormoner og løsrivningsbehov, bør ikke påvirke dere i så stor grad. For konfirmanten er fortsatt et barn.

 

Kanskje du kan tenke deg om en gang til, for familieminner og dagen både for konfirmanten og barna du vil holde hjemme? De er tross alt søsken og dermed nærmeste familie....

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt HI, for jeg kan lett havne i samme situasjon en gang.. Jeg snakket med mannen min om dette problemet, og han visste ikke helt hva han hadde gjort selv. På den ene siden ville han ha boikottet hele selskapet, på den andre siden så tenker han på barnet. (Han hadde selvfølgelig reist i konf.)

 

Nå er jeg så heldig at jeg har et godt forhold til mitt stebarn, og om det er opp til barnet så er det en selvfølge at jeg kommer i konfirmasjon, men så gjenstår det å se hva mor gjør.

 

Jeg skjønner godt dette med at du ikke vil sende barna dine med far i konf. Men man må svelge mange kameler når man er i en slik situasjon. Jeg hadde heller ikke likt det, og hadde vegret meg sterkt om jeg måtte ha sendt mitt barn i en konfirmasjon der halve antallet gjester var folk jeg misliker sterkt. Men på en annen side hadde jeg stolt på far at han tok seg av barnet, og besteforeldrene og tanter og onkler av barnet hadde vært der. Jeg tror du bare må bite deg i det og sende barna. Selv om jeg skjønner GODT at det er vanskelig, spesielt når det bare er for at mor mener det er fordi det skal se bra ut!

 

Dere må bare gjøre det beste ut av situasjonen, du får kose deg så godt du kan hjemme, og tenke at du er heldig som slipper å se den moren som du har store problemer med og stole på far og evt andre slektninger passer på barna dine :-)

[Anonym bruker]

heartbroken, gjør du INGENTING annet enn å være her??

[Gjest Morn du]

heartbroken, gjør du INGENTING annet enn å være her??

 

Og ditt problem er?

 

Hadde du signert med nick, ville du virket LITT mer seriøs, men har du egentlig noe som helst med hva Heartbroken bedriver tiden sin med??

[Anonym bruker]

heartbroken, gjør du INGENTING annet enn å være her??

 

Og ditt problem er?

 

Hadde du signert med nick, ville du virket LITT mer seriøs, men har du egentlig noe som helst med hva Heartbroken bedriver tiden sin med??

 

Hver gang jeg er her, uansett på døgnet om jeg selv skriver et innlegg eller ser noen andre gjør det, kommer hun ALLTID med drittkommentarer. Har du noe med hva jeg skriver om henne da?

[Anonym bruker]

heartbroken, gjør du INGENTING annet enn å være her??

 

Og ditt problem er?

 

Hadde du signert med nick, ville du virket LITT mer seriøs, men har du egentlig noe som helst med hva Heartbroken bedriver tiden sin med??

 

Hver gang jeg er her, uansett på døgnet om jeg selv skriver et innlegg eller ser noen andre gjør det, kommer hun ALLTID med drittkommentarer. Har du noe med hva jeg skriver om henne da?

 

Så derfor tenkte du at du skulle være litt ufin du også? For det er saklig?

Vi her inne har like mye med hva du skriver om henne som du har med hva, og hvor mye, hun skriver.

[Gjest Morn du]

heartbroken, gjør du INGENTING annet enn å være her??

 

Og ditt problem er?

 

Hadde du signert med nick, ville du virket LITT mer seriøs, men har du egentlig noe som helst med hva Heartbroken bedriver tiden sin med??

 

Hver gang jeg er her, uansett på døgnet om jeg selv skriver et innlegg eller ser noen andre gjør det, kommer hun ALLTID med drittkommentarer. Har du noe med hva jeg skriver om henne da?

 

Personhets er ikke særlig kult, så ja, jeg har noe med det.

Dessuten skriver hun mye fornuftig og står for det. Skal man hetse noen, gjør det i det med nick. Selv om det ikke blir noe hyggeligere av den grunn.

[Anonym bruker]

heartbroken, gjør du INGENTING annet enn å være her??

 

Og ditt problem er?

 

Hadde du signert med nick, ville du virket LITT mer seriøs, men har du egentlig noe som helst med hva Heartbroken bedriver tiden sin med??

 

Hver gang jeg er her, uansett på døgnet om jeg selv skriver et innlegg eller ser noen andre gjør det, kommer hun ALLTID med drittkommentarer. Har du noe med hva jeg skriver om henne da?

 

Så derfor tenkte du at du skulle være litt ufin du også? For det er saklig?

Vi her inne har like mye med hva du skriver om henne som du har med hva, og hvor mye, hun skriver.

 

Jeg er lei drittkommentarne hennes. Det må jeg få lov til å si på hvilken måte jeg vil!

[Anonym bruker]

Hva er det heartbroken driver med selv da? Les kommentarene hennes og se hva personhets egentlig er!!

[Anonym bruker]

Og hun HETER vel ikke heartbroken?! Så så veldig personhets er det vel strengt tatt ikke!

[Gjest Heartbroken]

heartbroken, gjør du INGENTING annet enn å være her??

 

Og ditt problem er?

 

Hadde du signert med nick, ville du virket LITT mer seriøs, men har du egentlig noe som helst med hva Heartbroken bedriver tiden sin med??

 

Hver gang jeg er her, uansett på døgnet om jeg selv skriver et innlegg eller ser noen andre gjør det, kommer hun ALLTID med drittkommentarer. Har du noe med hva jeg skriver om henne da?

 

Så derfor tenkte du at du skulle være litt ufin du også? For det er saklig?

Vi her inne har like mye med hva du skriver om henne som du har med hva, og hvor mye, hun skriver.

 

Jeg er lei drittkommentarne hennes. Det må jeg få lov til å si på hvilken måte jeg vil!

 

Heyyy diskuterer dere meg? Så kult

 

Det er virkelig klasse over å slenge dritt gjemt bak en anonymknapp! Da tar jeg virkelig til meg kritikken

 

Jeg ER her kjempemye for tiden, det stemmer det. Hyggelig av deg å legge merke til det. Er stort sett sengeliggende (eller på sofaen da, om man skal være nøye på det), og dagene går med til å surfe på nett, se på tv og strikke litt - sånn mellom spyinga Så da svarer jeg på noen innlegg, provoserer litt på en kjedelig dag og prøver ellers å få tiden til å gå

 

Synes egentlig ikke jeg slenger så mye dritt, men det er jo opp til hvem som leser å bedømme det da. Men jeg signerer hvertfall med nick, sånn at dere anonyme vet hvem dere skal klage på - det må da være snilt gjort?

[Anonym bruker]

heartbroken, gjør du INGENTING annet enn å være her??

 

Og ditt problem er?

 

Hadde du signert med nick, ville du virket LITT mer seriøs, men har du egentlig noe som helst med hva Heartbroken bedriver tiden sin med??

 

Hver gang jeg er her, uansett på døgnet om jeg selv skriver et innlegg eller ser noen andre gjør det, kommer hun ALLTID med drittkommentarer. Har du noe med hva jeg skriver om henne da?

 

Så derfor tenkte du at du skulle være litt ufin du også? For det er saklig?

Vi her inne har like mye med hva du skriver om henne som du har med hva, og hvor mye, hun skriver.

 

Jeg er lei drittkommentarne hennes. Det må jeg få lov til å si på hvilken måte jeg vil!

 

Slå deg løs du Einstein. Vi andre kan da få lov til å fortelle deg at du virker veldig lite smart med de ulogiske svarene dine

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

Jeg anser meg for å være en relativt hyggelig person, men merkelig nok er jeg ofte enig med heartbroken.. Bør vel ta en god titt på meg selv, jeg da. For vi er visst ikke spesielt hyggelige, vi da, heartbroken?

[Anonym bruker]

Hva er så galt med å være anonym? Jeg bruker alltid anonym knappen uansett hva jeg skriver.

[Gjest Heartbroken]

Jeg anser meg for å være en relativt hyggelig person, men merkelig nok er jeg ofte enig med heartbroken.. Bør vel ta en god titt på meg selv, jeg da. For vi er visst ikke spesielt hyggelige, vi da, heartbroken?

 

Hehe, nei vi er visst ikke særlig hyggelige Godt vi er flere sånn at vi slipper å være slemme alene

 

Det er litt rart med det, usakelig kritikk fra mennesker som ikke tør stå for det de sier, har en tendens til å prelle av meg, men gøy er det likevel.

 

Sikkert enda et tegn på hvor lite hyggelig jeg er