jeg ønsker meg ikke babyen...

[Anonym bruker]

Hva med å SLUTTE å handle inn mat, betale barnehagen osv? Og når det er skrantent i matskapet, sier du bare: jeg er nØdt til å investere ti tusen i måneden i min framtid, slik du gjØr i din, og det kan jeg ikke hvis jeg skal forsØrge alle dere.

 

Dette var et kjempegodt forslag! Du kan ikke fortsette å la ham utnytte deg Økonomisk. Det virker som om det er bekymringer for Økonomien som hindrer deg i å glede deg over babyen som kommer. SØk hjelp hos en Økonomisk rådgiver for å få stØtte til å forklare samboeren din at dette er en urimelig ordning.

 

Mat må man jo ha... Kan ikke akkurat kjØpe brØd og pålegg til ungen og seg selv og gjemme det heller...

[Gjest peacock]

Hva med å SLUTTE å handle inn mat, betale barnehagen osv? Og når det er skrantent i matskapet, sier du bare: jeg er nØdt til å investere ti tusen i måneden i min framtid, slik du gjØr i din, og det kan jeg ikke hvis jeg skal forsØrge alle dere.

 

Dette var et kjempegodt forslag! Du kan ikke fortsette å la ham utnytte deg Økonomisk. Det virker som om det er bekymringer for Økonomien som hindrer deg i å glede deg over babyen som kommer. SØk hjelp hos en Økonomisk rådgiver for å få stØtte til å forklare samboeren din at dette er en urimelig ordning.

 

Mat må man jo ha... Kan ikke akkurat kjØpe brØd og pålegg til ungen og seg selv og gjemme det heller...

 

Enig med #21 her. Dere må sette opp et budsjett for alle felles utgifter (og holde boliglånet utenfor) og lage en fair fordeling av disse ut ifra hva dere tjener. Dette belØpet må dere hver især sette på en felleskonto hver måned, og så bruker du fra denne når du kjØper mat, barneutstyr, betaler barnehage mv. Da kan dere også dele likt på foreldrefradrag og liknende.

 

Da kan dere spare det belØp dere har til overs (også sparing å betale ned på lånet!). Har han ikke råd til denne lØsningen kan han ikke eie huset alene.

[Lillababy]

Dette var ein god tråd, fine råd og ingen kritikk, kjempebra!

 

Viss eg var deg trur eg mi hovedbekymring hadde vore forholdet. Eg hadde følt at eg ikkje blei satsa på. Veldig vanskeleg no for deg å ta stilling til alt med et barn til ja. Du seier at du ikkje ville tatt frå borna dine den gode faren. Eg tenker at han om han er ein elels oppegåande mann ser det samme andre veien. Du er ein kjempeviktig ressurs i familien, eg trur han veit det. Born aer avhengig av deg, og han er også avhengig av den jobben du gje remd borna. Så rett ryggen, eg trur at du har høgare status enn du trur. Det må du la skina gjennom, så ahr blir påminna det.

 

Dette andre Må ordnast opp i. Eg trur eg hadde sagt at eg ikkje følte meg trygg på å forsørga han i så stor grad ettersom han holder muligheten oppe for at det ikkje blir dykk til slutt. Viss begge bur i huset, så må huset vera begge sitt tenker eg. Men det er det sikekrt mange som er uenig i. Følelsesmessig hadde ikkje eg klart noko anna. Me gifta oss også før eg blei gravid. Det er ei veldig trygg ramme både følelsesmessig og økonomisk. Men det e rgode samboarkontrakter, og du må uansett - i det minste-gjera som andre har skrive her og slutta å hjelpa han å nedbetala et lån som du ikkje deler.Eg tur og at familieterapi kunne vore aktuelt (men det er det kanskej ikkje for han?) Tenker det e raktuelt fordi eg føler at han ikkje anderkjenner deg tilstrekkeleg. At det er noko i vegen med holdninane hans.

 

Får nesten tankar om at han skulle sett denne tråden her, men då hadde han kansej berre blitt sint og det hadde vore mot sin hensikt. Det finns iallefall ikkje mange damer, trur eg, som synes at dette er ein ok situasjon. Dette er egoistisk oppførsel!

 

Masse lukke til med alt, og med den vesle skatten på veg!

 

Men alt dette

[Lillababy]

Litt skrivefeil og 3 ord for mykje på slutten- beklaga

[Anonym bruker]

Det er ikke så rart at du ikke gleder deg når det er som det er med det økonomiske.

 

Han bør forstå at du også trenger en sikkerhet i tilfelle dere går fra hverandre.

[Mamma4livet]

Til Julestrømpa:

 

 

Dette er jo nesten samme situasjon. Gubben din er med på å nedbetale på ditt lån pg sitter ikke igjen med noe ved et evt brudd. Her er det du som er urimelig. Du tar i tillegg "husleie", noe ikke hi betaler. .... Her er det din gubbe "som blir lurt".

 

[Gjest yrild]

Hvis han ikke vil at du skal kjøpe deg inn i huset må du kunne sette av en 3000 kr minst i måneden på feks BSU (hvis du er for gammel til det, så til en annen sparemulighet der du ikke kan få ut pengene så lett) og så får dere dele på resten av forbruksutgiftene.

 

Det er ikke rimelig at du betaler for forbruk og han betaler på eiendom som stiger i verdi.

 

Hvis han ikke hører på deg må du få til en samtale med en rådgiver i en bank angående sparing til bolig for deg (evt sparing til å kjøpe deg inn i huset når han er klar for å satse ordentlig...) og så ha en samtale der din mann er med så rådgiveren kan få forklart hvordan det er for deg!

 

Er merkelig å skulle ha to barn med noen og så være fokusert på at huset er "MITT"... en ting er at han eier en større del, men at han ikke vil at du skal kjøpe deg inn er litt... hmmmm

[Anonym bruker]

Jeg kan fortelle deg hva vi gjør her hjemme. Jeg eier huset vi bor i, kjøpte det før jeg møtte gubben. Og jeg ønsker ikke at han skal kjøpe seg inn, dette for at jeg ikke skal risikere å måtte selge ved ett evt brudd og han må kjøpes ut. Så jeg betaler lånet alene, men alt annet spleiser vi på. Vi setter av en lik sum hver mnd på egen konto, som skal dekke strøm, kommunale avgifter, forsikringer, tv, internett osv osv. Vi har også egen mat konto som vi setter inn like mye på. I tillegg betaler gubben meg noen tusen i mnd i "husleie". Føler alt blir delt veldig likt her. Du kan jo lage noe tilsvarende for han?

 

Det de er jo ikke likt fordelt i det hele tatt. Dere deler alt, og i tillegg betaler han deg husleie? Her er der jo han som blir den store taperen, og som en dag vil sitte på bar bakke. Synes ikke den løsningen er rettferdig.

[Anonym bruker]

Dette var ein god tråd, fine råd og ingen kritikk, kjempebra!

 

Viss eg var deg trur eg mi hovedbekymring hadde vore forholdet. Eg hadde følt at eg ikkje blei satsa på. Veldig vanskeleg no for deg å ta stilling til alt med et barn til ja. Du seier at du ikkje ville tatt frå borna dine den gode faren. Eg tenker at han om han er ein elels oppegåande mann ser det samme andre veien. Du er ein kjempeviktig ressurs i familien, eg trur han veit det. Born aer avhengig av deg, og han er også avhengig av den jobben du gje remd borna. Så rett ryggen, eg trur at du har høgare status enn du trur. Det må du la skina gjennom, så ahr blir påminna det.

 

Dette andre Må ordnast opp i. Eg trur eg hadde sagt at eg ikkje følte meg trygg på å forsørga han i så stor grad ettersom han holder muligheten oppe for at det ikkje blir dykk til slutt. Viss begge bur i huset, så må huset vera begge sitt tenker eg. Men det er det sikekrt mange som er uenig i. Følelsesmessig hadde ikkje eg klart noko anna. Me gifta oss også før eg blei gravid. Det er ei veldig trygg ramme både følelsesmessig og økonomisk. Men det e rgode samboarkontrakter, og du må uansett - i det minste-gjera som andre har skrive her og slutta å hjelpa han å nedbetala et lån som du ikkje deler.Eg tur og at familieterapi kunne vore aktuelt (men det er det kanskej ikkje for han?) Tenker det e raktuelt fordi eg føler at han ikkje anderkjenner deg tilstrekkeleg. At det er noko i vegen med holdninane hans.

 

Får nesten tankar om at han skulle sett denne tråden her, men då hadde han kansej berre blitt sint og det hadde vore mot sin hensikt. Det finns iallefall ikkje mange damer, trur eg, som synes at dette er ein ok situasjon. Dette er egoistisk oppførsel!

 

Masse lukke til med alt, og med den vesle skatten på veg!

 

Men alt dette

 

Takk fro svar.

 

Ja, eg føler jo sjølvsagt at eg ikkje blir satsa på på eit vis.

Han er ikkje interressert i å gifte seg, det kjem ikkje på tale.

 

Tenkte faktisk tanken på å vise han tråden, men eg trur ikkje det er noko løsning.

Han blir nok berre irritert for at eg har "lagt han ut på nett" på dette viset.

Men for meg har det hjulpe mykje berre å høyre at eg ikkje tek heilt feil her... Og eg trur det er mange som er i same situasjon som meg.

Mange gode råd har eg også fått.

 

Det medå snakke om at eg ikkje føler meg trygg med den ordninga son er nå var ein god ide.

Det er stitsant og ergeleg det heile.

Følar at eg er blakk heile tida, og må ta av sparekontoen for å kjøpe mat .o.l

Me får ofte litt peger i gåve til jul og bursdag, og dei pengane brukar han alltid på noko til seg sjølv, mens eg bruker det på "oss". Ekstra god mat, noko ti ungen osv.

Det er sjølvsagt dumt av meg.

 

Men eg tenker at det er vel slek det SKAL vere?

Ein skal dele i eit forhold, og har ein litt meir enn den andre ein månad så skal det vere til glede for begge...

 

Tusen takk for alle gode svar, eg set pris på det!

 

HI

[Lillababy]

Sender berre ein klem eg, masse lykke til!

 

Ang det siste: Slik tenker eg og, men det kan kun vera slik om det går begge vegar. Han er ingen gentleman akkurat, og du blir utnytta. Han eg var i lag med før sa då me byrja snakka om å bygga hus at eg ikkje skulle få vera med å eiga vegen til huset, for då vart huset hans uansett om det rauk. Dette fekk klokkene til å ringa hos meg, men eg vart hos han eit år til ca, og eg elska han enno då eg til slutt skjøna at han ikkje var trygg nok å gå vidare med og gjekk i frå han. Men me hadde ikkje born. Du må gjera et tappert forsøk på å få han til å forstå. Viss du ikkje føler du utleverer han og dykk for mykje kan du kanskje snakka med foreldra dine også? Det er tild et ebste for borna dine at du passar på at du har bein å stå på samme kva som skjer. Eg håpar at de får ein god samtale som går mykje ebre enn du trur. Ikkje la deg plasserast som underlegen. Du er mamma og du ber barnet hans under bringa. Han må berre høra på deg! Det du seier tel!

[Anonym bruker]

Har ikke lest alt her, men har bare litt ang det økonomiske. Det jeg tenker som eneste løsning her (når han ikke er villig til å endre på delingen av huset og hvem som skal betale ned), er at dere ser dere om etter ny bolig faktisk. Folk flytter hele tiden, det kan også dere gjøre. Da vil han få fortjenesten på boligen som har vært så langt, så vil dere dele fortjenesten fra og med den dagen dere starter å nedbetale felles boliglån.

 

Stygt å si sånt men jeg hadde faktisk "truet" med å gå ifra på slik grunnlag, men det er du som kjenner din samboer og vet hva som er lurt å si. Men jeg ville sagt til min om vi var i samme situasjon "jeg vil eie huset jeg også, for at jeg skal føle at jeg kan gjøre som jeg vil her og at det er mitt også, men ettersom du tydeligvis går å tenker på at det kan bli slutt og vil eie huset selv så ikke jeg skal ta det fra deg NåR det blir slutt, så kan vi jo like gjerne gå fra hverandre nå... kanskje jeg skal se meg om etter en egen leilighet, når vi ikke en gang kan finne ut av det økonomiske som en familie i sammen så er det vel like greit slik".

 

Tror ikke at samboeren din forstår alvoret.

 

Og veldig kjipt for deg at du har slike tanker ang babyen.

[Anonym bruker]

Kjenner faktisk at eg vert litt provosert av deg eg. Dette er ikkje noko du kan diskutera med han fram og tilbake, når det er tydeleg at han ikkje vil forstå! Her må du setje ned foten kvinne! Hallo! Du får gje grei beskjed om at de skal betale alle fellesutgifter ned saman; mat, straum, barnehage, klede og utstyr til barna. Dette gjer det ved å setje inn ein prosentvis sum av inntekta på ein konto der alt vert betalt frå. Og dersom han då ynskjer at du også skal betale ned på låna, så skal du stå som medeigar. Dette er ingenting å diskutere ein gong!