jeg ønsker meg ikke babyen...

[Anonym bruker]

Planlagt gravid med nr.2, men "angrer".

Vil jo at ungen min skal ha søsken,men kjenner at jeg virkeligikke ønsker dette barnet likevel... Er 34 uker på veg, så det er liksom litt seint å tenke på det nåmen.

Veit ikke hvorfor det er sånn... Kanskje pga økonomien?

Føler meg alene om det økonomisk ansvaret for ungen vi har, betaler klær, sko, barnehage og mat til familien.

Samboer tar seg av strøm, kommunale avgifter tv og huslån.

HUset erhans, han vil ikke at jeg skal kjøpe meg inn...

Og da blir det litt sånn at an betaler ned lån, mens jeg sørger for ungen og ham. Skulle det gå tiøl helvete sitter jeg igjen med ingenting mens han har betalt ned lån i årevis og spist gratis mat.

Strøm, ang. og tv kommer på ca 35000 i året.

(Lånet utgjør 120.000 i året, så han er heller ikke "rik" i slutten av mnd.)

Mat, barnehage og stæsj til ungen kommer på minst 85000

 

Kjenner det økonomiske stresser meg noe jævlig, jeg må låne av sparekontoen nesten hver måned.

Gruer meg til det blir en til å ta meg av, og tenker at familieforøkelsen var lite gjennomtenkt!

 

Pluss at jeg stresser meg hvordan nr.1 viø reagere på at det kommer en ny baby i huset... STRESS

[Anonym bruker]

Beklager å si det, men du står rimelig ribba om dere går fra hverandre.

Du må enten få kjøpt deg inn, eller dere må ha en helt annen fordeling.

Ikke ta stresset med hvordan førstemann vil reagere før babyen kommer.

Jeg fikk tvillinger, og det gikk som en drøm med eldste.

 

Lykke til.

[Lotta27]

Hvis han nekter deg å kjøpe deg inn, så må dere dele alle utgifter bortsett fra bolig 50/50...... Slik dere har det nå blir jo du den store taperen,dessverre.

 

Lykke til med babyen i magen,d et ordner seg skal du se

[Anonym bruker]

det er ikke noe å beklage, for det skjønte jeg helt av meg selv. ;-)Prøver å snakke med ham, men han skjønner det bare ikke.

Eller jeg er dårlig til å forklare.

For det første vil han eie huset, og for det andre fatter jegikke hvordan jeg skal kunne kjøpe meg inn , jeg er jo blakk som det er!

Når jeg snakker om penger/fordeling sier ahn bare "men jeg betaler det og det og låner er på ti tusen og bla bla"

Men lånet er på noe HAN eier og verdien på huset øker.

jeg betaler bare forbruksting...

Aner ikke hvordan jeg skal gripe dette an, og tenker bare på hvorfor hvorfor hvorfor ble jeg gravid???

HI

[mamma_til_gutt]

Kan du ikke ta ham med til en rådgiver, eller få ham til å lese noen artikler? Det er jo ekstrem utnyttelse av deg dette... Husk at om du slutter å sponse hans forbruk har du en del ekstra penger til å betjene lån.... Det ordner seg stort sett i sånne situasjoner, men skjønner godt at du er frustrert! Prøv å ikke ta sorgene på forskudd, og ta en dag av gangen... Lykke til!

[Gjest Gullguttene]

Dette er en skikkelig kjedelig situasjon. Du kan bare ikke finne deg i det, hvis forholdet ryker sitter du på bar bakke med to barn. Hvis han ikke vil du skal kjøpe deg inn så får dere dele alle utgiftene likt, utenom lånet hans eller så burde du tenke på å finne en annen løsning når det kommer til bosituasjonen din. Men hvorfor vil han ikke at du skal kjøpe deg inn, er det noen spesiell grunn?

[Anonym bruker]

Få satt opp en samboer kontrakt og tinglys den så fort som bare f Få hjelp av en advokat til dette. koster noen kroner, men det er det absolutt verdt. Hilsen en med kun positiv erfaring

[Anonym bruker]

Tenkte kanskje at neste bhg år så kan jeg overføre ungen på ham?

Så kan han ta bhg-regninga for begge to etterhvert og jeg dekke mat og sånn.

Så kan han ta seg av strøm, bhg, tv og internett mens jeg tar meg av mat og utstyr.

Da har vel han sånn ca 50.tusen kanskje og jeg har vel..,Tja litt mer. Bruker vel 5000 på mat, bleier . kremer osv i mnd (nå som vi er tre), så kommer klær og sko utenom.

Men barnetrygda kommer jo på min konto da og det er jo ganske mye i året, så det kan jo bruker til klær, sko og utstyr til barna.

Høres liksom så "ille" ut at jeg bare skal betale maten, mens han tar "alt" det andre.

Men når jeg regna på hvro mye det egentlig var så ble jeg helt uvel... Med tanke på at jeg ikke EIER noe.

 

Vi eier detvi betaler for, sier han.

det er jo godt å vite ved et ev. brudd.. da er vel ungen min da???

Det plager meg at jeg ikke får ham til å skjønne dette.

 

Og det plager meg at jeg ikke på noen måte klarer å gledemeg til baby som skal komme, er til, og med likegyldig til navnet!

 

Heldigvis har jeg bare gode følelser til den jeg har, og er så glad i den lille ungen som det går an <3

 

HI

[Anonym bruker]

Så på samboerkontrakt på nettet, men jeg skjønner ikke hvordan den skulle hjelpe meg...

Skal jo bare skrive hvem som eier det og det...

Og vi veit jo hvem som eier det.

 

Veit ikke hvorfor han ikke vol jeg skal kjøpe meg inn Nå, det blir bare snakka bort.

men tidligre har det vært litt sånn bla bla at i tilfelle det blir slutt så vil han ikke miste huset osv.

Men skal man liksom være sammen med noen og gå å tenke på at det KAN bli slutt, og lage barn osv??

 

Dere tenker vel at jeg er veldig ung nå, men det er jeg altså ikke.

jeg er dårlig til å formulere meg, men vi er 29 og 35 år gamle og har vært sammen siden 2001. De var delvis slutt mellom oss i en periode, det var da han kjøpte huset. Har bodd sammen siden 2007.

 

HI

[min<3]

Jeg syntes han har en helt fjern tankegang. Dere er samboere med hver deres inntekt,pengene går til å få hverdagen til å funke med både lån,mat,klær osv osv. Derfor så skjønner jeg ikke at "hans" penger er øremerket lånet...alt du har bidratt med i løpet av tiden dere bor sammen ha jo gjort at dere/han har kunnet betale såpass mye ned på huslånet....klarer ikke engang og formulere meg videre jeg...for en merkelig mann!!!

[Anonym bruker]

Jeg tenker at hvis han hadde følt seg forpliktet til deg og forholdet deres så hadde han ønsket å sikre deg økonomisk og latt deg kjøpe deg inn. Dette er total utnyttelse av deg. Om han ikke lar deg kjøpe deg inn, så må du begynne å sette av et tilsvarende beløp hver måned på en egen sparekonto som det han betaler i lån. Det er jo sparing han egentlig gjør når han betaler ned på lån. Og andre utgifter deler dere prosentvis etter inntekt. Noe annet kan du bare ikke finne deg i. Det burde ikke være noe å diskutere en gang. Stå opp for deg selv, kvinne!

[Gjest Antarctica]

Hva med å SLUTTE å handle inn mat, betale barnehagen osv? Og når det er skrantent i matskapet, sier du bare: jeg er nødt til å investere ti tusen i måneden i min framtid, slik du gjør i din, og det kan jeg ikke hvis jeg skal forsørge alle dere.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen mulighet for å kunne sette av en sånn sum.

Har ikke full stilling, er hjemme en dag i uka med barnet vårt.

Har heller ikke en kjempebra betalt jobb, utbetalt ca 15.000 i måneden.

Høres jo mye ut, men med mat og utstyr, 2000 i billån, studielån, litt sparing osv så blir det veldig fort tomt.

 

JEG skjønner jo at det "ikke er noe å diskutere" som du sier, men han skjønner jo ikke det!

Og jeg klarer ikke å forklare det heller.

Og jeg vil jo ikke være alenemor heller... Han er forøvrig en kjempeflink pappa, vil ikke ta fra ungen det.

HI

[Gjest Antarctica]

Nei, men hvis han har mulighet til å sette den av, så er det jo du som muliggjør det? Jeg tror heller ikke du skal sette av ti tusen, bare at du skal belyse urettferdigheten i det hele for ham gjennom å SI det.

[Anonym bruker]

Kan være han meget godt skjønner hva han gjør, det tror jeg.

[Anonym bruker]

Selvsagt har dere ikke begge råd til å sette av like mye i mnd hver som det han betaler på sitt lån pr i dag. Det skjønner jeg godt. Men poenget er at du også skal få sette av penger til din framtid, enten ved å betale deg inn i hans leilighet eller ved å spare til deg selv. Det betyr at han må bidra mer til fellesskapet og betale mindre ned på sitt eget lån, slik at dere også får råd til å betale de faste utgiftene hver mnd. Du Må bare sette hardt mot hardt her. (Så lenge som dere har vært sammen så burde du bli kompansert for all den tiden du har sponset hans lån indirekte også, ved å fø på ham).

[Anonym bruker]

Men jeg har sagt det. Mange ganger!

 

Og han tjener mye mer enn meg, vil tro han har utbetalt hvertfall 10.000 mer. (Antagelig mer, han har to jobber.)

Så etter lånet er betalt for ham står vi omtrent likt.

Han har jo også billån og studielån, omtrent de samme summene som meg.

Nei, fra august får han ta barnehageregninga!

Så tar jeg barnetrygda og dekker maten og så får jeg bli flinkere til å si fra at ungen(e) trenger nye sko, dresser osv og at det koster så og så mye. Og at han må bidra.

 

Det er hvertfall godt å lese at jeg ikke er helt på viddene her, når jeg føler at dette her ikke er riktig...

 

HI

[Gjest Antarctica]

Og at du MÅ skaffe deg andel i den faste eiendommen du indirekte sponser.... Barnehageregningen er vel og bra om han betaler, men det gir deg ikke ikke noe Å slÅ i bordet med den dagen du stÅr i retten og trenger andel i et hus.

[Anonym bruker]

Vi har bodd sammen i 5 år, og han betaler det samme på lånet nå som han gjorde før jeg flytta inn.

Strømmen er selvfølgelig litt høyere.

Han mener at jeg også bor billigere, jeg bor jo gratis.

Før jeg flytta inn hadde jeg jo husleie...

Men da hadde jeg 100% jobb og bare meg selv!

Nå har jeg 80% og et barn, en liten bikkje og en gubbe...

Og maten er IKKE gratis. Blir noe helt anna å kjøpe/lage sunn mat til en familie enn å spise nudler til en person...

Jeg hadde heller ikke barnehagen å tenke på, eller billån.

Hadde bil, men det ar en liten gammal drittbil, måtte kjøpe en ny når jeg fikk barn. Han har også egen bil, vi må ha to-bor på bygda uten kollektivtrafikk og begge har langt til jobben.

HI

[Anonym bruker]

Du må ikke kjøpe deg inn med 50%.

At han betaler den og den regningen har ikke noe å si hvis den dagen kommer at dere går hver deres vei.

Han vil beholde alt, du får ingenting.

Hva med hovedomsorgen for barna? Han som da sitter igjen med et sted å bo, eller du som er på gata og må starte på nytt?

Tenk deg om.

Hvorfor diskutere med han? Han vet hva han gjør, du skrev det jo selv " vi eier det vi betaler for."

 

Sett krav nå jente!!!!!!!!

[juhuuuu]

Det dere må gjøre er å sette opp et budsjett der det fremgår hvilke utgifter dere har og hvem som bidrar inn med hva, feks:

 

Netto inntekt:

Han: 30000 (60%)

Du: 20000 (40%)

 

Fellesutgifter:

Sett opp et budsjett og finn ut hva dere trenger til fellesutgifter hver mnd. (mat, barnehage, strøm, transport, trening, nødvendig klær/utstyr osv osv)

Feks. 25000 kr

 

Hans bidrag til fellesutgiftene: 15000 (60%)

Ditt bidrag til fellesutgiftene: 10000 (40%)

 

Da står han igjen med 15000 og du med 10000 pr mnd. Dette bruker dere på hver deres kant til å betale lån, spare eller kjøpe ting som fellesbudsjettet ikke skal lide for (dyre hobbyer feks).

 

 

Sett opp noe sånt, vis ham tallene svart på hvitt, og be ham overføre den aktuelle summen han skal til deg hver mnd.

[juhuuuu]

OG ikke minst - du sier dere har bodd sammen siden 2007! Det vil si at han har betalt på leiligheten i omtrent 60 måneder! La oss si han har betalt gjennomsnittlig 7000 i mnd i avdrag på lånet sitt (bare et eks såklart), så skulle du etter denne logikken ha bidratt med 40% av dette, dvs. 2800 kr/mnd.

 

2800 x 60 mnd = 168 000 NOK.

 

Det er altså STORE summer vi snakker om her. Han raner deg!

[Julestrømpa]

Jeg kan fortelle deg hva vi gjør her hjemme. Jeg eier huset vi bor i, kjøpte det før jeg møtte gubben. Og jeg ønsker ikke at han skal kjøpe seg inn, dette for at jeg ikke skal risikere å måtte selge ved ett evt brudd og han må kjøpes ut. Så jeg betaler lånet alene, men alt annet spleiser vi på. Vi setter av en lik sum hver mnd på egen konto, som skal dekke strøm, kommunale avgifter, forsikringer, tv, internett osv osv. Vi har også egen mat konto som vi setter inn like mye på. I tillegg betaler gubben meg noen tusen i mnd i "husleie". Føler alt blir delt veldig likt her. Du kan jo lage noe tilsvarende for han?

 

Endret 24. mars 2012 av Julestrømpa

[LØVEN1]

Hva med å SLUTTE å handle inn mat, betale barnehagen osv? Og når det er skrantent i matskapet, sier du bare: jeg er nødt til å investere ti tusen i måneden i min framtid, slik du gjør i din, og det kan jeg ikke hvis jeg skal forsørge alle dere.

 

Dette var et kjempegodt forslag! Du kan ikke fortsette å la ham utnytte deg økonomisk. Det virker som om det er bekymringer for økonomien som hindrer deg i å glede deg over babyen som kommer. Søk hjelp hos en økonomisk rådgiver for å få støtte til å forklare samboeren din at dette er en urimelig ordning.

[Mia_73]

Du er i den klassiske samboerfella. Du er klar over det selv. Typen din er det også! Er jo grunnen at han ikke vil at du er medeier i huset!

 

Nei, ta en tur til økonomisk rådgiver og advokat for å få samboerkontrakt på banen. Sett krav!