Vi vil ha tette barn, så er vi ferdig med det...

[Gjest Heartbroken]

Hører jeg ganske ofte. Da lurer jeg på hvorfor man får barn i utgangspunktet? Er det fordi det er noe som liksom hører med voksenlivet? Fordi "alle gjør det"?

 

Det er greit at småbarnstiden kan være stri og strevsom, men om man får barn med innstillingen om at det er noe som man må få gjort unna mens man gidder så skurrer det litt hos meg.

 

Jeg får rett og slett litt vondt av de små barna som ikke blir store fort nok...

[Iselilja]

Den kommentaren fikk jeg ofte da jeg gikk gravid med nr 2 (18 mnd mellom nr 1 og nr 2). "Så bra, så er dere ferdige med det". Jeg hadde lyst til å si at vi ikke fikk barn for å bli "ferdige med dem", men sa bare at vi ikke var ferdige og ønsket oss flere. Venter nå nr fire

[Anonym bruker]

Jeg kan finne på å si akkurat det, men ikke fordi jeg bare får barn bare for å få, uten et ønske om det. Grunnen er fordi jeg da får gjort meg ferdig med småbarnstiden når vi først er i gang. Jeg tenker når jeg først er blitt vandt med våken-netter, bleieskift og travle hverdager, så er det lettere å få et nytt barn mens man allerede er i denne perioden. Men jeg stortrives med de små barna mine, og ønsker ikke at de skal bli voksne helt enda.

[Bonanza]

Veldig veldig enig med dere! Det høres så fælt ut!! "Ferdig" med det liksom, akkurat som det er et "must"! Det er jo ikke det, det er et privilegie å kunne gå gravid og få barn. Jeg har alltid reagertt på det der, SÅ "negativt ladet"!

[Gjest Hemmeliganonym]

Nei huff. Vil ikke ha tette jeg

Fikk en baby for 5 mnd. siden og skal vente 4-5 år til nestemann

Får ikke barn fordi det hører til voksenlivet, men fordi jeg vil ha barn

[Bonanza]

Det er vel bare det at det er et "veldig negativt ladet" utsagn... Forstår at ikke alle mener det bokstavelig...;-)

[Anonym bruker]

Mange synest at det er greitt å ha ein periode med babyar/småbarn og ikkje fleire. Dersom aldersforskjellen er for stor mellom syskna, så betyr det at ein må ha fleire baby-/småbarnsperiodar.

 

Alle som får barn er ikkje like glade i våkenetter, amming, bleieskift m.m., sjølv om dei ønskjer seg barn og koser seg med barna sine - også i tida etter at barna er blitt "store" (over 3-4 år).

[Anonym bruker]

Jeg var nok en av de som sa jeg skulle ha tette barn, men det var ikke pga at jeg ville bli fort ferdig. Jeg hadde en vanskelig fødsel og jeg vet med meg selv at om jeg ikke hadde fått barn ganske kjapt igjen hadde jeg aldri fått fler. Så jeg fikk tette barn, og nå er jeg ferdig.

 

Mine barn er det ikke noe syns på selv om jeg ville ha tette barn og ferdige med det. Barn syns jeg er kjempekoselig og bruker all min tid sammen med de, men det med å være gravid og hvordan kroppen min er etterpå er ikke noe jeg vil igjen. Fikk nok skallevanker under første fødsel, og er veldig glad for at kroppen min har klart å stabilisere seg litt. Bekkenløsningen merker jeg enda, endel jeg ikke kan gjøre lenger som jeg kunne før, og den ble værre og værre etter hver fødsel jeg hadde. Så det er ikke det at jeg har est litt ut og ikke har former jeg bryr meg om, men bare det å løfte litt tunge ting er ikke lenger en selvfølge. Her om dagen knakk jeg sammen når jeg prøvde å løfte noe, så for meg skulle det bli tette barn så jeg ble ferdige med det slik at jeg kunne nyte tiden med ungene etterpå.

 

Vi har nok barn vi har laget selv, men vi snakker ofte om at når de eldste begynner å flytte ut så blir vi kanskje fosterforeldre. Meg og min mann har ingen felles barn, og ingen av oss vil ha felles barn. Men flere barn i huset vårt er noe vi kan tenke oss, men nå er hans barn så store at de etterhvert begynner å forlate redet, da har vi plass og mer tid til eventuelle forsterbarn.

[Anonym bruker]

Det som ligger i det for meg er egentlig bare at man ikke ønsker seg en atpåkladd.

 

Vi ville gjerne ha barna "på rappen", ikke for å bli ferdig med det, men for at vi synes det er naturlig å ha en småbarnsfase i livet, en fase med skolebarn, en fase med tenåringer og til slutt fasen hvor barna flytter ut. Så kommer fasen med barnebarn

 

Jeg elsker babytiden, men ville likevel ha barna forholdsvis tett. Bruker ikke uttrykket at vi vil bli ferdig med småbarn da, men det er likevel sånn vi har valgt det. Vi har fått fire barn i løpet av drøye 7 år og er kjempefornøyd med det, nå er vi ferdige med å reprodusere oss

 

Tror ikke folk nødvendigvis mener det så negativt som det høres ut...

[Anonym bruker]

Kanskje mange som legger litt for mye i det? Høres ut som dere vil at det skal være negativt sånn at dere selv høres bedre ut... Jeg vil ha tette barn fordi jeg synes det er viktig for søskenforholdet. Da blir det ikke to enebarn, men søsken som virkelig har glede av det. Og så får vi tid til å bli gamle sammen og ikke ha barn i alle aldre.

Dumt når folk begynner å overtolke andre folk sine helt uskyldige utsagn.

[Anonym bruker]

Mange sier dette som et utrykk(kanskje fordi de er litt slitne?)

Og tror også at mange får et nytt barn litt før det helt var planlagt fordi man er usikker på fruktbarheten i ammetiden. Ble helt sjokkert jeg når helsesøster på 6 ukers kontrollen ville ta en graviditetstest på meg, men visstnok var mange blitt gravide alt etter noen måneder!

[Anonym bruker]

Å gÅ gravid, føde ogta seg av ungene den første tiden er et nødvendig onde mn mÅ gjennom for Å fÅ gleden av Å ha større barn. Hva er sÅ galt med det? Man trenger davel ikke like alle sider ved foreldrerollen for Å være gode foreldre.

[Bonanza]

Men da er det vel bare å formulerer seg litt annerledes da 18.22, feks å si at vi ønsker de tette pga sånn og sånn... Jeg sier bare at "bli ferdig med det" er veldig negativt ladet, ikke mer enn det.

[Gjest Heartbroken]

Å gÅ gravid, føde ogta seg av ungene den første tiden er et nødvendig onde mn mÅ gjennom for Å fÅ gleden av Å ha større barn. Hva er sÅ galt med det? Man trenger davel ikke like alle sider ved foreldrerollen for Å være gode foreldre.

 

Vet du, at der er jeg veldig uenig med deg! Jeg mener at om man ikke elsker Å ha baby i hus, sÅ bør man hvertfall LIKE alle sider av foreldrerollen. Ikke som i at man syns det er superhyggelig Å ha vÅkenetter og spysyka i hus i ukesvis, men nÅr du sier at Å føde og ta seg av et nyfødt barn er et nødvendig onde, syns jeg det høres ganske ille ut!

 

Et barn kommer som et komplett lite menneske som skal gjennom forskjellige faser før det blir voksent, og hvis foreldrene anser forskjellige faser som et nødvendig onde, bør man kanskje se litt pÅ holdningene sine?

[Gjest thricane]

Kan svare for min egen del, når jeg sier ferdig med det, så mener jeg svangerskapet spesielt. å kaste opp hver dag i mange mnd er noe jeg helst vil bli ferdig med, jeg ble ogå alvorlig syk i ene svangerskapet. Og jo takk, nattamming og brystbetennelse er jeg også veldig glad jeg er ferdig med.

 

Sorry hvis det høres ille ut, men nå er de snart 3 og 8 år, og jeg elsker denne tiden. Så glad jeg er ferdig med svangerskap og nattevåk, og inne i en fantastisk givende alder med barna mine.

[Frenzia]

Mennesket et først og fremst et artsvesen drevet av trangen til å reprodusere seg. I følge evolusjonsteorier er det vår mening i livet å overleve ved å videreføre våre gener. Dette har vi på individnivå fått hjelp til ved at vi opplever følelser som kjærlighet og omsorg når vi ser små hjelpesløse skapninger som ligner oss selv. Hadde vi kun fått barn fordi vi syntes det var så ille stas med svangerskap og spebarnstid, så hadde vi ikke slitt med at vi nå holder på å overbefolke verden.

 

Så til dere som ikke skjønner hva noen mener med å få "to tette og bli ferdig med det", dere kan nå ta til dere kunnskapen om at disse agerer kun slik det allerede er forutsett av evolusjonsteoretikere.

 

Med andre ord: Dere er noen uopplyste romantiske primater.

[Anonym bruker]

Det må være bedre å se på graviditet og nyfødtperiode som et nødvendig onde enn å skaffe seg barn bare fordi man eeeelsker babyer.

[Hubro :)]

Er et uttrykk jeg bruker mye! Vi har enda ikke blitt gravide, men holder på med assistert befruktning og håper at det snart er vår tur XD Hvis vi er så heldige å bli gravid og får en baby skal vi igang nesten med det samme for å prøve på nr. 2.

Vil så gjerne ha barn/søsken tette slik at de har mye glede av hverandre. Samboer er eldst av fem søsken, der de fire første kom iløpet av 4,5år og han sier at det var en utrolig oppvekst og at de hadde mye glede av hverandre.

 

Håper vi får barn som får like stor glede i hverandre så kommer til å fortsette å bruke det utrykket

[Bonanza]

hmmmmm... jeg er verken uopplyst eller romantisk jeg iallefall, forstår at noen ønsker tette barn, andre med mer avstand mellom dem. Det var da bare ordene "ferdig med" jeg synes var negativt ladet. Så er jeg vel en primat da;-////

[Gjest Filifjonka]

Hvorfor må dette tas opp i verste mening da? Er det ikke greit at noen ikke synes amming, bleieskift, våkenetter og gulp ikke er det beste i verden og gjerne vil gjøre det unna i en fei?

 

Jeg synes det er en smule merkelig at utsagn som dette skal brukes til å dømme folk og komme med uttalelser som "Da lurer jeg på hvorfor de absolutt skal ha barn i utgangspunktet". Hva med å legge godviljen til og akseptere at vi er forskjellige. Utvis litt toleranse.

[mer enn bare mor]

jeg har sikkert brukt det uttrykket - men syns likefullt at babytiden er helt fantastisk. For meg er det et uttrykk, og jeg legger ikke noe negativt i det.

 

For min del er livet bestående av ulike faser - og noen av de kan man påvirke (til en viss grad) selv. Jeg vil gjerne at når eldstemann er 8 så er nestemann 5 slik at vi kan legge opp hverdagen, ferieopplevelser osv ut i fra barnas og våres ønsker - uten å ta hensyn til feks en baby på 3 mnd som må ha mat hver 3 time, og rutiner osv.. Eller uten å ta hensyn til en 16 åring som syns det er dritkjipt å henge med 2 foreldre og 1 på åtte som gjerne vil til legoland..

 

Jeg syns det er praktisk og greit at man har en fase med småbarn, en med tenåringer osv...

 

Hører om mange som sier at "så er vi ferdig med det" men har aldri lagt noe negativt i det (selv om jeg kan se at det kan virke som et negativt ladet utsagn)..

[Anonym bruker]

Jeg har brukt uttrykket en gang. Jeg fikk to tette. Det var travle tider. Jeg syns fødsel er vondt, og syns det var greit at da var jeg ferdig med det. Men elsker jo begge barna mine fordet.

7 år etter sitter jeg med nr.3. Lysten kom tilbake.

 

Det er en fordel å bli ferdig med når man har to tette.

Det er mye utstyr å klær som skal kjøpes og ta vare på. Skal man ta vare på alt fordi om 5 år så kommer nestemann.

 

Hvis jeg skal ha nr.4 vil jeg ha baby om et par år. Vil ikke ta vare på alt av babyutstyr og klær i årevis. Det tar jo ernormt med plass. Da vil jeg bli ferdig med det og vil nyte å se barna vokse opp.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg er en av de som sier dette, og det er fordi jeg ikke ville orket å "begynne på nytt" når ting endelig roer seg. Vi hadde 2 år og 9 mnd mellom nr 2 og 3, og det ble for langt sprang i alder synes jeg.

 

Vi er all ulike. Jeg har elsket barna mine hele veien, også som babyer. Jeg har bært på dem, ammet dem, kost med dem, bysset på dem så ryggen nesten har gått i to, samsovet, løpt etter, plukket ned fra bord, reddet unna bilveier, løpt enda mer etter, sprettet opp fra stolen midt under måltider for å plukke opp gråtende baby, satt meg selv til side og gitt dem all den trygghet, nærhet og kjærlighet som de har trengt, og hjertet mitt har nesten gått is tykker av kjærlighet til dem også når de var små.

 

MEN, det betyr ikke at jeg har likt å bære på dem til det verker i alle muskler, likt å amme, likt å samsove, likt å sitte i timesvis i ett mørkt rom å holde i hånden til en urolig baby for å gi trygghet, likt å aldri få spise et måltid i fred, trivdes med å galoppere etter en unge som er "over alt" osv. Disse tingene er ting som har slitt meg ut. Aner du hvor trøtt en blir av å sove bare 3-5 timer oppstykket søvn natt etter natt i flere år? Bare for å nevne noe. Dessuten synes jeg det er vanskelig å finne på ting med babyer og små barn. Det er ikke alle som trives i vogn, bæremeis, MeiTai osv, og da blir en fort litt låst til huset.

 

For meg er det enklere med større barn, altså fra ca 3-4 år og oppover. Jeg blir ikke mer glad i barna mine fordi de er eldre, men jeg synes de krever så utrolig mye mindre av meg da at jeg får mer overskudd til dem. Og det er enklere å finne på ting med dem som jeg også liker. For ja, jeg synes ikke å lese samme pekebok opp igjen x-antall ganger og sitte i sandkassen er lykke på jord. Jeg liker å gå turer, gå på museum, gå i svømmehall (uten å måtte tviholde på en baby/småungene hele tiden), tegne, perle, pusle osv med barna. Uten at alt skal bli stress fordi de er for små til å klare ting eller forstå. Derfor ville jeg blir fort ferdig med småbarnstiden. For å ikke bli værende i den for "evig", for å faktisk bli ferdig og få overskudd. Jeg skjønner at ikke alle forstår tankegangen min, men det er dette med empati da, kunne prøve å sette seg inn i andres tankegang og følelser. Ikke alle trives med babytid og småbarnstid selv om de elsker barna sine over alt på jord også når barna er helt små. Er de virkelig så vanskelig å fatte at man da vil bli fort ferdig med den tiden?

[Anonym bruker]

Tror nok det er mange som får tette barn nettopp fordi de vil bli ferdige med "det værste" ......som skulle ha vært det beste....

Man vil hele tiden at de skal bli større, istedenfor å glede seg over hver alder og dens sjarm en annen ting, klarer foreldre å gi det som trengs til 2 eller 3 små? Eller har de egentlig bare overskudd til en liten om gangen? Dagens samfunn er dessverre ikke familievennlig, tiden strekker ikke til!

Har 2 barn med stor aldersforskjell, og er veldig glad for det jeg hadde slitt fælt hvis jeg skulle hatt 2-3 små og samtidig vært i jobb.

Skjønner ikke hvordan noen får det til jeg, mtp at hvert barn skal følges opp, henting/bringing, middag, lek, kos, bad og husarbeid. Det sier seg selv at man ikke klarer alt dette i lengden. Spørsmålet er hvem/hva går det ut over? Håper ikke det er barna!

[bitthen]

Synes faktisk det er greit å bli ferdig med baby til man er nærmere 40. Mange venter med barn til de er 30+, og da synes jeg ærlig talt det er greit å gjøre seg ferdig med småbarnstiden innen rimelig tid. Vi ville vel egentlig ikke nødvendigvis ha to så tette som det nå ble, men det ble jo bare slik. Og de vil jo som regel få veldig stor glede ihverandre når aldersforskjellen ikke er så stor. Men folk må få gjøre som de vil. Hver alder har sin sjarm, men det er også en tid for alt:-)