Innspirert av den "svigermor historier" tråden...

[Anonym bruker]

Hvor mange av dere tenker over at dere selve blir svigermødre en gang.

tenk tanken og tygg på den litt, og se om ikke dere kanskje kan få et nyere og litt bedre syn på den kvinnen som fortsatt elsker sitt barn til tross for at dem etablert seg.

[Anonym bruker]

Joda, det tenker jeg på, og jeg skal holde meg for god til å gå å baksnakke mine eventueller svigerbarn. Det er ikke stas å få høre igjen at man ikke er bra nok i forhold til svigermors verdier som handler om støv på hjernen og den perfekte husmor. For hun sov kanskje 2 timer hver natt hun. for det måtte jo bakes, lage mat nesten rett fra grisen eller kua (for å sette det ørlite på spissen), vaskes, pusses, gnikkes og gnus.... Så når hun kom hjem fra nattvakt da sov hun ikke. For ikke å snakke om hvor fantastisk hennes mor var... Det er ikke normalt å tørke støv av stuebordet og tv-benken 5 ganger om dagen pga støv, når det bor 2 voksne mennesker alene. Det er ikke løgn en gang.

 

Nei, det der gidder jeg, jeg har ikke vasking, baking, stryking osv som interesser. Jeg interesserer meg for mine barn, min mann, jobb og skole. Vasker gjør vi 1 gang i uka og ellers ved behov. Ingen blir møkkete på beina av å komme hit. Ingen har heller blitt syke av å spist her, for vi vasker henda våre, lager mat på ren benk osv.

[Anonym bruker]

Nei men det kan jo tenkes din kommende svigerdatter har andre verdier en deg og som gjør at hun synes du er vanskelig. Som synes du legger deg borti når du vil treffe barnebarn, og er så uheldig at du gir et godt råd, eller har med deg en kake for å være snill. Eller at din svigerdatter overanalyserer deg fordi hun selv føler seg usikker, og får handlinger og utsagn som kun er ment for å være snill eller hjelpe til å bli utsagn om hennes kompetanse som kjæreste for ditt barn eller som mor. Som sagt tygg litt på det!

[Anonym bruker]

Det har jeg tenkt over.

Ikke vanskelig å forstå at det ikke er lett å være svigermor.

 

Det er litt rart, men mine foreldre har blandet seg minimalt inn i våre avgjørelser. På meg virker det som det er helst guttemammaer som blir svigermonstre. Jeg mener ikke å skjære alle over en kam. Men av alle som jeg har møtt som har klaget på sin svigermor så er det svigerdattera jeg har opplevd som har problem med sin svigermor. Det utgjør det største problemet. Sjelden at menn klager over sin svigermor, som jeg har hørt ihvertfall. Menn virker generelt mye flinkere til å lukke ørene og ikke henge seg opp i detaljer. Bryr seg mindre og gjør som de vil uansett.

[Anonym bruker]

Det har jeg tenkt over, og det handler vel strengt tatt om å klippe over navlestrengen på sine barn, respektere dem og deres familie. Tror det er mange svigermonstre her på bim. De klarer ikke la noen passe ungene en natt før de er 5år, og ser generelt på barna som en forlengelse av seg selv. Ungene er små og sårbare og selfølgelig kjempe avhengig av mamma. Ingen er som mamma, og ingen andre kan gjøre noe i nærheten av så bra som mor. Tror ikke disse damene våkner en dag og lar barna styre sine egne liv...

 

Jeg satser på at jeg oppdrar mine barn til å bli selvstendige individer. Og når den dag kommer at de finner seg noen de er glad i og stifter familie, skal de få gjøre det slik de ønsker. Jeg stiller opp på deres premisser. Gode råd kan de få vist de spørr, vist ikke antar jeg at de har en god grunn for å gjøre som de gjør! Det handler om å kommunisere. "Jeg er redd for å trå over deres grenser å blande meg for mye. Jeg vil gjerne stille opp, så dersom dere trenger meg bare si ifra!"

[Anonym bruker]

Hvor mange av dere tenker over at dere selve blir svigermødre en gang.

tenk tanken og tygg på den litt, og se om ikke dere kanskje kan få et nyere og litt bedre syn på den kvinnen som fortsatt elsker sitt barn til tross for at dem etablert seg.

 

Det har jeg tenkt masse på og særlig etter at jeg selv fikk en sønn. Jeg har svigermonster fra helvete. Jeg hadde store problemer med henne før vi fikk barn, men etter at sønnen kom så greier jeg ikke trynet på dama. Nettopp fordi jeg nå vet hvordan det er å ha barn, og elske et barn over alt på jord. Hvordan man da kan være så ekkel mot den som ens eget barn har valgt å leve livet med forstår jeg ikke. Den dagen min sønn finner seg noen så lover jeg at jeg ikke skal være noe monster eller blande meg i deres liv. Jeg vil jo hans beste, og det blir jo da også hans kjæres beste også. Dessuten så har man alt å vinne på å ha et godt fohold. Da får man jo delta i sine barn og barnebarns liv. Det får jo ikke sånne svigermonstre som man ikke holder ut.

 

En ting at man fremdeles elsker gutten sin (sønnen altså) og at man på en måte vil være den ene dama i livet hans, jeg kan forstå den. Men man trenger da ikke være ufin og dirkete ekkel mot den nye kvinnen i hans liv for det?

 

Min svigermonster er ikke bare ufin mot meg, jeg kjenner ingen som ikke er i nær slekt med henne som tåler trynet av dama. Hun er den største egosentriske drittkjerringa som er skapt tror jeg.

[Anonym bruker]

Har to sønner jeg og har selvfølgelig tenkt på dette.

Min plan er å være veldig ydmyk, gå stille i dørene og evt svelge kameler på størrelse med hus for å ikke komme på kant med de svigerdøtrene som kommer etterhvert.

 

Jeg har ikke spesielt nært forhold til min svigermor som er en spesiell dame på mange måter, og ikke en person du vil komme på kant med. Men jeg ser at hun er kjempeglad i sønnen sin og vil han alt godt, den kjærligheten har hun også for våre barn som er veldig glad i henne tilbake.

 

Jeg håper jeg en dag får svigerdøtre som lar meg være både mamma og farmor, som vil la meg hjelpe til med alt fra barnepass til noen kroner til utstyr og diverse, så skal jeg gjøre alt i min makt for å akseptere evt forskjeller mellom oss og absolutt ikke trå henne på tærne. Jeg har enda til gode å bli uvenner med noen så jeg tror det skal gå helt fint faktisk

[Mor Løvehjerte]

Den dagen jeg hadde plukket min sønns brukte kondomer ut av søppelkassen i hans egen leilighet, så håper jeg ikke bare at min svigerdatter hadde skrevet om det her inne, men at jeg fikk førstesideoppslag i alle landets aviser.

Endret 17. mars 2012 av Mor Løvehjerte

[Benkit]

Det finnes nok mange spesielle svigermødre der ute som blander seg for mye!! Likevel må jeg si at det er mange spesielle kvinnnfolk også! Har flere venninner jeg som føler de har mer rett til å bestemme over barna sine enn mannen. Deres mor får passe mens babyene er små, men ikke mannen sin. Første jul skal feires hos deres familie. Deres mor får komme å gå som de vil osv.... Mens når mennene sine mødre prøver det samme blander de seg, er irriterende osv. Jeg skjønner godt at enkelte svigermødre da kan virke innpåsliten selv om de kanskje ikke nødvendigvis er det... Dette gjelder selvfølgelig ikke alle!! Men jeg syns at forutsetningen for å kunne dømme slik må være at man lar svigermor få like stor del i livet som egen familie... For her er det også mye rart rundt om!!

 

Så ja, jeg er enig i at man skal tenke over at man selv blir svigers en gang og huske at vi alle vil gjøre alt for barna våre.. Selv om de har blitt voksen!

[Anonym bruker]

Det er helt greit at man bør lære seg å svelge et par kameler, men det går en grense, og etter det jeg hører og leser er det guttemammaer som sliter mest med å ikke trå over den grensa.

 

Jeg vet ikke helt hva som er problemet, men det virker som om de har store problemer med å innse at den søte, lille gutten deres har blitt voksen. Jeg tror ikke noe på at det er svigerdøtrene som er så forferdelig grusomme, og om jeg tar feil; det er fremdeles svigermor som har noe å tape på å ikke oppføre seg.

 

Forhåpentligvis er dette noe som dør ut med dagens besteforeldre-generasjon, men det er likevel noe å tenke over for guttemammaer. Forskning viser jo faktisk at det er mormor som har mest å gjøre med barnebarna

[Gjøkeredet③]

Jeg har snart 3 sønner og hadde egentlig planer om at en av de kunne bli homofil, så jeg kunne få en svigersønn, og ikke bare svigerdøtre

Neida, for all del. Jeg er kjempe fornøyd med min egen svigermor, og noen en dag blir fornøyd med meg som svigermor.

Den tid, den sorg

[Anonym bruker]

Ja, du, det tenker jeg ofte på.. Jeg gruer meg litt kjenner jeg. For mora til sambo ser vi veldig lite (av div grunner fra min samboer, som jeg velger å respektere og ta i hans tempo) Og da biter jeg litt i det at tenk om det blir guttene mine en dag.. Men jeg får bare satse på at det går bra, få et helt annet forhold til guttene mine enn sambo+mora. Støtte guttene.. Og aldri kunne jeg funnet på å bry meg med klesvasken eller søpla, og de kan bare glemme å bli mammadalter når de blir eldre, kjære vene,finnes det noe som er mindre sjarmerende enn det:P

[Anonym bruker]

Dette med at mormor er den som får mest med barnebarna å gjøre, kan jo pappaene påta seg litt av ansvaret og skylden for også.

Ansvaret for familien og at ikke farmor får se barnebarna faller av merkelige grunner alltid på mor. Er nok derfor det oftere blir konflikt mellom konene og svigermor enn omvendt. Hvis farmor ikke får deltatt nok i barnas liv, så er det alltid damas feil, mens mannen står forvirret på sidelinjen og ser dum ut.

 

Jeg digger svigermor, men av naturlige årsaker er jeg mest knyttet til mamma, det er henne jeg besøker oftest og dermed henne som møter barna mest. Akkuratt som min mann mest er knyttet til SIN mor, han renner ikke ned dørene til mamma han heller. Men han står HELT fritt, og blir oppmuntrer til, å ta med seg barna og besøke farmor så ofte han vil. Noe han sjelden gjør, om ikke jeg nærmest tvinger ham. Så det er faktisk ikke min skyld at det er farmor som får deltatt minst i barnas liv.

 

Jeg er en tolerant og åpen person med velfungerende antenner som sjeldent kommer i konflikt med folk, så jeg bekymrer meg ikke for forholdet til min kommende svigerdatter. Jeg prøver å oppdra sønnen min til å bli en omsorgsfull, ansvarsbevisst og familiekjær person. Stort mer enn det får jeg ikke gjort. Og hvis jeg i fremtiden skulle oppleve å bli ekskludert fra barnebarnas liv, så kommer jeg til å ansvarliggjøre sønnen min, og ikke løpe til svigerdattera mi og bitche. Like lite som jeg kommer til å bitche med svigersønnen min om dattera mi i fremtiden velger å holde meg utenfor.

 

Man får håpe at neste generasjons sønner blir flinkere til å ta SIN del av ansvaret for å holde alle i familien fornøyde. Det er ikke bare den enes ansvar.

[Anonym bruker]

Min svigermor elsker å baksnakke min svigerinne, og jeg har ingen tro på at hun omtaler meg noe bedre. Hun er spesiell, og omtrent uten sosiale antenner. Men barna er glade i henne, og det er jeg veldig glad for. Selv om vi ikke har det nærmeste forholdet oss i mellom, synes jeg det er fint å se at hun har et så godt forhold til sine sønner og barnebarn. Her har barna bedre kontakt med farmor enn mormor, men det er hovedsakelig fordi vi bor 20 min unna svigers og 6-7 timer unna mine foreldre. All ære til svigermor for at hun er sp glad i barnabarna sine, så får jeg heller leve med at hun ikke liker meg.

[LillaGorilla♥♥]

Den dagen jeg hadde plukket min sønns brukte kondomer ut av søppelkassen i hans egen leilighet, så håper jeg ikke bare at min svigerdatter hadde skrevet om det her inne, men at jeg fikk førstesideoppslag i alle landets aviser.

 

 

ÆÆÆÆÆsj, seriøst?

[Mor Løvehjerte]

Den dagen jeg hadde plukket min sønns brukte kondomer ut av søppelkassen i hans egen leilighet, så håper jeg ikke bare at min svigerdatter hadde skrevet om det her inne, men at jeg fikk førstesideoppslag i alle landets aviser.

 

 

ÆÆÆÆÆsj, seriøst?

 

Joda, alt er mulig. Og det feilte henne ikke noe som helst mentalt sett som vi oppdaget. Hun bare var sÆr på enkelte områder.

 

# 3 i linken under:

 

http://www.klikk.no/...rmor-historier/

Endret 17. mars 2012 av Mor Løvehjerte

[FrøkenSprøken]

Det har jeg tenkt over, og det handler vel strengt tatt om å klippe over navlestrengen på sine barn, respektere dem og deres familie. Tror det er mange svigermonstre her på bim. De klarer ikke la noen passe ungene en natt før de er 5år, og ser generelt på barna som en forlengelse av seg selv. Ungene er små og sårbare og selfølgelig kjempe avhengig av mamma. Ingen er som mamma, og ingen andre kan gjøre noe i nærheten av så bra som mor. Tror ikke disse damene våkner en dag og lar barna styre sine egne liv...

 

Jeg satser på at jeg oppdrar mine barn til å bli selvstendige individer. Og når den dag kommer at de finner seg noen de er glad i og stifter familie, skal de få gjøre det slik de ønsker. Jeg stiller opp på deres premisser. Gode råd kan de få vist de spørr, vist ikke antar jeg at de har en god grunn for å gjøre som de gjør! Det handler om å kommunisere. "Jeg er redd for å trå over deres grenser å blande meg for mye. Jeg vil gjerne stille opp, så dersom dere trenger meg bare si ifra!"

 

 

Kan ikke helt se hva hvorvidt man har barnevakt over natta eller ikke skal ha å si for hvor god en svigermor man kommer til å bli.

 

Vi har valgt å IKKE sende bort ungene våre før de selv er gamle nok til å faktisk ha et øNSKE om det.

Det handler på ingen måte om våre egoistiske behov for å ha barna våre sammen med oss. Tvert imot.

Det handler om vårt ønske om å respektere barna våre for de individene de er, og å sette våre behov for alenetid tilside til barna selv er klare for å løsrive seg fra oss.

 

Spør du meg gir det meg et BEDRE grunnlag for å bli en god svigermor, siden jeg setter mine barns behov FøR mine egne, og fordi jeg lar barna løsrive seg fra meg i sitt eget tempo.

 

 

Så den dagen mine barn ønsker å løsrive seg helt fra meg, og stifte sin egen familie, ser jeg på det som en naturlig del av deres utvikling, og har ingen problemer med å respektere det.

Nettopp fordi jeg er lydhør for mine barns behov, og ikke i hovedsak mine egne.

[Anonym bruker]

Den dagen jeg hadde plukket min sønns brukte kondomer ut av søppelkassen i hans egen leilighet, så håper jeg ikke bare at min svigerdatter hadde skrevet om det her inne, men at jeg fikk førstesideoppslag i alle landets aviser.

 

 

Whyyy?!?!? Fortell, fortell!

[Mor Løvehjerte]

Den dagen jeg hadde plukket min sønns brukte kondomer ut av søppelkassen i hans egen leilighet, så håper jeg ikke bare at min svigerdatter hadde skrevet om det her inne, men at jeg fikk førstesideoppslag i alle landets aviser.

 

 

Whyyy?!?!? Fortell, fortell!

 

Se linken til den håpløse historieni innlegg # 16 over her.

[Anonym bruker]

Det har jeg tenkt over, og det handler vel strengt tatt om å klippe over navlestrengen på sine barn, respektere dem og deres familie. Tror det er mange svigermonstre her på bim. De klarer ikke la noen passe ungene en natt før de er 5år, og ser generelt på barna som en forlengelse av seg selv. Ungene er små og sårbare og selfølgelig kjempe avhengig av mamma. Ingen er som mamma, og ingen andre kan gjøre noe i nærheten av så bra som mor. Tror ikke disse damene våkner en dag og lar barna styre sine egne liv...

 

Jeg satser på at jeg oppdrar mine barn til å bli selvstendige individer. Og når den dag kommer at de finner seg noen de er glad i og stifter familie, skal de få gjøre det slik de ønsker. Jeg stiller opp på deres premisser. Gode råd kan de få vist de spørr, vist ikke antar jeg at de har en god grunn for å gjøre som de gjør! Det handler om å kommunisere. "Jeg er redd for å trå over deres grenser å blande meg for mye. Jeg vil gjerne stille opp, så dersom dere trenger meg bare si ifra!"

 

 

Kan ikke helt se hva hvorvidt man har barnevakt over natta eller ikke skal ha å si for hvor god en svigermor man kommer til å bli.

 

Vi har valgt å IKKE sende bort ungene våre før de selv er gamle nok til å faktisk ha et øNSKE om det.

Det handler på ingen måte om våre egoistiske behov for å ha barna våre sammen med oss. Tvert imot.

Det handler om vårt ønske om å respektere barna våre for de individene de er, og å sette våre behov for alenetid tilside til barna selv er klare for å løsrive seg fra oss.

 

Spør du meg gir det meg et BEDRE grunnlag for å bli en god svigermor, siden jeg setter mine barns behov FøR mine egne, og fordi jeg lar barna løsrive seg fra meg i sitt eget tempo.

 

 

Så den dagen mine barn ønsker å løsrive seg helt fra meg, og stifte sin egen familie, ser jeg på det som en naturlig del av deres utvikling, og har ingen problemer med å respektere det.

Nettopp fordi jeg er lydhør for mine barns behov, og ikke i hovedsak mine egne.

 

De fleste som ikke klarer å være fra barna sine noen timer, eller en natt før ungene er nærmere tennårene har somregel et problem med å se at det er mamma (stort sett) som ikke klarer å være uten ungene, og ikke andre veien. De er kjempevnskelig å akseptere at barna kan få god omsorg av andre, og at andre kan gjøre en fantastisk jobb med ens egne barn og kanskje også bidra med noe som mamma ikke bidrar med. De gjør og ønsker at barna er mer avhengig av mamma en hva de i realiteten er, og ja, jeg tror dette kan sitte i til barna er voksne!

 

Tror du barnet ditt plutselig en dag som 5åring finner ut at det vil sove hoss bestemor? Hvorfor ikke vise barnet at det finnes mange voksne i familien som ønsker å bli kjent med barnet,(på egne premisser, uten at mor og far skal bry seg med alt) kan vise omsorg og gjøre kjekke ting sammen?

 

Vårt barn har fra ca 1års alderen sovet alene hoss besteforeldrene innimellom. Ikke nødvendigvis fordi vi som foreldre har hatt et enormt behov for det, men fordi besteforeldrene skal få bli kjent med barnet på egne premisser. Dettegjør at barnet har et fantastisk forhold til besteforeldrene, øg ønsker å sove der selv, uten mamma og pappa. Barnet er også trygt og selvstendig i forhold til det å overnatte hoss venner.

[Anonym bruker]

Det har jeg tenkt over, og det handler vel strengt tatt om å klippe over navlestrengen på sine barn, respektere dem og deres familie. Tror det er mange svigermonstre her på bim. De klarer ikke la noen passe ungene en natt før de er 5år, og ser generelt på barna som en forlengelse av seg selv. Ungene er små og sårbare og selfølgelig kjempe avhengig av mamma. Ingen er som mamma, og ingen andre kan gjøre noe i nærheten av så bra som mor. Tror ikke disse damene våkner en dag og lar barna styre sine egne liv...

 

Jeg satser på at jeg oppdrar mine barn til å bli selvstendige individer. Og når den dag kommer at de finner seg noen de er glad i og stifter familie, skal de få gjøre det slik de ønsker. Jeg stiller opp på deres premisser. Gode råd kan de få vist de spørr, vist ikke antar jeg at de har en god grunn for å gjøre som de gjør! Det handler om å kommunisere. "Jeg er redd for å trå over deres grenser å blande meg for mye. Jeg vil gjerne stille opp, så dersom dere trenger meg bare si ifra!"

 

Jeg er ikke personen du svarer, men kommenterer likevel.

Deres praksis med å la barna deres overnatte fra ett-års alder er hva DERE mener er best. Andre mener annen praksis er best for sine barn.

Selv venter vi med å la barna overnatte til de forstår hva "mamma og pappa henter deg i morgen" innebærer, fordi vi føler det er tryggest for VÅRE barn.

 

Poenget er at man kan ha totalt andre motiver med å ikke ville la besteforeldre ha barna på overnatting enn ekskludering, ønske om å utelate noen, egoisme eller ønske om å markere at besteforeldrene ikke er "bra nok".

 

 

Kan ikke helt se hva hvorvidt man har barnevakt over natta eller ikke skal ha å si for hvor god en svigermor man kommer til å bli.

 

Vi har valgt å IKKE sende bort ungene våre før de selv er gamle nok til å faktisk ha et øNSKE om det.

Det handler på ingen måte om våre egoistiske behov for å ha barna våre sammen med oss. Tvert imot.

Det handler om vårt ønske om å respektere barna våre for de individene de er, og å sette våre behov for alenetid tilside til barna selv er klare for å løsrive seg fra oss.

 

Spør du meg gir det meg et BEDRE grunnlag for å bli en god svigermor, siden jeg setter mine barns behov FøR mine egne, og fordi jeg lar barna løsrive seg fra meg i sitt eget tempo.

 

 

Så den dagen mine barn ønsker å løsrive seg helt fra meg, og stifte sin egen familie, ser jeg på det som en naturlig del av deres utvikling, og har ingen problemer med å respektere det.

Nettopp fordi jeg er lydhør for mine barns behov, og ikke i hovedsak mine egne.

 

De fleste som ikke klarer å være fra barna sine noen timer, eller en natt før ungene er nærmere tennårene har somregel et problem med å se at det er mamma (stort sett) som ikke klarer å være uten ungene, og ikke andre veien. De er kjempevnskelig å akseptere at barna kan få god omsorg av andre, og at andre kan gjøre en fantastisk jobb med ens egne barn og kanskje også bidra med noe som mamma ikke bidrar med. De gjør og ønsker at barna er mer avhengig av mamma en hva de i realiteten er, og ja, jeg tror dette kan sitte i til barna er voksne!

 

Tror du barnet ditt plutselig en dag som 5åring finner ut at det vil sove hoss bestemor? Hvorfor ikke vise barnet at det finnes mange voksne i familien som ønsker å bli kjent med barnet,(på egne premisser, uten at mor og far skal bry seg med alt) kan vise omsorg og gjøre kjekke ting sammen?

 

Vårt barn har fra ca 1års alderen sovet alene hoss besteforeldrene innimellom. Ikke nødvendigvis fordi vi som foreldre har hatt et enormt behov for det, men fordi besteforeldrene skal få bli kjent med barnet på egne premisser. Dettegjør at barnet har et fantastisk forhold til besteforeldrene, øg ønsker å sove der selv, uten mamma og pappa. Barnet er også trygt og selvstendig i forhold til det å overnatte hoss venner.

[Anonym bruker]

Det har jeg tenkt over, og det handler vel strengt tatt om å klippe over navlestrengen på sine barn, respektere dem og deres familie. Tror det er mange svigermonstre her på bim. De klarer ikke la noen passe ungene en natt før de er 5år, og ser generelt på barna som en forlengelse av seg selv. Ungene er små og sårbare og selfølgelig kjempe avhengig av mamma. Ingen er som mamma, og ingen andre kan gjøre noe i nærheten av så bra som mor. Tror ikke disse damene våkner en dag og lar barna styre sine egne liv...

 

Jeg satser på at jeg oppdrar mine barn til å bli selvstendige individer. Og når den dag kommer at de finner seg noen de er glad i og stifter familie, skal de få gjøre det slik de ønsker. Jeg stiller opp på deres premisser. Gode råd kan de få vist de spørr, vist ikke antar jeg at de har en god grunn for å gjøre som de gjør! Det handler om å kommunisere. "Jeg er redd for å trå over deres grenser å blande meg for mye. Jeg vil gjerne stille opp, så dersom dere trenger meg bare si ifra!"

 

Jeg er ikke personen du svarer, men kommenterer likevel.

Deres praksis med å la barna deres overnatte fra ett-års alder er hva DERE mener er best. Andre mener annen praksis er best for sine barn.

Selv venter vi med å la barna overnatte til de forstår hva "mamma og pappa henter deg i morgen" innebærer, fordi vi føler det er tryggest for VÅRE barn.

 

Poenget er at man kan ha totalt andre motiver med å ikke ville la besteforeldre ha barna på overnatting enn ekskludering, ønske om å utelate noen, egoisme eller ønske om å markere at besteforeldrene ikke er "bra nok".

 

 

Kan ikke helt se hva hvorvidt man har barnevakt over natta eller ikke skal ha å si for hvor god en svigermor man kommer til å bli.

 

Vi har valgt å IKKE sende bort ungene våre før de selv er gamle nok til å faktisk ha et øNSKE om det.

Det handler på ingen måte om våre egoistiske behov for å ha barna våre sammen med oss. Tvert imot.

Det handler om vårt ønske om å respektere barna våre for de individene de er, og å sette våre behov for alenetid tilside til barna selv er klare for å løsrive seg fra oss.

 

Spør du meg gir det meg et BEDRE grunnlag for å bli en god svigermor, siden jeg setter mine barns behov FøR mine egne, og fordi jeg lar barna løsrive seg fra meg i sitt eget tempo.

 

 

Så den dagen mine barn ønsker å løsrive seg helt fra meg, og stifte sin egen familie, ser jeg på det som en naturlig del av deres utvikling, og har ingen problemer med å respektere det.

Nettopp fordi jeg er lydhør for mine barns behov, og ikke i hovedsak mine egne.

 

De fleste som ikke klarer å være fra barna sine noen timer, eller en natt før ungene er nærmere tennårene har somregel et problem med å se at det er mamma (stort sett) som ikke klarer å være uten ungene, og ikke andre veien. De er kjempevnskelig å akseptere at barna kan få god omsorg av andre, og at andre kan gjøre en fantastisk jobb med ens egne barn og kanskje også bidra med noe som mamma ikke bidrar med. De gjør og ønsker at barna er mer avhengig av mamma en hva de i realiteten er, og ja, jeg tror dette kan sitte i til barna er voksne!

 

Tror du barnet ditt plutselig en dag som 5åring finner ut at det vil sove hoss bestemor? Hvorfor ikke vise barnet at det finnes mange voksne i familien som ønsker å bli kjent med barnet,(på egne premisser, uten at mor og far skal bry seg med alt) kan vise omsorg og gjøre kjekke ting sammen?

 

Vårt barn har fra ca 1års alderen sovet alene hoss besteforeldrene innimellom. Ikke nødvendigvis fordi vi som foreldre har hatt et enormt behov for det, men fordi besteforeldrene skal få bli kjent med barnet på egne premisser. Dettegjør at barnet har et fantastisk forhold til besteforeldrene, øg ønsker å sove der selv, uten mamma og pappa. Barnet er også trygt og selvstendig i forhold til det å overnatte hoss venner.

[Gjest Sekretøsa]

Det vet jeg godt, men jeg kommer aldri til å bli den som vasker andres undertøy når de har sagt hundre ganger at de ikke vil at jeg skal det. jeg kommer ikke til å svare når min svigerdatter spør min sønn om noe. Jeg kommer ikke til å le dersom min svigerdatter klager over vondt i ryggen, mens jeg bærer min egen datter på gullstol når hun får et skrubbsår. Jeg kommer ikke til å bestemme hva de skal ha til middag når vi kommer på besøk, og jeg kommer ikke til å blande meg i hvordan de snakker til sine barn når de ikke oppfører seg. jeg kommer heller ikke til å opphøre en straff som mine barnebarn får.

 

Utover det håper jeg at jeg kan være en ressurs for mine kommende sviger barn og barnebarn:)

[FrøkenSprøken]

Det har jeg tenkt over, og det handler vel strengt tatt om å klippe over navlestrengen på sine barn, respektere dem og deres familie. Tror det er mange svigermonstre her på bim. De klarer ikke la noen passe ungene en natt før de er 5år, og ser generelt på barna som en forlengelse av seg selv. Ungene er små og sårbare og selfølgelig kjempe avhengig av mamma. Ingen er som mamma, og ingen andre kan gjøre noe i nærheten av så bra som mor. Tror ikke disse damene våkner en dag og lar barna styre sine egne liv...

 

Jeg satser på at jeg oppdrar mine barn til å bli selvstendige individer. Og når den dag kommer at de finner seg noen de er glad i og stifter familie, skal de få gjøre det slik de ønsker. Jeg stiller opp på deres premisser. Gode råd kan de få vist de spørr, vist ikke antar jeg at de har en god grunn for å gjøre som de gjør! Det handler om å kommunisere. "Jeg er redd for å trå over deres grenser å blande meg for mye. Jeg vil gjerne stille opp, så dersom dere trenger meg bare si ifra!"

 

 

Kan ikke helt se hva hvorvidt man har barnevakt over natta eller ikke skal ha å si for hvor god en svigermor man kommer til å bli.

 

Vi har valgt å IKKE sende bort ungene våre før de selv er gamle nok til å faktisk ha et øNSKE om det.

Det handler på ingen måte om våre egoistiske behov for å ha barna våre sammen med oss. Tvert imot.

Det handler om vårt ønske om å respektere barna våre for de individene de er, og å sette våre behov for alenetid tilside til barna selv er klare for å løsrive seg fra oss.

 

Spør du meg gir det meg et BEDRE grunnlag for å bli en god svigermor, siden jeg setter mine barns behov FøR mine egne, og fordi jeg lar barna løsrive seg fra meg i sitt eget tempo.

 

 

Så den dagen mine barn ønsker å løsrive seg helt fra meg, og stifte sin egen familie, ser jeg på det som en naturlig del av deres utvikling, og har ingen problemer med å respektere det.

Nettopp fordi jeg er lydhør for mine barns behov, og ikke i hovedsak mine egne.

 

De fleste som ikke klarer å være fra barna sine noen timer, eller en natt før ungene er nærmere tennårene har somregel et problem med å se at det er mamma (stort sett) som ikke klarer å være uten ungene, og ikke andre veien. De er kjempevnskelig å akseptere at barna kan få god omsorg av andre, og at andre kan gjøre en fantastisk jobb med ens egne barn og kanskje også bidra med noe som mamma ikke bidrar med. De gjør og ønsker at barna er mer avhengig av mamma en hva de i realiteten er, og ja, jeg tror dette kan sitte i til barna er voksne!

 

Tror du barnet ditt plutselig en dag som 5åring finner ut at det vil sove hoss bestemor? Hvorfor ikke vise barnet at det finnes mange voksne i familien som ønsker å bli kjent med barnet,(på egne premisser, uten at mor og far skal bry seg med alt) kan vise omsorg og gjøre kjekke ting sammen?

 

Vårt barn har fra ca 1års alderen sovet alene hoss besteforeldrene innimellom. Ikke nødvendigvis fordi vi som foreldre har hatt et enormt behov for det, men fordi besteforeldrene skal få bli kjent med barnet på egne premisser. Dettegjør at barnet har et fantastisk forhold til besteforeldrene, øg ønsker å sove der selv, uten mamma og pappa. Barnet er også trygt og selvstendig i forhold til det å overnatte hoss venner.

 

Om jeg TROR at barnet mitt sånn plutselig ved 5 års alder vil begynne å overnatte hos besteforeldre?

 

Nei, jeg VET at barnet mitt allerede ved 2-3 års alder øNSKET å ligge over hos besteforeldrene sine.

 

 

 

 

Han har vært flere turer på besøk hos besteforeldre og tanter flere timer unna der vi bor, og han har vært der i flere dager, helt etter eget ønske.

 

 

Han VET at han blir hentet når han vil hjem, og at han selv styrer OM og NåR han ønsker å dra bort fra oss foreldrene.

 

Han er nå 6 år gammel, og er langt over gjennomsnittet selvstendig og løsrevet. HELT i eget tempo. Tenk det, du :-D

[Gjest Heartbroken]

Min svigermor var verdens beste svigermor og farmor i nøyaktig 6 år etter vi fikk førstemann. Da ble hun mormor og etter det har hun aldri hatt tid til hverken de barna hun er farmor til, eller mannen min og meg.

 

Hun tar seg kun av mormor-ungene og det skjer aldri at hun (eller svigerfar) tar kontakt med oss. Vi ses ved bursdager og jul, altså 7-8 ganger i året - og vi bor 5 min fra hverandre med bil.

 

Så som mor til både gutt og jente kommer jeg til å være supernøye på å behandle alle svigerbarn og barnebarn helt likt! Det er svært sårt for mine barn når søskenbarna forteller om gaver de får av besteforeldrene har vært på ferie, og overnattinger og kos. Min 14 åring har aldri overnattet hos farmor og farfar.

 

Så derfor har jeg ikke så mye tilovers for min svigermor, og det syns jeg egentlig er hennes feil fullt og helt i denne situasjonen.