Morsomme svigermor historier :)

[LØVEN1]

Min svigermor er over gjennomsnittet opptatt av hvor "stor" jeg er. Er ei stor jente men et stykke igjen før jeg kan kalles feit.

Ihvertfall.... her er et lite knippe av hennes kommentarer og meninger opp igjennom..

 

-i fjor sommer var vi på badestranden sammen og da presterte hun å si:" jøss, du er jo ikke så tjukk som jeg trodde!!!!"

 

-hun dro frem en gjennomsiktig "pen" strandkjole som hun hadde brukt i syden året før og sa at denne kunne jeg bruke om jeg gikk ned 5kilo. Jeg var 25 og hun 65, kunne kanskje tenkes at klessmaken ikke akkurat var den samme, til tross for de 5ekstra kiloene;)

 

-hun spurte meg hva jeg ønsket meg til jul og jeg svarte som sant var: ullundertøy fra Kari Traa. i str. L. Da begynte hun å mase om at HUN brukte jo L og hun var jo MYYYYE mindre enn meg. Jeg svarte at jeg bruker også L i ullundertøy da jeg foretrekker at ullundertøyet er ettersittende.

Til jul pakker jeg opp et ullsett fra Kari Traa i str. XL. Jeg tar det ut av pakken og holder det opp foran meg og da sier gamlemor: jaja, men det er jo tøyelig!!! Og vis det ikke passer så er det bare å bytte til større. Jeg bare smiler pent, svelger noen kameler og motstår all min lyst til å fortelle henne et par sannheter. (fikk ikke byttet til MINDRE, da jeg uheldigvis mistet innpakninga så jeg er stuck med det jeg fikk. Kan bruke det men buksen er veldig romslig)

 

- en jul fikk jeg 2 gensere i str. 48-50. og en topp i str. 46. Jeg var mindre da enn jeg er nå og brukte på den tiden str. M (varierte fra 38 til 42) Jeg svømte jo praktisk talt i klærne.

 

Det må nevnes at jeg har alltid oppgitt str. når hun spør så litt frustrerende at hun konsekvent nekter å kjøpe det jeg ber omfordi hun har en annen oppfatning av hvilken str. jeg bruker.

 

utenom dette så har vi et strålende forhold og svigermor er ei kjempedame!

 

Huffda, skjønner ikke hvordan dere klarer å ha et kjempeforhold utenom disse kommentarene, for de er slett ikke hyggelige. Hadde bedt henne om å slutte å kommentere kroppen min om det hadde vært meg. Grøsser av damer som peser andre damer pga av kropp, ekkelt.

[Anonym bruker]

Har mange mindre hyggelige historier og heldigvis har vi Hardangervidda mellom oss, men av de mer morsomme er:

 

- Hun trodde ikke dinosaurer har eksistert, er ikke de bare en myte da?

 

- Hun syntes det var så skrekkelig at vi kastet mat, dvs kalde kokte poteter at hun nektet å spise det som ble servert neste dag.. Istedenfor laget hun sin egen mat slik at de kalde potetene kunne bli spist. Dessuten hadde hun ikke lyst på det som ble servert...

 

- Da vi giftet oss forfulgte hun søsteren min, som hun aldri hadde truffet av før, med meninger om hva de gjorde galt med sønnen sin. Søster trodde hun skulle bli sprø (varte i flere dager), bare men jeg synes det var fantastisk morsomt fordi jeg for all fremtid blir møtt med forståelse og sympati min egen familie når jeg forteller om Svigerdyrets siste sprell ;-)

[Anonym bruker]

Svigermor satt og så på mens jeg lagde middag.

Skrelte potetene før koking og hun klarte ikke å dy seg:

"Skreller du virkelig potetene i lunkent vann"?

Ja svarer jeg og argumenterer med at man blir så kald på hendene hvis man skal skrelle mange poteter i kaldt vann.

 

Da svarer hun lurt at det er myyyye bedre å skrelle potetene i iskaldt vann....Da trekker poteten seg sammen og det blir tynnere skrell = mer potet igjen enn om man skreller i lunkent vann.

 

Når hun lager middag til bare henne og mannen koker hun 2 poteter. 1.5 til svigerfar og 1/2 til seg selv.

Jeg sa at det går jo endel strøm med å koke potetene så hvorfor ikke koke 4 stk så har hun til middag neste dag.

Nei det gikk ikke for det var ikke sikkert de ville ha poteter til middag neste dag og da hadde hun kokt 2 for mye.

 

Grunnen til at hun kun spiser 1/2 potet er dog ikke for å spare penger men fordi hun slanker seg og hvis hun spiser lite middag kan hun spise ekstra mye dessert uten å legge på seg :-)

[Anonym bruker]

Min svigermor er stort sett helt ok, men hun har noen "greier".

 

1. Hun var i sin tid "miss hvor-nà-hun-er-fra" og er derfor veldig opptatt av vekt. Min, sin datters og ikke minst sine barnebarn (pà 12 og 18). At hun ser ut som en tönne pà ben spiller ingen rolle.

 

2. Hun klager alltid pà at hun aldri har ferie (er pensjonist). Nàr hun er pà besök hos oss, lager hun alltid mat, og nàr vi er hos henne lager hun alltid mat.

Det er ikke sà rart, for man slipper jo pokker ikke til pà kjökkenet nàr hun er i närheten.

En gang laget jeg en typisk rett som jeg vet hun liker. Det var tilogmed hennes oppskrift fulgt til punkt og prikke. Da fant hun ut at det hadde hun ikke lyst pà. Istedet gikk hun over til svogers hus (5 min unna) for der skulle de nemlig bestille pizza!

 

3. Hun har helt bestemte meninger om hvordan man skal behandle en baby. Det er sikkert godt ment, men det er altsà snart 40 àr siden hun hadde en baby og tidene har forandret seg.

F.eks : det er ikke: "Staaakaaar. Han mà jo fà smake sjokolade (eller is, eller kake eller hva-det-màtte-väre)" nàr babyen er 5 mnd gammel. Virkelig???

Eller da hun kom pà besök dagen etter jeg kom hjem fra sykehuset (jeg hadde sagt klart fra at jeg IKKE ville ha besök. Mine foreldre kom ikke..). Mente at jeg màtte ikke skjemme bort ungen med sà mye bäring. OG à la han sove i armene mine var jo helt forferdelig. Barnet var 5 dager gammelt!

 

Joda... Hun bor gudskjelov en liten flyreise unna

[Anonym bruker]

Himmel og hav, så mange gærne svigermødre det finnes der ute.

 

Min er egentlig veldig snill, men er skikkelig prøvelse likevel. Hun er en ekte mafiamamma - hennes eneste mål i livet er å være sekretær, organisator og mor for både mannen sin, datteren, sønnen, barnebarna - og MEG!

 

Hun er superaktiv, supersosial og litt dum. Og nokså rasistisk, på en skikkelig banal måte (tror alle muslimer er terrorister og konemishandlere, skjønner ikke hvordan vi tør bo og jobbe i Oslo).

 

Hun organiserer mannen min sine legetimer, tannlegetimer, hun omregistrerer bilen vår når vi kjøper ny, hun handler inn varer til oss når hun likevel er i Sverige eller på SmartClub, hun har med seg middag til alle mann når hun kommer på besøk, hun tar med seg skjorter og vasketøy herfra for å fikse det hjemme hos seg selv og hun vasker og rydder og styrer for hele familien. Jeg som ble oppdratt til å være veldig selvstendig har stort sett bare akseptert galskapen og lar henne holde på...

 

Hun ringer med flere ganger i uke for å fortelle hvor mye snø det er på fjeller og for å høre hvordan det går med den snørrete nesa til toåringen vår (unnlater gjerne å fortelle om forkjølelser, det blir så mye stress med rapporteringen!).

 

Hun skal pluss for at hun snur på en femøring og mer enn gjerne henter gutten i barnehagen en dag vi må jobbe overtid - selv om det er en time å kjøre og hun må hjem igjen samme kveld.

 

Hadde dette vært gamle dager, med dama i kårboligen hadde jeg nok blitt hakkende gal...

[Anonym bruker]

(21:07 igjen... må bare legge til at svigermoren min har MS på toppen av det hele. Ikke veldig hardt rammet, men likevel... mer futt og energi enn alle oss andre til sammen.

[Anonym bruker]

Jeg har en snill og god svigermor

 

Men her er noen artige trekk hun har:

 

- Hun har alltid en haug med skrivefeil, selv om hun ikke har dysleksi.

 

-Hun er også svært aktiv på facebook og poster gjerne veeeldig grove vitser (til min manns store fortvilelse) eller 30 linker til youtubesanger hun liker.

 

- Hun klager ofte over at hun ikke ser noe uten briller (både det som er nært og det som er langt unna), men når hun kjører ser hun alt og trenger slett ikke briller... Huff, livsfarlig!

 

- Hun liker å kjøpe STORE gaver til oss, altså; gaver som tar mye plass. Vi er en familie på fire som bor på 70 kvm, så vi har egentlig ikke plass til sånt. For eksempel har hun kjøpt en stor stol til oss som vi ikke har noen plass å sette, og hun har kjøpt en stor varmeovn, selv om vi har mer enn nok ovner i den lille leiligheten vår. Hun driver også og kjøper gigantiske gamle bøker til oss på omlag 500 sider som ingen har interesse av å lese. Mannen min tuller og sier til meg at hun skal få en svær sofa av oss til bursdagen sin (hun bor også i en liten leilighet). ;-)

 

- Vi unnlater å fortelle henne om sykdom blant barnebarna eller oss selv, for da kan du banne på at telefonen ringer konstant frem til vi er friske. Hun ringer også hver dag når vi er friske, bare for å informere om at en eller annen person 10 ledd tilbake i slekta som vi aldri har hørt om har fått barn nr. 3, eller for å spørre om når barnebarna våknet, hva de spiste, hvor mye de bæsjet eller hva vi skal handle på rema..

 

- Hun er veldig opptatt av at barnebarna er prikk lik pappan sin og at de ikke har noe fra meg utseendemessing, hihi (Selv om eldste barnet vårt faktisk er prikklik meg som liten i følge "alle andre"...).

[Anonym bruker]

"Svigermoren min kommer ikke i dåpen til barnebarne sitt engang, helt uten grunn, iallefall ikke en grunn hun gidder fortellle oss.."

__

Så denne og må fortelle selv, dog ikke svigerMOR da.

Svigerfaren min gidder ikke "bry" seg med barnebarna sine heller. Da toåringen min ble født tok det lang tid før han kom og besøkte..Bare raskt innom og "se på". Aldri engasjert seg i det hele tatt. Litt sårt for sambo da.. Da det var dåp, så sa vi fra nesten to mnd tidligere fordi vi hadde akkurat bestilt dåpsinvitasjonene og da innså jeg at at jeg bare hadde skrevet hans navn, jeg glemte heeelt å nevne kjæresten (vi kjenner ho jo ikke særlig men for å være hyggelig). Nei de kunne ikke komme, de skulle på hytta da. Det går an å avse en søndag, om to mnd. men nei.. Da skjønte vi jo også at det var litt med den svigermor og kjæresten og sånt(en deeel år siden det ble slutt der altså, og de har jo jevnlig kontakt selv). Så da 1årsdagen til gutten min kom, så prøvde vi å være hyggelig, spurte han om han ville komme i god tid og sa at vi kunne fint droppe å be kjæresten, gjorde ikke oss noe for sambo ville jo gjerne heller ha faren der. Det var greit, da skulle han komme men ikke pokker om han gadd:-) Veldig lite engasjert. Frem til i fjor sommer bodde han ti minutter unna. Nå har han flytta noen timer unna. Var her nettopp for å hente noe, da så han lillebror her for første gang. Han tok seg tid til 45 min hvor det var å hente alt han skulle, se på litt oppussing, leite på loftet etter tinga sine og se litt på misntemann og prate litt med storemann. Han tok seg ikke mer tid, ikke noe gave (det er jo ikke så viktig men .. det er jo litt teit når han ikke kommer med noe til noen av de - storebror har jo nettopp blitt to år ögs)¨Så nå er det snart dåp igjen og nå gir vi faen. Han får komme om han kommer men vi forventer ingenting. Vil han ikke komme pga svigermor/foreldra hennes/kjæresten eller hva fillern, så burde han egentlig kunne bite tenna sammen for sønnen sin men det skjer aldri så. For gå som det går.

[Mamma´n til lillemor]

Svigerfar og kona hans bor 40 mil unna oss og vi ser dem sjeldent. Vi reiser dit ca en gang i ået, det holder for oss..... Og vil de se oss mer får de komme hit. Og det gjør de også, men gjerne uanmeldt! Ikke for å overnatte selvfølgelig, for de skal jo besøke venner i Oslo og stikker bare innom sønnen sin. Flere ganger har de ringt en halv time før de kommer, og da er vi kanskje ikke hjemme en gang. Huset ser kanskje helt bomba ut, for det er jo greit å vite at de kommer. På vei hjem igjen sender de gjerne et par meldinger om hvor langt de har kommet. Ja akk, kunne dere ikke gjort det på vei til?

 

I tillegg kan de finne på å si: det er så synd dere br så langt unna, vi ser dere så sjeldent. Men nå var det farens valg å flytte 40 mil unna sine egne sønner da de var tenåringer.

 

Forrige gang vi var hos dem satt dem og klagde over at de skulle reise til Oslo (tre mil unna oss) noen uker senere for å dra i rakfisklag med venner. Det ble jo så travelt for de måtte hjem dagen etter. Ja, de hadde ikke tid til å komme innom oss en gang. Som oftest tar deså vidt av seg jakka og blir bare 20 min ca, på en hel helg hos venner.

[Anonym bruker]

Min svigermor misliker meg på det sterkeste og det benytter hun enhver anledning til å vise.

 

Svogeren min (et snodig menneske) fant seg en thai dame og kom hjem etter 14 dagers bekjentskap og fortalte at de skulle gifte seg om 3 dager (ellers så måtte hun reise tilbake). Svigermor elsket denne damen. Hun fikk styre med ALT. Lære henne opp: slik gjør vi det i Norge vennen min.......

Og så kom jeg!!!

Hun prøvde å styre meg på samme måte som denne thaidama som ikke visste noe om noenting her i Norge. Jeg jattet med på endel ting for å få henne til å like meg.

 

Men så skjer det: Jeg blir gravid og er så syndig å ha egne meninger, hører på andre som f.eks helsestasjon osv.

 

Jeg var heelt hysterisk som skulle nekte de å røyke inne, ville gi smokk (ALLE hennes hadde brukt tommelen), Ville regulere sukkerinntaket (Les: de sier til ungene under middag at nå må dere ikke spise så mye for da er det ikke plass til dessert...dette etter 3 biter middag og svigermor vifter dessertskålen foran dem). Hun skulle bestemme type bleier, hvilken fastlege vi skulle ha osv. Når ungen gren skulle jeg dyppe smokken i sukker for da ble han stille. Hver gang han laget en lyd var den stakkars gutten sulten. Jeg måtte jo begynne med grøt/velling han var jo tross alt 4 uker osv.

 

Thaidama skilte seg fra svogeren min for 10 år siden. Fortsatt er hun heeelt fantastisk. Ikke en ting den dama ikke får til (svigermor sine ord). Dette er ting hun legger ut om i det vide og det brede i familiebesøk. Spesielt når jeg hører på. Samtidig kommer hun med stikkere til meg om det meste, hvor vanskelig jeg er og hva jeg burde gjøre annerledes.

 

Jeg har brukt 12 år av mitt liv på å få dette menneske til å like meg og respektere meg. Kjører henne rundt på ærend (hun har ikke lappen). Tar to - tre handleturer (heeeele dager med henne) før jul osv. Aldri en takk for noe.

 

For 1 år siden døde svigerfar. Hun ba thaidama om å være med å bære kisten for de var så nær. Jeg holdt minnestund hjemme hos oss for hele slekten.... Ikke en takk. Bare snakk om hvor tungt det var for .....= thaidama som betraktet han som en far.

 

2 uker etter begravelsen sa jeg henne imot pga en bagatell i familien og da snerret hun tilbake og sa at jeg hadde ingen rett å uttale meg for jeg var da ikke med i familien!!!!

 

PS: jeg er gift med en av sønnene hennes på 4 året. Vi var sammen 8 år før det. Har 3 barn samen.

[Anonym bruker]

Hehe, her var det mange gode historier.

 

Tilbake til min svigermor.

 

Hun likte ikke at jeg skulle gifte meg med sønnen hennes, for da fikk vi jo samme etternavn. Etter mye om og men bestemte jeg meg for å bare beholde mitt. MEN tror dere ikke det også er galt da, nå går hun rundt å klager på at jeg ikke tok deres etternavn, hehe.

 

Når vi er der på besøk så sover vi nede i kjellerstuen. Og siden det ikke er så, hva skal jeg si, hjemmetrivelig der bruker vi å trekke oss ned i kjelleren ut på kvelden. Hos svigerforeldrene mine er det aldri satt fram noe godt på bordet og de tilbyr kun kaffe og vann.

Uansett vi bruker å sette oss nede i kjelleren med litt potetgull, snacks og brus. Når vi er der er vi gjerne der over mange dager, gjerne opp mot to uker.

Når vi skal reise derfra rydder vi der nede såklart, hadde knyttet sammen søppelposen, men glemt å ta den med meg ut i søpla. Vet dere hva min svigermor hadde gjort?

Hun hadde åpnet posen for å se hvor mye godter jeg hadde spist, hun mener det kun er jeg som har spist siden sønnen hennes er så tynn og jeg er småfeit. Hehe, så hun går da rundt å forteller hele familien om hvor mye godter jeg spiser og akkurat den sommeren vi var der gikk jeg mye i tigths, så da har hun gått å sagt: Tenk hun spiser så mye godter at hun bare kan gå med tights. Snille damen

 

Når jeg møtte mine svigerforeldre første gang var søsteren til min mann bortreist. Min kjære svigermor hadde sagt til henne at jeg var helt forferdelig, full av tattoveringer, ja hele kroppen tenk, brautete, frekk og utakknemlig. Så søsteren hans så for seg den svære bikerdama, så hun fikk sjokk når hun møtte meg, jeg ser veldig harmløs ut Og jeg har to bittesmå tattoveringer

 

HI

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Herregud for en fantastisk tråd!!) Jeg skulle gjerne fortalt en historie eller 20, men da kommer jeg til å ligge våken hele natten og irritere meg over svigermor!

[Anonym bruker]

Herregud for en fantastisk tråd!!) Jeg skulle gjerne fortalt en historie eller 20, men da kommer jeg til å ligge våken hele natten og irritere meg over svigermor!

 

Kom igjen, del litt med oss

[Anonym bruker]

Har også en flott svigermor som kan til tider være så krevende som de skal være

 

Vi bor i sokkelen til svigermoren min (dvs utallige hysteriske historier) her er kanskje en av de som sitter best hos meg.

 

Tenk deg: du våkner litt forfjamset utpå søndagformiddag av din svigermor ved sengekanten din, hun har nemmelig forsøkt å få kontakt med sin sønn på telefonen leenge og så seg nødt å komme ned, ikke bare ned, men inn på soverommet vårt.Tror ikke hun banket på hverken ytterdøren eller soveromsdøren. Hva spørsmålet som var så enormt viktig var husker jeg ikke, men det sto ikke om liv for å si det slik... Jeg var i sjokk, når min kjære fikk spørsmål om "Var det virkelig din mor inne her nå?" Fikk jeg ett like sjokkert nikk tilbake. Vi har snakka litt om at det kanskje var litt dumt at vi ikke lå med rompa i lufta eller i en annen spennende posisjon slik at hun fikk seg ett sjokk hun også...

 

Den gangen var det trapp ned til vår leilighet det kan sies at jeg selv la den først lecablokken når vi muret igjen

[Anonym bruker]

Jeg har verdens beste svigermor. Hun har skjønt den vanskelige balansen med å være engasjert og gi råd/hjelp uten å bry seg med ting hun ikke har noe med. Hun venter alltid til hun blir invitert/spurt (planlegging av bryllup osv),Samtidig blir hun kjempeglad når hun får muligheten og da er det jo så gøy å la henne delta.

 

Det er verre med min egen mor.. kanskje heller mannen min kan skrive et innlegg om sin svigermor

[Magia]

Jeg syns det er litt morsomt å tenke på at om 20 år er det guttemammaene på dib som får gjennomgå på fremtidens forum. Hihi

 

Jeg har en fantastisk svigermor jeg. Hun har blitt mye mer mamma for meg enn min egen mamma er. Ikke dermed sagt at jeg ikke irriterer meg over småting osv, men det er heldigvis bare småting

[Anonym bruker]

Nå bor min svigermor i USA, men hun er likevel flink til å gjøre livet surt for meg og mannen. Jeg er nemlig så heldig å ha en svigermor som VIRKELIG lever opp til fordommer mot amerikanere Noe av det første hun fortalte meg var at sønnen hennes neppe var seriøs når det gjaldt meg, at han flyttet til Norge for landets skyld, ikke min og kommenterte til andre at det var en så slitsom plikt å snakke med meg.

Hun har to andre barn som hun gjør alt for, men har ikke noe annet enn negative ting å si om min ektemann, selv om de to andre ikke akkurat er noen glansbilder for å si det slik (Har en svoger som er narkoman og ei svigerinne som må være en lystløgner)

Da jeg ble gravid med en gutt begynte hun å grine da hun fant ut at jeg ikke ville omskjære han, og mener nå at barnet er "skittent". Hun elsker å bade de andre barnebarna, men vår vil hun omtrent ikke røre med en ildtang. Møkkakjerring.

[tingeling<3]

Jeg har en heks til svigermor. Hun vil at barna hennes som er voksne alle sammen skal gjøre som hun vil. Hun bør heldigvis i utlandet men klarer allikevel å irritere meg så veldig. Vi venter vårt første barn og jeg er nesten 4 mnd på vei...hun har ikke giddet å gratulere meg engang. spør aldri hvordan jeg har det når hun snakker med sønnen sin. det er som om jeg ikke eksisterer engang.