I hvilken svangerskapsuke ble du sykmeldt?

[Anonym bruker]

Og hvorfor?

[Gjest Antarctica]

I uke 14, pga blødninger. Friskmeldt 3 uker seinere. I de to neste: aldri.

[min<3]

Fra uke 8 fram til uke 11 100% pga diabetes type 1 som ikke var godt nok regulert. Etter dette var jeg sykemeldt 50% helt frem til permisjonen startet. Ble fulgt opp tett på riksen og skulle ellers bruke dagene til å måle blodsukker,spise riktig og trene lett.

[Anonym bruker]

fra uke 9 pga bekkenplager, ryggsmerter + en skade som gikk seg opp i kneet. Sykmeldingen varte ut svangerskapet (delvis pga arbeidet + arbeidsmengden)

[Tyttebærsyltetøy]

I første svangerskap ble jeg 50% sykmeldt fra uke 26 pga bekkenløsning.

I andre jobbet jeg fullt frem til uke 35. Ble da sykmeldt pga veldige kynnere. De var redde for at fødselen skulle starte, og jeg fikk beskjed om å holde meg mest mulig i ro...

[Nickey Mouse]

I første svangerskap, ikke sykemeldt. i andre svangerskap, fra uke 11. Kunne ikke gå eller kjøre bil. Jeg ønsket å jobbe, men kom meg ikke på jobb. NAV ønsket heller at jeg var sykemeldt enn å betale drosje som var alternativet... De sa rett ut at det var billigere (pendler ganske langt). Kunne nok egentlig jobbet frem til uke 20 ihvertfall, men fra da kunne jeg stort sett bare ligge. (ikke bekkenløsning, men hd som invalidiserte meg helt :-( )

[Gjest Hemmeliganonym]

Aldri sykmeldt, men gikk ut i svangerskapspenger i uke 30 eller noe. Det var fordi jeg var alene på jobb fra 08.00 - 15.00 uten mulighet for avlastning og det var mange rusa folk innom hver dag. Måtte ringe på securitas flere ganger i uka. Når jeg begynte å få mye nedpress og kraftige kynnere pga stress osv. fikk jeg ikke lov å jobbe mer. Skal aldri tilbake til den jobben

[Anonym bruker]

50% fra uke 32. Bekkenløsning.

[TPK]

Første sv.skap: 20% fra uke 34, 50% de to siste ukene. bekkenløsning og lite energi

 

Denne gangen: 20% uke 23-24, opp til 40% uke 25-27, og nå er jeg i uke 28 og må be legen øke enda mer... Bekkenløsning, null energi, søvnproblemer og helt utslitt allerede.

[lille sprelle]

Uke 4 - kvalme

[Anonym bruker]

Første svangerskap: Sykemeldt pga svangerskapskvalme fra uke 8 og frem til uke 28. Så var jeg sykemeldt fra 28-32 pga sykdom (influensa og lungebetennelse) Så var jeg frisk og jobbet frem til permisjonen startet.

 

 

Denne gangen er jeg enda ikke sykemeldt. Er i uke 12 nå, og har ikke vært så mye kvalm denne gangen, og ikke kastet opp en gang. Håper jeg fikk min dose forrige gang da jeg kastet opp xantall ganger i døgnet.

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

uke 6 til uke 16, oppkast, bekken og migrene. Satser på at det blir første og siste gangen med sykemelding selv om formen er så som så og man er sliten.

[Tauriel]

Jeg ble sykemeldt pga andre ting da jeg var ca 3 uker på vei, så når jeg kom meg på jobb uken etter (da hadde jeg også funnet ut at jeg var gravid) ble jeg sykemeldt på nytt. Så jeg var vel ca 4 uker på vei.

 

Hadde gått kvalm før jeg ble gravid, så tok det seg opp og jeg fikk ikke i meg mat. Ble sykemeldt til permisjonen, plagene kom i tur og orden. Jobber som vasker så etterhvert kunne jeg ikke gå ut i jobb, pga den kunne ikke tilrettelegges. De siste månedene var jeg "frisk" (bortsett fra bekkenløsning fra helvette), så dro rundt og hoppet på krykker etter å ha vært nesten sengeliggende i 6-7 måneder

[Nordisk]

Ble sykmeldt 100% da jeg var 18+0, pga pusteproblem. Hadde jobbet 100% frem til det (ingen kvalme).

 

Formen ble verre og verre, og fem legebesøk, en tur til akutten og to sykehusinnleggelser senere fant legene endelig ut hva som var problemet...da var jeg 24 uker på vei. Fikk beskjed om at jeg kanskje måtte gå sykemeldt 100% resten av svangerskapet, men etter å ha tatt det helt med ro fram til 26+0, følte jeg meg bedre, og begynte da i 30% stilling.

 

Er nå 28+3, og håper å jobbe 30% frem til permisjonen starter i midten av mai. Jeg er lærer (u.skole) og det å få være sammen med kollegaer og elever to dager i uka har hjulpet veldig på humøret. Dagene blir laaaange når man "bare" skal gå hjemme og telle dager.

Endret 16. mars 2012 av Nordisk

[Anonym bruker]

SM fra uke 33. Det ble for tungt å stå og gå i butikk hele dagen. Jobbet alene og det var ikke mulig å tilrettelegge mer. Ble helt tappet for energi og pågangsmot på slutten. Skulle nok gitt meg litt før..

[Anonym bruker]

Overskriften på innlegget sier sitt...Jeg sier ikke at HI mener dette,- men holdningen er veldig sånn i samfunnet at når man er gravid, så blir man sykmeldt før man går ut i svangerskapspermisjon. Om man ikke sykmelder seg "pusher man grenser" og prøver og spille heltinne og supermamma....

 

Mange har grunn til det,- men tror vi har det så godt her i landet at noen blir sykmeldt fordi de er gravid, og ikke noe annet. Ingen lege vil vel komme og si at en gravid dame ikke trenger og sykmelde seg om hun klager på plager som er normale for gravide, dog ikke mulig og hverken påvise eller avvise av en lege....Men liksåfullt potensielt farlige for mor/barn..

 

Jeg ble ikke sykmeldt noen av mine svangerskap, og det er noe jeg nesten skjemmes over og si. Særlig da jeg i første tapte ganske mye penger på det, da jeg var deltidsansatt og vikar to steder,- og hadde jobbet masse før og i starten av svangerskapet,- men måtte ettrhvert si nei til flere vakter. Dette gjorde at mitt svangerskapspengegrunnlag gikk ned pga mindre jobbing på slutten. Hadde vært student før den tid, så jeg fikk regnet de siste 10 mndr i jobb eller noe sånt.....

 

Men bare det faktum at jeg ikke var sykmeldt en dag, selv ikke da jeg var gravid 2.gang, hadde 100%jobb, et barn på 3 og mann som jobber mange ettermiddager/kvelder og jeg var ekstremt trett i perioder, vat ikke grunn nok til og sykmelde meg,- følte jeg. Da hadde jeg gått på veggen og sikkert fått plager jeg i utgangspunktet ikke hadde, bare av og gå og tenke på at jeg var gravid og "syk":.Men dette kan je gikke snakke om, med ganske mange damer.Ikke uten og bli anklaget for og prøve og være bedre enn alle andre, for og risikere egen og barnets helse, for og være dum og ikke benytte meg av muligheten til og gå hjemme og få nærmest full lønn osv osv...

 

Jeg synes det er skremmende at man blir sett ned på og at det er flaut og si at man ikke var sykmeldt under sine svangerskap. Men det er faktisk blitt sånn. Jeg må alltid legge til, jeg har sikkert vært heldig med lette svangerskap.........For sikkerhets skyld..Alikvel unngår man ikke og bli stemplet som dum for ikke utnytte muligheten man har til og bli hjemme fra jobb...

[Tauriel]

#16 du er en av de som er heldig og ikke blir dårlig. å sitte i en stol nesten hele svangerskapet er ikke noe å trakte etter, heller ikke det at du vet at du kan jobbe men pga plagene du har klarer du ikke din jobb.

 

Hadde jeg jobbet på kontor eller en annen type stille sittende jobb som kunne kombineres med krykker, så hadde jeg jobbet til termin. Jeg vasker, og det er nok at du får blodtrykksfall så er du tatt ut av jobben. Og det kan legen faktisk sjekke opp (jeg datt nesten i gulvet hos legen da han sjekket)

[TøffiTrynet☠]

Første svangerskap: Ikke sykmeldt i det hele tatt.

 

Andre svangerskap: Sykmeldt fra uke 22 pga. bekkenløsning og høyt blodtrykk.

 

Tredje svangerskap: Sykmeldt fra uke 11 pga kraftig bekkenløsning og begynnende svangerskapsforgiftning.

Siste svangerskap var jeg kjempesyk på slutten, og jenta kom i uke 37. Hun var heldigvis frisk og fin, men jeg måtte gå på blodtrykksdempende medisiner 1 mnd. etter fødsel.

[Anonym bruker]

Anonym 12.46:

 

Jeg er så enig med deg! Akkurat som jeg skulle skrevet det selv:)

[Anonym bruker]

#16 du er en av de som er heldig og ikke blir dårlig. å sitte i en stol nesten hele svangerskapet er ikke noe å trakte etter, heller ikke det at du vet at du kan jobbe men pga plagene du har klarer du ikke din jobb.

 

Hadde jeg jobbet på kontor eller en annen type stille sittende jobb som kunne kombineres med krykker, så hadde jeg jobbet til termin. Jeg vasker, og det er nok at du får blodtrykksfall så er du tatt ut av jobben. Og det kan legen faktisk sjekke opp (jeg datt nesten i gulvet hos legen da han sjekket)

 

Ja, jeg vet jeg har vært heldig, men jeg vet at jeg har hatt mine plager jeg også. Men og gå hjemme og tenke på disse (som mange da ender opp med og gjøre) ville ha sykeliggjort meg bare mere. Kvalmen, trettheten og hodepine ble ikke bedre de dagene jeg hadde fri og bare meg selv og tenke på..Snarere tvert imot..Og "tvinge seg" selv til og leve som vanlig, var mer effektiv enn og "sykeliggjøre"seg selv..

 

Igjen, jeg vet mange har reelle plager,- kjenner selv flere med invalidiserende bekkenlåsninge, oppkast hele svangerskapet som nesten endte dødelig osv osv...Men jeg tenker på alle de med svangerskpaubehag, mer enn svangerskapsplager..Om du skjønner hva jeg mener. Og det der med at man skal ikke kjenne noe ubehag, da er man syk.....Og må ihvertfall ha fri fra jobb...Og ikke minst, de som ikke har noe form for ubehag en gang, men bare synes man er dum om man ikke "benytter anledningen".....Noe det blir mer og mer av. Heldigvis ikke i min omgangskrets/familie, men i selskap med mer perifere bekjente så dukker slike ting opp...Så ukjente mennesker snakke rjeg aldri om mine svangerskap med....Da jeg for mange gang har blitt nærmest gjort narr av.....

[Anonym bruker]

Ikke sykmeldt en eneste dag i noen av mine to svangerskap. Men jeg jobber på kontor med mulighet til å variere mellom å sitte og stå og ta pauser når jeg trenger. Ikke var jeg plaget med bekkenløsning eller ekstrem kvalme heller. Så jeg har vært heldig sånn som jeg ser det. De færreste ønsker vel å bli sykmeldt?

 

Hadde jeg jobbet i en jobb som krevde at jeg var på beina hele dagen (sykepleier, butikk, vaskeing etc) hadde jeg nok vært sykemeldt for kvalme i første del og jobbet redusert på slutten....

[Tauriel]

#16 du er en av de som er heldig og ikke blir dårlig. å sitte i en stol nesten hele svangerskapet er ikke noe å trakte etter, heller ikke det at du vet at du kan jobbe men pga plagene du har klarer du ikke din jobb.

 

Hadde jeg jobbet på kontor eller en annen type stille sittende jobb som kunne kombineres med krykker, så hadde jeg jobbet til termin. Jeg vasker, og det er nok at du får blodtrykksfall så er du tatt ut av jobben. Og det kan legen faktisk sjekke opp (jeg datt nesten i gulvet hos legen da han sjekket)

 

Ja, jeg vet jeg har vært heldig, men jeg vet at jeg har hatt mine plager jeg også. Men og gå hjemme og tenke på disse (som mange da ender opp med og gjøre) ville ha sykeliggjort meg bare mere. Kvalmen, trettheten og hodepine ble ikke bedre de dagene jeg hadde fri og bare meg selv og tenke på..Snarere tvert imot..Og "tvinge seg" selv til og leve som vanlig, var mer effektiv enn og "sykeliggjøre"seg selv..

 

Igjen, jeg vet mange har reelle plager,- kjenner selv flere med invalidiserende bekkenlåsninge, oppkast hele svangerskapet som nesten endte dødelig osv osv...Men jeg tenker på alle de med svangerskpaubehag, mer enn svangerskapsplager..Om du skjønner hva jeg mener. Og det der med at man skal ikke kjenne noe ubehag, da er man syk.....Og må ihvertfall ha fri fra jobb...Og ikke minst, de som ikke har noe form for ubehag en gang, men bare synes man er dum om man ikke "benytter anledningen".....Noe det blir mer og mer av. Heldigvis ikke i min omgangskrets/familie, men i selskap med mer perifere bekjente så dukker slike ting opp...Så ukjente mennesker snakke rjeg aldri om mine svangerskap med....Da jeg for mange gang har blitt nærmest gjort narr av.....

 

Vet det er se som utnytter systemet, men vet og man skal ikke presse seg i jobb hvis man er dårlig pga ungen. Men en viktig faktor når det kommer til sykemelding er hvilken jobb man har. Ikke alle jobber kan tilrettelegges, eller at man kan presse seg på jobben. I perioder var jeg i grei form, men kunne fortsatt ikke jobbe pga at jeg måtte bøye meg, som gjorde at jeg var på grensen til å svime av.

 

Og i tillegg, så er man mye plaget slik at man ikke kan jobbe pga at jobben blir hindring, så får man fortsatt ikke svangerskaps penger, men sykemelding.

 

Men helt ærlig, jeg misunner de som kunne jobbe som gravid, og synes de er heldig og tøffe

 

Sykemeldt som gravid er kjedelig og deprimerende i tillegg til at man er dårlig....

[Anonym bruker]

I svangerskap nr 1 ble jeg sykmeldt ut i 3. måned en gang grunnet grov trakassering, totalmangel på tilrettelegging på jobb. I svangerskap nr 2 gikk jeg helt til uke 34, studerte full og jobbet kveld. Fra uke 34 måtte jeg kaste inn håndkleet grunnet null søvn, gangsperre og store bekkensmerter. Det ironiske er at jeg jobbet i et og samme selskap under begge svangerskapene, bare i forskjellige avdelinger med to vidt forskjellige sjefer!

[Anonym bruker]

I første svangerskap jobbet jeg mer enn 100 %, solgte leilighet, kjøpte hus, flyttet og tok lappen - mens jordmor kjeftet pga av alt jeg styrte med når jeg burde slappe av. Sov så snart jeg kunne og kastet opp dagen lang i fire måneder, men kom meg gjennom det uten sykemelding, egenmeldinger ved sykdom ellers etc.

 

I andre svangerskap var kvalmen og trøttheten overveldende, og det ble vel 6 uker med 20 % gradert sykmelding når det var som verst. Da var jeg stort sett på jobb "full" dag (fleksitid), men langt fra så effektiv som normalt da jeg pratet med elgen i den store telefonen i ett sett. I tredje trimester fikk jeg virkelig kjenne hva bekkenlåsning/-løsning var, og fikk tilrettelagt hjemmekontor og 40 % gradert sykmelding i to uker, og dristet meg til "kun" 20 % gradert sykmelding når hjemmekontoret kom på plass.

 

Det er pyton å ikke strekke til som man vil. Bra det er verdt det når man ser resultatet. Menn slipper BILLIG unna!

[Anonym bruker]

I første svangerskap var jeg sykemeldt de siste 6 ukene, hadde masse kynnere og veldig vondt for å puste. Jobbet på sykehjem.

Andre svangerskap fra uke 12, risikosvangeskap pga tvillinger. Fikk etterhvert BL fra helvete som noen over skriver, og svangerskapsforgiftning. Jobbet da i hjemmesykepleien på natt, veldig mange tunge løft.