Jeg synes folk er så slappe som...

[Anonym bruker]

For meg er det rett og slett så enkelt at jeg har full jobb og hovedomsorg for to barn på 3 og 6, så det hadde blitt ganske mange møter jeg ikke hadde kunnet møte opp på, ettersom ungene ikke er store nok til å være hjemme alene. Ja, jeg kan selvsagt ha barnevakt, men det koster en del penger og de pengene velger jeg å bruke på barnevakt når jeg skal på trening, ut med venner eller noe. Har ikke råd til begge deler.

 

Vi har heller gjort det sånn at barnas far sitter i fau, siden han har flere ledige ettermiddager enn meg og også har samboer. Hadde jeg bodd sammen med noen tror jeg det hadde stilt seg annerledes for meg også.

[Anonym bruker]

Nå er guttungen bare 1 1/2 år, men jeg føler likevel at det du sier er fryktelig generaliserende. Og jeg må innrømme at jeg lo litt for meg selv da jeg leste innlegget ditt. Du har selvfølgelig lov til å ha din mening, og jeg syns det er flott med alle mammaer og pappaer der ute som gidder/vil bruke tiden sin på slike ting.

 

Jeg mener at det fins flere måter å vise interesse for barnet sitt på, og at man ikke er en dårlig mor eller far om man ikke vil, gidder eller ønsker å være med på det. Noen mennesker egner seg nok bedre enn andre til å lede slike grupper også, mennesker som deg f.eks.

 

Jeg har sett mødre og fedre som er super flinke foreldre, og som virkelig vet hva ungene gjør, og hvem de gjør det sammen med selv om de ikke er med i f.eks FAU. Jeg har også sett FAU medlemmer/ledere som ikke aner så fryktelig mye om sitt eget barn i det hele tatt..og omvendt.

 

Er ikke så fryktelig glad for den generaliseringen folk driver med her inne altså. Kjempefint med oppfordringer og oppmuntringer for å få flere til å bli med på slike ting... men hakking og "mobbing" av de som ikke er med på fau, styre i borettslagg osv er unødvendig, og er nok veldig lite effektivt hvis du vil få andre interissert!

Huff!

Jeg gir egentlig blanke i om fau leder kjenner sitt barn bedre enn du som sitter hjemme. FAU leder gjør en jobb for fellesskapet som du sluntrer unna, men nyter godt av. Dette handler faktisk ikke om å være tilstede for sitt barn, men for å gjøre en jobb i solidaritet med andre foreldre og andre i ditt miljø.

 

Og det er faktisk meg revnende likegyldig om du føler at hakking ikke er på sin plass. I 10 år har de samme 5-6 foreldreparene drevet fotballturneringer, discokvelder, karneval, hobbykvelder, julebakst osv osv. Og alle ungene er med. Men foreldrene.....de sitter vel hjemme og syns vel det er hyggelig at noen mennesker som meg er bedre egnet og liker å drive med slike aktiviteter!

 

De som er latterlige er de som velger bort fellesskapspliktene men nyter at andres arbeid gang på gang, og i stedet for å være skittviktig i din egen fortreffelighet, så burde du være takknemlig ovenfor disse menneskene som sørger for at ditt barn kommer til å få tilbud å velge mellom i fremtida!

 

Jeg kjenner jeg blir litt provosert, for du aner ingenting om disse foreldrenes grunner til ikke å bidra. Dersom du synes at det blir for slitsomt å arrangere alle disse tingene uten de andre foreldrenes hjelp, så lar du bare være, ingen stryker med av den grunn. Barna leker fint uten at voksne må holde på å arrangere alt mulig for dem hele tiden.

 

Jeg antar at alle rundt meg ser på meg som unnvikende og litt lat, som ikke påtar meg verv rundt omkring. Jeg har ME, men det er ikke noe jeg går rundt og skryter av. Det ene barnet vårt har en skjult funksjonshemming som også gjør at vi har ekstremt krevende dager. Dette er det heller ingen som vet. Vi sliter livet av oss med å klare det vi må gjøre, og det er fullstendig uaktuelt å ha verv eller arrangere karneval og julebakst for ungene. Barna våre får ha besøk, dra på besøk og vi arrangerer bursdagsfeiring når de har bursdag, men mer enn det har vi dessverre ikke overskudd til. Barna våre går verken på håndball, fotball eller i korps, og det er et bevisst valg vi har vært nødt til å ta, fordi vi ser at vi ikke har overskudd til å delta i det frivillige tvangsarbeidet. Vi har vært nødt til å styre barna inn på fritidsaktiviteter med høyere betaling og ingen dugnad.

 

Du mener kanskje at så ressurssvake foreldre som oss ikke burde ha barn? Jeg har nesten sju års høyere utdanning, og mannen min har fire år, vi eier hus i et pent strøk i byen og vi har bil. Ingen fortalte oss at barnet vårt ville ha en funksjonshemming som krever ekstremt mye (men som kun ser ut som om barnet er uoppdragent og uoppdratt) og at jeg ville få ME etter at barna var født. Jeg synes det er dårlig gjort å forvente og kreve at andre skal stille opp, siden du ikke kjenner deres grunner for å la være. Jeg synes det er logisk å tenke seg at enhver stiller opp det de har mulighet til å klare, er det ingenting - ja, så er det nettopp ingenting, er det mye, ja, flott, da er disse foreldrene heldige som har et så lett liv ellers at de har overskudd til det.

[Anonym bruker]

Skjerping folkens!

 

Det er selvfølgelig noen ganske få som har gyldig grunn for ikke å bidra til fellesskapet.

 

Men det er ikke til å stikke under en stol at flertallet av dem som sluntrer unna rett og slett er late.

 

Det er min erfaring.

[Anonym bruker]

Enig med deg, HI.

Jeg er med i Fau på skolen i år - ikke fordi det er så moro, men fordi noen må...

[Anonym bruker]

Jeg ergrer meg også over dem som aldri stiller opp, men de som irriterer meg mest er de som først ikke engasjerer seg og så klager på at de er ensomme og at ingen inviterer dem med på ting. Svigerforeldrene mine er av den typen. De har aldri stilt opp på noe. Likevel forventer de at besøkstjenesten skal stå klar når de føler behov, det er en selvfølge at barn og barnebnarn skal få være med på alt mulig og de forstår rett og slett ikke hvor alle menneskene de vokste opp sammen med er blitt av. Hvorfor er det aldri noen som inviterer dem på middag eller en sykkeltur. Det hadde kansje vært litt annerledes om de hadde engasjert seg litt i verden rundt dem tidligere? Nå får de bare sitte der.

[Anonym bruker]

Er nok en tendens at den frivillige innsatsen og dugnadsånden er fallende i Norge, vi er stadig mer travle og ganske vant til å "Kjøpe oss ut" av ting. Er enig i at man bør engasjere seg når man får barn, men ser jo også at ikke alle nødvendigvis passer til å være FAU-representant eller håndballtrener etc. Men å møte opp på kioskvakter og kjøring til aktivitet el. bør jo de fleste få til om ikke i alle faser i livet.

 

Nå er min datter foreløpig bare 10 mnder, men ser vel for meg at det blir endel verv i årene som kommer. Er klar for det, men skal prøve å ikke svare JA til alt.

 

Da jeg satt i styret i håndballgruppa når jeg selv var aktiv måtte vi legge ned et jenter 12 lag fordi ingen av foreldrene ønsket å være oppmann eller sitte i styret og må jo si jeg synes det er trist. 14 barn og ingen foreldre som kunne ta ansvar for litt papirarbeid og lignende....

[Anonym bruker]

....ikke er med i styre og stell rundt seg. FAU, velforeninger, fotballgruppa, alle sliter med å få folk til vervene. årsmøte er det sjelden noe bra oppmøte på, folk kommer ikke i redsel for å bli valgt til ett eller annet.

 

Så hva bruker alle den "sparte" tiden sin på? Sitte foran TV`n og se Paradise Hotel? Scrapbooking? Henge med venninner? Kjøre radiostyrt bil?

 

Hvis ingen gadd å sitte i styre og stell og være aktive, ville hele samfunnet vårt falle sammen, da ingen idrettslag eller korps ville eksistert. Helt ærlig så mener jeg at har man satt barn til verden og ønsker at de skal drive med noe utenom skolen, så må man faktisk stille opp ut over det å kjøre de til aktiviteten. Det er ikke alltid slik at "noen andre" må ta vervene og sørge for aktiviteten til barna dine!

 

Det morsomste er jo når foreldre i møter på barnehagen unnskylder seg med at de ikke kan sitte i FAU fordi de har barn og at det er så travelt. At det var?? Blir for dumt, vi har jo alle barn.

 

Hva mener du? Hvilke foreninger er du selv engasjert i? Hvis du ikke gjør noe, hva bruker du tiden din til?

 

Jeg har aldri vært med i noe sånt. Føler ikke det er pga travelhet, men fordi jeg ikke føler jeg har selvtilitt nok. Tør ikke snakke foran alle, blir så nervøs. jeg er ikke den personen det er mest tak i. Jeg aksepterer fort et nei, vet rett og slett ikke om jeg ville kommet videre med en sak. Jeg gir meg for lett.

[Gjest Hercule Poirot]

HI har dessverre rett i noe av det hun sier. Hvis ingen engasjerer seg på frivillig basis, så vil det heller ikke bli noen aktiviteter, verken for barn eller voksne å delta på. Bortsett fra i de aktivitetene det er økonomi nok til å ansette noen, da.

 

Selvfølgelig er det mange som har gode grunner til ikke å ta på seg verv osv., men det er rett og slett for mange som ikke gidder. Hvis alle, eller i alle fall nesten alle tar hvert sitt tak, så blir belastningen på hver enkelt bitteliten. Jeg må ærlig innrømme at jeg får litt fnatt av folk som demonstrativt legger armene i kors og bare ser på at folk arbeider. Og sorry - det er de samme hver gang.

 

P.t. har jeg 4 verv, i musikk, i idrettslag og på skolen. Har nok hatt en eller annen type verv så godt som sammenhengende de siste 20 årene, og ser vel ikke helt at jeg blir "arbeidsløs" i nærmeste framtid heller. Hvis bare de fleste hadde tatt en tørn...Og joda, vi jobber fullt og vel så det, begge to, men har heldigvis veldig kort reisevei til jobb og bra lange ettermiddager. Det hjelper, men det blir mye jobbing på kvelder og helger.

[Anonym bruker]

Jeg er med i FAU på skolen og er lagleder for fotball laget til sønnen min. Tidligere har jeg sittet 3 år som nestleder i FAU i barnehagen..Vi har 4 barn, mannen jobber full tid, selv er jeg student på heltid og jobber ved siden av. Jeg er enig med deg HI..Bare å få foreldre til å bake en kake er vansklig å få til..