Lurer på noe ang overvektige

[Anonym bruker]

Jeg tenker at alle oppegående mennesker i dagens samfunn er såpass opplyste at de vet at spiser man (mye) usunn mat så blir man feit.

Det jeg da lurer på er hvorfor så mange velger å fortsette med dette kostholdet når de selv ser at de eser ut og blir større og større.

 

Har feks ei venninne som har lagt på seg 15 kg på ett år. Hun spiser mye usunn mat og godteri og potetgull hver dag. I tillegg går det ned masse sukkerholdig drikke. Hun klager over hvor mye hun har lagt på seg og sier at nå skal hun slanke seg altså. Jeg sier til henne at hun må begynne med å legge om kostholdet sitt, men det virker som om det er veldig vanskelig.

 

Jeg for min del har nå gått sakte men sikkert ned i matchvekt igjen etter to tette svangerskap. Ved hjelp av sunt kosthold og en jobb der jeg er veldig aktiv. Jeg har ikke syntes det har vært vanskelig i det hele tatt fordi jeg har sett for meg målet mitt, som var å bli slank igjen. Det jeg syntes var vanskelig var å være overvektig. Har gått ned nesten 30 kg hvis noen lurer.

 

Hva er deres tanker om dette?

 

Jada, jeg vet at noen har sykdommer som gjør at de ikke går ned i vekt, men det gjelder langt ifra alle..

[Anonym bruker]

Jeg mistenker at du lurer nok mindre og ønsker mer å fremheve hvor flink du er.

 

For noen er det lett å slanke seg. For andre er det tyngre.

 

Noen har litt tungt for å skjønne at det som er lett for en selv ikke alltid er like lett for andre......

[Den perfekte mor, påan igjen]

det er så enkelt og så vanskelig som du skisserer. Men ikke alle har en jobb de kan være aktive i, og mange finner trøst i mat. å slanke seg er nok ikke noe enklere enn å slutte å røyke.

 

Du fremstår som en litt overlegen bedreviter med innlegget ditt.

[MrsMilla]

Helt enig med deg!!

[Stolt mamma til småtroll]

Da kan du jo lure på hvorfor noen får Anorexi, blir narkomane eller alkoholikere og da. Alle vet jo at det ikke er så lurt...

[MrsMilla]

Helt enig med deg!!

 

Altså anonym 21:29 - trådstarter

[Anonym bruker]

For veldig mange mennesker som er overvektige handler mat om følelser, og overvekten skyldes ikke at overvektige ikke har kunnskap om hvilke matvarer som er lite gunstige hvis man ønsker å være slank.

 

Det blir litt på samme måte som med røykere, de (fleste) som ikke klarer å slutte å røyke vet jo at det ikke er bra for helsa!

 

Veldig bra at du selv har klart å gå ned 30 kg, jeg har selv gjort det samme, men jeg vet at viljestyrken for å nå målet ikke alltid vinner over den makten mat har over noen av oss.

 

Det handler nok av og til om sykdom, men oftere om psyken.

[Anonym bruker]

Jeg har også lagt på meg 15 kilo siste 2-3 årene. Er ikke stolt av det, og skal ikke unnskylde det på noen måte, men det har gjerne en grunn.

 

For min del har jeg blitt kronisk syk på en måte som har gjort at jeg for tiden har treningsforbud, kroppen trenger mye hvile. Så fra å være en veldig aktiv person som syklet til jobb, gikk i skogen, trente osv har jeg blitt en veldig innaktiv person. Det er vanskelig å tilpasse matinntaket til sitt nye mer bedagelige liv.

Samtidig sliter jeg mye med lav energi, svimmelhet og at jeg er uvel, føler jeg har blitt nesten avhengig av de små boostene sukker gir.

 

Må innrømme at jeg også synes veldig synd på meg selv som har blitt langvarig syk så jeg trøstespiser en del. Jeg føler meg alene, er lei meg og trøster meg med mat og snop.

 

Jeg kunne nok fort ha trillet, og er egentlig stolt av at jeg har klart å stoppe på 15 kilo pluss. Men å komme ned igjen er ikke lett.

 

å være feit har ikke med lite kunnskap å gjøre, det har som regel med psykisk sykdom å gjøre. Mat blir selvmedisineringen som gjør at du føler deg bedre et lite øyeblikk...

[Anonym bruker]

"Jeg tenker at alle oppegående mennesker i dagens samfunn er såpass opplyste at de vet at spiser man (mye) usunn mat så blir man feit.

Det jeg da lurer på er hvorfor så mange velger å fortsette med dette kostholdet når de selv ser at de eser ut og blir større og større."

 

Om hvordan ble du selv 30 kilo? Man blir ikke 30 kilo tyngre kun av å ha baby i magen så her har du nok vært en av dem du selv kritiserer.

 

....sten i glasshus.....klirrrrrr......

[Gjest UndrendeUllteppe]

Som regel ligger både årsaken og løsningen til overvekt i hodet. Mange bruker mat som trøst, som straff, som en måte å håndtere følelser og problemer på. Akkurat som noen bruker tobakk, alkohol, selvskading osv...det som gjør mat ekstra vanskelig å ha som avhengighet eller mestringsmetode, er at det finnes overalt, det er lovlig, det reklameres for det, det brukes som samlingsarena og er midtpunkt på mange sammenkomster, og alle må ha det!

[MrsMilla]

Egentlig ikke. Handler om selvkontroll.

 

Jeg har aldeles ikke lett for å slanke meg på noen måte, og legger stort sett på meg konsekvent av alt snop.

Ikke har jeg en aktiv jobb heller - sitter stort sett på kontor.... og ikke mange muligheter til å trimme til og fra jobb.

 

Det er faktisk ikke så himla gøy å presse seg på trening ni om kvelden i mørket med regn og vind overalt når du er utslitt etter lang dag på jobb, lite søvn og alt med hus og barn og det der - og man ikke enda har rukket å sette seg ned i det hele tatt. Det er dritkjipt og vondt. Allikevel gjør jeg det normalt sett - fordi jeg vet at jeg føler meg bedre etterpå!

Det er heller ikke så himla moro å se at andre hiver innpå snop, du er kjempegodtesjuk og har lyst på alt mulig, men sier nei og tar en kopp te istedet uten sukker. Det er vanvittig hardt noenganger når man så innmari mååå ha noe godt. Allikevel tar jeg da den tekoppen, for jeg føler meg så mye bedre etterpå!

[Gjest peacock]

"Hei feite vennina mi, du må spise sunt og mosjonere liksom meg!" Kan hende du har valgt feil taktikk i forhold til påvirkning?? Er vel ikke super motiverende metode i alle fall..

 

Kanskje det er lurere å invitere hende med på en gåtur eller en tur i treningssenteret fremfor å komme med løftede pekefingre? Eller å spørre om det ligger noe mer enn bare latskap og salt-søt matlyst bak en såpass økende vekt? Kanskje det er noe hun sliter med som du ikke har fått med deg?

[Anonym bruker]

Egentlig ikke. Handler om selvkontroll.

 

Jeg har aldeles ikke lett for å slanke meg på noen måte, og legger stort sett på meg konsekvent av alt snop.

Ikke har jeg en aktiv jobb heller - sitter stort sett på kontor.... og ikke mange muligheter til å trimme til og fra jobb.

 

Det er faktisk ikke så himla gøy å presse seg på trening ni om kvelden i mørket med regn og vind overalt når du er utslitt etter lang dag på jobb, lite søvn og alt med hus og barn og det der - og man ikke enda har rukket å sette seg ned i det hele tatt. Det er dritkjipt og vondt. Allikevel gjør jeg det normalt sett - fordi jeg vet at jeg føler meg bedre etterpå!

Det er heller ikke så himla moro å se at andre hiver innpå snop, du er kjempegodtesjuk og har lyst på alt mulig, men sier nei og tar en kopp te istedet uten sukker. Det er vanvittig hardt noenganger når man så innmari mååå ha noe godt. Allikevel tar jeg da den tekoppen, for jeg føler meg så mye bedre etterpå!

 

I bunn og grunn handler det om å innse at vi alle er ulike og at det som er lett for noen kan være svært vanskelig for andre. Slik er det med det meste i samfunnet.

 

At det var lett for deg sier egentlig ikke så mye annet enn at det var, nettopp, lett for deg. Din personlige erfaring forteller svært lite om hvordan virkeligheten fortoner seg hos andre og ettersom du ikke besitter definisjonsmakten så er din erfaring ikke annet enn din erfaring og kan derfor ikke vektlegges noe mer enn det.

[Anonym bruker]

Det kan man jaggu lure på....

Er selv overvektig kun trøstespising og daffing.

De fleste klarer vel å gå ned når de blir motiverte nok...

Selv er jeg ikke det, selv om jeg til tider blir frustrert over vekten. (Da gjerne i forbindelsemed kjoleprøving til fest/bryllup/julebord)

Takk go lov har jeg klart å styre meg nå når jeg gravid, og har bare gått opp 3 kilo nå til uke 32.

Satser på at jeg klarer å snu stilen!

Tror ikke trim har så fantastisk mye å si som hav man stapper i kjeften. Man skal trimme MYE for å forbrenne altfor mye mat, colaog godteri hver dag...!

[Anonym bruker]

jeg vet jeg er overvektig og prøver å gjøre noe med det. Men det er selvkontrollen det går på og viljen. Har i mange år hatt lyst til å gjøre noe med det selv for har virkelig lyst til å ned i vekt og bli seende bra ut.

 

Problemet mitt har ikke vært noe med sykdom, selv om jeg kan ha lettere for å legge på meg enn andre venninner jeg har. Har testet dette ut da jeg var yngre.

 

Mitt problem er at min far og spesielt hun som var min stemor i tenårene alltid sa til meg at jeg ikke var tynn nok ikke var pen nok osv osv at selv om jeg hadde lyst til å gjøre det for meg selv så ble det på en måte for dem og da begynte jeg heller å spise for å vise de at de ikke kunne bestemme over meg. Ja, jeg vet dette er idiotisk, men det var på en måte den kontrollen jeg kunne ha.

 

Nå 10 år etter sliter jeg fremdeles med overvekt og for høre hver samtale jeg har med faren min eller moren min at jeg må ta av meg og kunne ønske de ikke presset så på at jeg kunne gjøre det for meg selv. Men føler jeg hele tiden skal gjøre det for noen andre....

 

Jeg kan alt om sunn mat osv..men å bli sittende hjemme alene hver kveld (er alenemor) så blir det litt trøst i å kose meg. Men har tatt tak i det nå og kontaktet lege og kommet meg på treningsstudio men personlig trener så det skal av...

Men å er jeg redd hvordan kroppen blir seendes ut når jeg tar av meg..

[MrsMilla]

Egentlig ikke. Handler om selvkontroll.

 

Jeg har aldeles ikke lett for å slanke meg på noen måte, og legger stort sett på meg konsekvent av alt snop.

Ikke har jeg en aktiv jobb heller - sitter stort sett på kontor.... og ikke mange muligheter til å trimme til og fra jobb.

 

Det er faktisk ikke så himla gøy å presse seg på trening ni om kvelden i mørket med regn og vind overalt når du er utslitt etter lang dag på jobb, lite søvn og alt med hus og barn og det der - og man ikke enda har rukket å sette seg ned i det hele tatt. Det er dritkjipt og vondt. Allikevel gjør jeg det normalt sett - fordi jeg vet at jeg føler meg bedre etterpå!

Det er heller ikke så himla moro å se at andre hiver innpå snop, du er kjempegodtesjuk og har lyst på alt mulig, men sier nei og tar en kopp te istedet uten sukker. Det er vanvittig hardt noenganger når man så innmari mååå ha noe godt. Allikevel tar jeg da den tekoppen, for jeg føler meg så mye bedre etterpå!

 

I bunn og grunn handler det om å innse at vi alle er ulike og at det som er lett for noen kan være svært vanskelig for andre. Slik er det med det meste i samfunnet.

 

At det var lett for deg sier egentlig ikke så mye annet enn at det var, nettopp, lett for deg. Din personlige erfaring forteller svært lite om hvordan virkeligheten fortoner seg hos andre og ettersom du ikke besitter definisjonsmakten så er din erfaring ikke annet enn din erfaring og kan derfor ikke vektlegges noe mer enn det.

'

Tror ikke du leste hva jeg skrev, for da hadde du sett at det faktisk ikke på noe vis er lett for meg. Det er ekstremt vanskelig for meg. Allikevel gjør jeg det.

[MrsMilla]

jeg vet jeg er overvektig og prøver å gjøre noe med det. Men det er selvkontrollen det går på og viljen. Har i mange år hatt lyst til å gjøre noe med det selv for har virkelig lyst til å ned i vekt og bli seende bra ut.

 

Problemet mitt har ikke vært noe med sykdom, selv om jeg kan ha lettere for å legge på meg enn andre venninner jeg har. Har testet dette ut da jeg var yngre.

 

Mitt problem er at min far og spesielt hun som var min stemor i tenårene alltid sa til meg at jeg ikke var tynn nok ikke var pen nok osv osv at selv om jeg hadde lyst til å gjøre det for meg selv så ble det på en måte for dem og da begynte jeg heller å spise for å vise de at de ikke kunne bestemme over meg. Ja, jeg vet dette er idiotisk, men det var på en måte den kontrollen jeg kunne ha.

 

Nå 10 år etter sliter jeg fremdeles med overvekt og for høre hver samtale jeg har med faren min eller moren min at jeg må ta av meg og kunne ønske de ikke presset så på at jeg kunne gjøre det for meg selv. Men føler jeg hele tiden skal gjøre det for noen andre....

 

Jeg kan alt om sunn mat osv..men å bli sittende hjemme alene hver kveld (er alenemor) så blir det litt trøst i å kose meg. Men har tatt tak i det nå og kontaktet lege og kommet meg på treningsstudio men personlig trener så det skal av...

Men å er jeg redd hvordan kroppen blir seendes ut når jeg tar av meg..

 

Skal gi deg et kjempetips:

 

Sånn et par ganger i uka når du må være hjemme om kvelden siden du er alenemor - istedet for å sette seg ned (da er det veldig lett å finne noe godt - det vet jeg - kjenner suget jeg også sjø... :-) ) da kan du gjøre noe annet som også gjør underverker for selvtillit og energi!

Sett på yndlingsmusikken din av den typen med litt energi, litt sånn glad-musikk, så høyt du tør, ta på deg litt joggetøy for psyken, og dans! Dans som om du er ute på byen, som om du flørter med drømmeprinsen, og som om du nettopp fikk drømmejobben! Sånn når du har danset endel sanger - og gjerne sunget med så høyt du tør mer eller mindre falskt (haha det gjør jeg). Etterpå så er du jo god og varm og tar noen kjappe øvelser for å bli litt sterkere, bare noen få, eksempelvis noen armhevinger (jeg må konsekvent stå på knærne for jeg er så svak hehe), knebøy og kanskje en situp eller to - fortsatt til musikk.

 

Dette blir man kjempeglad av, føler seg såååå mye bedre, mindre godtesugen OG bedre form. Føler seg litt dum i startet - men det kommer seg når man bare klarer å tenke seg inn i musikken og slippe seg løs hjemme alene på stuegulvet. Og det skal veldig lite til!

[Anonym bruker]

Egentlig ikke. Handler om selvkontroll.

 

Jeg har aldeles ikke lett for å slanke meg på noen måte, og legger stort sett på meg konsekvent av alt snop.

Ikke har jeg en aktiv jobb heller - sitter stort sett på kontor.... og ikke mange muligheter til å trimme til og fra jobb.

 

Det er faktisk ikke så himla gøy å presse seg på trening ni om kvelden i mørket med regn og vind overalt når du er utslitt etter lang dag på jobb, lite søvn og alt med hus og barn og det der - og man ikke enda har rukket å sette seg ned i det hele tatt. Det er dritkjipt og vondt. Allikevel gjør jeg det normalt sett - fordi jeg vet at jeg føler meg bedre etterpå!

Det er heller ikke så himla moro å se at andre hiver innpå snop, du er kjempegodtesjuk og har lyst på alt mulig, men sier nei og tar en kopp te istedet uten sukker. Det er vanvittig hardt noenganger når man så innmari mååå ha noe godt. Allikevel tar jeg da den tekoppen, for jeg føler meg så mye bedre etterpå!

 

I bunn og grunn handler det om å innse at vi alle er ulike og at det som er lett for noen kan være svært vanskelig for andre. Slik er det med det meste i samfunnet.

 

At det var lett for deg sier egentlig ikke så mye annet enn at det var, nettopp, lett for deg. Din personlige erfaring forteller svært lite om hvordan virkeligheten fortoner seg hos andre og ettersom du ikke besitter definisjonsmakten så er din erfaring ikke annet enn din erfaring og kan derfor ikke vektlegges noe mer enn det.

'

Tror ikke du leste hva jeg skrev, for da hadde du sett at det faktisk ikke på noe vis er lett for meg. Det er ekstremt vanskelig for meg. Allikevel gjør jeg det.

 

Og du forventer? Stående applaus og jubel? Hadde det ikke vært for dine manglende antenner og din støtte til HI sitt svada så skulle jeg applaudert deg, men nei.....

[Anonym bruker]

Egentlig ikke. Handler om selvkontroll.

 

Jeg har aldeles ikke lett for å slanke meg på noen måte, og legger stort sett på meg konsekvent av alt snop.

Ikke har jeg en aktiv jobb heller - sitter stort sett på kontor.... og ikke mange muligheter til å trimme til og fra jobb.

 

Det er faktisk ikke så himla gøy å presse seg på trening ni om kvelden i mørket med regn og vind overalt når du er utslitt etter lang dag på jobb, lite søvn og alt med hus og barn og det der - og man ikke enda har rukket å sette seg ned i det hele tatt. Det er dritkjipt og vondt. Allikevel gjør jeg det normalt sett - fordi jeg vet at jeg føler meg bedre etterpå!

Det er heller ikke så himla moro å se at andre hiver innpå snop, du er kjempegodtesjuk og har lyst på alt mulig, men sier nei og tar en kopp te istedet uten sukker. Det er vanvittig hardt noenganger når man så innmari mååå ha noe godt. Allikevel tar jeg da den tekoppen, for jeg føler meg så mye bedre etterpå!

 

I bunn og grunn handler det om å innse at vi alle er ulike og at det som er lett for noen kan være svært vanskelig for andre. Slik er det med det meste i samfunnet.

 

At det var lett for deg sier egentlig ikke så mye annet enn at det var, nettopp, lett for deg. Din personlige erfaring forteller svært lite om hvordan virkeligheten fortoner seg hos andre og ettersom du ikke besitter definisjonsmakten så er din erfaring ikke annet enn din erfaring og kan derfor ikke vektlegges noe mer enn det.

'

Tror ikke du leste hva jeg skrev, for da hadde du sett at det faktisk ikke på noe vis er lett for meg. Det er ekstremt vanskelig for meg. Allikevel gjør jeg det.

 

Nå er det vel så at hovedinnlegget ikke handler om deg og din suksess, men om vennina di og hendes problemer? Skrytfaktoren er høy her...

[MrsMilla]

Egentlig ikke. Handler om selvkontroll.

 

Jeg har aldeles ikke lett for å slanke meg på noen måte, og legger stort sett på meg konsekvent av alt snop.

Ikke har jeg en aktiv jobb heller - sitter stort sett på kontor.... og ikke mange muligheter til å trimme til og fra jobb.

 

Det er faktisk ikke så himla gøy å presse seg på trening ni om kvelden i mørket med regn og vind overalt når du er utslitt etter lang dag på jobb, lite søvn og alt med hus og barn og det der - og man ikke enda har rukket å sette seg ned i det hele tatt. Det er dritkjipt og vondt. Allikevel gjør jeg det normalt sett - fordi jeg vet at jeg føler meg bedre etterpå!

Det er heller ikke så himla moro å se at andre hiver innpå snop, du er kjempegodtesjuk og har lyst på alt mulig, men sier nei og tar en kopp te istedet uten sukker. Det er vanvittig hardt noenganger når man så innmari mååå ha noe godt. Allikevel tar jeg da den tekoppen, for jeg føler meg så mye bedre etterpå!

 

I bunn og grunn handler det om å innse at vi alle er ulike og at det som er lett for noen kan være svært vanskelig for andre. Slik er det med det meste i samfunnet.

 

At det var lett for deg sier egentlig ikke så mye annet enn at det var, nettopp, lett for deg. Din personlige erfaring forteller svært lite om hvordan virkeligheten fortoner seg hos andre og ettersom du ikke besitter definisjonsmakten så er din erfaring ikke annet enn din erfaring og kan derfor ikke vektlegges noe mer enn det.

'

Tror ikke du leste hva jeg skrev, for da hadde du sett at det faktisk ikke på noe vis er lett for meg. Det er ekstremt vanskelig for meg. Allikevel gjør jeg det.

 

Og du forventer? Stående applaus og jubel? Hadde det ikke vært for dine manglende antenner og din støtte til HI sitt svada så skulle jeg applaudert deg, men nei.....

 

Det tenkte jeg faktisk ikke på i det hele tatt :-)

Men noen tror at det er lettere for de andre enn de selv - og det synes jeg er veldig dårlig gjort, for da sier de indirekte at det jeg gjør er så mye vanskeligere for de - altså ikke bare en unnskyldning for seg selv, men også å mene at det slitet jeg gjør er mindre bra gjort av meg siden det er "så mye lettere for meg"

 

Prøver å si det som det er her - det er faktisk vanskelig, tungt og man føler seg i starten litt dårlig fordi kroppen ønsker å holde på vekta... det er ikke noe hokuspokus desverre.

[Anonym bruker]

jeg vet jeg er overvektig og prøver å gjøre noe med det. Men det er selvkontrollen det går på og viljen. Har i mange år hatt lyst til å gjøre noe med det selv for har virkelig lyst til å ned i vekt og bli seende bra ut.

 

Problemet mitt har ikke vært noe med sykdom, selv om jeg kan ha lettere for å legge på meg enn andre venninner jeg har. Har testet dette ut da jeg var yngre.

 

Mitt problem er at min far og spesielt hun som var min stemor i tenårene alltid sa til meg at jeg ikke var tynn nok ikke var pen nok osv osv at selv om jeg hadde lyst til å gjøre det for meg selv så ble det på en måte for dem og da begynte jeg heller å spise for å vise de at de ikke kunne bestemme over meg. Ja, jeg vet dette er idiotisk, men det var på en måte den kontrollen jeg kunne ha.

 

Nå 10 år etter sliter jeg fremdeles med overvekt og for høre hver samtale jeg har med faren min eller moren min at jeg må ta av meg og kunne ønske de ikke presset så på at jeg kunne gjøre det for meg selv. Men føler jeg hele tiden skal gjøre det for noen andre....

 

Jeg kan alt om sunn mat osv..men å bli sittende hjemme alene hver kveld (er alenemor) så blir det litt trøst i å kose meg. Men har tatt tak i det nå og kontaktet lege og kommet meg på treningsstudio men personlig trener så det skal av...

Men å er jeg redd hvordan kroppen blir seendes ut når jeg tar av meg..

 

Skal gi deg et kjempetips:

 

Sånn et par ganger i uka når du må være hjemme om kvelden siden du er alenemor - istedet for å sette seg ned (da er det veldig lett å finne noe godt - det vet jeg - kjenner suget jeg også sjø... :-) ) da kan du gjøre noe annet som også gjør underverker for selvtillit og energi!

Sett på yndlingsmusikken din av den typen med litt energi, litt sånn glad-musikk, så høyt du tør, ta på deg litt joggetøy for psyken, og dans! Dans som om du er ute på byen, som om du flørter med drømmeprinsen, og som om du nettopp fikk drømmejobben! Sånn når du har danset endel sanger - og gjerne sunget med så høyt du tør mer eller mindre falskt (haha det gjør jeg). Etterpå så er du jo god og varm og tar noen kjappe øvelser for å bli litt sterkere, bare noen få, eksempelvis noen armhevinger (jeg må konsekvent stå på knærne for jeg er så svak hehe), knebøy og kanskje en situp eller to - fortsatt til musikk.

 

Dette blir man kjempeglad av, føler seg såååå mye bedre, mindre godtesugen OG bedre form. Føler seg litt dum i startet - men det kommer seg når man bare klarer å tenke seg inn i musikken og slippe seg løs hjemme alene på stuegulvet. Og det skal veldig lite til!

 

Tusen takk, det skal jeg gjøre så snart jeg får ferdig soverom nr 2 til lillemann her

 

Hadde jeg aldri tenkt på, virkelig takk skal du ha :)

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvorfor folk misbruker narkotika og alkohol, de vet jo at de ikke bør gjøre det. JEG gjør jo ikke det, selv om jeg nok kunne gjort det. Jeg skjønner ikke hvorfor folk røyker heller, alle opplyste mennesker VET jo at det ikke er bra for helsa... JEG har sluttet å røyke, så jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig for andre å ikke røyke.

 

Jeg har jo sagt til folk at de ikke må ruse seg, men det går liksom ikke inn. Alt jeg hører er "jeg skulle ønske jeg ikke hadde det slik...", skjønner ikke hvorfor det liksom skal være så vanskelig for dem!

[Anonym bruker]

Jeg tenker at alle oppegående mennesker i dagens samfunn er såpass opplyste at de vet at spiser man (mye) usunn mat så blir man feit.

Det jeg da lurer på er hvorfor så mange velger å fortsette med dette kostholdet når de selv ser at de eser ut og blir større og større.

 

Har feks ei venninne som har lagt på seg 15 kg på ett år. Hun spiser mye usunn mat og godteri og potetgull hver dag. I tillegg går det ned masse sukkerholdig drikke. Hun klager over hvor mye hun har lagt på seg og sier at nå skal hun slanke seg altså. Jeg sier til henne at hun må begynne med å legge om kostholdet sitt, men det virker som om det er veldig vanskelig.

 

Jeg for min del har nå gått sakte men sikkert ned i matchvekt igjen etter to tette svangerskap. Ved hjelp av sunt kosthold og en jobb der jeg er veldig aktiv. Jeg har ikke syntes det har vært vanskelig i det hele tatt fordi jeg har sett for meg målet mitt, som var å bli slank igjen. Det jeg syntes var vanskelig var å være overvektig. Har gått ned nesten 30 kg hvis noen lurer.

 

Hva er deres tanker om dette?

 

Jada, jeg vet at noen har sykdommer som gjør at de ikke går ned i vekt, men det gjelder langt ifra alle..

 

Jeg lurer på hvordan du klarte å bli 30 kg overvektig og samtidig ikke se at andre har samme problem. De fleste opplyste mennesker vet tross alt at man ikke trenger å spise dobbelt så mye selv om man spiser for to. Det er ikke vansklig å holde seg til et vanlig sundt kosthold selv om man er gravid. Da går man ikke opp mer enn det som er nødvendig for utvikling av barnet og man går automatisk tilbake til normalvekten kort tid etter fødselen.

[Tauriel]

Skulle likt å se Hi og HIs støtte innlegg prøve og trene med skadene jeg har, jeg er ikke syk men har medfødte skader og feil... Jeg kan feks: ikke løpe, ikke hoppe, ikke jogge, knebøy kan jeg bare glemme. 90% av aktivitet gjør mer skade enn nytte...

 

Jeg er frisk som en fisk, men har et skjelett "ute av drift". Er overvektig (i følge BMI), og vil ta av meg rundt midjen... Men jeg legger på meg av dietter og :/

[Lammelåret]

Tråder som denne gir meg alltid lyst på sjokolade! Takk hi!