Mannen min eier ikke ambisjoner

[Anonym bruker]

Jeg tjente 490 000 som alenemor og hadde rÅd til det vi hadde lyst pÅ. Sorry, men nÅr dere har nesten en mill i Årlig inntekt, sÅ har dere IKKE trang økonomi. Mannen din trenger ikke Å ofre tilværelsen sin fordi du vil leve i luksus. Hadde dere tjent 300 000 - 400 000 tilsammen og hatt masse gjeld, sÅ hadde jeg skjønt dere...

 

Jeg har aldri pÅstÅtt at vi har trang økonomi. Jeg sier ogsÅ at vi aldri har problemer med Å fÅ betalt regninger osv. Men jeg skulle ønske vi hadde rÅd til Å kjøpe noe større, sÅ vi kunne flytte ut av den lille leiligheten vi bor i. Jeg skulle ønske vi kunne velge ferie ut fra hvor vi har lyst til Å dra, ikke ut fra hva vi kan ta oss rÅd til.

 

HI

 

Hvis dere tjener 900 000 tilsammen og ikke har rÅd til Å ta opp huslÅn pÅ vanlig bolighus eller reise dit dere vil (med mindre dere vil til Dubai en gang i mÅneden), sÅ er det noe grunnleggende feil i forbruket deres.

[Anonym bruker]

Hvis dere tjener 900 000 tilsammen og ikke har rÅd til Å ta opp huslÅn pÅ vanlig bolighus eller reise dit dere vil (med mindre dere vil til Dubai en gang i mÅneden), sÅ er det noe grunnleggende feil i forbruket deres.

 

Det er ingen ting feil med forbruket vÅrt, men det hører med til historien at bÅde mannen min og jeg har store studielÅn som vi betaler pÅ, og at vi bor i Oslo. Leiligheten vi bor i nÅ er en treroms pÅ 65 kvadrat, som kostet over to millioner for seks År siden, og vi har fortsatt mye igjen av lÅnet vi tok opp for Å kjøpe den.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis dere tjener 900 000 tilsammen og ikke har rÅd til Å ta opp huslÅn pÅ vanlig bolighus eller reise dit dere vil (med mindre dere vil til Dubai en gang i mÅneden), sÅ er det noe grunnleggende feil i forbruket deres.

 

Det er ingen ting feil med forbruket vÅrt, men det hører med til historien at bÅde mannen min og jeg har store studielÅn som vi betaler pÅ, og at vi bor i Oslo. Leiligheten vi bor i nÅ er en treroms pÅ 65 kvadrat, som kostet over to millioner for seks År siden, og vi har fortsatt mye igjen av lÅnet vi tok opp for Å kjøpe den.

 

HI

 

Ok, men da flytter dere litt utenfor sentrum og fÅr hus for nesten det samme dere betalte for leiligheten.

[Anonym bruker]

Jeg og mannen tjener også 900.000,- i året, vi har lån på enebolig på 215 kvm, et fantastisk sommersted og to biler..., og vi klarer oss fint med 900.000,-. Kanskje det bare er snakk om prioriteringer...?

[LillaGorilla♥♥]

Men hvorfor mener du dere har dårlig økonomi? Vi tjener som sagt flere hundre tusen mindre enn dere, men jeg vil likevel si at vi har god økonomi..

[LillaGorilla♥♥]

. Men jeg skulle ønske vi hadde rÅd til Å kjøpe noe større, sÅ vi kunne flytte ut av den lille leiligheten vi bor i. Jeg skulle ønske vi kunne velge ferie ut fra hvor vi har lyst til Å dra, ikke ut fra hva vi kan ta oss rÅd til.

 

HI

 

Alvorlig talt- sÅnn har vel minst 85% av Norges befolkning det!

[Anonym bruker]

Men hvorfor mener du dere har dårlig økonomi? Vi tjener som sagt flere hundre tusen mindre enn dere, men jeg vil likevel si at vi har god økonomi..

 

Jeg stiller meg også undrende til dette. 2 mill i huslån er ikke mye med en inntekt på nesten 1 mill i året.

 

Selvsagt - de aller fleste ville vel ideelt sett sluppet å tenke noe som helst på økonomi, men spørsmålet blir hvor stort det behovet egentlig er og hvor mye man skal ofre for å få det til..

[Anonym bruker]

Jeg er 36 år

 

Du må ha det vondt i livet ditt, siden du langer ut mot noen som er lykkelig.... Vær obs på at jeg var som deg for 2 år siden... trodde jeg hadde alt, så ned på andre folk som valgte andre liv, forsto ikke "bohem"-typer og syntes de var ansvarsløse.

 

Unnskyld for at du ikke har skjønt livets gleder....

 

Tro det eller ei: Jeg har også vært som deg; de fleste har vært som deg en eller annen gang.

 

Jeg var interessert i det alternative, i å uttrykke og realisere meg selv. Jeg reiste til Bali og fant den store kjærligheten. Jeg forstod at alle tings mål og mening var å være til stede her og nå. At øyeblikket er evig og det eneste som virkelig eksisterer. Forskjellen er at de fleste får den oppvåkningen der når de er rundt 20 år. Du er altså bare temmelig sent ute.

 

Det går over. Man lærer av det, men rusen avtar og man innser at det kommer grå hverdager også. Og det hjelper ingenting å flykte inn i øyebliket, tilstedeværelsen, kjærligheten og oppmerksomheten når man står overfor reelle problemer som man faktisk må gjøre noe med.

 

Jeg hadde også en slik periode da jeg var UNG, det er da ikke det samme som nå. Nå handler det jo ikke om å finne meg selv, men hvordan jeg vil leve livet mitt.

 

Grå hverdager? Det kommer vel an på hvordan du tar ting det? Jeg flykter da ikke. Jeg lytter til meg selv, og mine behov, og jeg lytter til mine nærmeste og deres behov. Og jeg lar meg selv og mine nærmeste gå først.

 

Og hva mener du med reelle problemer? At min eks truet med selvmord? At min mor har kreft? At min kusine døde av kreft? At jeg ikke har noen jobb men venter baby? Eller mener du: At vi ikke har råd til å reise utenlands? At vi må spare for å kunne pusse opp badet? Eller mener du å prøve i 4 år å fa barn? å være deprimert over en elendig livssituasjon som gjorde meg ulykkelig? Eller mener du mobbing på jobben, slik at 5 av 17 sluttet? Eller mener du at jeg ikke har penger på busskortet?

 

Ikke noe av dette vil drepe meg. Jeg klarer meg. Jeg aner virkelig ikke hva du mener med reelle problemer... men alle har de sine problemer. Og alle har de måter de takler dette på. Og for deg så virker det som om et A4-liv er påkrevd for å takle slike ting...

[Anonym bruker]

Vet du hva jeg tror?? Jeg tror ikke du blir lykkeligere av å kunne reise akkurat dit du vil. Jeg tror ikke du blir lykkeligere av å ha litt større plass. Jeg tror at så lenge du har penger nok til å komme ubekymret gjennom hverdagen, så er mer penger nesten det samme som mer stress, for du vil aldri få nok når du starter på den karusellen. De som tåler å ha mye penger er de som har en innstilling at det ikke betyr så mye.

 

Vi kan ikke gjøre akkurat det vi vil når vi har lyst. Vi har en inntekt på 750.000 og gjeld på 1,8 mill. Hverdagen går rundt, februar og mars er en utfordring, men resten går greit. Det er moro å reise på lekeland, fordi vi ikke gjør det så ofte. Vi er sammen og vi koser oss i hverandres selskap! Vi trenger ikke å reise til Bali for å kose oss på tur:)

[soleia]

Slik er han, og slik er det. Det er berre deg sjølv og dine eigne haldningar du kan forandre.

[lille sprelle]

Jeg synes det høres ut som om han har ambisjoner jeg! Ambisjoner om å gjøre en god jobb, og ut i fra det du skriver, så lykkes han også!

Som foreldre med små/mellomstore barn, er det da mye viktigere å satse på familien og med den totale lønnen sutter dere vel ikke akkurat på labben!

[Anonym bruker]

Men hvorfor mener du dere har dårlig økonomi? Vi tjener som sagt flere hundre tusen mindre enn dere, men jeg vil likevel si at vi har god økonomi..

 

Jeg mener ikke at vi har dårlig økonomi. Jeg har ikke påstått noe sånt som at vi har det.

 

HI

[Adenomyose]

 

Jeg tror at så lenge du har penger nok til å komme ubekymret gjennom hverdagen, så er mer penger nesten det samme som mer stress, for du vil aldri få nok når du starter på den karusellen.

 

 

 

Her er du inne på det viktigste Begynner du først på den karusellen, så får du aldri nok. Sånn er det dessverre Nå så ønsker du deg bedre råd fordi du ønsker deg større bolig, og å ikke kunne tenke på penger. Men når du da har større bolig, så ønsker du å bygge ny terrasse, ordne i hagen, nye hagemøbler, ny bil, beleggningsstein i gården. Det tar liksom aldri helt slutt da dessverre. Og etterhvert begynner oppussingskarusellen, ett og ett rom av gange. Og så er det på tide med ny bil igjen. Og sånn går no åra

 

Det er dessverre sånn jeg tror det er.

 

Er du derimot bekymret for din manns ve og vel, og ønsker at han skulle bytte jobb for da ble HAN lykkeligere, så er det jo så klart noe annet. Om du ser at han er ulykkelig i jobben (og da mener jeg ikke i perioder, for det er vi vel alle), så ville jeg oppmuntret ham til å finne noe han vil glede seg til

[Anonym bruker]

Alvorlig talt- sÅnn har vel minst 85% av Norges befolkning det!

 

Ja, og vi er i den situasjonen at vi lett kunne fÅtt gjort noe med det.

 

Poenget her er ikke at økonomien vÅr er sÅ dÅrlig, at vi har det sÅ vanskelig eller noe sÅnt. Poenget mitt er at jeg frustreres over at mannen min ikke er villig til Å gÅ videre fra noe han ikke er fornøyd med. Han har vært Åtte År i en jobb han ikke trives særlig godt med. Han kunne lett ha fÅtt en ny stilling med nye utfordringer, men han er uinteressert i Å gjøre noe med situasjonen sin. Han blir heller værende i noe han er mellomfornøyd med enn Å prøve noe nytt.

 

En av flere grunner til at dette frusterer meg, er at han garantert kunne fÅtt langt bedre økonomiske betingelser hvis han hadde vært villig til Å bevege seg framover. Det ville ha stilt oss i en mye friere stilling.

 

Det kan da ikke være sÅ vanskelig Å forstÅ?

[soleia]

Alvorlig talt- sÅnn har vel minst 85% av Norges befolkning det!

 

Ja, og vi er i den situasjonen at vi lett kunne fÅtt gjort noe med det.

 

Poenget her er ikke at økonomien vÅr er sÅ dÅrlig, at vi har det sÅ vanskelig eller noe sÅnt. Poenget mitt er at jeg frustreres over at mannen min ikke er villig til Å gÅ videre fra noe han ikke er fornøyd med. Han har vært Åtte År i en jobb han ikke trives særlig godt med. Han kunne lett ha fÅtt en ny stilling med nye utfordringer, men han er uinteressert i Å gjøre noe med situasjonen sin. Han blir heller værende i noe han er mellomfornøyd med enn Å prøve noe nytt.

 

En av flere grunner til at dette frusterer meg, er at han garantert kunne fÅtt langt bedre økonomiske betingelser hvis han hadde vært villig til Å bevege seg framover. Det ville ha stilt oss i en mye friere stilling.

 

Det kan da ikke være sÅ vanskelig Å forstÅ?

 

Poenget vÅrt, som du ikkje heilt ser ut til Å forstÅ, er at yrkesvalg er eit personleg valg, som mannen din mÅ fÅ gjere for seg sjølv i livet sitt. Du kastar berre vekk mykje energi pÅ Å ergre deg over ting du ikkje kan/skal gjere noko med. Du kan sjølvsagt gje rÅd, men kan ikkje kreve. Du mÅ nesten godta han for den han er.

[Anonym bruker]

Mitt poeng er at folk henger seg opp i det økonomiske nÅr det blir lagt frem som Årsaken til at han mÅ bevege pÅ seg...

Det at han ikke trives er jo selvfølgelig en helt annen greie, men da er det jo egentlig ikka snakk om ambisjoner, synes jeg...

[Anonym bruker]

Poenget vÅrt, som du ikkje heilt ser ut til Å forstÅ, er at yrkesvalg er eit personleg valg, som mannen din mÅ fÅ gjere for seg sjølv i livet sitt. Du kastar berre vekk mykje energi pÅ Å ergre deg over ting du ikkje kan/skal gjere noko med. Du kan sjølvsagt gje rÅd, men kan ikkje kreve. Du mÅ nesten godta han for den han er.

 

Skjønner jo at yrkesvalg er et personlig valg. Men det kan jo ikke være slik at den ene kjæresten ikke har noe med hvilke valg den andre tar. Jeg ser at han er i en situasjon han ikke er spesielt fornøyd med, og som han lett kunne gjort noe med. Men han mangler "guts" til Å gjøre noe med det, fordi han kvier seg for Å forandre pÅ ting, selv nÅr han ikke er fornøyd med det han har.

 

Det mÅ da være lov Å mene noe om valg andre tar. Noe annet ville jo være Å være likegyldig.

[Gjest Antarctica]

Poenget vÅrt, som du ikkje heilt ser ut til Å forstÅ, er at yrkesvalg er eit personleg valg, som mannen din mÅ fÅ gjere for seg sjølv i livet sitt. Du kastar berre vekk mykje energi pÅ Å ergre deg over ting du ikkje kan/skal gjere noko med. Du kan sjølvsagt gje rÅd, men kan ikkje kreve. Du mÅ nesten godta han for den han er.

 

Skjønner jo at yrkesvalg er et personlig valg. Men det kan jo ikke være slik at den ene kjæresten ikke har noe med hvilke valg den andre tar. Jeg ser at han er i en situasjon han ikke er spesielt fornøyd med, og som han lett kunne gjort noe med. Men han mangler "guts" til Å gjøre noe med det, fordi han kvier seg for Å forandre pÅ ting, selv nÅr han ikke er fornøyd med det han har.

 

Det mÅ da være lov Å mene noe om valg andre tar. Noe annet ville jo være Å være likegyldig.

 

Men det er ikke det som kommer fram i denne trÅden. Det er ikke det HI driver med; Å "bry seg om ham" for Å ikke være likegyldig?

 

Da kunne man jo bry seg om ham pÅ 1000 andre vis, ikke legge seg opp i hvilke jobb-ambisjoner han har.

 

Det HI starter med, og følger opp seinere, er at det er et problem at han ikke ønsker Å tjene mer, ikke ønsker Å være leder, at familien ikke kan velge hvilken feriereise de vil ta osv.

 

Og for øvrig er det helt feil at en kjæreste skal mene noe om en annens yrkesvalg. Jobben MIN er mitt valg, og jeg syns jeg ser den mannen som vil prøve Å fÅ meg til Å "ville" noe jeg ikke vil...

[Gjest overlord]

Leste bare noen av svarene du har fått. Skjønner ikke hvorfor folk får taggene så ute av dette innlegget.

 

Jeg skjønner godt hva du mener. Syns folk som ikke eier ambisjoner er litt kjipe for å være helt ærlig. Da mener jeg ikke at alle skal ha ambisjoner om å bli leder eller tjene 1 mill i året, men at det er naturlig å ønske å bruke sitt potensiale best mulig.

[Anonym bruker]

Ja, men da begynner du å tjene mer penger selv da. er vel ikke mer vanskelig enn det? Han trives slik dere har det nå, du gjør ikke det. Da er det du som skal gjøre noe med situasjonen.

 

Som sagt, så tjener jeg allerede en god del mer enn ham. Jeg har forøvrig også en seksjonslederstilling på min arbeidsplass.

 

HI

 

Seksjonsleder? Pøh! Hadde jeg vært mannen din hadde jeg forventet at du hadde høyere ambisjoner enn det! Det pleier å være mer enn nok med en i familien som har høye ambisjoner - og det ser vel ut som det blir din jobb.