Mannen min eier ikke ambisjoner

[Anonym bruker]

Mannen jobber i et typisk serviceyrke. Der har han samme stilling som han har hatt siden han begynte på den arbeidsplassen for åtte år siden. Han viser ikke noen interesse for å søke på andre stillinger, verken der han jobber nå eller hos andre arbeidsgivere. Han gjør en veldig god jobb med det han gjør nå, og jeg er sikker på at han ville ligge veldig godt an hvis han søkte på f.eks. en mellomlederstilling. Men han bare trekker på skuldrene hvis jeg nevner det, og sier at han har det greit som han har det. Han har heller aldri forhandlet for å få høyere lønn, han sier at han ikke forstår hvordan det foregår.

 

Han tjener ikke dårlig som det er nå, men ikke voldsomt godt heller. Jeg vet han kunne ha tjent mye mer, hvis han bare hadde hatt litt mer ambisjoner. Vi har i dag en samlet inntekt på ca. 900 000 brutto, og jeg tjener mer enn ham. Vi har det stort sett greit økonomisk, men heller ikke noe mer.

 

Vi har ikke problemer med å betale regninger eller faste utgifter, så jeg har vel ikke noen grunn til å klage sånn sett. Men det hadde vært så deilig om vi kunne flytte fra den lille treromsleiligheten vi kjøpte da vi fikk barn for sju år siden, og inn i noe større. Det hadde vært så deilig om vi kunne pusse opp i stedet for å la oss frustrere over dårlig kjøkkenløsning eller slitt stuegolv. Det hadde vært så deilig om vi ikke trengte å tenke pris når vi bestilte ferietur.

[Anonym bruker]

Så egentlig er det ikke manglende ambisjoner som er problemet, men ønsket om en større bopel

[☆☆☆]

Om han trives der han er og ikke tror han vil trives i en mellomlederstilling er det vel helt kurant det. Og husstandsinntekten deres er jo god.

 

Du sier han mangler ambisjoner, men drar kun fram yrkessammenheng. Uten å komme med mer enn ett eksempel blir det vanskelig å se hva du mener.

[Anonym bruker]

Om han trives der han er og ikke tror han vil trives i en mellomlederstilling er det vel helt kurant det. Og husstandsinntekten deres er jo god.

 

Du sier han mangler ambisjoner, men drar kun fram yrkessammenheng. Uten å komme med mer enn ett eksempel blir det vanskelig å se hva du mener.

 

Jeg dro fram yrkessammenheng fordi det var det jeg hadde i tankene. Men det gjelder forsåvidt ellers også. Han setter seg aldri langsiktige mål for noe, men er mer en dag-til-dag type. Men det plager meg ikke at han ikke bruker tid og penger på Birken eller lignende. Men det hadde vært fint om vi kunne glemme økonomien mer enn vi gjør nå.

[Gjest Lykkeliggift_]

Om han trives der han er og ikke tror han vil trives i en mellomlederstilling er det vel helt kurant det. Og husstandsinntekten deres er jo god.

 

Du sier han mangler ambisjoner, men drar kun fram yrkessammenheng. Uten å komme med mer enn ett eksempel blir det vanskelig å se hva du mener.

 

Du har sett hva Lynette i Frustrerte fruer gjorde feil, og hvordan det gikk? Hva hadde du sagt hvis du valgte å bli hjemmeværende mor eller lavtlønnet yrke, og folk fortalte deg at du manglet ambisjoner? Hvis han trives slik han lever, så er det slik menneske han er. Trives du ikke med det, så kan du prøve å finne en som har like mye ambisjoner som deg. Ellers må du leve med hvordan han er. Du kan ikke forandre en annen voksen etter din "mal" for hvordan ting skal være. Man blir ikke ett selv om man er i forhold.

[Anonym bruker]

Om han trives der han er og ikke tror han vil trives i en mellomlederstilling er det vel helt kurant det. Og husstandsinntekten deres er jo god.

 

Du sier han mangler ambisjoner, men drar kun fram yrkessammenheng. Uten å komme med mer enn ett eksempel blir det vanskelig å se hva du mener.

 

Jeg dro fram yrkessammenheng fordi det var det jeg hadde i tankene. Men det gjelder forsåvidt ellers også. Han setter seg aldri langsiktige mål for noe, men er mer en dag-til-dag type. Men det plager meg ikke at han ikke bruker tid og penger på Birken eller lignende. Men det hadde vært fint om vi kunne glemme økonomien mer enn vi gjør nå.

 

Ja, men da begynner du å tjene mer penger selv da. er vel ikke mer vanskelig enn det? Han trives slik dere har det nå, du gjør ikke det. Da er det du som skal gjøre noe med situasjonen.

[LillaGorilla♥♥]

Noen er nå bare sånn, hvilken rolle spiller det?

Det finnes da en haug med kvinner som ikke har noen karriereambisjoner- hvorfor gjør det noe om en mann ikke har det? Så lenge han trives med det han gjør, og dere har tak over hodet, mat i magen og han er en god mann og far, så ser jeg virkelig ikke hva som er problemet?

 

Vi tjener forøvrig noen hundretusen MINDRE enn dere, og har helt fin økonomi.

[Anonym bruker]

Hva med å senke standarden på fysiske ting, og fokusere på god tid sammen?

 

Det er ikke nødvendig med fjas og fjos. Jeg har kommet så langt i livet nå, at jeg har skjønt meninga med livet. Det er ikke å tjene mest mulig så en får råd til mest mulig. Det er Nå livet er.

 

En må bare slippe taket av karusellen, slutte å sammenligne seg selv med alle og alt.

 

Jeg hadde "alt". En mann som tjente godt, en god jobb, hus på 160 kvm, stor hage, bodde rett ved skogen og havet.... Jeg skilte meg, sa opp, flytta til en 36 kvm leilighet, ble sammen med en mann med 5 barn fra før av, fikk ny fast jobb, sa den opp, og er nå gravid... Jeg har ingen fast inntekt, jeg er kun tilkallingsvikar, og jeg har planer om å studere mer. Men aldri har vel livet vært så godt!

 

Vi har ett bad som må pusses opp på grunn av fuktighet, men det går. Vi har ikke råd til å reise til syden eller andre flotte steder.. i vinterferien så var vi på ei lita hytte. Jeg, min kjære, 4 av hans barn, og ei kjæreste til en av disse igjen. Og vi STORKOSTE OSS!!! Gjorde ikke noe, bare spilte spill, så på TV/ film, lagde mat sammen, pratet, lagde snøhuler.. Og barna sa de aldri hadde hatt en så fin ferie.

 

Jeg har turt å følge HJERTET! Jeg gjør akkurat som jeg vil, og det vil alltid ordne seg.

 

PS, vi bor i en toroms, på 36 kvm, med en katt, to voksne, en 3-åringe annenhver langhelg, og nå venter vi en baby.... Og jeg NYTER livet på Løkka <3

[Anonym bruker]

Ja, men da begynner du å tjene mer penger selv da. er vel ikke mer vanskelig enn det? Han trives slik dere har det nå, du gjør ikke det. Da er det du som skal gjøre noe med situasjonen.

 

Som sagt, så tjener jeg allerede en god del mer enn ham. Jeg har forøvrig også en seksjonslederstilling på min arbeidsplass.

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, men da begynner du å tjene mer penger selv da. er vel ikke mer vanskelig enn det? Han trives slik dere har det nå, du gjør ikke det. Da er det du som skal gjøre noe med situasjonen.

 

Som sagt, så tjener jeg allerede en god del mer enn ham. Jeg har forøvrig også en seksjonslederstilling på min arbeidsplass.

 

HI

 

Du har dine ambisjoner. Han har sine. Dine ambisjoner trenger ikke være hans og jeg vil tro at om du dytter ham så vil du dytte ham fra deg.

 

Jeg skjønner at penger er viktig for deg, men penger er ikke alt.

[Mona_Sol]

Noen er nå bare sånn, hvilken rolle spiller det?

Det finnes da en haug med kvinner som ikke har noen karriereambisjoner- hvorfor gjør det noe om en mann ikke har det? Så lenge han trives med det han gjør, og dere har tak over hodet, mat i magen og han er en god mann og far, så ser jeg virkelig ikke hva som er problemet?

 

Jeg tror ikke det handler så mye om at han trives med det han gjør, som at han er redd for forandringer og nye utfordringer.

 

Saken er at han ofte er nokså misfornøyd med den arbeidssituasjonen han har, men har virker likevel ikke interessert i å gjøre noe med det.

 

HI

[Gjest Lykkeliggift_]

Ja, men da begynner du å tjene mer penger selv da. er vel ikke mer vanskelig enn det? Han trives slik dere har det nå, du gjør ikke det. Da er det du som skal gjøre noe med situasjonen.

 

Som sagt, så tjener jeg allerede en god del mer enn ham. Jeg har forøvrig også en seksjonslederstilling på min arbeidsplass.

 

HI

 

Du har dine ambisjoner. Han har sine. Dine ambisjoner trenger ikke være hans og jeg vil tro at om du dytter ham så vil du dytte ham fra deg.

 

Jeg skjønner at penger er viktig for deg, men penger er ikke alt.

 

Unnskyld at jeg sier det, men du virker utrolig overfladisk. Penger, status, lederstilling osv. ønsker man ikke det, er man uten ambisjoner. Det finnes faktisk mennesker som ikke verdsetter jobb og penger som det eneste viktige i livet sitt, og som har andre verdier

[Anonym bruker]

Hva med å senke standarden på fysiske ting, og fokusere på god tid sammen?

 

Det er ikke nødvendig med fjas og fjos. Jeg har kommet så langt i livet nå, at jeg har skjønt meninga med livet. Det er ikke å tjene mest mulig så en får råd til mest mulig. Det er Nå livet er.

 

Herregud. Er du 17 år gammel? Dette er jo som hentet rett ut av dagboka til en forelsket tenåringsjente som akkurat har lest sin første bok av Hesse eller Coelho. Kom tilbake om et år, når du er litt mindre nyforelska, og fortell om du fortsatt er fullkomment lykkelig med baby og mann som har fem unger fra tidligere forhold, klemt sammen i en 36 kvadratmeters fuktskadet toroms på Løkka.

[Anonym bruker]

Herregud. Er du 17 år gammel? Dette er jo som hentet rett ut av dagboka til en forelsket tenåringsjente som akkurat har lest sin første bok av Hesse eller Coelho.

 

Jeg syns hun virker fornuftig. For helt ærlig, hvorfor skal man tjene så mye for å kunne kjøpe så mye? Er det fordi vi blir lykkelige av ting og statusobjekter, mer enn å gjøre hyggelige saker sammen?

[Anonym bruker]

Hva med å senke standarden på fysiske ting, og fokusere på god tid sammen?

 

Det er ikke nødvendig med fjas og fjos. Jeg har kommet så langt i livet nå, at jeg har skjønt meninga med livet. Det er ikke å tjene mest mulig så en får råd til mest mulig. Det er Nå livet er.

 

Herregud. Er du 17 år gammel? Dette er jo som hentet rett ut av dagboka til en forelsket tenåringsjente som akkurat har lest sin første bok av Hesse eller Coelho. Kom tilbake om et år, når du er litt mindre nyforelska, og fortell om du fortsatt er fullkomment lykkelig med baby og mann som har fem unger fra tidligere forhold, klemt sammen i en 36 kvadratmeters fuktskadet toroms på Løkka.

 

 

Jeg er 36 år

 

Du må ha det vondt i livet ditt, siden du langer ut mot noen som er lykkelig.... Vær obs på at jeg var som deg for 2 år siden... trodde jeg hadde alt, så ned på andre folk som valgte andre liv, forsto ikke "bohem"-typer og syntes de var ansvarsløse.

 

Unnskyld for at du ikke har skjønt livets gleder....

[Anonym bruker]

Herregud. Er du 17 år gammel? Dette er jo som hentet rett ut av dagboka til en forelsket tenåringsjente som akkurat har lest sin første bok av Hesse eller Coelho.

 

Jeg syns hun virker fornuftig. For helt ærlig, hvorfor skal man tjene så mye for å kunne kjøpe så mye? Er det fordi vi blir lykkelige av ting og statusobjekter, mer enn å gjøre hyggelige saker sammen?

 

Takk

 

Jeg har gått mange runder med meg selv. Det skal sies... Det har vært tøffe tider, og jeg har angret innimellom. Det er skremmende å slippe taket, og ikke ha kontroll.

 

Men det er absolutt verdt det. Det er deilig å melde seg ut av: Hvor har dere bestilt reise til i sommer da? Og: Når skal dere flytte til noe større da? Jeg har levd et slikt liv, og det var forferdelig stressende. Tror også det er flere av oss som har kommet til det samme. Så jeg føler meg absolutt ikke ensom. Det er jo snart ikke småbruk å få kjøpt i Norge "Alle" vil jo leve roligere liv nå

 

Men jeg sier bare: Hver sin lyst.

 

Jeg ville bare ikke se tilbake på livet mitt og se at jeg kun har vært en maur...

[Anonym bruker]

Jeg er 36 år

 

Du må ha det vondt i livet ditt, siden du langer ut mot noen som er lykkelig.... Vær obs på at jeg var som deg for 2 år siden... trodde jeg hadde alt, så ned på andre folk som valgte andre liv, forsto ikke "bohem"-typer og syntes de var ansvarsløse.

 

Unnskyld for at du ikke har skjønt livets gleder....

 

Tro det eller ei: Jeg har også vært som deg; de fleste har vært som deg en eller annen gang.

 

Jeg var interessert i det alternative, i å uttrykke og realisere meg selv. Jeg reiste til Bali og fant den store kjærligheten. Jeg forstod at alle tings mål og mening var å være til stede her og nå. At øyeblikket er evig og det eneste som virkelig eksisterer. Forskjellen er at de fleste får den oppvåkningen der når de er rundt 20 år. Du er altså bare temmelig sent ute.

 

Det går over. Man lærer av det, men rusen avtar og man innser at det kommer grå hverdager også. Og det hjelper ingenting å flykte inn i øyebliket, tilstedeværelsen, kjærligheten og oppmerksomheten når man står overfor reelle problemer som man faktisk må gjøre noe med.

[Gjest Antarctica]

Å være leder er da ogsÅ Å bli belemra med mye mer ansvar enn han har i dag. Noen mennesker trives faktisk dÅrlig med Å ta avgjørelser pÅ vegne av flere enn seg selv, eller Å ha ansvar som pÅlegger dem Å være tilgjengelig mer enn fra 8 til 16.

 

Har selv en nær slektning som nÅ mÅ omskolere seg totalt for Å fÅ en ny karriere i en alder av 45. Hans forhold til det Å ha mye ansvar er sÅ dÅrlig, han fÅr stress-symptomer, søvnløshet, magesÅr og forstoppelse av det,og innsÅ heldigvis sjøl at han ogsÅ var i ferd med Å utvikle et alkoholproblem pÅ grunn av alle slappe-av-ølene han mÅtte ta etter jobb.

 

Vær glad mannen din har helsa og er fornøyd med det han gjør, ikke prøv Å fÅ han til Å bli som deg. Han fortjener Å elskes som den han er, ikke som et oppussingsobjekt. Tjener dere 900.000 til sammen har dere god økonomi.

[Gjest Antarctica]

Jeg er 36 år

 

Du må ha det vondt i livet ditt, siden du langer ut mot noen som er lykkelig.... Vær obs på at jeg var som deg for 2 år siden... trodde jeg hadde alt, så ned på andre folk som valgte andre liv, forsto ikke "bohem"-typer og syntes de var ansvarsløse.

 

Unnskyld for at du ikke har skjønt livets gleder....

 

Tro det eller ei: Jeg har også vært som deg; de fleste har vært som deg en eller annen gang.

 

Jeg var interessert i det alternative, i å uttrykke og realisere meg selv. Jeg reiste til Bali og fant den store kjærligheten. Jeg forstod at alle tings mål og mening var å være til stede her og nå. At øyeblikket er evig og det eneste som virkelig eksisterer. Forskjellen er at de fleste får den oppvåkningen der når de er rundt 20 år. Du er altså bare temmelig sent ute.

 

Det går over. Man lærer av det, men rusen avtar og man innser at det kommer grå hverdager også. Og det hjelper ingenting å flykte inn i øyebliket, tilstedeværelsen, kjærligheten og oppmerksomheten når man står overfor reelle problemer som man faktisk må gjøre noe med.

 

Og en lederstilling vil hjelpe deg med å endre på reelle problemstillinger?

 

Kanskje det heller vil gi noen nye... Storparten av verdens befolkning er IKKE ledere, men løser sine problemer på et kurant vis likevel, med eller uten en tur til Bali på samvittigheten.

[Anonym bruker]

Jeg lurer på, siden du er leder og du vil at mannen din skal ha mer ansvarsfull stilling, hvem skal ta vare på barna da? Kjenner flere ektepar med lederstillinger begge to, og barna er titt og ofte hos kamerater, besteforeldre, de eldste passer de yngste osv. Synes ikke det er bedre enn å leve litt trangt. Ungene kommer ikke til å takke dere for hus for 3 millioner, men for kjærligheten dere gir dem. At begge to er travelt opptatt med hver sin lederjobb og må tenke jobb 24/7, skader familielivet.

[Anonym bruker]

Å være leder er da ogsÅ Å bli belemra med mye mer ansvar enn han har i dag. Noen mennesker trives faktisk dÅrlig med Å ta avgjørelser pÅ vegne av flere enn seg selv, eller Å ha ansvar som pÅlegger dem Å være tilgjengelig mer enn fra 8 til 16.

 

Har selv en nær slektning som nÅ mÅ omskolere seg totalt for Å fÅ en ny karriere i en alder av 45. Hans forhold til det Å ha mye ansvar er sÅ dÅrlig, han fÅr stress-symptomer, søvnløshet, magesÅr og forstoppelse av det,og innsÅ heldigvis sjøl at han ogsÅ var i ferd med Å utvikle et alkoholproblem pÅ grunn av alle slappe-av-ølene han mÅtte ta etter jobb.

 

Vær glad mannen din har helsa og er fornøyd med det han gjør, ikke prøv Å fÅ han til Å bli som deg. Han fortjener Å elskes som den han er, ikke som et oppussingsobjekt. Tjener dere 900.000 til sammen har dere god økonomi.

 

Jeg tjente 490 000 som alenemor og hadde rÅd til det vi hadde lyst pÅ. Sorry, men nÅr dere har nesten en mill i Årlig inntekt, sÅ har dere IKKE trang økonomi. Mannen din trenger ikke Å ofre tilværelsen sin fordi du vil leve i luksus. Hadde dere tjent 300 000 - 400 000 tilsammen og hatt masse gjeld, sÅ hadde jeg skjønt dere...

[Anonym bruker]

Jeg lurer på, siden du er leder og du vil at mannen din skal ha mer ansvarsfull stilling, hvem skal ta vare på barna da? Kjenner flere ektepar med lederstillinger begge to, og barna er titt og ofte hos kamerater, besteforeldre, de eldste passer de yngste osv. Synes ikke det er bedre enn å leve litt trangt. Ungene kommer ikke til å takke dere for hus for 3 millioner, men for kjærligheten dere gir dem. At begge to er travelt opptatt med hver sin lederjobb og må tenke jobb 24/7, skader familielivet.

 

Jeg har faktisk ingen problemer med å kombinere en lederstilling med familielivet. Det er ikke sånn at man Må tenke jobb 24/7 hvis man er leder. Jeg er på jobb fra halv ni til fire hver dag, så drar jeg hjem til familien. I helgene har jeg fri. I motsetning til mannen min, som må på jobb hver fjerde lørdag, noe han hater.

 

Har heller ingen ambisjoner om noe palass eller luksustilværelse, og jeg er slett ikke villig til å la hensynet til levestandard gå på bekostning av familie og barn. Men jeg synes det hadde vært deilig å slippe å tenke økonomi hver gang vi skal gjøre noe.

 

Det virker som om dere tror at jeg ønsker meg et jet set-liv i lukus her. Det er ikke det som er greia. Jeg er litt frustrert over at mannen min, som har hatt den samme jobben i åtte år uten å trives spesielt godt med den, ikke viser noen som helst vilje til å gjøre noe med det. Han kunne lett ha fått en ny og bedre stilling, men jeg tror han rett og slett kvier seg for å prøve noe nytt. Jeg skulle ønske han kunne søke forandring og utfordringer i stedet for å holde fast ved status quo.

[Gjest Antarctica]

Og han skulle sikkert ønske du ville pule litt oftere og slutte å mase om jobben sin.

Sorry, men folk som har som ambisjon å endre på sine nærmeste vekker en faen i meg.

[Anonym bruker]

Og han skulle sikkert ønske du ville pule litt oftere og slutte å mase om jobben sin.

Sorry, men folk som har som ambisjon å endre på sine nærmeste vekker en faen i meg.

 

Signerer. Selv om han ikke trives i jobben, anser han kanskje hobbyene, kvalitetstid med familien, TV og andre ting som viktigere, og jobben kun fremgangsmåte for å få penger til livsopphold. Ikke alle eeeelsker jobben sin eller lever og ånder for den. Vedder på at han er mer opptatt av sex og kjærestetid enn deg

[Anonym bruker]

Jeg tjente 490 000 som alenemor og hadde rÅd til det vi hadde lyst pÅ. Sorry, men nÅr dere har nesten en mill i Årlig inntekt, sÅ har dere IKKE trang økonomi. Mannen din trenger ikke Å ofre tilværelsen sin fordi du vil leve i luksus. Hadde dere tjent 300 000 - 400 000 tilsammen og hatt masse gjeld, sÅ hadde jeg skjønt dere...

 

Jeg har aldri pÅstÅtt at vi har trang økonomi. Jeg sier ogsÅ at vi aldri har problemer med Å fÅ betalt regninger osv. Men jeg skulle ønske vi hadde rÅd til Å kjøpe noe større, sÅ vi kunne flytte ut av den lille leiligheten vi bor i. Jeg skulle ønske vi kunne velge ferie ut fra hvor vi har lyst til Å dra, ikke ut fra hva vi kan ta oss rÅd til.

 

HI