Bare lurer.. dere med bare ett eller to barn.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en slik veninne med ekstremt masete og unger som tok veldig stor plass. Nok var nok endag, og jeg lot de ikke overkjøre mine barn lenger som er ganske rolige av seg og stiller seg heller bak i køen igjen om noen roper høyest. Gav klar beskjed til alle at de som ventet på tur og ikke maste eller ropte fikk først, og jeg godtok ingen "jeg glemte meg".

Når min veninne begynte å diskutere dette og klage på det tok jeg diskusjonen der og da, ungene fikk høre alt. (jeg var rolig og behersket så de hadde ikke vondt av det. Ville hun ikke være veninne med meg lenger pga dette så fikk det være) Hun ble kjempe furten men ungene skal jeg si deg var rolige og faktisk veldig veloppdragene etter det. Moren hadde ikke kontakt med meg på en stund, men hun kom snikende tilbake etter en stund. Hun hadde endelig innsett hvordan ungene hennes var, eller hvordan hun lot ungene være rundt henne.

 

Jeg har ett krevende barn, og vet det må mye grensesettning til for at det ikke skal skeie helt ut. Så det å bare gi goder til de som roper høyest og mest nytter ikke her i huset, da slår min seg vrang også. Også har jeg unger som ser veldig lett når noen blir forskjellsbehandlet i slike sammenhenger, men de tør ikke si noe da men gråten og alle spørsmålene kommer når vi er alene. Så for meg var det enten å sette foten ned for hvordan det var når vi var sammen eller miste vennen slik at ungene slapp dette. Nå har vi det supert sammen, ungene storkoser seg sammen igjen.

[Anonym bruker]

Den kafesituasjonen er jeg enig i, slikt gjør man ikke. Dette synes jeg var utrolig frekt og hadde ikke funnet meg idet.

 

Men jeg synes faktisk at du var litt i særeste laget i akebakken. Ja, venninnen din er litt småfrekk som forventer at du skal gjøre både det ene og det andre for hennes barn men du kunne faktisk ha løst dette på en helt annen måte enn å sitte å sutre inni deg hele dagen over all den tid du måtte oppgi til fordel for andres barn.

 

1. 4barn, 4 akebrett. Selvsagt hjelper du til å trekke den ene dersom alle 4 vil trekkes. Skal man på aketur så skal man på aketur.

 

2. Sutring over hvilke brett og hvem som skal ake med hvem: du er voksen, venninnen din også. Her er det bare å fortelle at man tar sitt eget akebrett og man sklir alene så sant man er stor nok." Og selvsagt hjelper du til med den ene av de minste uten å forvente medalje for ofret tid. Alle aker, alle er glade!!!

 

3. grilling av pølser. ærlig talt?? Satt du faktisk å grillet KUN til din datter? en og en pølse om gangen?? Venninen din også, siden datteren din måtte gi fra seg sin? Det er plass til flere enn ei pølse på grillen vel??

 

Her er det snakk om vennskapelig samarbeid mellom venner. Ikke gå å mugg!!!! <kos deg i snøen og i sola med lykkelige akende barn. Dine og andres!

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn i den aldersgruppen du snakker om. Jeg forventer og har spør aldri om at venninner skal hjelpe meg med de. Men krangling og sutring mellom ungene blir det en del av, som du sier selv at pga du måtte hjelpe hennes barn fikk du nesten ikke snakket med ditt eget. Sånn er det her hver dag, hver unge får bare 30% av oppmerksomheten som ditt barn får.

[LØVEN1]

Normalt er jeg for å hjelpe til når det trengs, men hvis det hele tiden "går ut over ditt eget barn" blir det litt feil. Høres ut som om hun utnytter deg litt.

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn i den aldersgruppen du snakker om. Jeg forventer og har spør aldri om at venninner skal hjelpe meg med de. Men krangling og sutring mellom ungene blir det en del av, som du sier selv at pga du måtte hjelpe hennes barn fikk du nesten ikke snakket med ditt eget. Sånn er det her hver dag, hver unge får bare 30% av oppmerksomheten som ditt barn får.

 

 

Du høres utrolig bitter ut over alle barna du har fått! Og er det HI sin feil at venninnen har fått flere enn hun makter?

[Anonym bruker]

Jeg har to barn og har ikke opplevd noe liknende det du beskriver. Det jeg derimot kjenner til er et par ekstremt krevende enebarn. Spessielt den ene mangler totalt evnen til å dele, hun nekter å gjøre noe som helst selv og krever at all oppmerksomhet skal være på henne (10 år). Selv om vi i liker foreldrene godt har vi sluttet å omgås dem for å slippe ungen.

[Anonym bruker]

Den kafesituasjonen er jeg enig i, slikt gjør man ikke. Dette synes jeg var utrolig frekt og hadde ikke funnet meg idet.

 

Men jeg synes faktisk at du var litt i særeste laget i akebakken. Ja, venninnen din er litt småfrekk som forventer at du skal gjøre både det ene og det andre for hennes barn men du kunne faktisk ha løst dette på en helt annen måte enn å sitte å sutre inni deg hele dagen over all den tid du måtte oppgi til fordel for andres barn.

 

1. 4barn, 4 akebrett. Selvsagt hjelper du til å trekke den ene dersom alle 4 vil trekkes. Skal man på aketur så skal man på aketur.

 

2. Sutring over hvilke brett og hvem som skal ake med hvem: du er voksen, venninnen din også. Her er det bare å fortelle at man tar sitt eget akebrett og man sklir alene så sant man er stor nok." Og selvsagt hjelper du til med den ene av de minste uten å forvente medalje for ofret tid. Alle aker, alle er glade!!!

 

3. grilling av pølser. ærlig talt?? Satt du faktisk å grillet KUN til din datter? en og en pølse om gangen?? Venninen din også, siden datteren din måtte gi fra seg sin? Det er plass til flere enn ei pølse på grillen vel??

 

Her er det snakk om vennskapelig samarbeid mellom venner. Ikke gå å mugg!!!! <kos deg i snøen og i sola med lykkelige akende barn. Dine og andres!

 

Takk for svar folkens.

 

Må bare kommentere dette litt.

Syns du overdriver voldsomt i innlegget ditt og gir meg følelser jeg ikke har knyttet til dette. Jeg verken er muggen eller har sutret hele dagen. Er det slik at på seg selv kjenner en andre?

 

Ja, sikkert voldsomt dumt grille bare en pølse men jeg hadde et barn som ikke hadde spist på lenge. Var også bare jeg som hadde med et grillspyd og før jeg tok meg til rette ved et fullstappet bål hadde jeg vært i skogen og spikket henne 2 spyd.

 

Ja, mitt barn er stor nok til å ake alene, men det betyr da vel ikke at jeg bare skal ake med andres barn og ikke mitt?

å dra barnet hennes opp er greit nok det, men fakta er jo at hun dreit i 5 åringen som begynte slå den på akebrettet mitt, dytte mitt barn osv. Så jeg endte opp med 3 barn og hun 1.Kanskje du syns neste gang at jeg skal plasserebort mitt barn, la min venninne slappe av alene hjemme og stille opp for barna hennes?

 

Ditt eget råd ang "Ikke gå å mugg" tror jeg du skal ta til etterretning selv.

 

Har skrevet at gårsdagen ikke var det verste og at det var mitt barns kommentar som utløste det. Episoden på kafè er ikke enestående og som sagt tidligere hadde jeg et ekstra barn selv med da.

[Anonym bruker]

Jeg har to barn og har ikke opplevd noe liknende det du beskriver. Det jeg derimot kjenner til er et par ekstremt krevende enebarn. Spessielt den ene mangler totalt evnen til å dele, hun nekter å gjøre noe som helst selv og krever at all oppmerksomhet skal være på henne (10 år). Selv om vi i liker foreldrene godt har vi sluttet å omgås dem for å slippe ungen.

 

Nå er ikke mitt barn av denne typen. Vi har et barn hos oss 1 helg i mnd nå etter tidligere å ha hatt annenhver helg. Er også her i ferier og aldri vært noe problem med å låne bort det som lånes vil.

I dette tilfellet er nok heller de 3 barna på denne måten, selv om de har søsken. Jeg henter ofte 5-åringn og har henne her,g da er detr en solstråle som er på besøk. Kan hende vi i en periode må heller gjøre det sånn enn å dra på tur alle sammen.

[Anonym bruker]

Tror nok du blir utnyttet.

Hadde nok enten gitt beskjed eller latt henne seile sin egen sjø.

[baremeg..]

Alle barna må ta alt på tur. Større unger må gjerne vente litt og slippe frem et lite barn i køen.

 

Så til pølse saken. To voksne griller pølser til alle barna har fått, er det en dulten dmårolling der kan femåringer vente mens den på et år får første pølsa. Dpiller ingen rolle hvilken mor som ble først ferdig med grillinga.

 

Tenkn om du ikke hjelpte henne, du står der med en tolmodig femåring, og griller eet par pølser til hver, før hun som står der med tre utolmodige barn har blitt ferdig med mer enn en pølse.

 

Dere er venninner for guds skyld! Du kan jo ake i vei med ditt barn, og hun kan ake med sine. Ikke få kommet skikkelig rundt å dekke sine barns behov. Hennes eldste får ikke lekt like mye som venninna si, som suste avgårde med mammaen sin, og blir utolmodig av det. Men hun har gjerne en som ikke kan ake alene, en som er redd og en som er utolmodig hun ikke får lekt like mye som venninna.

Om du ikke hjelper litt til, så er det bedre for henne å dra alene.

 

Det hun gjorde når dere var på cafe, var ikke akseptabelt. Men kan ikke sammenlignes med det øvrige. Om dette var en glipp pga mye kø i butikken, ting utenfor hennes kontroll, og at det var noe viktig hn måtte ljøpe er det ok.

Var det bare fjas hun holdt på med, og at hn gjør sånt ofte er det ikke greit.

 

Bra svart, helt enig her Jeg har ett barn og hadde ikke fallt meg inn å ikke hjulpet en venninne med flere barn om vi var sammen på noe. Mitt barn har ikke vondt av å se at andre kommer først av og til.

[Anonym bruker]

Alle barna må ta alt på tur. Større unger må gjerne vente litt og slippe frem et lite barn i køen.

 

Så til pølse saken. To voksne griller pølser til alle barna har fått, er det en dulten dmårolling der kan femåringer vente mens den på et år får første pølsa. Dpiller ingen rolle hvilken mor som ble først ferdig med grillinga.

 

Tenkn om du ikke hjelpte henne, du står der med en tolmodig femåring, og griller eet par pølser til hver, før hun som står der med tre utolmodige barn har blitt ferdig med mer enn en pølse.

 

Dere er venninner for guds skyld! Du kan jo ake i vei med ditt barn, og hun kan ake med sine. Ikke få kommet skikkelig rundt å dekke sine barns behov. Hennes eldste får ikke lekt like mye som venninna si, som suste avgårde med mammaen sin, og blir utolmodig av det. Men hun har gjerne en som ikke kan ake alene, en som er redd og en som er utolmodig hun ikke får lekt like mye som venninna.

Om du ikke hjelper litt til, så er det bedre for henne å dra alene.

 

Det hun gjorde når dere var på cafe, var ikke akseptabelt. Men kan ikke sammenlignes med det øvrige. Om dette var en glipp pga mye kø i butikken, ting utenfor hennes kontroll, og at det var noe viktig hn måtte ljøpe er det ok.

Var det bare fjas hun holdt på med, og at hn gjør sånt ofte er det ikke greit.

 

Bra svart, helt enig her Jeg har ett barn og hadde ikke fallt meg inn å ikke hjulpet en venninne med flere barn om vi var sammen på noe. Mitt barn har ikke vondt av å se at andre kommer først av og til.

 

Takk for svar.

Ser flere svarer som deg og nei, har jo aldri falt meg inn å ikke hjelpe. Jeg hjelper henne mye både med barna og andre ting, og det har aldri vært noe problem for meg. Greia er at jeg syns i det siste det har vært litt ute av kontroll og ja, kanskje pølser og aking er dårlige eksempler.

Det er snakk om ganske mange år vi har vært venner og 5 år jeg har hjulpet henne med barn, så det sier seg jo selv at når jeg nå reagerer er det pga noe som har eskalert.

 

Uansett må det være lov å stille spørsmål ved om en blir utnyttet .

 

MItt barn er absolutt vant med å se at andre kan komme før så dette handler ikke om "bortskjemt enebarn".

[Anonym bruker]

Jeg syns du bør kunne hjelpe til når du har ett selv. Hvis ikke er det jo ikke sikkert at hun kan ta med se alle ung på tur. Din barn klarer vel skjønne at hun ikke er alen i verden

 

Slik jeg oppfattet HI var spørsmålet om det var vanlig å ha så lite kontroll på sine egne barn at man ikke håndterte dem uten hjelp. Og det er vel strengt tatt ikke vanlig å ikke kunne ta seg av tre barn, i hvert fall ikke når det er sine egne...

 

Når hun bare 1 barn og venninnen har 3 blir det rett å dele ansvar. HVis ikke blir det masse jobb for venninnen og det blir ikke koz.

 

Hehe. Seriøs???

 

Ja. Hu må fordele barn så ikke venn har mye flere enn henne. Ikke blir det uretferdig. De minste kommer først, er viktigst. Kanskje hennes barn kan hjemme være?

[Anonym bruker]

Jeg syns du bør kunne hjelpe til når du har ett selv. Hvis ikke er det jo ikke sikkert at hun kan ta med se alle ung på tur. Din barn klarer vel skjønne at hun ikke er alen i verden

 

Slik jeg oppfattet HI var spørsmålet om det var vanlig å ha så lite kontroll på sine egne barn at man ikke håndterte dem uten hjelp. Og det er vel strengt tatt ikke vanlig å ikke kunne ta seg av tre barn, i hvert fall ikke når det er sine egne...

 

Når hun bare 1 barn og venninnen har 3 blir det rett å dele ansvar. HVis ikke blir det masse jobb for venninnen og det blir ikke koz.

 

Hehe. Seriøs???

 

Ja. Hu må fordele barn så ikke venn har mye flere enn henne. Ikke blir det uretferdig. De minste kommer først, er viktigst. Kanskje hennes barn kan hjemme være?

 

Hehe, jeg gir meg. Skjønner at uansett hva en sier så blir det til at jeg aldri hjelper henne;) Det ligger jo mye mer bak her og i perioder har 5 åringen nærmest bodd hos oss. Jeg har strukket meg langt for å hjelpe henne, men sier igjen; føler det blir feil at det blir forventet at jeg skal "ende" opp med flere barn enn henne. Mitt barn er fulle dgr i bhg, hennes går ikke i bhg. Helgen er hellig for meg hva angår tid med barnet mitt, hun mistet faren når hun var yngre så jeg føler jeg må stille opp dobbelt. Så prosentis deling av oppmerksomhet som noen har begynt med blir helt feil.

 

Jeg har heller ikke sutret, men tenker at dette bare ikke er normalen og innser at min venninne kanskje trenger hjelp utover det jeg kan gi.

 

Takk til dere som har svart, tar det til meg uansett;)

[B-real]

Slik jeg vokste opp, så hjalp alle hverandre med alle barna. Der hadde 5åringene fått ake selv, og de voksne tatt hvert sitt barn av de små med på akebrettet.

 

Pølsegrillingen, hadde vel ingen tenkt at "barnet mitt er sulten og må få først", men grillet "sammen".

 

Shoppingen, er litt på kanten ja.

 

Du skriver at dette bare er noen av episodene, greit nok, mulig hun utnytter deg, men vi har kun disse spesifikke episodene å ta stilling til.

 

Jeg er hvertfall vant med at alle hjelper, og om mor/far tar seg en liten pause, javel, da trengte hxn vel det. Men nå var ingen av oss andre der, så blir vanskelig å få med seg helheten, som sagt, godt mulig du blir utnyttet, men ikke utifra denne dagen slik jeg ser det.

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svarene her men...

 

Jeg synes at når man har tre barn så må man ta seg av alle tre, og ikke lempe ansvaret over på noen andre, selv om du "bare" har ett barn. Sånn er det jo når jeg drar steder med mitt barn med andre som ikke har barn, jeg forventer jo ikke noe hjelp fra de andre, men synes det er hyggelig om folk hjelper til litt likevel.

 

Jeg ville nok forsøk å hjelpe til (jeg har ett barn), men ikke på en slik måte at jeg hadde følt det hadde gått noe spesielt utover meg og mitt barn slik at det ikke kommer noe særlig positivt ut av det for deg og ditt barn. Og om det hadde vært forventet av meg å hjelpe til så ville jeg nok blitt litt sur, men prøvd å skjule det.

 

Jeg har ikke mange venner med 3 barn enda, men ser for meg at hvis jeg var i dine sko så ville jeg nok forsøkt å unngå situasjonen, altså kanskje droppe å dra på aketurer osv med denne familien. Og hvis jeg hadde dratt så ville jeg ha tenkt igjennom først: enten ville jeg ha "driti i" å hjelpe til, eller rett og slett bare godta at når jeg drar på denne turen så vet jeg at jeg kommer til å måtte bidra, og dette er greit.

[Anonym bruker]

Signerer siste taler her. Hadde antagelig avsluttet hele vennskapet. At du har færre barn enn henne er noe hun må ta på egen kappe og selv om andre har flere barn har en jo lov ake med en 5 åring.

Mener dere at dere lar deres egne barn klare seg selv på turer uten å bry dere om dem fordi andre trenger hjelp med sine barn?

 

Om så burde hun latt de minste være hjemme.

[Anonym bruker]

For en "venninne". Jeg har 1 barn selv og jeg påberoper meg retten til å både ake og vie henne annen oppmerksomhet selv om andre har flere barn!

[Anonym bruker]

MItt barn er absolutt vant med å se at andre kan komme før så dette handler ikke om "bortskjemt enebarn".

 

Men- du har rett til å behandle ditt enebarn som et (evt bortskjemt) enebarn om det er det du vil. Du har jo trossalt ETT barn og ikke tre. Hjelper ikke hva folk sier her om å dele ansvar osv. Du har ett. Venninnen har tre. Lære å dele osv lærer hun i barnehagen, men noen privilegier må man som ettbarnsforelder (og barn uten søsken) få ha også. Av og til er det positivt, av og til negativt. Jeg synes ikke dette høres ut som noen god venninne, men ei som utnytter deg.

[Anonym bruker]

Jøss, for noen svar du har fått.

Selv har jeg 4 barn mens min venninne har 2. Neste gang skal hun få et par av mine i tillegg. Så det jevner seg ut.

[Anonym bruker]

Tro om vi har samme venninne?

Uansett, jeg er også drittlei så skjønner deg godt. Min venninne har trillinger som er UMULIGE og hun forventer nesten at mine barn skal oppgi alt for å imøtekomme hennes trekløver.

[Anonym bruker]

Jeg har to barn og har ikke opplevd noe liknende det du beskriver. Det jeg derimot kjenner til er et par ekstremt krevende enebarn. Spessielt den ene mangler totalt evnen til å dele, hun nekter å gjøre noe som helst selv og krever at all oppmerksomhet skal være på henne (10 år). Selv om vi i liker foreldrene godt har vi sluttet å omgås dem for å slippe ungen.

 

jess, jeg kjenner og et par slike enebarn. det ene er en jente på 11 år og den andre er faktisk voksen og er slik fortsatt. forferdelig slitsomt å forholde seg til.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nå har ikke jeg 1-2 barn, men 4 barn, og jeg ville aldri gjort slik som venninnen din! Barna mine er for det meste veloppdragne, men ja, det kan være lyd i dem Om venninner med "bare" 1-2 barn tilbyr seg å hjelpe svarer jeg at "det trenger du da ikke", men insisterer de så sier jeg ikke nei til hjelp, men jeg forlanger det absolutt ikke. Eneste unntaket her er at dersom jeg f.eks må følge 4 åringen på do, så kan jeg be en venninne om å se etter 2-åringen i de få minuttene det tar slik at jeg slipper å ta med 2-åringen også. Men det er også lik jeg synes at er ok at venninner spør meg om (altså holde et øye med deres dersom de må noe som bare noen minutter).