Bare lurer.. dere med bare ett eller to barn.

[Anonym bruker]

Har ett barn og en veninne av meg har 3 barn. Vi har barn på samme alder(5 år) og hun har 2 yngre. Vi drar ofte på turer samme men jeg merker at i det siste har det vært mer stress enn kos. Alle hennes barn maser veldig mye, men mi er mer den stille typen.

 

Igår møttes vi igjen i akebakken her. Hun hadde yngste på akebrett og spurte om jeg kunne dra den mellomste hvis ikke måtte hun bare dra hjem igjen siden hun var så sutrete. Dro henne opp bakken samtidig som jeg måtte motivere 5 åringen hennes som maste siden hun ikke ville gå selv.

Når vi skulle ake "måtte" jeg ake med mellomste og etter en stund kom hun og satt yngste også på med oss så satt hun å slappet av selv. Når vi skulle grille pølser hylte de 2 største hennes siden de ville ha først og den jeg hadde grillet til mitt barn spurte hun om hennes barn kunne få. Mitt barn ga den frivvlig til hennes.

 

På tur ned slo alle hennes seg vrang siden de kranglet over akebrettene og jeg måtte hjelpe til med roe situasjonen.

Når vi kommer hjem og lager oss en god kakao kommer mitt barn på fanget mitt og sier" Nå kan vi kose oss mamma. Vi har nesten ikke snakket idag"

 

 

Kjente jeg fikk vondt i meg og innser at sånn kan det ikke være. Sist var vi i byen og når vi satt på kafe spurte hun om jeg kunne passe på i 5 minutt mens hun stakk på en butikk. Etter 20 minutt ringte jeg og da kom hun etter 10 nye. Og barna holdt et h......

 

Dere med få barn.... er det vanlig at en må trå til på denne måten? Er det vanlig å "fordele" barna hele tiden?

[Anonym bruker]

Det vanlige er å ta ansvar for sine egne barn.. herlighet for en type hun der venninna di er.

 

Og et tips til henne - oppdragelse!

[Anonym bruker]

Nei dette tror jeg ikke er vanlig. Høres ut som venninden din utnytter deg litt her synes jeg, Greit nok å trå til og hjelpe hverandre men det får være grenser.

[Anonym bruker]

Det vanlige er å ta ansvar for sine egne barn.. herlighet for en type hun der venninna di er.

 

Og et tips til henne - oppdragelse!

 

Når det gjelder oppdragelse er jeg litt enig med deg. Jeg tenker også at hun antagelig sliter noe, mannen er ikke flink hjelpe til. Likevel kjenner jeg at det blir litt vel mye og at det er vitkig for meg og kose med med mitt eget barn i en ellers hektisk hverdag. Jeg er selv helt alene så det er bare oss. Foruten en helg i mnd hvor vi har en gutt på besøk som besøkshjem;)

[lille sprelle]

Jeg har ikke "bare" ett barn, jeg har ett barn. Jeg har ikke opplevd det du beskriver hos venner som har fler, men jeg trår naturlig til om ikke mor eller far er i nærheten og de trenger hjelp til noe.

[fått nr 2 <3]

Har to barn og gjør ikke slik. Har ikke opplevd at mine venner gjør det heller

[Anonym bruker]

Jeg har ikke "bare" ett barn, jeg har ett barn. Jeg har ikke opplevd det du beskriver hos venner som har fler, men jeg trår naturlig til om ikke mor eller far er i nærheten og de trenger hjelp til noe.

 

Jeg så den feilen med en gang jeg hadde postet. Har også ett barn og det er langt fra "bare")

 

Ja, jeg trår også til men syns det er synd at det nå er blitt til nærmest et krav.

 

HI

[Anonym bruker]

Nei dette tror jeg ikke er vanlig. Høres ut som venninden din utnytter deg litt her synes jeg, Greit nok å trå til og hjelpe hverandre men det får være grenser.

 

Du har nok rett!!

HI

[Anonym bruker]

Alle barna må ta alt på tur. Større unger må gjerne vente litt og slippe frem et lite barn i køen.

 

Så til pølse saken. To voksne griller pølser til alle barna har fått, er det en dulten dmårolling der kan femåringer vente mens den på et år får første pølsa. Dpiller ingen rolle hvilken mor som ble først ferdig med grillinga.

 

Tenkn om du ikke hjelpte henne, du står der med en tolmodig femåring, og griller eet par pølser til hver, før hun som står der med tre utolmodige barn har blitt ferdig med mer enn en pølse.

 

Dere er venninner for guds skyld! Du kan jo ake i vei med ditt barn, og hun kan ake med sine. Ikke få kommet skikkelig rundt å dekke sine barns behov. Hennes eldste får ikke lekt like mye som venninna si, som suste avgårde med mammaen sin, og blir utolmodig av det. Men hun har gjerne en som ikke kan ake alene, en som er redd og en som er utolmodig hun ikke får lekt like mye som venninna.

Om du ikke hjelper litt til, så er det bedre for henne å dra alene.

 

Det hun gjorde når dere var på cafe, var ikke akseptabelt. Men kan ikke sammenlignes med det øvrige. Om dette var en glipp pga mye kø i butikken, ting utenfor hennes kontroll, og at det var noe viktig hn måtte ljøpe er det ok.

Var det bare fjas hun holdt på med, og at hn gjør sånt ofte er det ikke greit.

[Anonym bruker]

#9

Jeg har to barn.

[☆☆☆]

Mitt inntrykk er at trebarnsforeldre flest har god kontroll på barna sine, og at barna stort sett er klar over at de har søsken som også trenger tid og oppmerksomhet.

 

Et par unntak veit jeg om, det barna sutrer, klager, furter, sloss, trasser verre enn verst, men det handler ofte mer om foreldrenes problemer enn barnas.

 

Har ikke barn (hun lar vente på seg tydeligvis, vil ikke ut på termin i dag ser det ut til), men jeg opplever ikke noe krav fra venner med barn om å avlaste når vi er sammen. Jeg tar gjerne en baby på fanget mens moren drikker en tekopp el.l. men det er fordi jeg ønsker det, ikke fordi hun trenger det..

[Anonym bruker]

Alle barna må ta alt på tur. Større unger må gjerne vente litt og slippe frem et lite barn i køen.

 

Så til pølse saken. To voksne griller pølser til alle barna har fått, er det en dulten dmårolling der kan femåringer vente mens den på et år får første pølsa. Dpiller ingen rolle hvilken mor som ble først ferdig med grillinga.

 

Tenkn om du ikke hjelpte henne, du står der med en tolmodig femåring, og griller eet par pølser til hver, før hun som står der med tre utolmodige barn har blitt ferdig med mer enn en pølse.

 

Dere er venninner for guds skyld! Du kan jo ake i vei med ditt barn, og hun kan ake med sine. Ikke få kommet skikkelig rundt å dekke sine barns behov. Hennes eldste får ikke lekt like mye som venninna si, som suste avgårde med mammaen sin, og blir utolmodig av det. Men hun har gjerne en som ikke kan ake alene, en som er redd og en som er utolmodig hun ikke får lekt like mye som venninna.

Om du ikke hjelper litt til, så er det bedre for henne å dra alene.

 

Det hun gjorde når dere var på cafe, var ikke akseptabelt. Men kan ikke sammenlignes med det øvrige. Om dette var en glipp pga mye kø i butikken, ting utenfor hennes kontroll, og at det var noe viktig hn måtte ljøpe er det ok.

Var det bare fjas hun holdt på med, og at hn gjør sånt ofte er det ikke greit.

 

å bruke utrykk som "Dere er venninner for guds skyld" blir rett og slett for dumt. Jeg har aldri gjort noe annet enn å være en god venninne og jeg stiller nå kun spørsmål ved om dette er normalt.

Det var en del i innlegget ditt jeg rett og slett ikke skjønte, men om du mener at jeg skal ta mer hensyn til hennes yngre barn enn mitt eget siden hun er eldre blir dette helt feil for meg.

 

Som sagt har det vært mye i det siste og det igår ga meg bare enda en sjanse til å vurdere om jeg, som noen her nevner, utnyttes. Kafèepisoden er ikke enestående og i det tilfellet hadde jeg også "min" 3 åring med(han som bor hos oss 1 helg i mnd).

At du ikke syns det som skjedde igår var så ille endrer egentlig ikke spørsmålet mitt om det er vanlig fordele barna samlet sett?

 

Hadde jeg hatt 5-åringen og 3-åringen med på kafè og møtt denne venninnen hadde jeg jo aldri forventet at hun skulle ta ansvar for den ene;)

[Anonym bruker]

Jeg var nettopp i bursdag til to av mine små tantebarn. Og der var vel mer ca 15 små unger der. Alle ville ha drikke, mat og alt som var. Samtidig, helst

 

Jeg gjorde det jeg måtte, og det gjorde de andre foreldrene også

 

å bare overlate alt til andre, er helt dust.

[Anonym bruker]

Jeg var nettopp i bursdag til to av mine små tantebarn. Og der var vel mer ca 15 små unger der. Alle ville ha drikke, mat og alt som var. Samtidig, helst

 

Jeg gjorde det jeg måtte, og det gjorde de andre foreldrene også

 

å bare overlate alt til andre, er helt dust.

 

Dette blir vel ikke helt det samme men takk for svar uansett.

å hjelpe til i bursdager gjør jeg hver gang det feires i huset der;)

[Anonym bruker]

Jeg har 7 barn(mine-dine-våre). Min beste venninne har 1 barn. Har ALDRI forventet at hun skal trå inn for å hjelpe til!

 

Om det var sånn det fungerte ville jo livet vært veldig lett for de med mange barn;)

[Anonym bruker]

Jeg syns du bør kunne hjelpe til når du har ett selv. Hvis ikke er det jo ikke sikkert at hun kan ta med se alle ung på tur. Din barn klarer vel skjønne at hun ikke er alen i verden

[Anonym bruker]

Jeg syns du bør kunne hjelpe til når du har ett selv. Hvis ikke er det jo ikke sikkert at hun kan ta med se alle ung på tur. Din barn klarer vel skjønne at hun ikke er alen i verden

 

Slik jeg oppfattet HI var spørsmålet om det var vanlig å ha så lite kontroll på sine egne barn at man ikke håndterte dem uten hjelp. Og det er vel strengt tatt ikke vanlig å ikke kunne ta seg av tre barn, i hvert fall ikke når det er sine egne...

[Anonym bruker]

Jeg syns du bør kunne hjelpe til når du har ett selv. Hvis ikke er det jo ikke sikkert at hun kan ta med se alle ung på tur. Din barn klarer vel skjønne at hun ikke er alen i verden

 

Slik jeg oppfattet HI var spørsmålet om det var vanlig å ha så lite kontroll på sine egne barn at man ikke håndterte dem uten hjelp. Og det er vel strengt tatt ikke vanlig å ikke kunne ta seg av tre barn, i hvert fall ikke når det er sine egne...

[Anonym bruker]

Jeg har 7 barn(mine-dine-våre). Min beste venninne har 1 barn. Har ALDRI forventet at hun skal trå inn for å hjelpe til!

 

Om det var sånn det fungerte ville jo livet vært veldig lett for de med mange barn;)

 

Det jeg ikke tok med her, er at jeg selv har snart noen voksne barn og ett av dem har handikap. Men jeg har aldri fått den der naturlige hjelpen fra min søster. Her har jeg måttet ta alt selv, for ingen har sett og forstått, eller giddet. Jeg har hatt 10 gale unger i bursdag, helt alene mange ganger. Så de som klager på det minste, bør tenke litt til.

 

Så derfor føles det godt, og kanskje litt "tråkker på deg" å gjøre det naturlige for meg, hos min søster Stakkars dama, måtte jo lage til litt før selskapet. Og det var alt. Resten tok vi foreldre til de andre barna som var der.

[Anonym bruker]

Jeg syns du bør kunne hjelpe til når du har ett selv. Hvis ikke er det jo ikke sikkert at hun kan ta med se alle ung på tur. Din barn klarer vel skjønne at hun ikke er alen i verden

 

Slik jeg oppfattet HI var spørsmålet om det var vanlig å ha så lite kontroll på sine egne barn at man ikke håndterte dem uten hjelp. Og det er vel strengt tatt ikke vanlig å ikke kunne ta seg av tre barn, i hvert fall ikke når det er sine egne...

 

Når hun bare 1 barn og venninnen har 3 blir det rett å dele ansvar. HVis ikke blir det masse jobb for venninnen og det blir ikke koz.

[Anonym bruker]

Jeg har 7 barn(mine-dine-våre). Min beste venninne har 1 barn. Har ALDRI forventet at hun skal trå inn for å hjelpe til!

 

Om det var sånn det fungerte ville jo livet vært veldig lett for de med mange barn;)

 

Det jeg ikke tok med her, er at jeg selv har snart noen voksne barn og ett av dem har handikap. Men jeg har aldri fått den der naturlige hjelpen fra min søster. Her har jeg måttet ta alt selv, for ingen har sett og forstått, eller giddet. Jeg har hatt 10 gale unger i bursdag, helt alene mange ganger. Så de som klager på det minste, bør tenke litt til.

 

Så derfor føles det godt, og kanskje litt "tråkker på deg" å gjøre det naturlige for meg, hos min søster Stakkars dama, måtte jo lage til litt før selskapet. Og det var alt. Resten tok vi foreldre til de andre barna som var der.

 

Her skulle jeg sitere #14, og ikke #15..

[Gjest Antarctica]

Jeg har 3 barn, og forventer ikke at noen skal passe dem på kafe mens jeg shopper, det er helt urimelig. Men når vi er på utflukt, og noen har med seg mange barn, andre har med seg få barn, så hjelper jeg ethvert barn som trenger det, f eks med å grille en pølse eller dra akebrettet. Da er alles barn mine barn. Slik vokste jeg opp.

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn, og forventer ikke at noen skal passe dem på kafe mens jeg shopper, det er helt urimelig. Men når vi er på utflukt, og noen har med seg mange barn, andre har med seg få barn, så hjelper jeg ethvert barn som trenger det, f eks med å grille en pølse eller dra akebrettet. Da er alles barn mine barn. Slik vokste jeg opp.

 

Det er jo forskjell på å hjelpe og det å nesten må ta all jobben. OM jeg forstod HI rett satt jo moren og slappet av mens HI sto for jobben. En skaffer da ikke flere barn enn en makter holde styr på.

 

Hva om HI hadde mange barn selv? Da hadde jo venninnen aldri kommet seg noe sted om hun har for mange barn.

[Anonym bruker]

Jeg hjelper også gjerne andre med barna deres, men i dette tilfellet tror jeg nok HI utnyttes. Og det er IKKE greit!

[Anonym bruker]

Jeg syns du bør kunne hjelpe til når du har ett selv. Hvis ikke er det jo ikke sikkert at hun kan ta med se alle ung på tur. Din barn klarer vel skjønne at hun ikke er alen i verden

 

Slik jeg oppfattet HI var spørsmålet om det var vanlig å ha så lite kontroll på sine egne barn at man ikke håndterte dem uten hjelp. Og det er vel strengt tatt ikke vanlig å ikke kunne ta seg av tre barn, i hvert fall ikke når det er sine egne...

 

Når hun bare 1 barn og venninnen har 3 blir det rett å dele ansvar. HVis ikke blir det masse jobb for venninnen og det blir ikke koz.

 

Hehe. Seriøs???