BF krever at stemor skal kalles mamma!!!!

[Anonym bruker]

BF har ikke hatt kontakt med barnet siden hun var 2 mnd og dette har han valgt helt selv. Jeg har virkelig prøvd alt. Nå er hun 2,5 år og jeg har en samboer som hun kaller pappa (på sin måte). Dette har hun funnet ut av helt selv og ikke noe som jeg har presset henne til.

 

Jeg har informert far om at jeg har en samboer og at hun kaller ham for pappa, selv om vi ikke har oppfordret til det. Dette har jeg skrevet i en mail, fordi jeg vil informere ham om alt som skjer, i tilfelle han en dag vil ta opp kontakten.

Som svar fikk jeg at når hun kaller samboeren min for pappa, så skal jammen stemor kalles for mamma. Hva i huleste!!!!!???? Den dama har sendt truende brev, vært aggresiv mot meg og har til dags dato ingen relasjon til mitt barn.

 

Det ser ut som om far endelig vil på banen, men det er helt urimelig at jeg skal presse min datter til å kalle stemor for mamma. Jeg foreslo at BF kunne kalle seg for far, så fikk hun fortsette å kalle samboeren min for pappa. Men det var ikke aktuelt for ham nei.

[Gjest Miryks]

Og dere er hvor gamle...?

 

Du får si til ham at dette er ikke noe han kan presse datteren deres til. Det må hun få finne ut av selv, slik som hun gjorde med din samboer.

[Anonym bruker]

når han ikke har vært på banen på 2,5 år, så kan han ikke komme å kreve det ene eller det andre.

 

å bli kalt pappa er ikke en rettighet bf har. Han er barnets far, men har ikke oppført seg som en pappa.

 

Virker nesten litt som han vil komme på banen nå siden han ser at en annen mann har overtatt den rollen han skulle ha. Litt sjalusi kanskje.

[Anonym bruker]

Ja det tror jeg også. Men det er som å kommunisere med en potet, like mye fornuftig feedback gitt.

 

Vi er henholdsvis 35 og 38 år. Men alderen er til liten hjelp i hans situasjon, konstruktive spørsmål besvares med: du er urettferdig, jeg vil ikke osv. Og stemor er i samme mentale alderssjiktet.

 

HI

[Gjest Miryks]

Hvis han er så "borte", så ville jeg nektet ham å møte ungen.

[Anonym bruker]

Ikke bland deg bort i hva datteren din kaller stemoren sin. Det har ingenting å si.

[snuppo]

asså, ene jenta jeg er stemor til spurte om hun kunne kalle meg mamma, da sa jeg nei.

hun har bare ei mamma.

[Anonym bruker]

Det er heelt feil at hun skal kalles mamma. Det vil jo bli veldig forvirrende for barnet at det først kommer en "ny pappa" inn i bilde når hun bare har kjent til sin ene pappa fra så langt tilbake hu kan huske, for at ikke man skal begynne at " nei, nye pappan din sin dame skal kalles mamma også"...

 

Hvis han forsetter å være så tett og ikke hører på det du sier så kan dere jo kansje dra på familievernkontoret eller familieteamt å prøve å snakke der?

 

Er litt i samme sitausjon som deg. BF har vært fra og til siden begynnelsen av svangerskapet og vesla er 1,5 år nå. Jeg fikk meg ny samboer når jeg var ca 4mnd på vei, så han har vært med på ultalyder, fødsel og har vært i livet til barnet hele tiden. Han er pappa, og det vil han alltid være. BF har også ny samboer, og hun påstår at siden min sammboer (som har vært der siden før barnet ble født) blir kalt pappa, så skal hun kalle seg mamma. Det har jeg sakt at det skjer ikke, men barnet er ikke hos de enda, så det blir nok et problem når det skjer. Men det er vanskelig i slike situasjoner.

 

Mange kan bli fedre, men det tar en mann å være PAPPA

[Gjest Miryks]

 

 

Mange kan bli fedre, men det tar en mann å være PAPPA

 

....Enhver person kan lage barn, men det krever en skikkelig mann for å bli og oppdra ungen?

Fedre er pappaer, de også...

Endret 10. mars 2012 av Miryks

[Anonym bruker]

Jeg tror du bare skal overse det kravet. Det er jo bare for å straffe deg for at han ble sjalu på mannen barnet ditt kaller pappa.

[Cat.68]

Jeg synes det er LIKE feil at du lar jenta di kalle samboerne din for pappa også jeg. Samme hvor lite du har oppfordret til det, så er det feil, og det kan du fint korrigere og det burde du også ha gjort. Han skal ikke heller la datteren kalle kjæresten for mamma, og gjetter dette er noe han truer med fordi han føler seg støtt og fornærmet over at du lar datteren ahns kalle en annen for pappa. Se selv hvilke følelser det vekket i deg da han sa hun burde kalle kjæresten hans for mamma?? trur du han følte det veldig annerledes?

[Anonym bruker]

Jeg har to barn som ikke har kontakt med sin pappa fordi han ikke vil.

Jeg har gitt han beskjed om at hvis en annen mann kommer inn og gjør hans jobb og barnet velger å kalle denne personen pappa så får han bare takle det.

Skal han være pappa så får han gjøre jobben og det gjør han ikke.

Og da får han heller være glad for at barna har en annen person der som tar hans ansvar og jobb.

Jeg kommer ikke til å oppmuntre barna til å si pappa til personen om jeg får kjæreste men jeg kommer ikke til å si noe om hun gjør det av seg selv.

 

Jeg har dog kuttet ut å informere min ex om noe som helst angående barna.

Det er 3,5 år siden han dro, han hadde litt kontakt i begynnelsen og det var vel i hovedsak for at jeg jobbet ræva av meg for at han skulle ha det. Men etterhvert så jeg at jeg trenger denne energien til å ta meg av dagliglivet og ikke orker å bruke så mye energi på en mann som har valgt å forlate barna sine.

Jeg sa klart fra for 1 års tid siden at jeg kommer selvsagt ikke til å motarbeide at han ser barna sine, og jeg skal svare på henvendelser men jeg kommer ikke lengre til å ta kontakt først. Den er grei sa han og Jeg har ikke hørt fra han siden.

 

Jeg syntes egentlig at hvis far ikke ber om oppdatering så skal du heller la være å gi det til han ihvertfall om han bare er vanskelig tilbake

[Anonym bruker]

Skjønne igrunn at vesla di kaller samboeren din for pappa. Hun ser jo på han som akkurat det.

Skjønner ikke helt at du sender en mail da. Hadde kanskje vert like greit å ta det opp med han ved en anledning. Nå vil han jo tydeligvis "ta igjen" med samme mynt.

Eldste datteren min ville en stund kalle samboeren min for pappa (noe som var helt greit for bf) Hun sluttet med det rimelig fort da.

Er uansett samboeren din som er "pappaen" tenker jeg. Han som er og har vert der for henne. Din eks er "kun" den biologiske faren.

Lykke til!

[Cat.68]

Og dere som da gjerne vil straffe "barnefedrene" med å ta ifra dem pappa titelen fordi dem ikke er de fedrene dere trudde dem skulle bli. Hva hvis barnet engang da får et kjempefint forhold til sine fedre. Trur dere ungene vil synes dere gjorde dem en tjeneste da, eller en urett?

[Anonym bruker]

Jeg synes det er LIKE feil at du lar jenta di kalle samboerne din for pappa også jeg. Samme hvor lite du har oppfordret til det, så er det feil, og det kan du fint korrigere og det burde du også ha gjort. Han skal ikke heller la datteren kalle kjæresten for mamma, og gjetter dette er noe han truer med fordi han føler seg støtt og fornærmet over at du lar datteren ahns kalle en annen for pappa. Se selv hvilke følelser det vekket i deg da han sa hun burde kalle kjæresten hans for mamma?? trur du han følte det veldig annerledes?

 

Det er vel litt forskjell når han ikke har noe med barnet å gjøre.

Mor og stefar er jo der hver dag, far og stemor er to mennesker barnet ikke kjenner.

 

Jeg syntes at hvis man som far velger å ikke omgås sitt eget barn så har man mistet retten til å bli fornærmet for dette.

Og hva får en voksen mann til å tenke at hans barn skal læres opp til å kalle en person det ikke har møtt for mamma?

Skal man ha godene må man også ta jobben.

 

Selvsagt svir det sikkert litt for han at en annen blir kalt pappa men han har jo ikke jobbet for denne tittelen selv.

Og jeg som mamma hadde syntes det var trist om mitt barn sa mamma til stemor men så lenge barnet mitt selv valgte det og ikke ble lært opp til det eller tvunget til det så måtte jeg bare takle det enkelt og greit

[Anonym bruker]

Og dere som da gjerne vil straffe "barnefedrene" med å ta ifra dem pappa titelen fordi dem ikke er de fedrene dere trudde dem skulle bli. Hva hvis barnet engang da får et kjempefint forhold til sine fedre. Trur dere ungene vil synes dere gjorde dem en tjeneste da, eller en urett?

 

Eh hvor lider barnet under at det får lov til å ha to pappar da?

Barnet vil fint kunne skille mellom de to selv om det senere velger å si pappa til begge eller til en.

På lik linje med at det kan skille mellom onkel per og onkel pål eller bestefar truls og bestefar petter.

 

Venninnen min kaller både stefar og far for Pappa ho har da ingen problemer med dette ho sier rett og slett som det er at ho er heldig for ho har fått ha to fantastiske pappaer. Nå har ho hatt masse kontakt med biologisk far hele veien da.

Så jeg tviler på at ting blir vanskelig for barnet bare fordi det får lov å si pappa til stefar. Det blir vel å lage problemer ut av ingenting.

 

Jeg kaller forresten mine foreldre med navn og ikke mamma og pappa nå etter at jeg var voksen så ser ikke at barnet ikke kan velge å gå tilbake til å bruke navn på stefar om det føles best når det vokser til. Uten at det skaper store problemer. Tilknyttingen det har til stefar vil jo allikevel være den samme.

[Cat.68]

Jeg synes det er LIKE feil at du lar jenta di kalle samboerne din for pappa også jeg. Samme hvor lite du har oppfordret til det, så er det feil, og det kan du fint korrigere og det burde du også ha gjort. Han skal ikke heller la datteren kalle kjæresten for mamma, og gjetter dette er noe han truer med fordi han føler seg støtt og fornærmet over at du lar datteren ahns kalle en annen for pappa. Se selv hvilke følelser det vekket i deg da han sa hun burde kalle kjæresten hans for mamma?? trur du han følte det veldig annerledes?

 

Det er vel litt forskjell når han ikke har noe med barnet å gjøre.

Mor og stefar er jo der hver dag, far og stemor er to mennesker barnet ikke kjenner.

 

Jeg syntes at hvis man som far velger å ikke omgås sitt eget barn så har man mistet retten til å bli fornærmet for dette.

Og hva får en voksen mann til å tenke at hans barn skal læres opp til å kalle en person det ikke har møtt for mamma?

Skal man ha godene må man også ta jobben.

 

Selvsagt svir det sikkert litt for han at en annen blir kalt pappa men han har jo ikke jobbet for denne tittelen selv.

Og jeg som mamma hadde syntes det var trist om mitt barn sa mamma til stemor men så lenge barnet mitt selv valgte det og ikke ble lært opp til det eller tvunget til det så måtte jeg bare takle det enkelt og greit

 

Hvor sa jeg at jeg syntes det var greit at barnet skulle kalle kjæresten for mamma??

 

Og samme hva du måtte mene så synes ikke jeg det er riktig at kalle ikke biologiske menn, kvinner for mamma, med mindre den biologiske faren/ moren er død, eller har forbrukt retten gjennom seksuelle overgrep.

 

Samme om far og datters relasjon er som den er nå, eller har vært tidligere så ER han faren. Kanskje han er en møkka sådan, men et så pass litet barn som du har, så kan ikke hun ta den avgjørelsen for hva hun mener om han selv. Vill hun frata ham titelen far, bør hun få gjøre det selv, og i en alder hvor hun selv kan avgjøre om han fortjener den eller ikke.

 

Min sønns far traff ham ikke før sønnen min var 21 år. Jeg har ALDRIG sagt et vondt ord om ham til min sønn ( til trøss for at han sviktet grovt, og der fantes mye møkk å dele om jeg ville), og jeg har altid omtalt ham som min sønn pappa. Han ser på min mann som en pappa, men kaller honom like fult ved navn, ellers presenterer han oss som foreldrene hans. Det synes JEG er riktig.

[Anonym bruker]

Og dere som da gjerne vil straffe "barnefedrene" med å ta ifra dem pappa titelen fordi dem ikke er de fedrene dere trudde dem skulle bli. Hva hvis barnet engang da får et kjempefint forhold til sine fedre. Trur dere ungene vil synes dere gjorde dem en tjeneste da, eller en urett?

 

Hvorfor er det å straffe barnefar?

Jeg ser ikke det at mitt barn kaller stefar for pappa for en måte å straffe barnefar. Og mine barn vil alltid vite at han er pappaen deres.

Men for noen små barn er det veldig viktig å kunne si pappa slik de andre barna gjør, så hvorfor skal det ikke få lov til det om det ønsker det?

Etter som barn vokser til og ser andre rundt seg lærer de nemlig at pappa ikke er et navn men en tittel

[Cat.68]

Og dere som da gjerne vil straffe "barnefedrene" med å ta ifra dem pappa titelen fordi dem ikke er de fedrene dere trudde dem skulle bli. Hva hvis barnet engang da får et kjempefint forhold til sine fedre. Trur dere ungene vil synes dere gjorde dem en tjeneste da, eller en urett?

 

Eh hvor lider barnet under at det får lov til å ha to pappar da?

Barnet vil fint kunne skille mellom de to selv om det senere velger å si pappa til begge eller til en.

På lik linje med at det kan skille mellom onkel per og onkel pål eller bestefar truls og bestefar petter.

 

Venninnen min kaller både stefar og far for Pappa ho har da ingen problemer med dette ho sier rett og slett som det er at ho er heldig for ho har fått ha to fantastiske pappaer. Nå har ho hatt masse kontakt med biologisk far hele veien da.

Så jeg tviler på at ting blir vanskelig for barnet bare fordi det får lov å si pappa til stefar. Det blir vel å lage problemer ut av ingenting.

 

Jeg kaller forresten mine foreldre med navn og ikke mamma og pappa nå etter at jeg var voksen så ser ikke at barnet ikke kan velge å gå tilbake til å bruke navn på stefar om det føles best når det vokser til. Uten at det skaper store problemer. Tilknyttingen det har til stefar vil jo allikevel være den samme.

 

Burde ikke barnet få bestemme det selv, når dem er gamle nok til å vite hva dem tar et valg om? Hva hvis denne samboeren hun har nå viser seg å være et skikkelig svin om noen år, og også svikter. Hvor mange pappor skal dem da få tenker du?

Endret 10. mars 2012 av Cat.68

[Cat.68]

Og dere som da gjerne vil straffe "barnefedrene" med å ta ifra dem pappa titelen fordi dem ikke er de fedrene dere trudde dem skulle bli. Hva hvis barnet engang da får et kjempefint forhold til sine fedre. Trur dere ungene vil synes dere gjorde dem en tjeneste da, eller en urett?

 

Hvorfor er det å straffe barnefar?

Jeg ser ikke det at mitt barn kaller stefar for pappa for en måte å straffe barnefar. Og mine barn vil alltid vite at han er pappaen deres.

Men for noen små barn er det veldig viktig å kunne si pappa slik de andre barna gjør, så hvorfor skal det ikke få lov til det om det ønsker det?

Etter som barn vokser til og ser andre rundt seg lærer de nemlig at pappa ikke er et navn men en tittel

 

Jeg sier ikke et sted at dem ikke har lov til det. Jeg sier at JEG synes det er galt.Dere gjør som dere vil selvsagt. Men her ble det lagt ut et innlegg med ønske om tilbakemeldinger, og jeg er altså ikke enig i at man tar ifra biologiske foreldre mamma eller pappa titelen, samme hvilken vei det går.

[Anonym bruker]

Uff, synes synd på barnet deres oppi dette, det er hun det går ut over at dere ikke klarer å snakke sammen, men sender mail!?

[Anonym bruker]

Og dere som da gjerne vil straffe "barnefedrene" med å ta ifra dem pappa titelen fordi dem ikke er de fedrene dere trudde dem skulle bli. Hva hvis barnet engang da får et kjempefint forhold til sine fedre. Trur dere ungene vil synes dere gjorde dem en tjeneste da, eller en urett?

 

Hvorfor er det å straffe barnefar?

Jeg ser ikke det at mitt barn kaller stefar for pappa for en måte å straffe barnefar. Og mine barn vil alltid vite at han er pappaen deres.

Men for noen små barn er det veldig viktig å kunne si pappa slik de andre barna gjør, så hvorfor skal det ikke få lov til det om det ønsker det?

Etter som barn vokser til og ser andre rundt seg lærer de nemlig at pappa ikke er et navn men en tittel

 

Jeg sier ikke et sted at dem ikke har lov til det. Jeg sier at JEG synes det er galt.Dere gjør som dere vil selvsagt. Men her ble det lagt ut et innlegg med ønske om tilbakemeldinger, og jeg er altså ikke enig i at man tar ifra biologiske foreldre mamma eller pappa titelen, samme hvilken vei det går.

 

Ja det kommer ned til hva man syntes selv.

Så vi får nok bare være enige om å være uenige.

Det finnes ingen fasit på hva som er rett og galt.

JEG føler at det ikke er å straffe far eller skadelig på barnets forståelse på noen måte men en konsekvens av at far ikke gidder å stille opp for barnet sitt.

DU mener det er det.

Helt greit det.

 

Når det er sagt, vil jeg bare si at jeg har nå ikke ny kjæreste så det er ikke problemstilling her hos meg per dags dato. Og med ny mann i familien eller ikke vil mine barn alltid vite hvem som er deres far. men jeg kan tross alt ikke tvinge han til å ta del i deres liv. Og jeg snakker aldri styggt om han til mine barn

Han tar et valg hver eneste dag om å ikke stille opp for barna sine, ikke ringe og ikke besøke. Så jeg mener at han får da også ta konsekvensen om barna hans etterhvert velger å kalle en framtidig farsfigur for pappa. jeg kommer dog ikke til å si spør pappa også videre men bruke personens navn. Men jeg retter ikke på mine barn skulle de si pappa.

Som sagt om situasjonen oppstår, kan jo hende jeg aldri kommer dit hen

[Anonym bruker]

Må si meg enig med cat her.

Jeg har selv et barn som ikke har mye kontakt med pappan sin. Har aldri vært samvær uten tilsyn og kun 1 gang i mnd, noen perioder sjeldnere. LIke fullt er pappa PAPPA og der er et far-sønn forhold som faktisk for gutten min er helt normalt. Han kjenner ikke til noe annet.

Kunne ikke falt meg inn å sverte faren på noe måte eller ikke repektere barnet mitt. Og det gjør en om en lar noen andre ta over den fulle rollen.

[Tauriel]

Far og mor er en tittel man får når man "lager barn", mamma og pappa er en tittel man må gjøre seg fortjent til.

[bærtæ]

Far og mor er en tittel man får når man "lager barn", mamma og pappa er en tittel man må gjøre seg fortjent til.

 

Men er det rett at mor skal ta avgjørelsen når barnet er så lite? Mye kan skje i årene fremover og om faren ønsker samvær fra nå av kan ikke moren nekte.

Endret 10. mars 2012 av bærtæ