Diskusjon i vennegjengen, trenger innspill!

[Heihånåerdetjuligjen]

10.37 igjen.

 

Jeg kan videre fortelle at det at han var gift, gjorde vårt forhold mye mer spennende og intenst. Jeg hadde muligens ikke gått inn i et forhold med ham, hadde han vært singel.

 

Er det spennende å være den han ikke vil bli sett offentlig med? Den han gjemmer unna som en råtten hemmelighet?

Tenk på hans stakkars kone og ikke minst barna til dere begge, hvor vondt du gjør de alle sammen! Hva sier du når hn spør hvor pappa er? "Nei lille venn, han er hjemme hos sin ekte familie".

 

Tror hun som har barn med en gift mann er et forumtroll, bare så det er sagt..;-)

[Anonym bruker]

10.37 igjen.

 

Jeg kan videre fortelle at det at han var gift, gjorde vårt forhold mye mer spennende og intenst. Jeg hadde muligens ikke gått inn i et forhold med ham, hadde han vært singel.

 

Er det spennende å være den han ikke vil bli sett offentlig med? Den han gjemmer unna som en råtten hemmelighet?

Tenk på hans stakkars kone og ikke minst barna til dere begge, hvor vondt du gjør de alle sammen! Hva sier du når hn spør hvor pappa er? "Nei lille venn, han er hjemme hos sin ekte familie".

 

 

Hva er en ekte familie? Han er like mye ekte for mitt barn som til hans første barn.

 

Jeg gjør ingen noe vondt. Hva han gjør mot mennesket han har gitt et løfte til blander jeg meg ikke inn i. Det er trist, men helt og fullt hans ansvar.

[Anonym bruker]

Man kan bli veldig provosert av slike damer som deg.

Men trøsten er at dere på sikt får et dårlig liv.

Når man mangler såpass medmenneskelighet så mottar man også lite etterhvert.

Og barnet ditt blir nok ikke så stolt av mor eller far når det finner ut at at begge foreldra er siste sort.

Synes veldig synd på ungen din. Og deg.

[Gjest Mentha & Junior]

10.37 igjen.

 

Jeg kan videre fortelle at det at han var gift, gjorde vårt forhold mye mer spennende og intenst. Jeg hadde muligens ikke gått inn i et forhold med ham, hadde han vært singel.

 

Er det spennende å være den han ikke vil bli sett offentlig med? Den han gjemmer unna som en råtten hemmelighet?

Tenk på hans stakkars kone og ikke minst barna til dere begge, hvor vondt du gjør de alle sammen! Hva sier du når hn spør hvor pappa er? "Nei lille venn, han er hjemme hos sin ekte familie".

 

Tror hun som har barn med en gift mann er et forumtroll, bare så det er sagt..;-)

 

Håper det....

[Gjest Mentha & Junior]

10.37 igjen.

 

Jeg kan videre fortelle at det at han var gift, gjorde vårt forhold mye mer spennende og intenst. Jeg hadde muligens ikke gått inn i et forhold med ham, hadde han vært singel.

 

Er det spennende å være den han ikke vil bli sett offentlig med? Den han gjemmer unna som en råtten hemmelighet?

Tenk på hans stakkars kone og ikke minst barna til dere begge, hvor vondt du gjør de alle sammen! Hva sier du når hn spør hvor pappa er? "Nei lille venn, han er hjemme hos sin ekte familie".

 

 

Hva er en ekte familie? Han er like mye ekte for mitt barn som til hans første barn.

 

Jeg gjør ingen noe vondt. Hva han gjør mot mennesket han har gitt et løfte til blander jeg meg ikke inn i. Det er trist, men helt og fullt hans ansvar.

 

En ekte familie er jo de han har lovet troskap til og å være hos til døden skiller dem ad. Eller han har vett nok til å skille seg.

Synes det er skikkelig arrogant å si at du ikke har noe ansvar eller skyld her... Troll eller ei, det du skriver her er helt skrudd.

[Anonym bruker]

Da jeg var singel, mottok jeg noen tilbud fra gifte og samboende menn i omgangskretsen. De ville "bli kjent", kona var så kjip og fæl, de fikk ikke sex, jeg var så pen og ikke måte på. Den ene av dem hadde jeg sansen for som person (før han begynte med "uanstendige tilbud"), og mistet helt sansen for ham etter det. Klarte ikke lenger synes at han var kjekk, ansvarsfull, smart og snill. Så det er VELDIG enkelt å avvise opptatte mannfolk som ikke har tenkt å gå fra konene sine (hadde han kommet med undertegnede separasjonspapirer, så hadde det vært en heeelt annen sak). Man sier bare NEI, jeg er ikke interessert. Punktum.

 

Det er fullt mulig å forelske seg i noen når man har partner, eller i noen som har partner. Men det ryddige er å gjøre det slutt med partneren FøR man hopper til køys eller utvikler forhold med den nye. Ikke drive med overlapping, pose-og-sekk opplegg osv. Det som er litt morsomt er at SAMTLIGE av de opptatte mannfolka som var interessert i meg da jeg var singel, er i dag fortsatt hos konene/samboerne, og så vidt jeg vet, fornøyd med forholdet sitt. Så her ser man at de fleste som ønsker sidesprang, har ingen planer om å gå fra kona si. Har ei venninne som fikk tilbud fra en gift mann og prøvde seg litt, men avviste ham da hun forstod at han ikke var den hun lette etter. Han sa at han ikke kom til å gå fra kona si hvis hun ikke ville ha ham, siden han ikke ville være singel. Så her ser man det...

 

HI

[Anonym bruker]

10.37 igjen.

 

Jeg kan videre fortelle at det at han var gift, gjorde vårt forhold mye mer spennende og intenst. Jeg hadde muligens ikke gått inn i et forhold med ham, hadde han vært singel.

 

Er det spennende å være den han ikke vil bli sett offentlig med? Den han gjemmer unna som en råtten hemmelighet?

Tenk på hans stakkars kone og ikke minst barna til dere begge, hvor vondt du gjør de alle sammen! Hva sier du når hn spør hvor pappa er? "Nei lille venn, han er hjemme hos sin ekte familie".

 

 

Hva er en ekte familie? Han er like mye ekte for mitt barn som til hans første barn.

 

Jeg gjør ingen noe vondt. Hva han gjør mot mennesket han har gitt et løfte til blander jeg meg ikke inn i. Det er trist, men helt og fullt hans ansvar.

 

En ekte familie er jo de han har lovet troskap til og å være hos til døden skiller dem ad. Eller han har vett nok til å skille seg.

Synes det er skikkelig arrogant å si at du ikke har noe ansvar eller skyld her... Troll eller ei, det du skriver her er helt skrudd.

 

 

Han har lovet evig troskap til vårt barn også. Troskap til barn trumfer troskap til både kone og elskerinne.

 

Jeg er ikke arrogant tror jeg, men realistisk nok til å forstå at mennesket ikke er monogamt, uansett hva slags normer samfunnet, kirke og stat har tredd nedover hodet på oss.

[Anonym bruker]

Dette trenger ikke være vondt for hverken kone eller barn. Det blir det kun fordi vi blir opplært til at det skal være det.

[Anonym bruker]

10.37 igjen.

 

Jeg kan videre fortelle at det at han var gift, gjorde vårt forhold mye mer spennende og intenst. Jeg hadde muligens ikke gått inn i et forhold med ham, hadde han vært singel.

 

Er det spennende å være den han ikke vil bli sett offentlig med? Den han gjemmer unna som en råtten hemmelighet?

Tenk på hans stakkars kone og ikke minst barna til dere begge, hvor vondt du gjør de alle sammen! Hva sier du når hn spør hvor pappa er? "Nei lille venn, han er hjemme hos sin ekte familie".

 

 

Hva er en ekte familie? Han er like mye ekte for mitt barn som til hans første barn.

 

Jeg gjør ingen noe vondt. Hva han gjør mot mennesket han har gitt et løfte til blander jeg meg ikke inn i. Det er trist, men helt og fullt hans ansvar.

 

En ekte familie er jo de han har lovet troskap til og å være hos til døden skiller dem ad. Eller han har vett nok til å skille seg.

Synes det er skikkelig arrogant å si at du ikke har noe ansvar eller skyld her... Troll eller ei, det du skriver her er helt skrudd.

 

 

Han har lovet evig troskap til vårt barn også. Troskap til barn trumfer troskap til både kone og elskerinne.

 

Jeg er ikke arrogant tror jeg, men realistisk nok til å forstå at mennesket ikke er monogamt, uansett hva slags normer samfunnet, kirke og stat har tredd nedover hodet på oss.

 

Å hjelp! Så du tror alle menn er slik? Holder på med to og gatebarn med to?

Min mann sa nylig at kvinner som seg får som fortjent. For de fortjener ikke mer. Min mann hater utroskap og kutter ut kompiser som er det.

Han vil ikke ha de som venner lenger.

Trist virkelighetsoppfatning du har.

[Anonym bruker]

Jeg mener man må ta ansvar for egne handlinger, basta. Så om ei deilig ungmø legger seg etter en gift mann må han selv stå for valget sitt. Selvsagt omvendt også.

Ingen sympati for egoisme.

[Gjest Mentha & Junior]

10.37 igjen.

 

Jeg kan videre fortelle at det at han var gift, gjorde vårt forhold mye mer spennende og intenst. Jeg hadde muligens ikke gått inn i et forhold med ham, hadde han vært singel.

 

Er det spennende å være den han ikke vil bli sett offentlig med? Den han gjemmer unna som en råtten hemmelighet?

Tenk på hans stakkars kone og ikke minst barna til dere begge, hvor vondt du gjør de alle sammen! Hva sier du når hn spør hvor pappa er? "Nei lille venn, han er hjemme hos sin ekte familie".

 

 

Hva er en ekte familie? Han er like mye ekte for mitt barn som til hans første barn.

 

Jeg gjør ingen noe vondt. Hva han gjør mot mennesket han har gitt et løfte til blander jeg meg ikke inn i. Det er trist, men helt og fullt hans ansvar.

 

En ekte familie er jo de han har lovet troskap til og å være hos til døden skiller dem ad. Eller han har vett nok til å skille seg.

Synes det er skikkelig arrogant å si at du ikke har noe ansvar eller skyld her... Troll eller ei, det du skriver her er helt skrudd.

 

 

Han har lovet evig troskap til vårt barn også. Troskap til barn trumfer troskap til både kone og elskerinne.

 

Jeg er ikke arrogant tror jeg, men realistisk nok til å forstå at mennesket ikke er monogamt, uansett hva slags normer samfunnet, kirke og stat har tredd nedover hodet på oss.

 

Så da bør dere jo egentlig ha et åpent forhold da, og fortelle kona hans alt? Siden det er naturlig at mennesket ikke er monogamt og at det kun er samfunnets normer som har satt regler for hva som er greit og ikke? Regner jo med at hun forstår det som i bunn og grunn skal ligge i hennes natur også. Dere er jo så godt som i familie allerede, barna deres er halvsøsken og dere deler på samme mann, hun bør jo bli innlemmet i det hun også.

Hvis du synes det høres ut som en god ide så skal jeg være enig i at du ikke er arrogant, og bare virker veldig uvitende overfor andres følelser og tanker om hvordan et forhold fungerer.

 

Og det vil nødvendigvis være vondt for kone (og barn) så lenge de ikke går inn i forholdet (eller lever i familien) under påskudd om at det er et åpent forhold hvor de kan treffe andre på siden.

[Anonym bruker]

10.37 igjen.

 

Jeg kan videre fortelle at det at han var gift, gjorde vårt forhold mye mer spennende og intenst. Jeg hadde muligens ikke gått inn i et forhold med ham, hadde han vært singel.

 

Er det spennende å være den han ikke vil bli sett offentlig med? Den han gjemmer unna som en råtten hemmelighet?

Tenk på hans stakkars kone og ikke minst barna til dere begge, hvor vondt du gjør de alle sammen! Hva sier du når hn spør hvor pappa er? "Nei lille venn, han er hjemme hos sin ekte familie".

 

 

Hva er en ekte familie? Han er like mye ekte for mitt barn som til hans første barn.

 

Jeg gjør ingen noe vondt. Hva han gjør mot mennesket han har gitt et løfte til blander jeg meg ikke inn i. Det er trist, men helt og fullt hans ansvar.

 

En ekte familie er jo de han har lovet troskap til og å være hos til døden skiller dem ad. Eller han har vett nok til å skille seg.

Synes det er skikkelig arrogant å si at du ikke har noe ansvar eller skyld her... Troll eller ei, det du skriver her er helt skrudd.

 

 

Han har lovet evig troskap til vårt barn også. Troskap til barn trumfer troskap til både kone og elskerinne.

 

Jeg er ikke arrogant tror jeg, men realistisk nok til å forstå at mennesket ikke er monogamt, uansett hva slags normer samfunnet, kirke og stat har tredd nedover hodet på oss.

 

Så da bør dere jo egentlig ha et åpent forhold da, og fortelle kona hans alt? Siden det er naturlig at mennesket ikke er monogamt og at det kun er samfunnets normer som har satt regler for hva som er greit og ikke? Regner jo med at hun forstår det som i bunn og grunn skal ligge i hennes natur også. Dere er jo så godt som i familie allerede, barna deres er halvsøsken og dere deler på samme mann, hun bør jo bli innlemmet i det hun også.

Hvis du synes det høres ut som en god ide så skal jeg være enig i at du ikke er arrogant, og bare virker veldig uvitende overfor andres følelser og tanker om hvordan et forhold fungerer.

 

Og det vil nødvendigvis være vondt for kone (og barn) så lenge de ikke går inn i forholdet (eller lever i familien) under påskudd om at det er et åpent forhold hvor de kan treffe andre på siden.

 

Akkurat det du sier her ville vært min drømmesituasjon. Orker ikke å forholde meg til en mann 100 % av tiden. Men jeg vet jo og innser at det ikke er mulig.

[khm]

Gir ett enkelt svar på dette....det er kun den som er i forhold sitt ansvar. Klart dårlig gjort av den andre parten som kanskje vet dem er i forhold, men de har fremdeles ikke noe ansvar. Er man i forhold står man ansvarlig for sin egne handlinger.

 

Hadde min dame vært utro hadde jeg ikke lagt noe skyld på den andre parten, ikke vært så glad i dem nei, men hvordan kan jeg gi dem ansvaret for situasjon når det er dama som skal ha vett til å si nei!

[SmellyCat]

Den som er i et forhold har ansvaret for seg og sitt forhold. Den andre parten for seg selv og sin egen moral

[Cimorene]

Æsj, hadde ikke falt meg inn å vÆre med en som er i et forhold. Det viser jo bare hva slags mann/kvinne det er som kan lyve og bedra noen de visstnok elsker og ha deg som en skitten, råtten hemmelighet på si. Snakk om turn-off! Og så har jeg faktisk såpass mye respekt for andre mennesker at jeg går ikke bevisst inn for å ødelegge deres forhold ved å "assistere" med utroskap.

[Gjest Lykkeliggift_]

Æsj, hadde ikke falt meg inn å vÆre med en som er i et forhold. Det viser jo bare hva slags mann/kvinne det er som kan lyve og bedra noen de visstnok elsker og ha deg som en skitten, råtten hemmelighet på si. Snakk om turn-off! Og så har jeg faktisk såpass mye respekt for andre mennesker at jeg går ikke bevisst inn for å ødelegge deres forhold ved å "assistere" med utroskap.

 

For å ikke snakke om tanken på å dele noen med en annen kvinne... Og bli minnet på at han har duppet den i en annen kvinne i går, og i dag vil han ha sex med meg som elskerinna... UÆÆÆh

[Cimorene]

Æsj, hadde ikke falt meg inn å vÆre med en som er i et forhold. Det viser jo bare hva slags mann/kvinne det er som kan lyve og bedra noen de visstnok elsker og ha deg som en skitten, råtten hemmelighet på si. Snakk om turn-off! Og så har jeg faktisk såpass mye respekt for andre mennesker at jeg går ikke bevisst inn for å ødelegge deres forhold ved å "assistere" med utroskap.

 

For å ikke snakke om tanken på å dele noen med en annen kvinne... Og bli minnet på at han har duppet den i en annen kvinne i går, og i dag vil han ha sex med meg som elskerinna... UÆÆÆh

 

Uuuurrrggghhh!!! o.O

[Anonym bruker]

Hopp sopp! Hehe

[Anonym bruker]

Dette trenger ikke være vondt for hverken kone eller barn. Det blir det kun fordi vi blir opplært til at det skal være det.

 

Så sett til side han og deg og hans kone og hans barn med hans kone. Hva er det du gir barnet/barna deres?

En pappa som aldri kan vise seg offentlig med deg og deres mor. En pappa som aldri er der til for eksempel jul.

Søsken som ikke må få vite om de og som barna dine derfor ikke får bli kjent med.

Når det blir større og etterhvert forstår hva som foregår, så vil det også oppleve at det pappa gjør når han ikke er rundt dere er å være med sin virkelig familie.

Vite at pappa stiller opp for søsken og er der på store dager for de men ikke for seg. Hvilket selvbildet gir det barna.

Tenk for et barn og vite at pappa som aldri dukket opp på ting i bhg/skole, aldri stiller opp på kamper eller annet barnet holder på med, aldri var der i jula, ikke reiser på ferie med deg noen gang. Gjør alle disse tingene med noen søsken som for guds skyld ikke må få vite av deg for du er en hemmlighet. En hemmelighet som familien hans ikke må få vite om.

å vite at pappa stolt viser fram de andre barna sine mens du blir "gjemt" bort. At du ikke får bli kjent med tanter og onkler og besteforeldre på pappa sin side, ja at han rett og slett er redd noen skal oppdage at du eksisterer.

 

Tenk hva det gjør med selvfølselsen til noen.

 

jeg kan aldri tro at noen velger etter til og med å ha fått barn med en gift mann å fortsette å være elskerinnen om de ikke elsker denne mannen og håper og ønsker at han en dag faktisk skal forlate konen. Og jeg kan aldri tro at noen i lengden kan ha det godt med seg selv av å bli valgt bort og gjemt bort gang etter gang. å jeg kan ikke tro at en mor som elsker barna sine kunne klare å fortsette denne leken med en mann som igjen og igjen velger bort barna sine som de har sammen og ser at barna ikke får det hans andre barn får.