Da kaster jeg inn håndkleet

[Anonym bruker]

Til HI. Noen ganger er abort det eneste rettet, og jeg mener at du gjorde det rette.

 

Lykke til videre. Ta vare på deg selv:)

[FrkKværner]

Lykke til videre kjære deg:D Ta vare på deg selv.

[Gjest Hemmeliganonym]

Jeg tok abort for en uke siden og vet hvordan det er.

Tøft der og da, men det går fort over

 

Lykke til videre!

[Gjest yrild]

Det høres ut som en riktig valg for deg.

 

En klem til deg :-)

[Gjest Antarctica]

Jeg syns du gjorde klokt i dette. Når du er klar og har en fin fyr i livet ditt, kan du starte en familie, og gi et barn den omsorgen det trenger - og likevel sørge for din egen helse.

[Theaen]

Jeg er gravid, 11 uker og 4 dager. På fredag tar jeg abort.

Jeg kjenner jeg ikke klarer dette her.

 

Er gravid med det som var kjæresten min, det ble slutt for noen halvannen måned.

 

Han har sakte men sikkert brutt meg ned, gjort alt for å få meg til å føle meg håpløs, latterlig, og ingenting verdt. Han har i tillegg rusproblemer.

 

Jeg ble diagnostisert med alvorlig depresjon, og er satt på 20 mg Cipralex. Normalt glade meg er brutt ned til en skygge av meg selv, og jeg var så glad jeg endelig var fri fra ham. Og så fant jeg ut at jeg var gravid.

 

Jeg har vært så mange runder i tenkeboksen, at jeg er helt utslitt av å tenke. Jeg klarer ikke tanken på at han skal ha en rolle i mitt liv i minst 18 år framover. Og selvsagt - jeg klarer ikke tanken på at et barn skal ha en far som er utrygg/ustabil og aggressiv.

 

Dette skulle bare ikke ha skjedd akkurat nå. Lykke til alle sammen, så håper jeg at det en dag blir riktigere for meg enn det er nå.

 

Tenk deg godt om, så du ikke angrer på dette valget. Du kan jo velge å ikke oppføre han som far på papiret, for å slippe å ha noe mer med han å gjøre. Ikke ta abort pga han. Men hvis du selv føler at det er det DU ønsker, så tar du det valget. Lykke til uansett!

[Isola&Lille+julegave]

Syns det høres ut som en fornuftig avgjørelse i din situasjon!

Jeg har også vært igjennom en abort. Viste hele tiden at jeg gjorde rett den gangen, både med tanke på min situasjon OG hvem barnefar var. Har i dag, 15 år senere, en helt annen livssituasjon (utdannelse, hus, jobb...) og en nydelig datter som heller ikke var planlagt, men som kjentes riktig å bære fram fra dag 1.

Lykke til i dag!!

[Gjest 5 andre]

Jeg er gravid, 11 uker og 4 dager. På fredag tar jeg abort.

Jeg kjenner jeg ikke klarer dette her.

 

Er gravid med det som var kjæresten min, det ble slutt for noen halvannen måned.

 

Han har sakte men sikkert brutt meg ned, gjort alt for å få meg til å føle meg håpløs, latterlig, og ingenting verdt. Han har i tillegg rusproblemer.

 

Jeg ble diagnostisert med alvorlig depresjon, og er satt på 20 mg Cipralex. Normalt glade meg er brutt ned til en skygge av meg selv, og jeg var så glad jeg endelig var fri fra ham. Og så fant jeg ut at jeg var gravid.

 

Jeg har vært så mange runder i tenkeboksen, at jeg er helt utslitt av å tenke. Jeg klarer ikke tanken på at han skal ha en rolle i mitt liv i minst 18 år framover. Og selvsagt - jeg klarer ikke tanken på at et barn skal ha en far som er utrygg/ustabil og aggressiv.

 

Dette skulle bare ikke ha skjedd akkurat nå. Lykke til alle sammen, så håper jeg at det en dag blir riktigere for meg enn det er nå.

 

Tenk deg godt om, så du ikke angrer på dette valget. Du kan jo velge å ikke oppføre han som far på papiret, for å slippe å ha noe mer med han å gjøre. Ikke ta abort pga han. Men hvis du selv føler at det er det DU ønsker, så tar du det valget. Lykke til uansett!

 

Hvis du ser når tråden er startet og på alle svarene, vil du se at aborten allerede er gjennomført. Hun tok det rette valget for seg, og hun gjorde det ikke med letthet. Det står det respekt av-