Gå til innhold

Da kaster jeg inn håndkleet


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er gravid, 11 uker og 4 dager. På fredag tar jeg abort.

Jeg kjenner jeg ikke klarer dette her.

 

Er gravid med det som var kjæresten min, det ble slutt for noen halvannen måned.

 

Han har sakte men sikkert brutt meg ned, gjort alt for å få meg til å føle meg håpløs, latterlig, og ingenting verdt. Han har i tillegg rusproblemer.

 

Jeg ble diagnostisert med alvorlig depresjon, og er satt på 20 mg Cipralex. Normalt glade meg er brutt ned til en skygge av meg selv, og jeg var så glad jeg endelig var fri fra ham. Og så fant jeg ut at jeg var gravid.

 

Jeg har vært så mange runder i tenkeboksen, at jeg er helt utslitt av å tenke. Jeg klarer ikke tanken på at han skal ha en rolle i mitt liv i minst 18 år framover. Og selvsagt - jeg klarer ikke tanken på at et barn skal ha en far som er utrygg/ustabil og aggressiv.

 

Dette skulle bare ikke ha skjedd akkurat nå. Lykke til alle sammen, så håper jeg at det en dag blir riktigere for meg enn det er nå.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Noen ganger er det det eneste riktige valget. Lykke til!

Skrevet

Lykke til. Dette er ikke et lett valg å ta, det har jeg full forståelse for.

Pass på å ha de rette folkene rundt deg og snakk om det, så er jeg sikker på at du finner igjen den glade jenta du normalt er snart, og blir en strålende mor en gang.

Skrevet

Håper det ordner seg, at du har noen gode personer rundt deg:) Lykke til !

Gjest eelis+kian ♥
Skrevet

Det går så fint så. Ta vare på deg selv. Lykke til!

Skrevet

Ønsker deg alt godt og at du får et barn når situasjoen din bedre enn i dag.

Jeg har gjort det samme, tok en abort som 18-åring og angrer ikke. Fikk derimot sØnnen min da jeg var 20 år og angrer ikke det heller - selvfØlgelig ikke. Men skjØnner deg godt.

Lykke til :-)

Skrevet

Jeg har også tatt abort, og har i dag egene barn.

Lykke til, dette går bra.

 

Klem :-)

Skrevet

Det går bra! Ingen har rett til å dømme deg.

Noen ganger er abort det riktige valget, du har nok med deg selv nå, det skjønner jeg utifra det du skriver.

Jeg tror at hvis man tviler så er det mer riktig å la være en å tviholde i noe man egentlig ikke helt vil.

 

Hvis du bor i Oslo kan du ta direkte kontakt med gynekologisk poliklinikk, du trenger ikke henvisning.

 

Lykke til og ta godt vare på deg selv!

Skrevet

Tusen takk for alle de fine ordene, det varmer. Hilsen TS.

Skrevet

Huff. Jeg synes du er litt for langt på vei til å angre. Den lille har jo hode, armer og bei. Og et hjerte som slår.. :-(

Synes det er så fælt når man drøyer så langt jeg før man kaster inn håndkleet.

Jeg elsket mitt barn høyt på dette tidspunktet du er nå. Selv om det var nummer 4 og svært ubeleilig.

Skrevet

Huff. Jeg synes du er litt for langt på vei til å angre. Den lille har jo hode, armer og bei. Og et hjerte som slår.. :-(

Synes det er så fælt når man drøyer så langt jeg før man kaster inn håndkleet.

Jeg elsket mitt barn høyt på dette tidspunktet du er nå. Selv om det var nummer 4 og svært ubeleilig.

 

Ja men så er vi forskjellige, ikke sant ? og det er sikkert mange grunner for at hun drøyde det så lenge...

Skrevet

Huff. Jeg synes du er litt for langt på vei til å angre. Den lille har jo hode, armer og bei. Og et hjerte som slår.. :-(

Synes det er så fælt når man drøyer så langt jeg før man kaster inn håndkleet.

Jeg elsket mitt barn høyt på dette tidspunktet du er nå. Selv om det var nummer 4 og svært ubeleilig.

 

Ja men så er vi forskjellige, ikke sant ? og det er sikkert mange grunner for at hun drøyde det så lenge...

 

Det er jeg ikke enig i. Jeg er ikke ekstrem abortmotstander.

Ta det. Men ha de vett til å ta det i tide.

Ikke gå i månedsvis. Millioner av nye ting skjer med fosteret hver dag. Og det blir mer et menneske for hver dag som går.

Jeg synes denne avgjørelsen er seint ute og smelter ikke av depresjon og kjærlighetssorg.

Skrevet

Synes du har vært uforsvarlig siden du har fått så mange barn. Alle disse barna trenger masse kjærlighet, tror ikke du klarer å gi dem alle nok.

Jeg er ikke ekstremt motstander av storfamilier, men synes det er uforsvarlig.Man burde ha vett til å stoppe i tidet synes jeg!

 

Sånn, tenkte du bare ville høre meningen min #12

Skrevet

Synes du har vært uforsvarlig siden du har fått så mange barn. Alle disse barna trenger masse kjærlighet, tror ikke du klarer å gi dem alle nok.

Jeg er ikke ekstremt motstander av storfamilier, men synes det er uforsvarlig.Man burde ha vett til å stoppe i tidet synes jeg!

 

Sånn, tenkte du bare ville høre meningen min #12

 

Dårlig argumentasjon.

Skrevet

Er ikke ment som en argumentasjon. En ganske så åpenbar "snu-bordet-taktiskk"til de håpløse kommentarene til #12.

 

Gidder ikke argumentere på den slags!

Gjest Heartbroken
Skrevet

Sender varme tanker og håper det går bra med deg!

 

Prøv å ikke la de som må fremheve seg selv og prøver å få deg til å få dårlig samvittighet gå inn på deg.

 

Du gjør det som er rett for deg. Man må først ta vare på seg selv, før man kan ta vare på andre.

 

Gode ønsker!

Skrevet

Flytt og ikke fortell. Og behold.

Det hadde jeg gjort.

Skrevet

ta abort når du er såpass langt på vei??

sorry altså, men det blir for dumt..

Skrevet

hadde det vært ett alternativ å beholde, og heller aldri sagt han var faren,,,, det er vel sikkert for sent alt, det skjønner jeg,

 

uansett, jeg forstår godt valget ditt, synes det er ett modent valg.. ser absolutt den at du da Må ha ett forhold til ett menneske i mange år, som ikke gjør deg godt...

 

jeg forstår, etter å ha fulgt min venninne gjennom rettsak, misshandling og besøksforbud, hun ble gravid med denne syke mannen ( han tvang henne, før han tisset på henne ), hun turte ikke bruke prevensjon, han banket henne om han fant det ut. I smug tok hun abort. Hun er nå vekk fra ham, men hjelpes meg om hun hadde hatt en forbindelse der. Han ville aldri latt henne være ifred

Skrevet

ta abort når du er såpass langt på vei??

sorry altså, men det blir for dumt..

bler det for dumt? er jo en grunn til det er lov fram til uke 12. skal hun ikke ta abort da for det blir for dumt for ei kjerring som deg?
Skrevet

Hallo? Hvis han har rusproblemer så har han ingen rettigheter.

Barnet er ditt.

Skrevet

Jeg er trådstarter. Jeg så på denne tråden nå, og at det var kommet noen svar her.

 

Jeg avsluttet svangerskapet. Det var ikke med lett hjerte, men et riktig valg for meg i denne situasjonen.

Jeg er alvorlig deprimert, og mannen jeg ventet barn med er jeg direkte redd for. Han har sannsynligvis en alvorlig personlighetsforstyrrelse, og har som nevnt også et rusproblem (narkoman).

 

Jeg tar ikke lett på abort, og det føltes på mange måter feil å avslutte noe sånt, men mener at man ikke skal sette barn til verden for enhver pris. Jeg ønsker stabile, trygge og kjærlig omgivelser for alle barn i verden. Dette kunne ikke jeg ha gitt mitt barn nå. Enhver må ta sine egne valg. Det er fullt lovlig med abort til og med 12. uke i Norge.

 

Men dette gir jeg min hele og fulle støtte til alle kvinner som står ovenfor et liknende valg. Håper dere alle kommer til en avgjørelse dere kan leve med. Klem fra meg.

Gjest Miryks
Skrevet

Huff, sender en stor klem til deg!

Jeg synes du tok det rette valget. Du følte at dette var ikke tiden du ville være i stand til å ta ansvaret for noe i 18 år fremover og enda flere år etter det.

Et tøft valg, men det beviser at du er sterk.

Du er kanskje deprimert, men du har hvertfall hodet på rett plass :)

 

*superstorklem*

Skrevet

Til HI. Noen ganger er abort det eneste rettet, og jeg mener at du gjorde det rette.

 

Lykke til videre. Ta vare på deg selv:)

Skrevet

Jeg har også tatt abort en gang.

Det er fælt, men det er ikke så fælt som man skal ha det som når det et det man vil. Dette går bra.

Masse lykke til!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...