Epidural ???

[Nyttårs barn]

Epiduralen jeg fikk satt som et skudd og jeg hadde ikke vonde rier mer før selve pressingen. Dette var snakk om 8 timer så takk gud sier jeg!

Du får bedøvelse før de stikker inn den store nålen, og den trenger du ikke å se på.

Rett etter fødselen var jeg oppe og gikk på do, og hadde ingen etttervirkninger etter epiduralen. Slet litt med amming, kanskje dette hadde sammenheng med den. Min erfaring er altså god. Men jeg hadde en lang fødsel uten særlig progresjon og var helt utslitt. Ta det som det kommer, klarer du deg uten er det flott hvis ikke så er ikke det noe nederlag!

[alvemamma]

Jeg fikk epidural med nummer en på grunn av ristorm. Det gjorde underverker. Godt å kunne puste! Hvordan de doserte, aner jeg ingenting om - men jeg var i dusjen for egen maskin etter en halvtime. Hadde en god fødsel.

 

Med nummer to endte jeg i styrtfødsel, så noen epidural ble det ikke tid til. Det gikk jo det også, men jeg opplevde denne fødselen som vesentlig mer kaotisk og ikke minst betraktelig mer smertefull enn den første.

 

Jeg synes du skal være åpen for å lytte til kroppen din. Snakk med jordmor om hvilke former for smertelindring ditt sykehus tilbyr og vær åpen for å ta imot det du føler er nødvendig for deg. Fødsler er ulike og vi kvinner opplever ulik form for smerte - både fordi vi har ulik smerteterskel, men også fordi det nok er forskjell på hvordan riene våre er og hvordan kroppene våre håndterer en fødsel. Jeg synes du skal tenke på hvordan fødselen blir best for deg, enten du kommer deg gjennom uten medisinsk smertelindring eller ei. Lykke til med fødselen!

[Anonym bruker]

Epidural er en av mine beste venner i verden...nesten, i alle fall:)

Som flere andre sier, du bør nok heller bare vente og se hva som skjer, det er vanskelig å planlegge så mye egentlig!

 

Jeg fikk spørsmål på sykehuset da riene startet, om hva jeg ønsket i forhold til smertelindring. Jeg er ikke glad i nåler, men sa likevel at jeg vil ha epidural dersom det går.

Takk og lov for at det gikk! Fødselen min var helt grei, men de smertene var nok til å få meg til å glemme angsten for nålene. Kjente ingenting da de satte den og den fungerte som en drøm! Ble ikke susete eller noe sånt, det ble jeg av lystgass og ville derfor ikke ha det.

 

Det virker som om flere her inne synes det er veldig viktig å klare å føde uten smertestillende, og det er jo helt greit, men for min egen del betyr ikke det noe. Jeg ser ikke noe poeng med å ha vondere enn man må, og epidural fungerer ikke under pressriene, så man får absolutt kjent på smerten uansett...

[LilleBille:')]

Jeg fikk epidural etter 30 timer. Hadde ikke sovet på 47 timer.. Så kroppen var utslitt.. Hadde nesten ikke noe valg. Jordmor sa jeg trengte det, da jeg sto bom stille i åpninga! Etter jeg fikk epidural, gikk alt lynraskt!

 

Merket ikke stikket, og jeg kunne gå rett etter fødselen.

 

Ble litt skeptisk da jordmora sa at han anestesi-legen hadde sin egen "oppskrift" på den epiduralen som var veldig bra.. haha..

Men sjeleglad for at jeg fikk det. Det var god smertelindring for meg.. Hadde følelse nedentil, men ikke i mageregionen.

[Anonym bruker]

må legge til at jeg hadde heller ingen ettervirkning av epiduralen og jeg var oppe og gikk rett etter fødsel.

[Anonym bruker]

<p>

Du overlever uten, det har de gjort i millioner av år før deg

 

Så dumt argument. Du husker vel at barnefødsel var (og er i deler av verden fremdeles) dødsårsak nr 1 for ellers friske kvinner i fertil alder?Selv skjønner jeg ikke hvorfor epidural ikke er standard for alle som ønsker det. Ser absolut ikke poeng å lide smerter når jeg ikke må.</p>

 

Jada, det er jeg veldig klar over. Men så lenge man har en naturlig fødsel, uten noe forutsetninger for komplikasjoner, så er det jo til det beste for mor og barn å slippe medisiner.

 

Med epidural følger gjerne spinalhodepine, lammelser i stikkstedet i lange tider etterpå (som jada, kan føre til at man segner om på bakken fordi nervene ned til bena fortsatt ikke er helt intaktet) eller man kan rett og slett bli skikkelig uheldig få varige lammelser fordi den blir satt feil.

 

Mye som kan skje, jeg bare poengterte at ikke epiduralen var det man måtte bekymre seg mest for

 

INNTAKT.... ligger i sofaen å skriver...

 

Jeg gikk i sjokk på grunn av smertene og måtte ha petidin, som er mer skadelig for fosteret enn epidural. Under fødsel nr 1 gikk jeg ikke i sjokk men jeg trodde seriøst jeg ville dø på grunn av smertene. Har ikke så høy smerteterskel, og hadde intensive og ineffektive rier. Så jeg er ikke enig med at det er best for kroppen å ha mest mulig vondt enn å ta litt smertestillende.

 

Nå vil jeg gjerne si at det å gå i sjokk kan falle inn i kategorien "fare for komplikasjoner" da.

 

Selv hadde jeg en grei fødsel med 2.mann, aktiv fødsel på 4.5 time. Smerter fra helvette, ja. Og jeg trodde jeg kom til å dø... men det var alikevel ikke så ille som det kunne ha vært, og da hadde vi det nok best uten epidural begge to.

 

Syns det er vanskelig å skulle definere absolutt alt jeg mener for å slippe å bli misforstått

 

Altså, jeg gikk i sjokk UTEN epidural, fordi kroppe ikke taklet smertene...

[AAnonym86]

Selv om det kanskje virker sånn, så er det ikke snakk om ar jeg planlegger noe som helst, jeg gjør det jeg må når den tid kommer. Planlegger ikke om jeg skal ta epidural eller ikke, jeg har høy nok IQ til å skjønne at det som skjer det skjer...

 

Nå var jeg bare ute etter deres erfaringer, mest for å berolige meg selv. Men tusen takk for alle svar, tro det eller ei, men det er til stor hjelp uansett om dere nevner gode er faringer eller dårlige

[Anonym bruker]

Brukte ingen smertelindring...ikke fordi jeg ikke ville, for jeg var forberedt på å ta det jeg kunne få hehe...men rakk aldri for det gikk såpass fort. kom meg gjennom det likevel

[Anonym bruker]

<p>

Du overlever uten, det har de gjort i millioner av år før deg

 

Så dumt argument. Du husker vel at barnefødsel var (og er i deler av verden fremdeles) dødsårsak nr 1 for ellers friske kvinner i fertil alder?Selv skjønner jeg ikke hvorfor epidural ikke er standard for alle som ønsker det. Ser absolut ikke poeng å lide smerter når jeg ikke må.</p>

 

Jada, det er jeg veldig klar over. Men så lenge man har en naturlig fødsel, uten noe forutsetninger for komplikasjoner, så er det jo til det beste for mor og barn å slippe medisiner.

 

Med epidural følger gjerne spinalhodepine, lammelser i stikkstedet i lange tider etterpå (som jada, kan føre til at man segner om på bakken fordi nervene ned til bena fortsatt ikke er helt intaktet) eller man kan rett og slett bli skikkelig uheldig få varige lammelser fordi den blir satt feil.

 

Mye som kan skje, jeg bare poengterte at ikke epiduralen var det man måtte bekymre seg mest for

 

INNTAKT.... ligger i sofaen å skriver...

 

Jeg gikk i sjokk på grunn av smertene og måtte ha petidin, som er mer skadelig for fosteret enn epidural. Under fødsel nr 1 gikk jeg ikke i sjokk men jeg trodde seriøst jeg ville dø på grunn av smertene. Har ikke så høy smerteterskel, og hadde intensive og ineffektive rier. Så jeg er ikke enig med at det er best for kroppen å ha mest mulig vondt enn å ta litt smertestillende.

 

Nå vil jeg gjerne si at det å gå i sjokk kan falle inn i kategorien "fare for komplikasjoner" da.

 

Selv hadde jeg en grei fødsel med 2.mann, aktiv fødsel på 4.5 time. Smerter fra helvette, ja. Og jeg trodde jeg kom til å dø... men det var alikevel ikke så ille som det kunne ha vært, og da hadde vi det nok best uten epidural begge to.

 

Syns det er vanskelig å skulle definere absolutt alt jeg mener for å slippe å bli misforstått

 

4.5 time ja... Her gikk det 23 timer med konstante kjempevonde rier med max 20 sekunder mellom. Jeg ble i tillegg satt på drypp til slutt UTEN noen form for bedøvelse. 4.5 timer hadde jeg glatt klart å holde ut, men ikke nesten 1 døgn.

[Anonym bruker]

Jeg tok epidural! Og det er det beste valget jeg kunne tatt. Smerten ved riene var borte og jeg hadde krefter til å gjennomgå fødselen og tiden etterpå. Jeg har sprøyteskrekk og trodde ALDRi jeg skulle klare det- men det gikk helt fint,man får bedøvelse først og det går kjempefort! Det er vondere å få sånn sprøyte i hånden (intravenøst) enn epiduralen! Jeg sier go for it!

[AAnonym86]

Jeg tok epidural! Og det er det beste valget jeg kunne tatt. Smerten ved riene var borte og jeg hadde krefter til å gjennomgå fødselen og tiden etterpå. Jeg har sprøyteskrekk og trodde ALDRi jeg skulle klare det- men det gikk helt fint,man får bedøvelse først og det går kjempefort! Det er vondere å få sånn sprøyte i hånden (intravenøst) enn epiduralen! Jeg sier go for it!

 

Godt å høre flere med sprøteskrekk som trodde de aldri ville klare det intravenøst blir nok hakket verre for meg enn tanken på epidural. Sprøyteskrekken er for min del kun psykisk, har ingen ting med smerte å gjøre, er jo svært sjelden vondt uansett. Skulle ønske jeg ble kvitt det altså og det er veldig godt å høre at epidural er verdt det til tross for at flere har sprøyteskrekk men vi får se, det som skjer det skjer

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Fødte uten smertestillende eller smertelindring. Ja, det var vondt, men ikke på langt nær så vondt som jeg hadde trodd eller blitt forespeilet for fødsel.

[Brillefint - Jadda!]

Har hatt to fødsler. En med epidural og en uten.

 

Før første fødsel hadde jeg bestemt meg for å føde uten, men så ble alt så mye annerledes enn jeg hadde sett for meg. Igangsatt 14 dager over tiden. Lang prosess over flere dager. Var drittlei og fullstendig umotivert til slutt.

Så første fødsel var med epidural, og det var mitt valg. Jordmora syntes jeg feiga ut (opplevdes slik), men det var et rett valg for meg. Den fungerte kjempegodt - og jeg var smertefri helt frem til pressriene. Det er mulig de glemte å skru av epiduralen (mener å huske det), for det var ikke veldig vondt å trykke ut babyen. Lindret godt under sying etterpå også. Kjente forresten ikke at epiduralen ble satt engang. Nå fikk jeg riestimulerende drypp før jeg fikk epidural, så det er vanskelig å si om epiduralen forsinket fødselen eller ei. Men fikk ikke fødselshjelp i form av vakum eller tang.

 

Andre fødsel hadde jeg en "jeg tar det som det kommer"-holdning. Ble det behov for epidural - så skulle jeg be om det eller takke ja til det. Det var en HELT annen fødselsopplevelse. Det startet av seg selv, og varte mye kortere. Så det gikk veldig greit uten både det ene og det andre. Og definitivt en bedre opplevelse, fordi jeg ikke var lenket til sengen med drypp (riestimulerende) og epidural. Så mitt råd er: ikke bestem deg, men vær åpen for det:) Kanksje du får en grei fødsel - der du klarer å takle smertene greit!? Eller kanskje ikke?!

[Gammelamazon]

Epidural er Guds gave til kvinnen, slik jeg opplevde det:-) Gikk fra smertehelvete til himmelen på mindre enn fem minutter, og hadde ingen bivirkninger i forhold til riene!