Hva var det værste med din ks opplevelse?

[Anonym bruker]

Har tremmnd på å besteme meg for hva jeg vil.

[lille sprelle]

3 forsøk på spinal før de traff

[magica fra tryll]

Tanken på å bli "spretta" opp og skåret i:( Og det å ikke kunne få babyen, og ordne med han selv etter fødsel. Har opplevd 4 vanlige fødsler og ett ks.

[mamma til blå 2010 og rosa 2016]

Det værste rett etter ks var luftsmerter, de var helt sykt vondt og endte opp med sonde i ræva for å få ut lufta. Ellers var jeg frik og fin etter ca 1 døgn, var oppe å gikk og sykepleierene fløy etter meg med smertestillende for jeg merka ikke at jeg trengte de.

 

Men det absolutt værste kom i ettertid, savnet over å ikke få baby rett opp på bryste, ikke klare å ta meg av babyen det første døgnet, rett og slett savnet over å ikke ha føda normalt.

[bitthen]

Savnet etter baby - han måtte i kuvøse. Hadde 3 bom på spinal jeg også, men spinalhodepina var det værste slik rent medisinsk sett.

 

Ellers så var egentlig KS en grei og bra opplevelse for meg. Hadde jeg kunne velge hadde jeg gått for det igjen.

[Gjest Mine ♥ ♥ ♥]

Tiden etterpå... men jeg hadde katastrofeks da og ble lagt i narkose. Kunne ikke gjøre noe, vondt,sårt..kunne ikke bære det andre barnet mitt kunne knapt bære vesla.. Ja, heller 20 fødsler enn 1 ks sier bare jeg..

[Gjest Kira med en av hver]

Mitt første ks var ganske ille synes jeg.

 

De brukte 45 min på å sette spinalen. Først hentet de en lege til, så en større sprøyte... da var jeg ikke så veldig høy i hatten. De brukte også fryktelig lang tid på å få ut barnet, ettersom hun lå i tverrleie. To leger lå oppå meg leeeenge for å få trykket henne nedover, og da trodde jeg at jeg skulle dø fordi jeg slet sånn med å få puste. I tillegg "glemte" barnepleieren å vise meg barnet, så fikk ikke se henne før jeg hadde ligget to timer på post op.

 

Andre ks var bedre, men må innrømme at jeg ikke synes det er så morsomt å være våken når man blir operert.

 

Men tiden etterpå har gått veldig fint begge gangene. Nå er det akkurat tre uker siden mitt siste snitt, og kjenner ikke noe til det. Reiste hjem før det var gått 2 døgn, og har ikke hatt noe problem med såret noen av gangene.

 

Uansett hva vi andre skriver her, så har nok alle sin erfaring med ks. Bare se på meg, to ks og to vidt forskjellige opplevelser. Så tror du bør basere valget ditt på opplysninger du får fra helsepersonell og din egen magefølelse.

[SiriViri]

Luftsmerter..... Men kun ved KS nr to.

Og da legen sa at "nå legger vi alt på plass", mens han romstrerte under ribbeina mi....

 

Ellers så er det SMERTEFULLT i dagene etter, men d er kanskje litt individuelt? Jeg brukte 4-5 dager før jg var frisk nok til å gå rundt forholdsvis normalt.

 

Og så fikk jeg brokk etterpå løftet vel for tungt.. *sukk*

[SiriViri]

Men glemte å si at iforhold til at barnet satt seg fast etter en "styrtfødsel" uten smertestillende (haste KS med nr 1) så tar jg KS anytime.

[unnl]

Første gang: akutt keisersnitt: det verste var at jeg kjente at de skjærte over magen min :S

 

Andre gang: planlagt KS: det verste var at jeg hadde angst for å ta KS, men det gikk så bra. Og det som ble værst, var egentlig smertene i ettertid. Var så heldig å bli forkjøla, og hosting og KS-sår er ikke noen god kombinasjon

 

Må si at planlagt KS er ei veldig grei opplevelse, så i forhold til akutt, er det en grei måte å få ut babyen på, dersom vanlig fødsel er uaktuelt. Lykke til

[Tauriel]

Tja det værste var vel at de ignorerte at jeg hadde angst, så det endte opp med at jeg fikk panikk og skulle rømme da de skulle sette spinalbedøvelse... trodde de skulle drepe meg :s

 

Hadde akuttkeisersnitt, og klaget inn saken pga min mor, jeg gav beskjed om angsten for sykehus og nåler. I tillegg til at det står i papirene...

[mamma_bergen]

Alt...Men det var nødvendig,ellers hadde jeg ikke hatt datteren min i dag:)

 

Det var katastrofesnitt,så da måtte alt gå fort.

Jeg fikk en infeksjon med crp på over 400,jeg kunne ikke gå på en uke og kunne derfor ikke stelle babyen min,jeg begynte først å komme meg etter ca 6 uker,jeg fikk dårlig oppfølging både før,under og etter ks.+++

 

Dette er en lang historie,og jeg skal ikke ta den nå,men om jeg kunne velge hadde jeg ikke valgt ks:)

[Vossafår]

At morkaka satt fast og jeg mistet masse blod. At jeg gikk 2 mnd med feber og infeksjoner etterpå, mista melka og husker knapt de to først mnd i hans liv..

[Himmel og hav]

At jeg hadde så vondt at jeg ikke klarte å stelle, løfte eller bære babyen min de tre første dagene, og at det første møtet og det første døgnet med han er "borte" i en tåke av smertestillende og narkoserester (katastrofesnitt).

Jeg husker at jeg lå med han i armkroken, og at jeg kikket å han og tenkte at det var en fin baby, men først dagen etter gikk det opp for meg at han var MIN baby.

 

Jeg synes også det var vanskelig i ettertid at jeg hadde gått glipp av å se barnet mitt komme til verden, og at jeg ikke hadde "fått til" å føde.

[Anonym bruker]

Fikk panikk da de skar meg opp, prøvde å reise meg. Holdt på å kaste opp. Følte meg så hjelpeløs.

Fikk beroligende da de hadde fått ut ungene, men kunne ikke få før.

[Anonym bruker]

Hadde katastrofesnitt i narkose, og da var opplevelsen av å ikke ha kontroll og redselen for babyen det verste. Det gikk bra, og selv om jeg brukte lang tid på å komme meg ifht etter vanlig fødsel så var det liksom greit.

Fikk baby og pappa opp på oppvåkningen så snart jeg ba om det. (ca 1 time etter snittet;)) Er visst ikke helt vanlig.

 

Mitt planlagte snitt var i utgangspunktet helt ukomplisert, men endte opp med bukhinnebetennelse og hadde feber og de jævligste smerter jeg har kjent.

Når noen strøk over eller babyen kom borti magen min så sprutet tårene.

Brukte enda lenger tid på å komme meg enn etter katastrofesnittet, og er glad jeg ikke skal ha flere barn

[Ikkesåallerværst]

Må bare si at

- ikke å få babyen rett på brystet

- ikke kunne stelle seg selv/baby det første døgnet

- smerter i etterkant

- ikke se at barnet kommer til verden

- ikke huske særlig av de første døgnene

 

Alle er momenter jeg ville brukt for å beskrive min ukompliserte vaginale fødsel.

 

Men for all del, jeg ser ikke på ks som en enkel løsning!

[2 hjertegull :)]

Det værste synes jeg var at jeg måtte i narkose. Jeg fikk dermed ikke med meg at lillejenta kom til verden.

I tillegg fikk jeg henne på brystet for tidlig etter oppvåkning. Jeg var helt i ørska, og de forlangte amming (mitt første barn, så da hører man jo på fagfolka ) med det samme. Jeg var ikke våken nok til det, og holdt på å kvele henne, fordi jordmorstudenten som kom med henne snudde seg bort og var uoppmerksom! Gruuusom opplevelse!

[Anonym bruker]

Takk for mange ulike svar

Har de siste dagene begynt å tenke om jeg bare skal presse meg selv til å føde vaginalt. Men jeg sliter big time bare med tanken.

 

Har vært gjennom to vaginale, begge kompliserte og den siste med kompikasjoner også etter fødselen. kunne ikke Sitte uten pute før det hadde gått 2 mnd, trille kunne jeg bare glemme, Morsfølelsen var helt borte på andre mann. Jeg ville mest gi han bort. Har skrevet min historie her mange ganger.

Sliter nå bare å la meg bli undersøkt nedentil, gråt når jeg satt inn spiral, ei jordmor måtte sjekke etter om jeg var i tidlig fødsel for ei uke sia. Klarte ikke å svare henne mens jeg satt i stolen. Jeg bare gråt og følte meg helt "død". Klarer nesten ikke å gå på toalettet. Jeg hater alt med underliv og plagene nedentil. Orker ikke mer der nede.

 

Men jeg vil ikke lavær å få et barn til. Jeg elsker barna mine overalt, og drømmen er å ha 3 barn. Er bare det å få den ut og de mnd som følger etter som er det jeg gruer meg til. ønsker virkelig å få en god fødselsopplevelse, der jeg setter pris på meg, barnet og besøkende.

 

Etter den siste fødsel fikkidligere jeg depresjon og kastet alle som kom på besøk ut etter 20 min.

 

HI

[Anonym bruker]

Det verste med keisersnittet var at jeg mistet mye blod så jeg måtte ha to blodoverføringer, at jeg var skikkelig dårlig når bedøvelsen slapp taket og luftsmertene etterpå. Var også kjipt å måtte ta hensyn til et operasjonssår i mange uker etterpå...

 

Men når jeg ser tilbake på det i ettertid var det en helt grei opplevelse.

 

Jeg har tre vaginale fødsler med store barn som alle har sittet fast, det har vært mye revning og skader på meg men det verste er at det også har blitt skader på barna. To endte på nyfødsintensiven etter tøff fødsel, det ble brudd og skader på det største barnet som satt helt fast.

 

Sånn sett var et keisersnitt greit, ungen kom uproblematisk ut selv om jeg har smalt bekken.

 

Jeg var oppe og gikk helt normalt 12 timer etter snittet, dusjet, stelte ungen, vandret rundt i gangene og spiste sammen med de andre mammaene. Jeg ammet både liggende på siden og sittende helt fra jeg kom til barselavdelingen etter operasjonen, badet ungen selv osv.

 

Jeg ble positivt overrasket over smertene i såret, det var mye mindre vondt enn jeg hadde forestilt meg. Et skikkelig ruptur er mye vondere!

Men luftsmertene var ille, da måtte de gi meg noen doser smertestillende altså. Luften flyttet seg opp i skulderen og presset fra den luften inne i kroppen var så vond..

 

Lykke til med valget ditt, syns om angsten din for en ny fødsel skal hindre deg i å få flere barn. Keisersnitt er ingen enkel løsning, men noen ganger er det det beste.

[Anonym bruker]

Alt...Men det var nødvendig,ellers hadde jeg ikke hatt datteren min i dag:)

 

Det var katastrofesnitt,så da måtte alt gå fort.

Jeg fikk en infeksjon med crp på over 400,jeg kunne ikke gå på en uke og kunne derfor ikke stelle babyen min,jeg begynte først å komme meg etter ca 6 uker,jeg fikk dårlig oppfølging både før,under og etter ks.+++

 

Dette er en lang historie,og jeg skal ikke ta den nå,men om jeg kunne velge hadde jeg ikke valgt ks:)

 

Slik var det for oss også.

[Anonym bruker]

Spinalbedøvelsen og ikke minst spinalhodepinen etterpå. Aldri, ALDRI igjen! Hadde uansett ikke fått baby på brystet og alt som hører til etterpå, men fikk se han etter en times tid.

[Vossafår]

Med den historien så ville jeg gått for ks, det skal jeg neste gang.

 

Spør heller, hva var det beste med ditt keisersnitt og bruk de svarene til å ta besluttningen din.

 

Bestem deg for ks, da vil svangerskapet bli mye lettere og det finnes da masse positivt med ks også

[Anonym bruker]

Det verste:

- Kraftig blødning FøR de fikk ut barnet (like etter de begynte å skjære..)

- Atoni

- At de måtte klemme på magen min på post op en million ganger på grunn av atonien. Det var JæVLIG vondt!

- Klarte å dusje selv på barsel dagen etter, men klarte ikke spyle rompestompen.. så måtte få hjelp til det. I tillegg måtte jeg få hjelp til å få på nettingtrusa og bleia igjen, for klarte ikke å bøye meg. I mellomtiden rant jo blodet nedover bena mine.. (aaaarghhhhh.. ekkelt!)

- Luftsmertene i skulderen (og morfinen jeg fikk i begynnelsen hjalp heller ikke for det)

 

 

Det beste:

- Jeg følte meg godt ivaretatt da det var planlagt og under forholdsvis rolige omstendigheter tross komplikasjonenen altså.

- Jeg fikk ha barnet oppe ved ansiktet ganske lenge før de gikk for å veie/måle.

 

Det er veldig sannsynlig at de samme problemene oppstår neste gang, så ikke sikker på at jeg tør flere ganger :-(

[Anonym bruker]

Takk for mange svar.

Det er noe jeg tenker på daglig.

Jeg syns Ks virker veldig skummelt, og gruer meg til tiden etterpå, da jeg ikke kan bære og styre med tanke på arret.

Barna mine blir 5 og 6 til baby kommer. så de er jo sopass store at de klarer de meste selv. Skjere brødmat skal jeg klare

Flaksen er jo også at mannen min blir hjemme dei 5 - 6 første ukene, (ca fordi det passer sammen med ferien han skal ha) )

 

HI