Mannen min sparket gutten vår

[To barn med tut]

HI her.

 

Jeg snakket med mannen min dagen etter dette skjedde. Han forklarte seg, (tildels uriktig, faktisk!!), men kort sammenfattet så mente han det var en impulsreaksjon og at livet går videre, og at det ikke hjelper noen at jeg går rundt og er sur på ham. Det siste har han forsåvidt rett i, uten at det er formildende på omstendighetene. Han sier han er veldig lei seg og at han ble forvirret da jeg begynte å kommandere ham til å si unnskyld, etc., og at han derfor ikke gjorde det med en gang, men at han ville ha gjort det senere. Jeg mente at det burde han ha forstått - og gjort - umiddlebart og den kritikken tok han til seg. Han vet han har gjort noe galt og sier selv at han må bare skjerpe seg og prøve å vinne tilbake tilliten til gutten.

 

Jeg har fortalt ham at jeg ikke kan respektere ham og dette har han også tatt til seg.

 

Gutten virker ok. Han er sitt gamle jeg, glad og aktiv, og søker også kontakt med faren som før. Faren bad ham om unnskyldning og forklarte ham at han hadde overreagert osv (var ikke der, så jeg hørte ikke hva som ble sagt), men jeg sitter vel igjen med følelsen at han bagatelliserte det mer enn jeg gjorde og mer enn har burde ha gjort, spesielt da han prøvde å fremstille det som skjedde i et bedre lys for seg selv.

 

Det er ikke første gang jeg reagerer på oppførselen hans mot barna (han skriker, roper og detaljkommanderer som en diktator av og til), men det er første gang jeg har sett med egne øyne at han har vært voldelig. Jeg mistenker imidlertid en annen gang hvor jeg kom hjem og ungen hadde en stor kul i pannen fordi mobilen hadde "sklidd ut av hånden hans" (hallo liksom???). Han blånekter for at han kastet den på ham i sinne, og jeg kan ikke bevise noe. Jeg har bare sagt at jeg tror ikke på et ord av det han forklarer, og så vet han ikke hva han skal si annet enn at "det var ikke slik". Dette skjedde for 2-3 år siden.

 

Jevnt over er han ganske flink med barna, men han har som alle andre sine mangler, og medfølelse og empati er mer eller mindre bortvisket hos ham, noe også jeg sliter med i forholdet vårt. Alt er liksom på hans premisser og i henhold til hans meninger og oppfatninger, noe annet er bare dumt og uinteressant.

 

Takk for svar og innspill fra alle som har svart!

[Gjest Tullmusa83]

Hvis du leser det svarert du nettopp ga selv. Kan du fortelle oss hvorfor du stadig er i lag med denne mannen?

[Gjest Mentha & Junior]

Jeg synes dette høres ut som en mann jeg ikke hadde likt å la barna være alene med... Ikke for å være ufin på noe vis, men ett, muligens to tilfeller av fysisk vold mot barna, pluss hans mentale innstilling overfor dere alle, "han skriker, roper og detaljkommanderer som en diktator av og til". Synes det høres skremmende ut, for å være ærlig.

 

Hvis du bestemmer deg for å fortsette å ha denne mannen i livet ditt ville jeg i det minste insistert på at dere begynte i terapi (gjerne sammen), så dere kan få struktur på familielivet. Du er nødt til å kunne stole på at dette aldri skjer igjen, og han er nødt til å få vite hvor skadelig dette faktisk er for både deg og ungene. Jeg sier ikke at DU trenger terapi, men jeg tror det kan være til hjelp både for deg og han at du er med i alle fall noen ganger.

 

Men hva du enn gjør - lag en liten bok for deg selv (ha den gjerne på jobb eller et sted hvor mannen ikke finner den), og der skriver du ned alt han gjør og sier som du mener er for voldsomt så korrekt som mulig, samt dato og reaksjon fra barna. Hvis gutten din har noen merker etter han ble sparket tar du bilde av de og legger ved. Dette er veldig greit å ha HVIS det skulle komme til at du en dag vil gå fra mannen og nekte han samværsrett med barna pga vold. Håper for guds skyld du aldri får bruk for det, men likevel, ha den som din lille hemmelighet.

[Huldretussa ' en av hver sort']

Huff, vet du hva.. Jeg synes det andre inlegget ditt er mer skremmende enn det første HI! Jeg synes det høres ut som han er ustabil og ikke en jeg ville lat barna mine være alene med. "Småting" som sparking og kasting av gjenstanger kan bare være begynnelsen! Her skal du være svært forsiktig og sørge for å beskytte barna framfor å være lojal ovenfor mannen!

[kaklemor]

Hadde min mann lagt en finger på vårt barn hadde jeg kastet han ut med en gang!!! :@

 

Jeg er oppvokst i et voldelig hjem med både slag og spark. Et spark bak er faktisk så nedverdigende at du aner ikke om du ikke opplever det selv.

 

Skulle ønske mamma sa stopp etter første gang...