Mannen min sparket gutten vår

[Anonym bruker]

Så skjedde det som ikke burde ha skjedd. Mannen min sparket til gutten vår med viten og vilje.

Jeg stod og pusset tennene på ham, og da han tok et skritt bakover tråkket han ved et uhell på tærne til faren som svarte med å gi ham et skikkelig spark midt på baken. Det var vel en refleksbevegelse fra hans side, dog ganske overreaksjonær i så måte, gutten fløy jo bortover gulvet. Jeg ba ham si unnskyld og han slang ut et "sorry" uten engang å se på gutten vår (han var fremdeles sint over sin egen smerte i tåa).

Jeg begynte å grine, og det gjorde guttungen også. Jeg tok ham bort, skjerpet meg og trøstet ham som best jeg kunne, og da fortalte han meg at han hadde fått vondt i hjertet fordi han hadde aldri trodd at pappa kunne gjøre slik. Han er åtte år gammel.

 

Nå har han roet ned og lagt seg, mens jeg fortsetter å grine og grine. Jeg er så skuffet! Vet ikke mine arme råd. Jeg har nektet å snakke noe mer med faren i kveld, orker bare ikke synet av ham.

 

Overreagerer jeg? Og hva i h*#! skal jeg gjøre med saken?

[Anonym bruker]

Det er uakseptabelt! Og det må du fortelle han! Han burde etter all rett prate ut med gutten og beklage. Og fortelle han at han er glad i han. Osv..

 

Som sagt, uakseptabelt.

[Anonym bruker]

Overreagerer NEI OVERHODET ikke.... Angrer nesten litt på at jeg leste dette... ahh fikk helt vondt i magen nå... Hadde det vært min mann hadde jeg kastet han på hodet ut. 1 gang er en gang for mye desverre!! Håper det går bra med den stakkars lillle gutten din... Jeg er kanskje litt ekstrem men hadde ikke tolerert noe sånt 1 gang. Aldri....

[Gråsonen]

Ville tatt et hardt grep om ballene hans og sagt: "Ingen ekte mann sparker barn, snart trenger du ikke disse mer om du fortsetter slik".

 

Ærlig talt! Totalt uakseptabelt!! Hva tror han at han er ? Æsj, skjenner jeg gremmes innvendig av oppførselen hans.

[Skylander]

Kast ut faanskapet, det har jeg kommet til å gjort!!

[Anonym bruker]

Han er jo veldig lei seg (faren, altså) og sier det var en automatisk reaksjon. Det forstår jeg, og tror på, men han burde selvsagt ha kontrollert seg bedre. Han har et veldig temperament, men det har aldri kommet til uttrykk i vold tidligere.

 

Jeg kan jo ikke akkurat kaste ut fyren heller, dette er jo ikke slik han vanligvis er, men jeg er også enig i at det er uakseptabelt. Vet bare ikke hvordan jeg skal reagere når jeg treffer han igjen (det blir ikke i kveld, har avvist ham i kveld og låst meg inne på gjesterommet, og nå har han lagt seg).

 

HI

[♥Nemi♥]

Veldig lei seg, men sa knapt sorry rett etterpå? Du tror ikke han spiller på seg en reaksjon? Fikk vondt i meg!:/

[Anonym bruker]

Det er uakseptabelt ja. En ting er refleksen og sparket for det kan skje hvis noe er ekstremt vondt og smerten kommer plutselig.

 

Etterreaksjonen derimot er jo helt bak mål! Det burde ikke tatt han et sekund en gang før han forstod hva han hadde gjort, og om det så gjorde det er det på sin plass med å unnskylde, bedyre hvordan det ikke var meningen, forklare impulsreaksjoner osv.

 

Du burde også ha spart deg for gråten da dette fører til ytterligere påkjenning for gutten. Alle følelser rundt episoden forsterkes i negativ retning. Når det er sagt er det ikke så lett å vite hvordan man skal håndtere en situasjon som dette.

[Kortslutning]

Oii, hvis han sliter med å kontrollere sinnet, så bør han søke hjem. Still han et ultimatum, enten gå sinnemestringskurs eller rett ut!

 

Ikke for å gjøre deg mer bekymret, men det første slaget/sparket kan være starten...

[Anonym bruker]

Kast ut faanskapet, det har jeg kommet til å gjort!!

 

Ikke for å være stygg, men det kan hende at det som er grunnen til at du er alenemor, er at du er klar til å kaste ut mannen for enhver feil han gjør? Altså, det har skjedd en gang, han er lei seg, og selvfølgelig skal man vise at det er uakseptabelt, diskutere med mannen om han sliter med sinnemestring - da kan han gå til sinnemestringskurs, og fortelle at det ikke blir noen neste gang - han får ingen flere sjanser.

[helene0: jan09+jun11]

Han er jo veldig lei seg (faren, altså) og sier det var en automatisk reaksjon. Det forstår jeg, og tror på, men han burde selvsagt ha kontrollert seg bedre. Han har et veldig temperament, men det har aldri kommet til uttrykk i vold tidligere.

 

Jeg kan jo ikke akkurat kaste ut fyren heller, dette er jo ikke slik han vanligvis er, men jeg er også enig i at det er uakseptabelt. Vet bare ikke hvordan jeg skal reagere når jeg treffer han igjen (det blir ikke i kveld, har avvist ham i kveld og låst meg inne på gjesterommet, og nå har han lagt seg).

 

HI

 

Automatisk reaksjon??? ville han gjort det samme mot et fremmed voksent menneske? om han svarer ja på det kan han jo kalle det en automatisk reaksjon. Men å bare slenge ut et sorry og ikke håndtere situasjonen selv etterpå synes jeg tyder på at det er et problem. Han burde snakket med sønnen deres med en gang og sagt skikkelig unnskyld.

 

og.. det er ikke så vondt å bli tråkka på tærne av en 8 åring, de er jo ikke så store... ærlig talt

[Flate pupper]

Det var veldig trist - og uheldig. Stakkars gutt. Det er selvsagt ikke akseptabelt, men hvordan man skal reagere overfor partneren er jo en annen sak.

 

Når det er sagt kan vel alle gjøre feil, så det blir litt for lett å hive ham på dør. Men jeg hadde ikke hatt tillitt til ham etter dette. Det er en form for holdning som jeg ikke ønsker eller kan godta, men det er vel neppe skilsmissegrunn.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er sjokkerende at du forsvarer mannen din med å si at det var en refleks!

 

Menn skal ikke sparke ikke små gutter! Aldri!

 

Jeg vil tippe at mannen din har et problem med sinnet sitt?

 

Som et minimum må du kreve at han går på et sinnemestringskurs. For dette må aldri skje igjen.

 

Og så må han unnskylde ordentlig til gutten deres!

 

Og så må du skjerpe deg og gi mannen din ordentlig beskjed og slutte å unnskylde og bortforklare sinneproblemet hans. Dette kommer bare til å bli verre når gutten deres blir tenåring og faren føler at han tråkker mer over i hans domene.

[Himmel og hav]

Om man sparker en 8-åring så hardt at han flyr bortover gulvet, så sparker man HARDT!

 

En naturlig refleks når noen trår en på tærne er å trekke foten bort, om refleksen er å bruke vold mot den som ved et uhell tråkket på deg, så er det noe galt. Han har ikke rett til å gjøre sånt. Om han virkelig er så lei seg nå, så bør han bruke den erfaringen til å gjøre noe med problemet sitt, for som du sier så har han et veldig temperament.

[Gjest tilda med to små <3]

Jeg hadde fortalt min mann at han midlertidig måtte finne seg en annen plass å bo, men at døra er åpen for ham når han har gjennomført et sinnemestringskurs.

 

En ting er at jeg ville syntes det var utålelig å bo i et hus med en som sparker en liten gutt. En annen og mer alvorlig sak er at ingen barn skal bo med en forelder som plutselig kan utsette dem for vold. Den frykten skal ikke et barn leve med!

[Skylander]

Kast ut faanskapet, det har jeg kommet til å gjort!!

 

Ikke for å være stygg, men det kan hende at det som er grunnen til at du er alenemor, er at du er klar til å kaste ut mannen for enhver feil han gjør? Altså, det har skjedd en gang, han er lei seg, og selvfølgelig skal man vise at det er uakseptabelt, diskutere med mannen om han sliter med sinnemestring - da kan han gå til sinnemestringskurs, og fortelle at det ikke blir noen neste gang - han får ingen flere sjanser.

Ikke alle som aksepterer at faren eller andre mannfolk er voldelig eller gjør noe annet som kan skade barnet vet du Dessuten så har ikke du snøret på hva jeg har vært igjennom når det gjelder mannfolk, så ikke uttal deg om meg på den måten er du snill! Fint det! Takk!

[Anonym bruker]

Høres ut som en sinnereaksjon. De som sliter med temperamentet sitt kan måtte behøve roe seg ned alene 5 minutters tid før de klarer å slippe sinnet og bli sitt vanlige jeg igjen.

[Anonym bruker]

Jeg forsvarer ikke hva mannen din har gjort, men jeg synes du overreagerer, i stede for å stenge deg bort burde du ha satt deg ned og snakket med han.

Tenk deg om det var du som hadde en slik reaksjon, hadde ikke du trengt litt trøst?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle innleggene her, men jeg vil si at du ikke overreagerer. Hadde min mann gjort noe sånt, så hadde han fått beskjed om å dra med en eneste gang. Jeg er kanskje litt streng, men jeg ble slått,sparket, tatt hardt i armen osv, av min stemor, som også drev min far til å gjøre det samme når jeg var liten. det kunne skje hvis jeg gikk inn med møkkete sko. altså ingenting skulle til før det klikket. Det var aldri hardt med knyttneve, men jeg slet mye med det, og fra jeg var 8 år dro jeg aldri til pappa lenger. ikke før han skilte seg. Uansett hvordan eller hvorfor, så skal man aldri legge hånd (fot) på barna sine. Ja uff, det var vondt å bli tråkket på foten, men som voksen så tar man ikke igjen, og som voksen så må man klare å kunne beherske seg. En gang, kan fort bli til to, og to kan fort bli til tre. Tenk på gutten din! Barn kan bli mer preget av en sånn situasjon enn dem kan gi uttrykk for. jeg har null tolleranse på grunn av min bakgrunn. Men alle og enhver skjønner at sånt ikke er greit!

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke kastet han ut jeg heller, men ett minstekrav hadde vært at han gikk et sinnemestringskurs. Og KLAR beskjed om at hvis det var den minste antydning til noe i retning av vold igjen var det rett ut med politi anmeldelse.

Det er en feil som ikke skal skje, men det er faktisk noen som aldri gjør det igjen også.

Det at de har et sinneproblem er en litt for lett unnskyldning, vet du at du har problemer med sinne gjør du noe med det.

Pass på å snakk med sønnen din godt ut om dette både alene og sammen med mannen din helt til han kan føle seg trygg på at dette ikke skjer igjen. Muligens ta en terapi time.

Og ikke la han bagatellisere det, og det må ikke du heller gjøre ( mener ikke at du gjør det altså )

Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg hadde fortalt min mann at han midlertidig måtte finne seg en annen plass å bo, men at døra er åpen for ham når han har gjennomført et sinnemestringskurs.

 

En ting er at jeg ville syntes det var utålelig å bo i et hus med en som sparker en liten gutt. En annen og mer alvorlig sak er at ingen barn skal bo med en forelder som plutselig kan utsette dem for vold. Den frykten skal ikke et barn leve med!

 

Helt enig!

 

Har helt vondt i magen jeg. Et barn skal aldri måtte oppleve slike ting hjemme, hvor de skal være trygge.

Jeg hadde slitt med å stole på han igjen, og hadde ikke vært trygg på å la han være alene med barnet.

Orker ikke forestille meg engang, hva barnet tenker og føler.

[Gjest Tullmusa83]

Kast ut faanskapet, det har jeg kommet til å gjort!!

 

Ikke for å være stygg, men det kan hende at det som er grunnen til at du er alenemor, er at du er klar til å kaste ut mannen for enhver feil han gjør? Altså, det har skjedd en gang, han er lei seg, og selvfølgelig skal man vise at det er uakseptabelt, diskutere med mannen om han sliter med sinnemestring - da kan han gå til sinnemestringskurs, og fortelle at det ikke blir noen neste gang - han får ingen flere sjanser.

Ikke alle som aksepterer at faren eller andre mannfolk er voldelig eller gjør noe annet som kan skade barnet vet du Dessuten så har ikke du snøret på hva jeg har vært igjennom når det gjelder mannfolk, så ikke uttal deg om meg på den måten er du snill! Fint det! Takk!

 

Er ikke alenemor selv, men oppdratt av en. Er sikker på at jeg selv ville kastet ut min kjære hvis han gjorde en voldelig handling mot barn. Hvis du syns det er væree å være alenemor enn å leve med noen som sparker barnet ditt anonym så er jeg bekymret for hva dine barn må leve med. Å sparke et barn er ikke en liten feil.

[Gjest Filifjonka]

Jeg er mor til en åtteåring. å bli tråkket på tåa av en åtteåring er ikke spesielt vondt, de er ikke veldig tunge. Så med mindre din åtteåring er ekstremt overvektig eller hadde på piggsko på badet hjelper det ikke å si at "han var mest opptatt av smerten i tåa". Hvilken smerte?

 

Greit nok, han var ikke forberedt på å bli tråkket på. Men å sparke til ungen så han flyr bortover gulvet er en reaksjon helt borti natta. Og så knapt gidde å be om unnskyldning etterpå fordi han selv hadde "så vondt".

 

Hadde jeg opplevd at noen hadde gjort dette mot mitt barn hadde jeg gått til anmeldelse. For vold. Hadde jeg vært i dine sko, HI, hadde mannen fått klar beskjed om å pakke seg ut og til h...e vekk. Og hvis jeg ikke hadde orket å kaste ham ut, hadde jeg likevel gitt ham inn så ørene flagret, og klar beskjed om at dette var siste gang jeg fant meg i mishandling av ungen.

[SmellyCat]

"Han var så opptatt av smerten i tåa si". Hvor vondt får man av at en 8-åring tråkker deg på tærne? Og hva er det som har kortslutta i toppen når IMPULSreaksjonen er å sparke din egen unge, så han flyr bortover gulvet? Selv når han får summet seg litt fra sin egen "smerte" og kommer seg ut av bobla si, så ber han ikke skikkelig om unnskylding og snakker med, og roer ned ungen??!!

 

Tydeligvis en mann som setter seg selv og sine behov foran andre. Jeg hadde hatt store problemer med å stole på en slik mann.

 

Er dette virkelig første og eneste gang du har reagert på noe han har gjort med/ovenfor barnet/barna?

[Suni]

UT med han, det der går ikke an.....