Sende 2mnd gammel baby til pappa?

[Anonym bruker]

Jeg og pappaen til babyen min er ikke sammen, og har ikke vært det siden jeg ble gravid.

Nå har han ytret ønske om å få passe henne hjemme hos han og nydama... Når jeg prøver å si at det er for tidlig, påpeker han at hun snart blir skeptisk til fremmede, og at jeg må la henne bli kjent med ham.

Men er ikke dette litt drøyt?? Jenta kjenner ham jo ikke, fordi han kun har vært innom i ti minutter av gangen fem ganger siden hun ble født..

 

Hva ville dere gjort/sagt?

Må få med at nydama hans også har tilbudt seg å amme jenta mi mens hun er der.. (hun ammer 1åringen sin ennå)

Bare meg som synes dette er på grensen til perverst?

[Anonym bruker]

Hadde aldri sendt datteren min til dem med engang sånn. Om han virkelig vil ha henne på samvær, så få det ordnet skikkelig. Få en ordentlig avtale på det. I begynnelsen så kan jo han feks komme hjem til dere 2-3 ganger i uka for 2-3timer (eller hva som passer dere best), så etterhvert ha henne hjemme hos seg, så overnatting etterhvert.

 

 

Og at nydama skal amme datteren din er jo helt sykt. Hadde aldri gått med på det.

[Anonym bruker]

Den ammingen ville jeg nok takket nei til, selv om det vel ikke er perverst

 

Jeg synes godt du kan la pappaen ha barnet litt, men dere må lage faste avtaler på det. F.eks at han begynner med å komme hjem til dere å kose med henne annenhver dag en uke, neste uke begynner å ta henne med på en trilletur et par ganger i uken også etterhvert ta henne med hjem til seg og ha henne en liten time for gradvis å trappe opp.

 

Er jo ikke snakk om overnattinger eller hele dager hos pappa, men hyppig, kort samvær som anbefalt.

[mamma'n til 2 :)]

En på 2mnd er alt for liten til sånt samvær. Pappaen må komme hjem til dere minst et par timer et par ganger i uka, evt møtes ute en plass, eller at du tar med babyen til han. Nydama skal IKKE amme din baby, det er bare kvalmt, og jeg forstår ikke at hun kunne tenke på det en gang. Barn under 1 år skal ikke på samvær alene, anbefales det. Men klart pappaen må bygge et trygt og stabilt bånd til barnet, og da må dere finne en løsning sammen. Evt ta han med på familievernkontoret, de er gull verdt når mor og far ikke helt klarer å bli enige :-) Lykke til :-)

[anonym91]

sett foten ned.. du som mor som setter grenser

en 2 mnd gammel baby trenger mammaen sin 24/7..

og amme andre sin onge ?? æsj.. hadde eg aldri gjort eller latt noen gjør med mine barn.. da er det bedre med flaske..

[Anonym bruker]

OMG!!! det høres ut som x'en min. Han mente også at dama han kunne amme min.

Men jeg ville aldri gjort det. Han må vise litt mer velvilje først.

Dra til familievernkontoret som noen sier over her...

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Ja, jeg har prøvd å få han til å forstå at han må bli kjent med henne her først, men han mener (eller dama mener, synes å høre henne i alt han sier) at han blir bedre kjent med henne hjemme hos seg selv...!

Da tenker han jo kun på seg selv, ikke henne, for hun trenger jo mamman sin.. Meen, jeg får prøve å fortelle han det dere har skrevet, selv om jeg tviler på at han skjønner dette i d hele tatt.

 

HI

[Anonym bruker]

Om han ikke skjønner det av seg selv, så ta han med familievernkontoret.

Få en ordentlig samværaavtale der, det tror jeg sparer dere for mye problemer i fremtiden.

[LillaGorilla♥♥]

Han skal bli bedre kjent med ungen sin med deg til stede, hjemme hos dere, punktum. Et så lite barn skal IKKE være borte fra hovedomsorgspersonen sin over lengre tid, og slettes ikke hos noen de ikke kjenner godt.

 

Ang ammingen- det er vel ikke perverst men helt unødvendig. Melken hennes er dessuten ikke tilpasset en baby lenger, den er tilpasset en unge på 1 år- og næringssammensetningen er helt ulik din. En mors melk er tilpasset hennes unge.

I tillegg er det flere sykdommer som kan smitte via morsmelk, det er en grunn til at det feks er svært strenge krav til de som vil donere bort morsmelk til nyfødtintensiven feks.

Jeg fikk selv ikke lov til å donere min melk fordi jeg hadde hatt en infeksjon for tett opptil det. Så selv om min unge ikke tok skade av melken min på noen måte, kunne andre babyer gjøre det.

 

En enda bedre grunn til å ikke sende henne på noe samvær uten deg, er jo nettopp det at han ikke ser ut til å bry seg om hva du mener og hva som er babyens beste. Nei, kom deg på familievernkontoret og få dem i ryggen når det gjelder dette!

[Anonym bruker]

Herregud. nei du må ikke la noen andre amme barnet ditt. Du må no være såpass bestemt. Det er ditt barn!! Babyen bør ikke bli ammet av noen andre da dette kan forstyrre trygghet til deg. uansett så må jo denne andre moren som vil amme ditt barn være fullstendig gal. Kunne aldri ammet noen andre sitt barn. Og jeg hadde ikke latt faren ha babyen alene før den var nesten et år... hehe..

[Gjest Lykke Fryd ♥]

En 2 måneder "gammel" baby vet ikke at far er far og da vil far være en fremmed og jeg ville ikke sendt avgårde et lite eller et stort barn til noen som barnet anser som en fremmed. Jeg tror ikke noen ville gjort det.

 

Kontakt familievenkontoret og innkall far til mekling.

[Gjest eelis+kian ♥]

Her høres familievernkontoret riktig ut, synes jeg.

 

Jeg fikk barn alene, jeg og barnefar var aldri sammen. Når gutten kom til verden var barnefar på besøk hos meg i to-tre timer hver eneste dag i flere måneder. Når sønnen min var rundt 4 mnd begynte jeg å ta kjøretimer, og det passet jo perfekt da at pappaen og babyen hadde etablert et "forhold", så han kunne sitte barnevakt hjemme hos meg de to timene jeg var borte. Det var først da de to begynte å være sammen alene, og de første gangene gikk det ikke spesielt bra, altså! Gutten hadde vært passe hysterisk fordi jeg ikke var der, men heldigvis var han trygg på pappaen sin, og roet seg relativt kjapt med pumpemelk og litt kos

 

Jeg hadde aldri sendt en så liten baby avgårde til fremmede folk, i et fremmed hus, uten den eneste tryggheten den kjenner til, nemlig mamma. Stå på ditt, ikke gi deg. Du får omså hale han med deg til familievernkontoret!

 

Lykke til!

Endret 1. mars 2012 av eelis+kian ♥

[khm]

Iallverden, syk situasjon det der, å absolutt ikke noe du bør gå med på HI.

 

Men en ting her som jeg har stusset over flere ganger...er det mange hysteriske mødre på det her forumet? Jeg er mann, å jeg og barnemor gikk tidlig ifra hverandre...kunne da likevell ha datteren min fra 3 mnd alderen av, pga av at hun tok flaske. Så jeg fikk ett veldig nært forhold til henne pga av dette, å hun har alltid vært litt pappajente. Det at barnefar ikke skal ha barnet før 1 år er da bare noe tull, å synes dette nesten viser en umyndig gjøring av oss gutter, siden vi ikke kan være en person barnet kan føle seg trygg med. Spørs da hvor mye innsats vi legger ned i det selv, mitt barn så iallefall aldri forskjell på meg eller mor og var likedan mot oss begge. Mye overforsiktighet ute å går mange gang, fordet om jeg forstår grunnene. Men barn er da ikke lagd av sukker heller, å det sliter mange med å forstå.

Endret 1. mars 2012 av khm

[Anonym bruker]

Jeg tenkte og litt at dette med å ikke la far ha barnet alene er litt... Hysterisk. Ikke for å støte noe. Men jeg tror jeg ville gjort det. Men kanskje bare med far først, Ikke damen hans. Og ikke så lenge av gangen. Jeg mener så lenge barnet ikke er redd for fremmede(og så små barn er sjeldent det).

[Anonym bruker]

Jeg tenkte og litt at dette med å ikke la far ha barnet alene er litt... Hysterisk. Ikke for å støte noe. Men jeg tror jeg ville gjort det. Men kanskje bare med far først, Ikke damen hans. Og ikke så lenge av gangen. Jeg mener så lenge barnet ikke er redd for fremmede(og så små barn er sjeldent det).

 

Så du ville altdå sendt barnet til en mann, eller kvinne, som var fremmed for barnet og latt barnet bli der en hel helg??

 

Poenget er at selv om VI vet at far er far så vet ikke barnet dette og da er far en fremmed. Og man lar ikke små babyer være sammen med fremmede en hel helg uten tryggheten fra noen de kjenner.

 

Jeg skjønner at mange mener at man skal gjøre det som er best for mor og for far. Jeg mener at man ALLTID skal gjøre det som er rett for barnet og så får mor og far innrette seg etter det!

 

Det er ingen som sier at far ikke skal få treffe barnet, få bli kjent med barnet og på sikt ha alenesamvær med barnet. Men først må barnet bli kjent med far og far må bli kjent med barnet. Og det må skje i trygge omgivelser, sammen med noen babyen kjenner og er trygg på, for å trygge babyen. Igjen: Alt handler om babyen! Ikke om mor eller far.

[Kortslutning]

Jeg er for at far skal bli kjent med barnet sitt. Men ikke på denne måten. Barnet må først bli trygg på han. Det beste er å kontakte familievernkontoret og få de til å kalle inn til time.

 

Ungen har like stor rett til å se sin far, men det må skje gradvis og over lang tid.

 

Familievernkontoret vet hva som er anbefalt når det gjelder samvær, overnatting etc. Og de tenker KUN hva som er best for ungen.

 

Lykke til!

 

Og forresten, ikke pokker om noen andre hadde fått ammet min unge!

[LillaGorilla♥♥]

Iallverden, syk situasjon det der, å absolutt ikke noe du bør gå med på HI.

 

Men en ting her som jeg har stusset over flere ganger...er det mange hysteriske mødre på det her forumet? Jeg er mann, å jeg og barnemor gikk tidlig ifra hverandre...kunne da likevell ha datteren min fra 3 mnd alderen av, pga av at hun tok flaske. Så jeg fikk ett veldig nært forhold til henne pga av dette, å hun har alltid vært litt pappajente. Det at barnefar ikke skal ha barnet før 1 år er da bare noe tull, å synes dette nesten viser en umyndig gjøring av oss gutter, siden vi ikke kan være en person barnet kan føle seg trygg med. Spørs da hvor mye innsats vi legger ned i det selv, mitt barn så iallefall aldri forskjell på meg eller mor og var likedan mot oss begge. Mye overforsiktighet ute å går mange gang, fordet om jeg forstår grunnene. Men barn er da ikke lagd av sukker heller, å det sliter mange med å forstå.

 

 

Selvsagt skal far få ha samvær med sitt barn, men det skal skje på BARNETS premisser, og ikke fars.

Da skal samvær starte med at det foregår hjemme hos barnet, mens mor er tilstede. Så kan far etterhvert få være noen timer alene med barnet- fremdeles hjemme i kjente omgivelser.

Så, når far og barn har fått et godt forhold, og ikke minst, barnet er trygg på far- først DA kan far begynne å ha samvær med barnet andre steder.

 

Det handler hverken om hva far vil, eller hva mor vil- dette handler om barnets beste.

[khm]

Iallverden, syk situasjon det der, å absolutt ikke noe du bør gå med på HI.

 

Men en ting her som jeg har stusset over flere ganger...er det mange hysteriske mødre på det her forumet? Jeg er mann, å jeg og barnemor gikk tidlig ifra hverandre...kunne da likevell ha datteren min fra 3 mnd alderen av, pga av at hun tok flaske. Så jeg fikk ett veldig nært forhold til henne pga av dette, å hun har alltid vært litt pappajente. Det at barnefar ikke skal ha barnet før 1 år er da bare noe tull, å synes dette nesten viser en umyndig gjøring av oss gutter, siden vi ikke kan være en person barnet kan føle seg trygg med. Spørs da hvor mye innsats vi legger ned i det selv, mitt barn så iallefall aldri forskjell på meg eller mor og var likedan mot oss begge. Mye overforsiktighet ute å går mange gang, fordet om jeg forstår grunnene. Men barn er da ikke lagd av sukker heller, å det sliter mange med å forstå.

 

 

Selvsagt skal far få ha samvær med sitt barn, men det skal skje på BARNETS premisser, og ikke fars.

Da skal samvær starte med at det foregår hjemme hos barnet, mens mor er tilstede. Så kan far etterhvert få være noen timer alene med barnet- fremdeles hjemme i kjente omgivelser.

Så, når far og barn har fått et godt forhold, og ikke minst, barnet er trygg på far- først DA kan far begynne å ha samvær med barnet andre steder.

 

Det handler hverken om hva far vil, eller hva mor vil- dette handler om barnets beste.

Ja å jeg hadde henne fra 3 måneders alderen av, det var til det beste for mitt barn, og har aldri vært noe problem, hun blei litt mer uavhengig av mora, mens jeg fikk mye tid med henne...Sier da ikke at dette er noe alle skal gjøre, men hvis far vil å legg ned tid så går det faktisk ann. Derfor jeg sier at mange mødre ikke må være hysterisk over dette hvis de har en god far til barnet, som gjerne vil.

Alle må bruke skjønn...å spesielt mange må slutte å se på ungen som sin.

[LillaGorilla♥♥]

Nei, men denne faren gidder jo ikke å legge til rette for noen ting. Han skal bare presse gjennom sin greie, uten tanke for barnet.

 

Ungen er heller ikke bare far sin. All den tid mor er hovedomsorgsperson, så er det hun som kjenner ungen best, og da bør far lytte til henne, og ikke drive å kjøre egoløp, som denne faren ser ut til å gjøre.

[Anonym bruker]

Iallverden, syk situasjon det der, å absolutt ikke noe du bør gå med på HI.

 

Men en ting her som jeg har stusset over flere ganger...er det mange hysteriske mødre på det her forumet? Jeg er mann, å jeg og barnemor gikk tidlig ifra hverandre...kunne da likevell ha datteren min fra 3 mnd alderen av, pga av at hun tok flaske. Så jeg fikk ett veldig nært forhold til henne pga av dette, å hun har alltid vært litt pappajente. Det at barnefar ikke skal ha barnet før 1 år er da bare noe tull, å synes dette nesten viser en umyndig gjøring av oss gutter, siden vi ikke kan være en person barnet kan føle seg trygg med. Spørs da hvor mye innsats vi legger ned i det selv, mitt barn så iallefall aldri forskjell på meg eller mor og var likedan mot oss begge. Mye overforsiktighet ute å går mange gang, fordet om jeg forstår grunnene. Men barn er da ikke lagd av sukker heller, å det sliter mange med å forstå.

 

 

Selvsagt skal far få ha samvær med sitt barn, men det skal skje på BARNETS premisser, og ikke fars.

Da skal samvær starte med at det foregår hjemme hos barnet, mens mor er tilstede. Så kan far etterhvert få være noen timer alene med barnet- fremdeles hjemme i kjente omgivelser.

Så, når far og barn har fått et godt forhold, og ikke minst, barnet er trygg på far- først DA kan far begynne å ha samvær med barnet andre steder.

 

Det handler hverken om hva far vil, eller hva mor vil- dette handler om barnets beste.

Ja å jeg hadde henne fra 3 måneders alderen av, det var til det beste for mitt barn, og har aldri vært noe problem, hun blei litt mer uavhengig av mora, mens jeg fikk mye tid med henne...Sier da ikke at dette er noe alle skal gjøre, men hvis far vil å legg ned tid så går det faktisk ann. Derfor jeg sier at mange mødre ikke må være hysterisk over dette hvis de har en god far til barnet, som gjerne vil.

Alle må bruke skjønn...å spesielt mange må slutte å se på ungen som sin.

 

"hun blei litt mer uavhengig av mora"

 

En baby på 3 måneder er naturlig nok avhengig av mamma. En baby er ikke en hund eller en tenåring med mamma-kompkelser! Herregud, det er en BABY!

[khm]

Iallverden, syk situasjon det der, å absolutt ikke noe du bør gå med på HI.

 

Men en ting her som jeg har stusset over flere ganger...er det mange hysteriske mødre på det her forumet? Jeg er mann, å jeg og barnemor gikk tidlig ifra hverandre...kunne da likevell ha datteren min fra 3 mnd alderen av, pga av at hun tok flaske. Så jeg fikk ett veldig nært forhold til henne pga av dette, å hun har alltid vært litt pappajente. Det at barnefar ikke skal ha barnet før 1 år er da bare noe tull, å synes dette nesten viser en umyndig gjøring av oss gutter, siden vi ikke kan være en person barnet kan føle seg trygg med. Spørs da hvor mye innsats vi legger ned i det selv, mitt barn så iallefall aldri forskjell på meg eller mor og var likedan mot oss begge. Mye overforsiktighet ute å går mange gang, fordet om jeg forstår grunnene. Men barn er da ikke lagd av sukker heller, å det sliter mange med å forstå.

 

 

Selvsagt skal far få ha samvær med sitt barn, men det skal skje på BARNETS premisser, og ikke fars.

Da skal samvær starte med at det foregår hjemme hos barnet, mens mor er tilstede. Så kan far etterhvert få være noen timer alene med barnet- fremdeles hjemme i kjente omgivelser.

Så, når far og barn har fått et godt forhold, og ikke minst, barnet er trygg på far- først DA kan far begynne å ha samvær med barnet andre steder.

 

Det handler hverken om hva far vil, eller hva mor vil- dette handler om barnets beste.

Ja å jeg hadde henne fra 3 måneders alderen av, det var til det beste for mitt barn, og har aldri vært noe problem, hun blei litt mer uavhengig av mora, mens jeg fikk mye tid med henne...Sier da ikke at dette er noe alle skal gjøre, men hvis far vil å legg ned tid så går det faktisk ann. Derfor jeg sier at mange mødre ikke må være hysterisk over dette hvis de har en god far til barnet, som gjerne vil.

Alle må bruke skjønn...å spesielt mange må slutte å se på ungen som sin.

 

"hun blei litt mer uavhengig av mora"

 

En baby på 3 måneder er naturlig nok avhengig av mamma. En baby er ikke en hund eller en tenåring med mamma-kompkelser! Herregud, det er en BABY!

Hvorfor naturlig nåkk når hun bare ville ta flaske? Da blei hun automatisk avhengig av meg å, siden jeg matet å skiftet like mye på henne....synes det var en flott erfaring. Tydligvis ikke mange som har erfaring med det her. å da kunne mor også ha litt frihet, samt at barnet følte seg trygg hoss begge.

Har jeg sagt det er en hund? Det er du som sier at babyen er mer avhengig av mora når jeg kan skrive under på at det ikke stemmer, sier at dette er opptil en og enhver å at far ikke er noe dårligere omsorgsperson.

Endret 2. mars 2012 av khm

[mamma til 3 gullunger<3]

Iallverden, syk situasjon det der, å absolutt ikke noe du bør gå med på HI.

 

Men en ting her som jeg har stusset over flere ganger...er det mange hysteriske mødre på det her forumet? Jeg er mann, å jeg og barnemor gikk tidlig ifra hverandre...kunne da likevell ha datteren min fra 3 mnd alderen av, pga av at hun tok flaske. Så jeg fikk ett veldig nært forhold til henne pga av dette, å hun har alltid vært litt pappajente. Det at barnefar ikke skal ha barnet før 1 år er da bare noe tull, å synes dette nesten viser en umyndig gjøring av oss gutter, siden vi ikke kan være en person barnet kan føle seg trygg med. Spørs da hvor mye innsats vi legger ned i det selv, mitt barn så iallefall aldri forskjell på meg eller mor og var likedan mot oss begge. Mye overforsiktighet ute å går mange gang, fordet om jeg forstår grunnene. Men barn er da ikke lagd av sukker heller, å det sliter mange med å forstå.

 

 

Selvsagt skal far få ha samvær med sitt barn, men det skal skje på BARNETS premisser, og ikke fars.

Da skal samvær starte med at det foregår hjemme hos barnet, mens mor er tilstede. Så kan far etterhvert få være noen timer alene med barnet- fremdeles hjemme i kjente omgivelser.

Så, når far og barn har fått et godt forhold, og ikke minst, barnet er trygg på far- først DA kan far begynne å ha samvær med barnet andre steder.

 

Det handler hverken om hva far vil, eller hva mor vil- dette handler om barnets beste.

Ja å jeg hadde henne fra 3 måneders alderen av, det var til det beste for mitt barn, og har aldri vært noe problem, hun blei litt mer uavhengig av mora, mens jeg fikk mye tid med henne...Sier da ikke at dette er noe alle skal gjøre, men hvis far vil å legg ned tid så går det faktisk ann. Derfor jeg sier at mange mødre ikke må være hysterisk over dette hvis de har en god far til barnet, som gjerne vil.

Alle må bruke skjønn...å spesielt mange må slutte å se på ungen som sin.

 

"hun blei litt mer uavhengig av mora"

 

En baby på 3 måneder er naturlig nok avhengig av mamma. En baby er ikke en hund eller en tenåring med mamma-kompkelser! Herregud, det er en BABY!

Hvorfor naturlig nåkk når hun bare ville ta flaske? Da blei hun automatisk avhengig av meg å, siden jeg matet å skiftet like mye på henne....synes det var en flott erfaring. Tydligvis ikke mange som har erfaring med det her. å da kunne mor også ha litt frihet, samt at barnet følte seg trygg hoss begge.

Har jeg sagt det er en hund? Det er du som sier at babyen er mer avhengig av mora når jeg kan skrive under på at det ikke stemmer, sier at dette er opptil en og enhver å at far ikke er noe dårligere omsorgsperson.

 

 

 

 

 

Synes du høres ut som en Superpappa jeg :-D desverre er det ikke alle fedre som er det :-/

Trur alle som er i en sånn situasjon må finn ei løsning som passer dem best! Men man må og huske på at det er ikke bare bare for ei mor og "gi fra seg" ungen på 2 mnd når hun har hatt henne i magen 9 trur ikke jeg hadde klart at babyen min skulle vært borte mer enn ett par timer om gangen! Men far kunne tatt babyen på trilletur og passet henne når mor dro på butikken slik at de kunne fått litt alenetid sammen :-)

 

Men det at andre skulle amme min baby hadde ikke kommet på tale!

[Anonym bruker]

Iallverden, syk situasjon det der, å absolutt ikke noe du bør gå med på HI.

 

Men en ting her som jeg har stusset over flere ganger...er det mange hysteriske mødre på det her forumet? Jeg er mann, å jeg og barnemor gikk tidlig ifra hverandre...kunne da likevell ha datteren min fra 3 mnd alderen av, pga av at hun tok flaske. Så jeg fikk ett veldig nært forhold til henne pga av dette, å hun har alltid vært litt pappajente. Det at barnefar ikke skal ha barnet før 1 år er da bare noe tull, å synes dette nesten viser en umyndig gjøring av oss gutter, siden vi ikke kan være en person barnet kan føle seg trygg med. Spørs da hvor mye innsats vi legger ned i det selv, mitt barn så iallefall aldri forskjell på meg eller mor og var likedan mot oss begge. Mye overforsiktighet ute å går mange gang, fordet om jeg forstår grunnene. Men barn er da ikke lagd av sukker heller, å det sliter mange med å forstå.

 

 

Selvsagt skal far få ha samvær med sitt barn, men det skal skje på BARNETS premisser, og ikke fars.

Da skal samvær starte med at det foregår hjemme hos barnet, mens mor er tilstede. Så kan far etterhvert få være noen timer alene med barnet- fremdeles hjemme i kjente omgivelser.

Så, når far og barn har fått et godt forhold, og ikke minst, barnet er trygg på far- først DA kan far begynne å ha samvær med barnet andre steder.

 

Det handler hverken om hva far vil, eller hva mor vil- dette handler om barnets beste.

Ja å jeg hadde henne fra 3 måneders alderen av, det var til det beste for mitt barn, og har aldri vært noe problem, hun blei litt mer uavhengig av mora, mens jeg fikk mye tid med henne...Sier da ikke at dette er noe alle skal gjøre, men hvis far vil å legg ned tid så går det faktisk ann. Derfor jeg sier at mange mødre ikke må være hysterisk over dette hvis de har en god far til barnet, som gjerne vil.

Alle må bruke skjønn...å spesielt mange må slutte å se på ungen som sin.

 

"hun blei litt mer uavhengig av mora"

 

En baby på 3 måneder er naturlig nok avhengig av mamma. En baby er ikke en hund eller en tenåring med mamma-kompkelser! Herregud, det er en BABY!

Hvorfor naturlig nåkk når hun bare ville ta flaske? Da blei hun automatisk avhengig av meg å, siden jeg matet å skiftet like mye på henne....synes det var en flott erfaring. Tydligvis ikke mange som har erfaring med det her. å da kunne mor også ha litt frihet, samt at barnet følte seg trygg hoss begge.

Har jeg sagt det er en hund? Det er du som sier at babyen er mer avhengig av mora når jeg kan skrive under på at det ikke stemmer, sier at dette er opptil en og enhver å at far ikke er noe dårligere omsorgsperson.

 

"Hvorfor naturlig nåkk når hun bare ville ta flaske?"

 

Fordi mor er langt mer enn en rugekasse og en matstasjon

[MrsMilla]

Jeg og pappaen til babyen min er ikke sammen, og har ikke vært det siden jeg ble gravid.

Nå har han ytret ønske om å få passe henne hjemme hos han og nydama... Når jeg prøver å si at det er for tidlig, påpeker han at hun snart blir skeptisk til fremmede, og at jeg må la henne bli kjent med ham.

Men er ikke dette litt drøyt?? Jenta kjenner ham jo ikke, fordi han kun har vært innom i ti minutter av gangen fem ganger siden hun ble født..

 

Hva ville dere gjort/sagt?

Må få med at nydama hans også har tilbudt seg å amme jenta mi mens hun er der.. (hun ammer 1åringen sin ennå)

Bare meg som synes dette er på grensen til perverst?

 

Kanskje du kan besøke ham med barnet slik at han får se barnet og puppen sitter fast i deg :-)

 

Nei, enig i at nydama ikke skal amme barnet ditt, dessuten har hun melk tilpasset et barn på 1 år, ikke et spedbarn, melka endrer jo seg noe.

[khm]

Iallverden, syk situasjon det der, å absolutt ikke noe du bør gå med på HI.

 

Men en ting her som jeg har stusset over flere ganger...er det mange hysteriske mødre på det her forumet? Jeg er mann, å jeg og barnemor gikk tidlig ifra hverandre...kunne da likevell ha datteren min fra 3 mnd alderen av, pga av at hun tok flaske. Så jeg fikk ett veldig nært forhold til henne pga av dette, å hun har alltid vært litt pappajente. Det at barnefar ikke skal ha barnet før 1 år er da bare noe tull, å synes dette nesten viser en umyndig gjøring av oss gutter, siden vi ikke kan være en person barnet kan føle seg trygg med. Spørs da hvor mye innsats vi legger ned i det selv, mitt barn så iallefall aldri forskjell på meg eller mor og var likedan mot oss begge. Mye overforsiktighet ute å går mange gang, fordet om jeg forstår grunnene. Men barn er da ikke lagd av sukker heller, å det sliter mange med å forstå.

 

 

Selvsagt skal far få ha samvær med sitt barn, men det skal skje på BARNETS premisser, og ikke fars.

Da skal samvær starte med at det foregår hjemme hos barnet, mens mor er tilstede. Så kan far etterhvert få være noen timer alene med barnet- fremdeles hjemme i kjente omgivelser.

Så, når far og barn har fått et godt forhold, og ikke minst, barnet er trygg på far- først DA kan far begynne å ha samvær med barnet andre steder.

 

Det handler hverken om hva far vil, eller hva mor vil- dette handler om barnets beste.

Ja å jeg hadde henne fra 3 måneders alderen av, det var til det beste for mitt barn, og har aldri vært noe problem, hun blei litt mer uavhengig av mora, mens jeg fikk mye tid med henne...Sier da ikke at dette er noe alle skal gjøre, men hvis far vil å legg ned tid så går det faktisk ann. Derfor jeg sier at mange mødre ikke må være hysterisk over dette hvis de har en god far til barnet, som gjerne vil.

Alle må bruke skjønn...å spesielt mange må slutte å se på ungen som sin.

 

"hun blei litt mer uavhengig av mora"

 

En baby på 3 måneder er naturlig nok avhengig av mamma. En baby er ikke en hund eller en tenåring med mamma-kompkelser! Herregud, det er en BABY!

Hvorfor naturlig nåkk når hun bare ville ta flaske? Da blei hun automatisk avhengig av meg å, siden jeg matet å skiftet like mye på henne....synes det var en flott erfaring. Tydligvis ikke mange som har erfaring med det her. å da kunne mor også ha litt frihet, samt at barnet følte seg trygg hoss begge.

Har jeg sagt det er en hund? Det er du som sier at babyen er mer avhengig av mora når jeg kan skrive under på at det ikke stemmer, sier at dette er opptil en og enhver å at far ikke er noe dårligere omsorgsperson.

 

"Hvorfor naturlig nåkk når hun bare ville ta flaske?"

 

Fordi mor er langt mer enn en rugekasse og en matstasjon

å far er langt mer enn han som bare befrukter Endret 2. mars 2012 av khm