"Jeg nekter å føde!"

[Gjest Ingen skal få!]

Ser dette utsagnet fra tid til annen her inne, skrevet av damer som vil ha keisersnitt av den ene eller andre grunnen.

 

NEKTE å føde? Hvordan har dere tenkt til å klare det? Dersom man ikke får innvilget keisersnitt, så har man ikke akkurat rare valget. Barnet må ut, og prøv å nekte når pressveene setter inn.

 

Tja, med min første nektet jeg plent å føde. Jeg var så fylt av angst at hadde noen tvunget meg hadde jeg nok tatt mitt eget liv. Fikk innvilget keisersnitt i uke 26 og helt ærlig talt aner jeg ikke hvordan det skulle gått uten.

 

Etter mitt første keisersnitt var jeg igjennom en tvillingfødsel, vaginal og vil absolutt si at med tanke på restitusjonstid så var keisersnitt det beste. Hadde ikke sjans til å gå etter fødsel, mens etter ks gikk jeg 12 etg. samme dag :-)

 

Jeg forstår godt hvorfor folk nekter å føde - selv om jeg hadde en drømmefødsel med tvllingene. Og jeg syns dette bør være opp til den enkelte kvinne.

[Gjest Lykkeliggift_]

Nei, selvsagt bør man ta hensyn til kvinner som har vært igjennom traumatiske fødsler tidligere, og høre på deres ønsker om alternative løsninger.

Eller hvis en kvinne av fysiske grunner ikke klarer å føde vaginalt.

Det sier seg selv, da bør man ta hensyn.

 

Men ærlig talt, damer... Er man frisk og det eneste grunnlaget for at man vil grine seg til KS er angst for smertene, frykt for å ikke ha kontroll osv, nei da har det gått for langt!

ALLE gravide kvinner kjenner på disse følelsene. Noen sier at de gleder seg til fødselen, men INGEN gleder seg til smertene.

Derimot, vi er skapt for dette! Kroppen vår er laget så fantastisk at vi kan la et barn vokse inni oss, og deretter kan vi føde det.

 

De siste generasjonene kvinner tåler for lite. Rett og slett.

Kvinnene som er deres oldemødre/tippoldemødre hadde skammet seg over dere.

Ta f.eks min oldemor; når hun fødte min farfar gjorde hun det på kjøkkengulvet, og klagde over at han kom da på et litt vrient tidspunkt, for LIKE etterpå gikk hun en 3 timers fjelltur til støls for å melke kyrene!

 

Så damer, slapp av! En fødsel er like naturlig som det å spise, sove og puste. Det er dette som vi i bunn og grunn er laget for.

 

(Og nei, jeg er ikke en 70 år gammel jordmor, men en 28 år gammel 3 barnsmor)

 

Hun klaget ikke fordi hun ikke hadde noe annet valg. I dagens Norge har man valget. Blir dumt å sammenligne ting som var for 70 år siden og i dag. For 70 år siden var det også betydelig flere dødfødsler og tilfeller av mors død under fødsel/i barselseng. Det er imidlertid ingen som nevner, neida, alt var bare fryd og gammen og alle var så tøffe.

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som fikk så fødselsangst med sin første (og foreløpig eneste) baby, at hun fikk innvilget keisersnitt.

Jeg føler meg litt som et dårlig menneske. Men jeg innrømmer at jeg synes det er feigt. Jeg forstår det ikke. Jeg ser rett og slett ned på den grunnen til å velge keisersnitt.

Jeg synes det er helt forståelig om man har hatt traumatiske fødsler, skader eller lignenede. Men dette?

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som fikk så fødselsangst med sin første (og foreløpig eneste) baby, at hun fikk innvilget keisersnitt.

Jeg føler meg litt som et dårlig menneske. Men jeg innrømmer at jeg synes det er feigt. Jeg forstår det ikke. Jeg ser rett og slett ned på den grunnen til å velge keisersnitt.

Jeg synes det er helt forståelig om man har hatt traumatiske fødsler, skader eller lignenede. Men dette?

 

Du er hvertfall utrolig uvitende om angstproblematikk. Det er faktisk helt pinlig at voksne mennesker i 2012 kan være så sneversynte og uvitende om angst.

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som fikk så fødselsangst med sin første (og foreløpig eneste) baby, at hun fikk innvilget keisersnitt.

Jeg føler meg litt som et dårlig menneske. Men jeg innrømmer at jeg synes det er feigt. Jeg forstår det ikke. Jeg ser rett og slett ned på den grunnen til å velge keisersnitt.

Jeg synes det er helt forståelig om man har hatt traumatiske fødsler, skader eller lignenede. Men dette?

 

Vet du noe om hun var blitt misbrukt, voldtatt eller hatt andre negative erfaringer knyttet til underlivet? det er ikke alt venninner forteller til hverandre. Så før du sier hun er "feig" må du tenke at det mest sannsynlig er en grunn, som du ikke kjenner til. Og som du egentlig ikke har noe med. Hadde jeg fått vite at min venninne snakket slik om meg, så hadde hun ikke lenger vært min venninne.

[Anonym bruker]

Herregud, snakk om å ta alt hva folk sier bokstavelig og lage en lang diskusjon om det. Orket ikke å lese alle svar ,men ble så oppgitt over de jeg leste i begynnelsen. Utsagn som; " Jeg nekter å føde" betyr rett og slett at det er en dame som ikke har lyst til å føde på vanlig måte - og som sikkert ønsker keisersnitt. Hun vet nok veldig godt at det er det opp til helsepersonell å avgjøre! Og mange svar tyder på at dere elsker å henge ut folk; "burde ikke blitt gravid" etc. Vær så snill. det er så sumt å si om noen! De aller fleste klarer å føde normalt hvis de må - og kommer ikke babyen ut da, ja- så blir det keisersnitt.

[Anonym bruker]

Før jeg ble gravid hadde jeg angst for tanken på vaginal fødsel. Jeg skulle bestille meg keisersnitt å dermed basta. Så ble jeg gravid å tenkte igrunn ikke noe over det. Om ungen ikke ville ut vaginalt fikk den komme ut gjennom ks. Ungen skal jo ut uansett, å så lenge barnet har det bra spilte det ingen rolle for meg hvordan den kom ut.

Jeg fikk en lang og hard fødsel uten smertestillende (anestilegene var visst opptatte) og når jeg lå å presset i en og en halv time ropte jeg at de skulle bare legge meg i narkose å skjære han ut!! Dette gadd jeg ikke mer!! Var totalt utslitt og utmattet og sovnet mellom pressriene.. Tilslutt kom han ut ved hjelp av sugekopp.. å DA kom adrenalinet og jeg var kjempevåken og lykkelig og VELDIG glad for at det ikke ble ks :-)

 

Men kan skjønne de som har angst for dette og synes vel igrunn at man bør ha mange samtaler og undersøkelser for å hjelpe kvinnen til å tørre å føde vaginalt. Men om slikt ikke hjelper så bør hun få ks om hun absolutt ikke tør å føde vaginalt. For vi lever trossalt i 2012 og bør få velge selv.

[Frenzia]

En eldre venn av meg satt en gang inne i et hjørne i en loftstue, alene, i ett døgn, fordi det var en edderkopp som "hindret" henne i å gå ut av rommet.

 

Angst er ikke noe man frivillig planlegger å få, fordi det høres så kult ut å si: "Jeg nekter å føde". Det er frykten som sier dette, og som gjør at personen med angst uttrykker seg i affekt. Noen får angst mens de går gravide for da ligger brått problemstillingen på veien foran dem.

 

Det er vanskelig å vite hva angst er, svært ofte også for de som har det. Men dere som virkelig ikke har peiling, prøv å lev dere inn i følgende situasjon:

- Du står på en togstasjon med barnevogna di. Plutselig triller vogna utfor kanten, og før du rekker å gjøre noe, så kommer toget. Du ser at vogna forsvinner under toget idet bremsene hviner. Du kan ikke vite hvordan det gikk med barnet, og kanskje hyler du hysterisk? Eller du står der og måper og hyperventilerer og roper om hjelp? Eller du besvimer? Eller du er av den avventende personen som holder pusten til du vet mer?

 

Forestill deg så at denne følelsen og kroppslige reaksjonen er noe som er konstant hos deg! Eller den dukker opp når du minst venter det, helt uten forvarsel. Prøv å kjenne etter om du kanskje ville komme til å bli noe urasjonell og sliten av det?

 

Og så ber jeg deg tenke deg om én gang til neste gang noen sier at de "nekter å føde" pga fødselsangst. Hvordan ville du ha ønsket at andre snakket til deg dersom du selv var uforklarlig tynnslitt av redsel?

[Anonym bruker]

Hm...

[Anonym bruker]

Det er jo viktig at de med fødselsangst får nøye oppfølging som bunner i et alternativ (KS). Man stiller seg mye mer åpen selv uansett om man vet at man har valget, så kan man kanskje lytte til argumenter for og mot, snakke om frykten osv.

 

Hvis man skulle tvinge noen til å føde vaginalt så vil jeg tro at det også vil være naturlig med komplikasjoner under fødselen fordi man går med så mye motvilje og angst. Man holder igjen, utsetter kanskje å reise til sykehuset, man opplever sterk angst som tar over viljen til å trykke ut ungen, ungen blir sittende fast og får lav puls osv... Det er jo ingen tjent med.

[Anonym bruker]

Det handler jo ikke om å nekte kvinner å velge hvordan deres fødsel skal være!! Det er en grunn til at man helst vil unngå keisersnitt, det kan være mye større og "farligere" komplikasjoner med keisersnitt enn det kan være ved normal fødsel. Dessuten kommer man seg som regel fortere etter en vaginal fødsel enn man gjør av ks. Det handler rett og slett om å gjøre det som helsemessig er best for kvinnen!

Jeg skjønner også godt at kvinner som har hatt veldig komplisetrte fødsler, eller noen som har fysisk grunnlag for å ta en ks, får utført ks, men er du førstegangsfødene og bare redd for fødsel generelt, så er ikke det god nok grunn!

Og når det gjelder ordentlig fødselsangst, så er det ikke sikkert at det beste alltid er å "gi etter" for angsten heller! Det kan jo faktisk hjelpe noen å ha masse samtaler med jordmor/lege eller andre som har hatt fine fødsler? Har man angst for noe kan det beste terapien være å utfordre angsten, ellers blir du aldri kvitt den heller..

[Tigerpote]

Jeg har fått tilbud om ks denne gangen, selv uten at jeg har ytret noe som helst ønske om det. Dette fordi forrige fødsel var tøff og jeg sa som sant er at jeg gruer meg til fødsel denne gang. Så at det er så vanskelig å få innvilget ks hvis den gravide nærmest krever det, er jeg ikke så sikker på. Jeg betakket meg ifht til ks da...

[Anonym bruker]

Fødelsangst handler vel ofte av mangel på informasjon og kunnskap. Mange kvinner har rett og slett ikke fått nok infomasjon om at naturlig fødsel oftst har færre komplikasjoner enn keisersnitt.

 

Det er vel ikke så mange som ønsker keisersnitt vil jeg tro, og dersom disse kvinnene er er blitt godt informert om keisersnitt vs. fødsel, og de likevel ønsker keisersnitt - vel da bør de etter min mening få valget sitt framfor å bli tvunget til fødsel.

 

Argumenter over om at de som ønsker keisersnitt aldri burde blitt gravide etc. er lavmål. Folk er forskjellig og man har ulik bakgrunn og balast som gjør at man har ulike preferanser!!!

[Anonym bruker]

anonym 37. Hvordan tøff?

[Tigerpote]

Mener du meg? Jeg er ikke anonym da men:) Fødselen var tøff fordi den ble satt i gang mer enn 2 uker over termin. Det ble komplikasjoner, vakuum, kunne ha blitt ks, men vi fikk henne ut og alt gikk fint da:) Jenta var og er frisk og fin. Glemmer aldri smertene da - det var ren tortur.

[Anonym bruker]

hehe, er så vant med at alle er anonyme.

Lurer fordi jeg hadde en veldig lik fødsel. 10 dager overtid, stor hode på 40 cm, 4400 gram 51 cm. (stor og lubben). de dro ungen ut med vakum fra ett så høyt punkt inne i magen at sykehuset har sakt unnskyld i ettertid, Han han lå fortsatt på ks stadiet. (så de kunna valgt ks selv om jeg hadde 10 cm åpningm det var ikke for sent) pressrier ble svake, vakum (hadde vakum med nr 1 som ble født 16 mnd tidligere) jordmor som måtte presse på magen.

Mye vond, en sur og trørr overlege, masse smerter (hadde ingen smertestillende) ol.

Jeg er nå gravid med nr 3. Men sykehuset vil jeg skal prøve å føde vaginalt slik jeg kan få en fin opplevelse. -Men de sa jo også at med nr 2 ikke vil komme ut med vakum fordi det er skjeldent det sjer to gonga) INGEN kan love meg et lite barn, og en fin fødsel.

 

Så jeg har ikke fått invilget ks. Men har mange regler, om jeg går med rier over 12 timer, eller 5 dager over termin eller om barnet er over 3700, eller om jeg ikke klarer å roe meg ned. skal ej få KS. Så tenker hvorfor ikke bare bestille med en gong en time.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke fatte og begripe at noen absolutt VIL føde vaginalt?

Etter en marerittfødsel på 40 t endte jeg med hastekeisersnitt.Hadde bare positive opplevelser rundt keisersnittet og var oppe og gikk dagen etter.40 timer med smerter fra helvete, 15 ulike hender inni meg,drypp på max og stod oppreist 13 timer fordi jeg ikke kunne legge meg ned.Nei fyttirakkern. Jeg er sjeleglad jeg har underlivet i behold,slapp å revne og få et barn med cp etter oksygen mangel.Jeg ønsker meg absolutt KS igjen, men skjønner at jeg ikke kan tvinge noen leger.Jeg må da ha fulle rett til å ønske meg KS, men det er ingen menneskerett.Hvis jeg kan få en dato,pakke bagen og få et barn uten noe særlig smerter,så velger jeg selvfølgelig det.

[sillyfilly og Olivia]

Jeg synes nå keisersnitt høres mye verre ut enn å føde vaginalt.. Smerter i uker etterpå. For å ikke snakke om at noen graver inni magen din for å dra frem ungen din. Men det er nå bare min mening.

[ÅNA]

Er enig med alle over som skriver at dei med reell fødselsangst bør få hjelp av jordmor/lege/psykolog eller andre som kan med sånt, og at dersom dette ikkje er nok bør ein seriøst vurdere KS. Også dei med andre medisinske grunner bør ha KS (for smalt bekken innvendig, tidligere komplikasjoner, m.m.).

 

Likevel:

KS er ein stor operasjon - har sjølv vore med og sett på planlagt KS. Ser grusomt ut....det er infeksjonsfare i sår, auka blødningsfare for mor, restriksjoner i minst 6 veker på løfting/bæring - du kan eigentleg ikkje bære barnet ditt sjølv - det blir for tungt. Mageøvelser kan du berre glemme på fleire mnd. Produksjonen av morsmelk blir hemma - det går lenger tid før denne kjem ordentleg i gang. Livmora får ikkje "normal" stimuli til å trekka seg saman att - tek lenger tid enn ved vaginal fødsel.

For barnet får det ikkje same stimuli til lungene i forhold til pust og få lungefunksjonen så fort og bra igang (går likevel stort sett fint), er også ein del andre "småuheldige" virkninger for barnet som eg ikkje kjem på i farten.

 

Må ein ha KS - så for all del.....men at enkelte ønsker seg dette som ein lettvint løsning dersom det ikkje er påkrevd forstår eg ikkje.

 

Venter sjølv nr 2 i aug. Hadde ein kjempefin fødsel for vel 3 år sidan - fødte på ABC Ullevål med kun akupunktur som smertestillande. Hadde vore på fødselsforberedande kurs/info i god tid før. Var også svært bevisst på at det å føde er noko naturleg som me er skapte for (sjølv om alle ikkje kan få det til vaginalt av fysiske grunner). For kvar pressri er det ei færre att før barnet er ute, smerten veit ein kvifor er der, ein veit den går over, at det ikkje er uendelig lenge til, og ikkje minst at det kjem noko fantastisk ut i andre enden.

 

Må innrømma at det ikkje var smertefritt, men med fokus rette plassen og god støtte av jordmor, barnefar og positiv holdning, vart det ei kjempefin oppleving som eg på sett og vis ser fram til igjen. Dette til tross for at eg revna litt, vart sydd litt, men då susa adrenalinet rundt i kroppen - så det merka eg ikkje - fekk ingen infeksjoner etterpå. å revne litt trenger ikkje være ille - det er kun dersom det er svært mykje og ein revner slik at det blir problemer med f.eks. endetarm og skjede (skillet mellom). Skulle dette skje, fins det god behandling som kan rette opp slike skader. Er svært sjelden slikt skjer.

 

Ser som sagt fram til august når neste kjem...nok ein gong på ABC Ullevål. Skulle komplikasjoner oppstå og eg må ta KS, så får det være sånn, men ønsker ein naturleg fødsel til det beste for meg og barnet.

[Tigerpote]

hehe, er så vant med at alle er anonyme.

Lurer fordi jeg hadde en veldig lik fødsel. 10 dager overtid, stor hode på 40 cm, 4400 gram 51 cm. (stor og lubben). de dro ungen ut med vakum fra ett så høyt punkt inne i magen at sykehuset har sakt unnskyld i ettertid, Han han lå fortsatt på ks stadiet. (så de kunna valgt ks selv om jeg hadde 10 cm åpningm det var ikke for sent) pressrier ble svake, vakum (hadde vakum med nr 1 som ble født 16 mnd tidligere) jordmor som måtte presse på magen.

Mye vond, en sur og trørr overlege, masse smerter (hadde ingen smertestillende) ol.

Jeg er nå gravid med nr 3. Men sykehuset vil jeg skal prøve å føde vaginalt slik jeg kan få en fin opplevelse. -Men de sa jo også at med nr 2 ikke vil komme ut med vakum fordi det er skjeldent det sjer to gonga) INGEN kan love meg et lite barn, og en fin fødsel.

 

Så jeg har ikke fått invilget ks. Men har mange regler, om jeg går med rier over 12 timer, eller 5 dager over termin eller om barnet er over 3700, eller om jeg ikke klarer å roe meg ned. skal ej få KS. Så tenker hvorfor ikke bare bestille med en gong en time.

 

Hørtes ut som en tøff fødsel ja:( Jenta mi var 4180 gram og 53 cm lang, men jeg tror ikke størrelsen hadde noen betydning i grunn. Det var vel mer at jeg ikke klarte å presse henne ut pga lite effektive rier og null pressetrang. O2-metning og hjertelyd sank, så det hastet med å få henne ut. Jeg håper at du vil få ks likevel, om det er det du ønsker. Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 41, og er noe grunn til dette innlegget siden jeg skrev jeg nekter å føde

 

Jeg er vedlig enig i at de er ikke en enkel løsning å velge ks. Som førstegangsfødende, er en jo veldig redd for underlivet og smerter som en har hørt andre snakke om. Må si jeg ble positivt overrasket over hvordan en fødsel er, etter min første. Var ikke Såå vondt som jeg hadde trudd. sexlivet ble faktsik bedre (for min sin del ivertfall)

 

Så jeg var ikke noe redd da jeg ble gravid igjen.. Men den fødselen forløp seg helt annerldes. (Les anonym 41.) Har utelukket mange detaljer, feks at jeg ble klippet uten under ei rie el, så kjente saksen og det var så vond at jeg hylte som en gris, det er noe av det sambo husker som best, han hørte lyden fordi det var helt stille i rommet, hørtes ut som ei wiinerpølse som brekker i to.

Jordmødrene sprang attogfram, jeg sjønte det var noe galt, (barnet fikk dårlig puls og måtte ut) Jeg hadde det ekstremt vondt, klarte ikke å være noe rolig i det hele tatt, ropte etter hjelp og spydde.

De hold foten min fast, jeg fikk krapme og a ifra, men de bare fortsatte og holde. De gjorde så mye rart inni meg, de stakk og svei.

 

Ettertiden min ble fylt med aggresjon, depresjon, jeg er mye alene, ingen hjalp meg selv om jeg bad om hjelp. Stingene var vonde, vart betent og jeg kjenner at der er et sting som har grodd fast 5 år etter.

 

Sexlivet ble ikke det samme, jeg klarer ikke helt å slappe av. syns jeg har blitt stygg, og jeg liker ikke å være naken.

 

Hos gynekologen gråter jeg. det bare kommer. Jeg har alltid syns at gynekolog er noe som er ok, det er liksom noe som bare må til. Men takler ikke at noen skal stikke pinner og ta prøver av meg. å sette inn spiral var jo helt grusomt, stakkar gynekologen trodde jo han var helt grusom.

 

Var på fødeavdelingen på mandag, måtte sjekke om jeg var i fødsel pga vonde kynnere om ikke gir seg. Måtte da være naken i en stol og ei jordmor sjekka. Jeg ble kvalm bare ved tanken, og hylte i stolen, skalv.

Jeg sa at jeg ble overrasket over meg selv (jeg er en tøff person egentlig, tar aldri paracet og alt er normalt) Men slik har jeg da blitt nå.

 

Mener at vi har alle våres erfaringer. Hadde jeg bare født jenta mi, hadde jeg ment at Ks er noe vås.

[Tigerpote]

Herlighet, du er jo skikkelig traumatisert:( Håper at du kan få hjelp for dette! Min fødsel var nok ganske så fin i forhold, og jeg synes det er vanvittig om ikke du får ks. Hørtes helt forferdelig ut! Veldig stor forskjell på hvem man havner hos da skjønner jeg, i og med at jeg nærmest får kastet ks etter meg...Uten å ville ha det.

[Anonym bruker]

Tigerpote.

Ja, det er en fødsel jeg ikke vil glemme, selv om jeg blir dement

[Anonym bruker]

Nei, selvsagt bør man ta hensyn til kvinner som har vært igjennom traumatiske fødsler tidligere, og høre på deres ønsker om alternative løsninger.

Eller hvis en kvinne av fysiske grunner ikke klarer å føde vaginalt.

Det sier seg selv, da bør man ta hensyn.

 

Men ærlig talt, damer... Er man frisk og det eneste grunnlaget for at man vil grine seg til KS er angst for smertene, frykt for å ikke ha kontroll osv, nei da har det gått for langt!

ALLE gravide kvinner kjenner på disse følelsene. Noen sier at de gleder seg til fødselen, men INGEN gleder seg til smertene.

Derimot, vi er skapt for dette! Kroppen vår er laget så fantastisk at vi kan la et barn vokse inni oss, og deretter kan vi føde det.

 

De siste generasjonene kvinner tåler for lite. Rett og slett.

Kvinnene som er deres oldemødre/tippoldemødre hadde skammet seg over dere.

Ta f.eks min oldemor; når hun fødte min farfar gjorde hun det på kjøkkengulvet, og klagde over at han kom da på et litt vrient tidspunkt, for LIKE etterpå gikk hun en 3 timers fjelltur til støls for å melke kyrene!

 

Så damer, slapp av! En fødsel er like naturlig som det å spise, sove og puste. Det er dette som vi i bunn og grunn er laget for.

 

(Og nei, jeg er ikke en 70 år gammel jordmor, men en 28 år gammel 3 barnsmor)

 

Dette svaret her blir for meg bare helt latterlig. Tenk å få seg til å si at andres forfedre ville skamme seg over dem. Kun fordi de ikke mener det samme som deg? Våre tippolderforeldre, olderforeldre og besteforeldre var heldigvis like ulike som oss.

 

Ikke sikkkert din tippoldermor hadde trasket i vei i tre timer dersom hun hadde hatt melkemaskin på gården vet du, eller om hun hadde hatt en snill og hjelpsom mann. Alt er ikke likt nå og før så hvorfor sammenlikne usammenlingbare situasjoner.

 

Selv om våre tippolderforeldre trakk tenner uten bedøvelse eller faktisk døde av ufarlige sykdommer så er det vel ikke riktig å gjøre det i dagens sammfunn?

 

Skjerp deg dame!!!!!!

[Anonym bruker]

Ser dette utsagnet fra tid til annen her inne, skrevet av damer som vil ha keisersnitt av den ene eller andre grunnen.

 

NEKTE å føde? Hvordan har dere tenkt til å klare det? Dersom man ikke får innvilget keisersnitt, så har man ikke akkurat rare valget. Barnet må ut, og prøv å nekte når pressveene setter inn.

 

Vil man ha ks i Norge så får man det!!!! Fritt sykehus valg og mange sykehus har en policy om at man ikke tvinger kvinner til å føde vaginalt dersom de absolutt ikke vil. At man forsøker å overtale er ikke det samme som å nekte.