Hvorfor så negative til separat økonomi?

[Anonym bruker]

Jøss, her var det mange som engasjerte seg, gitt. Gøy det

 

Jeg skjønner jo litt mer om hvorfor mange er så negative til delt økonomi, når de regner med at mannen vil snyte og lure dem hvis de skulle ha ansvar for hver sin konto. At noen faktisk tror at mannen deres ville reist på ferie uten kone og barn fordi han har råd til ferie og ikke hun, er jo bare trist.

 

Jeg ser også at vi nok ikke kan påberope oss helt delt økonomi, da vi ikke deler alle utgiftene 50/50. Vi lever nok som de fleste par som betaler etter evne og bruker etter behov. Eneste forskjellen med vår ordning er at jeg ikke har noen rett på de pengene mannen min har til overs etter at alle utgifter til barn, hus, hytte, ferieturer osv.

 

Og det er noe jeg aldri hadde krevd, gift eller ikke! At jeg skal kare til meg penger han har jobbet for, mens jeg har kost meg hjemme (etter helt eget valg), blir for meg helt feil. Vi verdsetter begge den jobben den andre gjør i huset, og at det å ha omsorg for våre nydelige barn skulle lønnes i kroner og øre er bare latterlig.

 

Jeg er takknemlig for at jeg har hatt mulighet til å være såpass mye hjemme under oppveksten til barna, og jeg er takknemlig for at jeg har en mann som trives både med jobben og privatlivet.

 

Skulle det bli brudd, sitter jeg igjen med ganske mange millioner etter salg av hus og hytte (huset er altfor stort til at jeg orker å sitte med det alene, og hytta er på mannens familieeigendom), så at jeg ikke våger å protestere for at jeg da er redd for at mannen skal forlate meg (!!!) og jeg må flytte ut av det flotte huset til en simpel leilighet, stemmer nok heller ikke.

 

Jeg nekter å leve livet mitt i frykt for at det verste skulle skje, og jeg er mer enn sterk nok til å ta ansvar for eget liv uten å krangle til meg penger jeg ikke har arbeidet for!

 

Hi

[Anonym bruker]

Jøss, her var det mange som engasjerte seg, gitt. Gøy det

 

Jeg skjønner jo litt mer om hvorfor mange er så negative til delt økonomi, når de regner med at mannen vil snyte og lure dem hvis de skulle ha ansvar for hver sin konto. At noen faktisk tror at mannen deres ville reist på ferie uten kone og barn fordi han har råd til ferie og ikke hun, er jo bare trist.

 

Jeg ser også at vi nok ikke kan påberope oss helt delt økonomi, da vi ikke deler alle utgiftene 50/50. Vi lever nok som de fleste par som betaler etter evne og bruker etter behov. Eneste forskjellen med vår ordning er at jeg ikke har noen rett på de pengene mannen min har til overs etter at alle utgifter til barn, hus, hytte, ferieturer osv.

 

Og det er noe jeg aldri hadde krevd, gift eller ikke! At jeg skal kare til meg penger han har jobbet for, mens jeg har kost meg hjemme (etter helt eget valg), blir for meg helt feil. Vi verdsetter begge den jobben den andre gjør i huset, og at det å ha omsorg for våre nydelige barn skulle lønnes i kroner og øre er bare latterlig.

 

Jeg er takknemlig for at jeg har hatt mulighet til å være såpass mye hjemme under oppveksten til barna, og jeg er takknemlig for at jeg har en mann som trives både med jobben og privatlivet.

 

Skulle det bli brudd, sitter jeg igjen med ganske mange millioner etter salg av hus og hytte (huset er altfor stort til at jeg orker å sitte med det alene, og hytta er på mannens familieeigendom), så at jeg ikke våger å protestere for at jeg da er redd for at mannen skal forlate meg (!!!) og jeg må flytte ut av det flotte huset til en simpel leilighet, stemmer nok heller ikke.

 

Jeg nekter å leve livet mitt i frykt for at det verste skulle skje, og jeg er mer enn sterk nok til å ta ansvar for eget liv uten å krangle til meg penger jeg ikke har arbeidet for!

 

Hi

 

Så du mener altså at ditt arbeid i hjemmet og med barna er KOS, mens hans arbeid utenfor hjemmet er slit. Javel...

[Anonym bruker]

Jøss, her var det mange som engasjerte seg, gitt. Gøy det

 

Jeg skjønner jo litt mer om hvorfor mange er så negative til delt økonomi, når de regner med at mannen vil snyte og lure dem hvis de skulle ha ansvar for hver sin konto. At noen faktisk tror at mannen deres ville reist på ferie uten kone og barn fordi han har råd til ferie og ikke hun, er jo bare trist.

 

Jeg ser også at vi nok ikke kan påberope oss helt delt økonomi, da vi ikke deler alle utgiftene 50/50. Vi lever nok som de fleste par som betaler etter evne og bruker etter behov. Eneste forskjellen med vår ordning er at jeg ikke har noen rett på de pengene mannen min har til overs etter at alle utgifter til barn, hus, hytte, ferieturer osv.

 

Og det er noe jeg aldri hadde krevd, gift eller ikke! At jeg skal kare til meg penger han har jobbet for, mens jeg har kost meg hjemme (etter helt eget valg), blir for meg helt feil. Vi verdsetter begge den jobben den andre gjør i huset, og at det å ha omsorg for våre nydelige barn skulle lønnes i kroner og øre er bare latterlig.

 

Jeg er takknemlig for at jeg har hatt mulighet til å være såpass mye hjemme under oppveksten til barna, og jeg er takknemlig for at jeg har en mann som trives både med jobben og privatlivet.

 

Skulle det bli brudd, sitter jeg igjen med ganske mange millioner etter salg av hus og hytte (huset er altfor stort til at jeg orker å sitte med det alene, og hytta er på mannens familieeigendom), så at jeg ikke våger å protestere for at jeg da er redd for at mannen skal forlate meg (!!!) og jeg må flytte ut av det flotte huset til en simpel leilighet, stemmer nok heller ikke.

 

Jeg nekter å leve livet mitt i frykt for at det verste skulle skje, og jeg er mer enn sterk nok til å ta ansvar for eget liv uten å krangle til meg penger jeg ikke har arbeidet for!

 

Hi

 

Så du mener altså at ditt arbeid i hjemmet og med barna er KOS, mens hans arbeid utenfor hjemmet er slit. Javel...

 

Ja, det mener jeg faktisk! Mener du at det er et slit å ta seg av egne barn du altså? Som bør lønnes på linje med annet arbeid?

 

Stakkars barn, tenker jeg......

 

Mulig du har gått glipp av det, men jeg jobber også 100 % nå, og mannen deltar mer enn de fleste menn i husarbeidet. Vi er også et team, selv om han tjener tre ganger så mye som meg - faktisk

 

Hi

[Gjest Lykkeliggift_]

Jøss, her var det mange som engasjerte seg, gitt. Gøy det

 

Jeg skjønner jo litt mer om hvorfor mange er så negative til delt økonomi, når de regner med at mannen vil snyte og lure dem hvis de skulle ha ansvar for hver sin konto. At noen faktisk tror at mannen deres ville reist på ferie uten kone og barn fordi han har råd til ferie og ikke hun, er jo bare trist.

 

Jeg ser også at vi nok ikke kan påberope oss helt delt økonomi, da vi ikke deler alle utgiftene 50/50. Vi lever nok som de fleste par som betaler etter evne og bruker etter behov. Eneste forskjellen med vår ordning er at jeg ikke har noen rett på de pengene mannen min har til overs etter at alle utgifter til barn, hus, hytte, ferieturer osv.

 

Og det er noe jeg aldri hadde krevd, gift eller ikke! At jeg skal kare til meg penger han har jobbet for, mens jeg har kost meg hjemme (etter helt eget valg), blir for meg helt feil. Vi verdsetter begge den jobben den andre gjør i huset, og at det å ha omsorg for våre nydelige barn skulle lønnes i kroner og øre er bare latterlig.

 

Jeg er takknemlig for at jeg har hatt mulighet til å være såpass mye hjemme under oppveksten til barna, og jeg er takknemlig for at jeg har en mann som trives både med jobben og privatlivet.

 

Skulle det bli brudd, sitter jeg igjen med ganske mange millioner etter salg av hus og hytte (huset er altfor stort til at jeg orker å sitte med det alene, og hytta er på mannens familieeigendom), så at jeg ikke våger å protestere for at jeg da er redd for at mannen skal forlate meg (!!!) og jeg må flytte ut av det flotte huset til en simpel leilighet, stemmer nok heller ikke.

 

Jeg nekter å leve livet mitt i frykt for at det verste skulle skje, og jeg er mer enn sterk nok til å ta ansvar for eget liv uten å krangle til meg penger jeg ikke har arbeidet for!

 

Hi

 

Så du mener altså at ditt arbeid i hjemmet og med barna er KOS, mens hans arbeid utenfor hjemmet er slit. Javel...

 

Ja, det mener jeg faktisk! Mener du at det er et slit å ta seg av egne barn du altså? Som bør lønnes på linje med annet arbeid?

 

Stakkars barn, tenker jeg......

 

Mulig du har gått glipp av det, men jeg jobber også 100 % nå, og mannen deltar mer enn de fleste menn i husarbeidet. Vi er også et team, selv om han tjener tre ganger så mye som meg - faktisk

 

Hi

 

Jeg leser at han er på jobb mellom 4 og 16, og deltar mer enn "de fleste menn" i husarbeidet, altså han tar større del enn deg? Hvorfor? da skjønner jeg at du skriver at å gå hjemme er kos, siden han gjør mesteparten. Du skriver at han holder på med barn og husarbeid mellom hjemkomst kl 16 og til han slukner på sofaen kl 21. Har to spørsmål til det: 1. Hva i all verden gjør DU? Når han tar seg av barn og husarbeid selv om dere begge kommer hjem samtidig? Og 2. Har dere kun sex og kjærestetid i helgene? Siden han slukner på sofaen kl 21 og må opp kl 4? Noe i denne historien som ikke stemmer altså...

[Anonym bruker]

Jøss, her var det mange som engasjerte seg, gitt. Gøy det

 

Jeg skjønner jo litt mer om hvorfor mange er så negative til delt økonomi, når de regner med at mannen vil snyte og lure dem hvis de skulle ha ansvar for hver sin konto. At noen faktisk tror at mannen deres ville reist på ferie uten kone og barn fordi han har råd til ferie og ikke hun, er jo bare trist.

 

Jeg ser også at vi nok ikke kan påberope oss helt delt økonomi, da vi ikke deler alle utgiftene 50/50. Vi lever nok som de fleste par som betaler etter evne og bruker etter behov. Eneste forskjellen med vår ordning er at jeg ikke har noen rett på de pengene mannen min har til overs etter at alle utgifter til barn, hus, hytte, ferieturer osv.

 

Og det er noe jeg aldri hadde krevd, gift eller ikke! At jeg skal kare til meg penger han har jobbet for, mens jeg har kost meg hjemme (etter helt eget valg), blir for meg helt feil. Vi verdsetter begge den jobben den andre gjør i huset, og at det å ha omsorg for våre nydelige barn skulle lønnes i kroner og øre er bare latterlig.

 

Jeg er takknemlig for at jeg har hatt mulighet til å være såpass mye hjemme under oppveksten til barna, og jeg er takknemlig for at jeg har en mann som trives både med jobben og privatlivet.

 

Skulle det bli brudd, sitter jeg igjen med ganske mange millioner etter salg av hus og hytte (huset er altfor stort til at jeg orker å sitte med det alene, og hytta er på mannens familieeigendom), så at jeg ikke våger å protestere for at jeg da er redd for at mannen skal forlate meg (!!!) og jeg må flytte ut av det flotte huset til en simpel leilighet, stemmer nok heller ikke.

 

Jeg nekter å leve livet mitt i frykt for at det verste skulle skje, og jeg er mer enn sterk nok til å ta ansvar for eget liv uten å krangle til meg penger jeg ikke har arbeidet for!

 

Hi

 

Så du mener altså at ditt arbeid i hjemmet og med barna er KOS, mens hans arbeid utenfor hjemmet er slit. Javel...

 

Ja, det mener jeg faktisk! Mener du at det er et slit å ta seg av egne barn du altså? Som bør lønnes på linje med annet arbeid?

 

Stakkars barn, tenker jeg......

 

Mulig du har gått glipp av det, men jeg jobber også 100 % nå, og mannen deltar mer enn de fleste menn i husarbeidet. Vi er også et team, selv om han tjener tre ganger så mye som meg - faktisk

 

Hi

 

Jeg leser at han er på jobb mellom 4 og 16, og deltar mer enn "de fleste menn" i husarbeidet, altså han tar større del enn deg? Hvorfor? da skjønner jeg at du skriver at å gå hjemme er kos, siden han gjør mesteparten. Du skriver at han holder på med barn og husarbeid mellom hjemkomst kl 16 og til han slukner på sofaen kl 21. Har to spørsmål til det: 1. Hva i all verden gjør DU? Når han tar seg av barn og husarbeid selv om dere begge kommer hjem samtidig? Og 2. Har dere kun sex og kjærestetid i helgene? Siden han slukner på sofaen kl 21 og må opp kl 4? Noe i denne historien som ikke stemmer altså...

 

Det var det veldig til behov for å vite detaljer om vårt samliv? Men jeg skal svare på spørsmålene dine så godt jeg kan - selv om du sikkert klarer å vri på det også.

 

1. Jeg skriver at han DELTAR. Ikke at han gjør alt. Er alt svart/hvitt i ditt hjem? Hender det ikke at en rydder kjøkkenet mens den andre setter på en vaskemaskin og bretter tøy? Eller at en er ute på aktiviteter med barna mens den andre støvsuger og rydder litt? Eller at en måker/klipper plenen mens den andre forebereder morgendagens middag osv, osv.... Vi DELER på oppgavene - hørt om det?

 

2. Han sovner foran tv, det er sant. Men han sover da ikke på sofaen hele natten! Vi gjør oss som regel klar sammen og legger oss i 23 tiden - og da hender det at vi gjør det kjærester gjør og noen ganger bare sove vi

 

Sånn, var det svar nok? Hva dette har med hvordan vi deler økonomien skjønner jeg ikke helt, altså, men du har nok en forklaring på behovet ditt.

 

hi

[Gjest Lykkeliggift_]

Når du skriver at han gjør mye mer enn de fleste menn i forhold, så regner jeg med at han ikke bare "hjelper til", men gjør vesentlig mer enn du. For de fleste menn i forhold er faktisk tilhengere av lik fordeling av husarbeid i hjemmet når begge jobber.

 

"Behovet" mitt og andres kommer av at DU startet tråden med detaljert beskrivelse av DITT liv, og jeg bare plukket ut et poeng om hans innsats med husarbeid som for meg hørtes usannsynlig ut.

[Anonym bruker]

Når du skriver at han gjør mye mer enn de fleste menn i forhold, så regner jeg med at han ikke bare "hjelper til", men gjør vesentlig mer enn du. For de fleste menn i forhold er faktisk tilhengere av lik fordeling av husarbeid i hjemmet når begge jobber.

 

"Behovet" mitt og andres kommer av at DU startet tråden med detaljert beskrivelse av DITT liv, og jeg bare plukket ut et poeng om hans innsats med husarbeid som for meg hørtes usannsynlig ut.

 

Nei, han hjelper ikke til i sitt eget hjem. Han deltar på lik linje med meg.

 

Det jeg mener med at han nok gjør mer enn som er vanlig for menn som jobber så mye, er at han har en høyere standard på hvor ryddig han vil ha det enn meg, så derfor rydder og vasker han nok mer, men så lager jeg mer middag, handler mer og ordner mer med tøy enn han. Så sånn totalt mener jeg at vi gjør 50/50 av alle oppgavene, men de rent huslige (vask og rydding), gjør han mer enn meg. Utearbeidet gjør vi etter evne og lyst - vi liker å jobbe ute begge to, men der er det nok han som har hovedtyngden av arbeidet.

 

Nå håper jeg inderlig at jeg har svart tilfredsstillende på det du lurte på.

 

hi

[thricane]

Jøss, her var det mange som engasjerte seg, gitt. Gøy det

 

Jeg skjønner jo litt mer om hvorfor mange er så negative til delt økonomi, når de regner med at mannen vil snyte og lure dem hvis de skulle ha ansvar for hver sin konto. At noen faktisk tror at mannen deres ville reist på ferie uten kone og barn fordi han har råd til ferie og ikke hun, er jo bare trist.

 

Jeg ser også at vi nok ikke kan påberope oss helt delt økonomi, da vi ikke deler alle utgiftene 50/50. Vi lever nok som de fleste par som betaler etter evne og bruker etter behov. Eneste forskjellen med vår ordning er at jeg ikke har noen rett på de pengene mannen min har til overs etter at alle utgifter til barn, hus, hytte, ferieturer osv.

 

Og det er noe jeg aldri hadde krevd, gift eller ikke! At jeg skal kare til meg penger han har jobbet for, mens jeg har kost meg hjemme (etter helt eget valg), blir for meg helt feil. Vi verdsetter begge den jobben den andre gjør i huset, og at det å ha omsorg for våre nydelige barn skulle lønnes i kroner og øre er bare latterlig.

 

Jeg er takknemlig for at jeg har hatt mulighet til å være såpass mye hjemme under oppveksten til barna, og jeg er takknemlig for at jeg har en mann som trives både med jobben og privatlivet.

 

Skulle det bli brudd, sitter jeg igjen med ganske mange millioner etter salg av hus og hytte (huset er altfor stort til at jeg orker å sitte med det alene, og hytta er på mannens familieeigendom), så at jeg ikke våger å protestere for at jeg da er redd for at mannen skal forlate meg (!!!) og jeg må flytte ut av det flotte huset til en simpel leilighet, stemmer nok heller ikke.

 

Jeg nekter å leve livet mitt i frykt for at det verste skulle skje, og jeg er mer enn sterk nok til å ta ansvar for eget liv uten å krangle til meg penger jeg ikke har arbeidet for!

 

Hi

Lar meg virkelig fasinere av at du spør i overskriften om hvorfor vi er negative til separat økonmi og deretter ikke klarer å se at andres økonomiske situasjon er langt annerledes enn den dere har. Tror du det kun handler om at vi er redde for å bli lurt? Når du sitter med flere hundre tusen på konto fra arv, så stiller dette deg i en ganske annen situasjon enn hva mange av oss andre (de fleste faktisk) sitter i.

 

Jeg har vokst opp i et hjem med svært trang økonomi, fikk barn tidlig og jobbet knallhardt for å komme meg inn på boligmarkedet. Har aldri arvet så mye som ei krone ei heller fått dekt noe som helst, fra billappen til studier. Vi har virkelig snudd på kronene, da snakker jeg om å skrelle det såpass ned at hvis han klipper seg hos frisøren så må jeg vente to mnd før jeg farger håret.

 

HELDIGVIS er jeg gift med en mann som er så opptatt av at jeg skal følge mine drømmer at jeg nå studerer fulltid. Dvs at jeg har 7000 kr i mnd. Hadde aldri klart å dekke opp utgiftene med dette. Han legger hele lønnen sin inn i husholdningen for å dekke opp for min manglende inntekt. Han kunne kjøpt seg flotte dresser og ny bil for samme kronene som han nå bruker på strøm og mat, så jeg skal en dag få en god jobb som jeg trives i.

 

Og snart skal jeg gjøre det samme for ham.

 

Og grunnen til at jeg er negativ til separat økonomi er nettopp fordi jeg kjenner flere andre som aldri kan gjøre dette nettopp fordi den som tjener pengene er så opptatt av å bruke det på seg selv og sine interesser, at den andre ville aldri hatt råd til noe slikt.

 

Sånn, da føler jeg at jeg har skrevet mer enn nok i denne tråden gitt. :-P

[Anonym bruker]

Jeg ser på en måte poenget ditt, og vi har også både felles og delt økonomi. Jeg tjener mer enn ham, og derfor betaler jeg mer inn på felleskontoen. Der trekker vi lån, forsikringer, betaler alle felles regninger og mat. Utenom dette sitter vi igjen med ca samme sum til eget forbruk. Jeg trenger å ha litt penger for meg selv, da kan jeg bruke og spare som det passer. Men jeg er også enig med dem som mener at det at du bruker mer tid på huset og ungene slik at han kan ha karrieren sin er noe han kommer best ut av. Så jeg synes det er rart at han bygger opp en personlig formue på millioner. Hvis vi hadde hatt den overfloden som dere tydeligvis har, er jeg ganske sikker på at de ekstra pengene hadde gått inn på en FELLES sparekonto.

 

Dere har det bra, ingen tvil om det, men jeg er skeptisk til delt økonomi fordi det i veldig mange tilfeller ikke er like mye penger å snakke om. Jeg jobber på advokatkontor og har sett veldig mange tragiske skjebner, og synes at som oftest er delt økonomi en uting.

[Anonym bruker]

Jeg ser på en måte poenget ditt, og vi har også både felles og delt økonomi. Jeg tjener mer enn ham, og derfor betaler jeg mer inn på felleskontoen. Der trekker vi lån, forsikringer, betaler alle felles regninger og mat. Utenom dette sitter vi igjen med ca samme sum til eget forbruk. Jeg trenger å ha litt penger for meg selv, da kan jeg bruke og spare som det passer. Men jeg er også enig med dem som mener at det at du bruker mer tid på huset og ungene slik at han kan ha karrieren sin er noe han kommer best ut av. Så jeg synes det er rart at han bygger opp en personlig formue på millioner. Hvis vi hadde hatt den overfloden som dere tydeligvis har, er jeg ganske sikker på at de ekstra pengene hadde gått inn på en FELLES sparekonto.

 

Dere har det bra, ingen tvil om det, men jeg er skeptisk til delt økonomi fordi det i veldig mange tilfeller ikke er like mye penger å snakke om. Jeg jobber på advokatkontor og har sett veldig mange tragiske skjebner, og synes at som oftest er delt økonomi en uting.

 

Samtidig som det var en del tråder på forumet her om at dama ikke kunne unne seg noen ting eller betale tannlegen siden hun og mannen betalte 50% av utgiftene, til tross for at han tjente 3 ganger mer enn henne. Med det resultat at hun satt konstant blakk og måtte tigge ham om penger, mens han kjøpte dyre ting til seg selv.

 

Men jeg har enda ikke skjønt hvorfor hun som skrev her at hun betaler ALT for klær og utstyr til barna, enda mannen tjener mer enn henne, har det så "fint". Her er det en far som ikke gidder å bruke penger på barna sine, selv om han har mer enn nok råd til det. Trist.

[Anonym bruker]

Typisk innlegg av bortskjemt rik dame med enda rikere mann som ikke skjønner hvordan vi vanlige "dødelige" har det. Nei, man trenger ikke å bekymre seg for penger eller planlegge når de kommer dalende ned fra himmelen. Vi andre som har vanlig jobb med vanlig lønn må nok planlegge mer enn som så.

[LillaGorilla♥♥]

Mannen og jeg har vært sammen siden tidenes morgen, har to barn sammen, hus, bil og hytte.

 

Helt siden starten har vi hatt delt økonomi. Mannen er et arbeidsjern som jobber og står på og har lagt seg opp en liten formue (noen millioner) mens vi har vært sammen. Jeg er mer bedagelig av meg, jobber det jeg må, men ikke mer Jeg har jobbet redusert siden barna var små, og nå når de vokser til har jeg fått meg en 100 % stilling.

 

Vi har ordnet økonomien sånn at jeg betaler mat, strøm og småting til huset, han betaler alle andre regninger, ferieturer, store innkjøp til heimen, ny bil osv.

 

Vi har samboerkontrakt og testament. Hverdagen fungerer fint, og er det en måned jeg har det trangt, får jeg penger av han uten diskusjon. Men har jeg penger igjen, er de 100 % mine og han stiller aldri spørsmål ved mine økonomiske valg.

 

Til tross for at han jobber mye, tar han mer enn sin del av husarbeidet og er utrolig tilstedeværende pappa. Både han og jeg seg på jobben hans som en hobby som han elsker å utføre, og at det blir mye penger av det i tillegg er jo bare en bonus

 

Men jeg opplever både her inne og blant vennekretsen vår at det blir sett skjevt på at vi ikke lar alt gå inn på en konto og at han har formue, mens jeg ikke har det (hvertfall har jeg mindre enn han). Jeg får følelsen av at man mener at han forsømmer familien og er "gjerrig" som ikke deler lønna si med meg. Men jeg skal da ikke ha penger han jobber for?

 

Eller?

 

Min venninne hadde det sånn som dere.

 

Så fant mannen seg en annen, og ble som djevelen selv.

 

Og vips, så satt hun igjen med eneansvar for 5 unger, i en liten leilighet på 40kvm, med nesten null i inntekt, ingenting å vise til og utsikter til å bli minstepensjonist.

 

DERFOR er jeg skeptisk til et slikt opplegg.

 

Ingen går inn for at man skal ende med samlivsbrudd, men mange opplever det likevel. Da skal jeg hvertfall vite at jeg ikke er prisgitt min mann- eller sosialkontoret- for å overleve økonomisk.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg har forøvrig også en venninne som lever i et forhold der økonomien er så separat at de har forskjellig mat. Ulike hyller o kjøleskapet til hver sin mat.

Så mens han mesker seg med alskens godsaker, sitter hun gjerne og knasker tørre knekkebrød.

 

Da blir det iallefall i overkant sært, i mine øyne.

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg har forøvrig også en venninne som lever i et forhold der økonomien er så separat at de har forskjellig mat. Ulike hyller o kjøleskapet til hver sin mat.

Så mens han mesker seg med alskens godsaker, sitter hun gjerne og knasker tørre knekkebrød.

 

Da blir det iallefall i overkant sært, i mine øyne.

 

Er det overhode mulig? Uff! Håper hun snart tar mot til seg og går fra drittsekken!

[Anonym bruker]

Mannen og jeg har vært sammen siden tidenes morgen, har to barn sammen, hus, bil og hytte.

 

Helt siden starten har vi hatt delt økonomi. Mannen er et arbeidsjern som jobber og står på og har lagt seg opp en liten formue (noen millioner) mens vi har vært sammen. Jeg er mer bedagelig av meg, jobber det jeg må, men ikke mer Jeg har jobbet redusert siden barna var små, og nå når de vokser til har jeg fått meg en 100 % stilling.

 

Vi har ordnet økonomien sånn at jeg betaler mat, strøm og småting til huset, han betaler alle andre regninger, ferieturer, store innkjøp til heimen, ny bil osv.

 

Vi har samboerkontrakt og testament. Hverdagen fungerer fint, og er det en måned jeg har det trangt, får jeg penger av han uten diskusjon. Men har jeg penger igjen, er de 100 % mine og han stiller aldri spørsmål ved mine økonomiske valg.

 

Til tross for at han jobber mye, tar han mer enn sin del av husarbeidet og er utrolig tilstedeværende pappa. Både han og jeg seg på jobben hans som en hobby som han elsker å utføre, og at det blir mye penger av det i tillegg er jo bare en bonus

 

Men jeg opplever både her inne og blant vennekretsen vår at det blir sett skjevt på at vi ikke lar alt gå inn på en konto og at han har formue, mens jeg ikke har det (hvertfall har jeg mindre enn han). Jeg får følelsen av at man mener at han forsømmer familien og er "gjerrig" som ikke deler lønna si med meg. Men jeg skal da ikke ha penger han jobber for?

 

Eller?

 

Min venninne hadde det sånn som dere.

 

Så fant mannen seg en annen, og ble som djevelen selv.

 

Og vips, så satt hun igjen med eneansvar for 5 unger, i en liten leilighet på 40kvm, med nesten null i inntekt, ingenting å vise til og utsikter til å bli minstepensjonist.

 

DERFOR er jeg skeptisk til et slikt opplegg.

 

Ingen går inn for at man skal ende med samlivsbrudd, men mange opplever det likevel. Da skal jeg hvertfall vite at jeg ikke er prisgitt min mann- eller sosialkontoret- for å overleve økonomisk.

 

Hvis du leser det jeg skriver i et annet svar, vil du se at jeg er sikret økonomisk gjennom samboeravtalen vår, så jeg kommer nok aldri til å sitte igjen som en stor økonomisk taper. Når det er sagt, tror og håper jeg at forholdet vårt er så solid at det varer livet ut

 

Jeg oppfordrer alle som ikke er gift til å skrive en samboeravtale, det er viktig å sikre seg en økonomisk plattform om det utenkelige skal skje.

 

hi

[LillaGorilla♥♥]

Problemet er at altfor mange som har det slik som dere ikke sikrer seg, de tror at alt skal ordne seg uansett. Og det er slett ikke alltid tilfelle.

 

Forøvrig tror og håper vel de fleste at forholdet varer livet ut, likevel sier statistikken at 50% tror feil.