Hvorfor så negative til separat økonomi?

[Anonym bruker]

Dere har jo ikke separat økonomi når han gir deg penger når du ber om det. Tror nok du har missforstått.

Klart du syns slik dere har det er greit om det er det du tror er separat økonomi.

 

Hva mener du vi har da? Felles økonomi?

 

Nå tror jeg kanskje at det har skjedd 4-5 ganger på alle disse årene at jeg har vært helt blakk før lønn, så det at han bidrar hvis jeg går tom er mer sånn i teorien

 

Og til deg over som sier at jeg sier at det å ha det trangt økonomisk gjør det umulig å å ha delt økonomi, det er ikke det jeg mener i det hele. Vi har heller ikke alltid hatt så god råd som nå, men da levde vi deretter.

 

Men hvis du ser på separat økonomi som å dele alt nøyaktig 50/50, så er det ikke det vi praktiserer. Vi betaler etter evne, og det vi har tilovers er helt og holdent våre penger.

 

HI

[LilleVilje]

Til HI: Jeg syns det høres ut som om dere har funnet en strålende løsning som passer for dere, jeg Jeg er helt enig med deg: Jeg ville heller aldri tatt i mot penger som min mann hadde jobbet for. Nå tjener jeg og min verre halvdel omtrent like mye, men i et tidligere forhold var jeg desidert den fattigste halvparten. Likevel hadde vi separat økonomi, og jeg kunne ikke tenke meg å ha det annerledes. Jeg vil slett ikke ha krav på noe som ikke er mitt.

 

Men det virker som om noen her inne ikke forstår at separat økonomi ikke er det samme som at man hjelper hverandre hvis det trengs. Det er jo det dere får til! Separat økonomi, ja vel, men er det krise hos deg, hjelper han til. Jeg tipper at han også kan spandere en middag ute hvis han har lyst, eller en weekendreise - og at du ville gjort det samme for ham, dersom situasjonen hadde vært omvendt? Separat økonomi betyr at man selv har ansvar for de pengene man tjener og ikke er tvunget til å dele dem med den andre. At man selv velger å dele dem med den andre når det trengs, er ikke det samme som at det plutselig er felles økonomi.

 

Jeg har gjort et forsøk på å ha felles økonomi en gang, og aldri har jeg følt meg så låst! Eller så stresset i forhold til økonomi! Tenk å måtte tenke seg om for å kjøpe noe til seg selv, eller å bli irritert fordi kjæresten bruker penger på noe du syns er unødvendig (og han bli irritert på deg av samme grunn)!

 

For meg er separat økonomi det desidert beste - og så at man selvfølgelig hjelper hverandre hvis det trengs, er gavmilde hvis man vil, eller lar være hvis det ikke passer. Andre syns felles økonomi er det eneste som fungerer for dem, og det er flott hvis det virker! Det kommer jo også an på hvordan man ser på forbruk. Men ikke la deg stresse av at noen her syns felles økonomi er det eneste rette, for jeg tror du og dere er heldige begge to som har funnet en løsning som fungerer for dere Vi som velger separat økonomi, møter litt undring fra andre innimellom, men det får bare være sånn

Endret 27. februar 2012 av LilleVilje

[Anonym bruker]

Til HI: Jeg syns det høres ut som om dere har funnet en strålende løsning som passer for dere, jeg Jeg er helt enig med deg: Jeg ville heller aldri tatt i mot penger som min mann hadde jobbet for. Nå tjener jeg og min verre halvdel omtrent like mye, men i et tidligere forhold var jeg desidert den fattigste halvparten. Likevel hadde vi separat økonomi, og jeg kunne ikke tenke meg å ha det annerledes. Jeg vil slett ikke ha krav på noe som ikke er mitt.

 

Men det virker som om noen her inne ikke forstår at separat økonomi ikke er det samme som at man hjelper hverandre hvis det trengs. Det er jo det dere får til! Separat økonomi, ja vel, men er det krise hos deg, hjelper han til. Jeg tipper at han også kan spandere en middag ute hvis han har lyst, eller en weekendreise - og at du ville gjort det samme for ham, dersom situasjonen hadde vært omvendt? Separat økonomi betyr at man selv har ansvar for de pengene man tjener og ikke er tvunget til å dele dem med den andre. At man selv velger å dele dem med den andre når det trengs, er ikke det samme som at det plutselig er felles økonomi.

 

Jeg har gjort et forsøk på å ha felles økonomi en gang, og aldri har jeg følt meg så låst! Eller så stresset i forhold til økonomi! Tenk å måtte tenke seg om for å kjøpe noe til seg selv, eller å bli irritert fordi kjæresten bruker penger på noe du syns er unødvendig (og han bli irritert på deg av samme grunn)!

 

For meg er separat økonomi det desidert beste - og så at man selvfølgelig hjelper hverandre hvis det trengs, er gavmilde hvis man vil, eller lar være hvis det ikke passer. Andre syns felles økonomi er det eneste som fungerer for dem, og det er flott hvis det virker! Det kommer jo også an på hvordan man ser på forbruk. Men ikke la deg stresse av at noen her syns felles økonomi er det eneste rette, for jeg tror du og dere er heldige begge to som har funnet en løsning som fungerer for dere Vi som velger separat økonomi, møter litt undring fra andre innimellom, men det får bare være sånn

 

Amen! Du får sagt akkurat det jeg mener, men så mye bedre enn jeg klarte

 

Og noen ganger spanderer mannen weekend på meg, og noen ganger spanderer jeg en helaften på han - begge liker å gjøre litt stas på hverandre

 

hi

[LME1001]

Min mann og jeg har vært sammen siden vi var i tenårene, og vi har alltid hatt separat økonomi. Etter at vi flyttet sammen for mange år siden har vi delt 50/50 på absolutt alt av det vi bruker felles (mat/leie/lån osv), resten har vi regjert over selv. Idag setter vi begge inn det samme beløpet til en felleskonto som dekker alt vi har felles. Dette er veldig praktisk fordi han er veldig glad i å bruke penger på klær og elekroniske duppedingser, bildeler, sko osv. Jeg er også glad i å bruke penger, men mine innkjøp er ikke så dyre som hans. Men jeg slipper å betale for hans enorme mobilbruk, han slipper å betale for en haug med dameblader. På denne måten sipper vi å krangle om hvem som bruker mest.

[Anonym bruker]

Både han og jeg seg på jobben hans som en hobby som han elsker å utføre, og at det blir mye penger av det i tillegg er jo bare en bonus

 

Men det er jo en bonus bare for han! Og tror du ærlig talt at du har jobbet redusert fordi du er mer bedagelig? Muligens er det så, men det er nok vel så mye fordi du har følt at det er eneste måte å få logistikken til å gå opp med en mann som jobber så mye. Vi kvinner gjør sånn, tar på oss ansvaret for hjem og barn og tror det er så frivillig. ærlig talt, han sitter med millioner i formue og du har noen hundretusen fordi du har arvet? Jeg skjønner ikke at du ikke ser hvor lurt du blir! Snakker om at han har skutt gullfuglen!

[Anonym bruker]

Både han og jeg seg på jobben hans som en hobby som han elsker å utføre, og at det blir mye penger av det i tillegg er jo bare en bonus

 

Men det er jo en bonus bare for han! Og tror du ærlig talt at du har jobbet redusert fordi du er mer bedagelig? Muligens er det så, men det er nok vel så mye fordi du har følt at det er eneste måte å få logistikken til å gå opp med en mann som jobber så mye. Vi kvinner gjør sånn, tar på oss ansvaret for hjem og barn og tror det er så frivillig. ærlig talt, han sitter med millioner i formue og du har noen hundretusen fordi du har arvet? Jeg skjønner ikke at du ikke ser hvor lurt du blir! Snakker om at han har skutt gullfuglen!

 

Vet du hva, nå ble jeg faktisk både litt forbannet og lei meg her. Forbannet fordi du, helt uten å kjenne meg, reduserer meg til en godtroende idiot som ikke selv vet hva jeg vil og som ukritisk gjør det som min manipulerende og pengegriske mann innbiller meg at jeg ønsker, når det til syvende og sist er hans vilje som gjelder.

 

Lei meg fordi du har erfaringer i livet som sier at hvis noen velger å leve annerledes enn deg, så er de godtroende og naive, samt at du (trolig) lever i et forhold hvor du må kjempe for egne retter hvis du ikke skal bli lurt! (Se, nå antok jeg hvordan du lever på samme grunnlag som du gjorde deg opp en mening om meg).

 

Hvis du ikke ser at pengene han skaffer er en bonus for hele familien iom at vi har et større hus, finere hytte og bil, flottere ferieturer osv enn vi hadde hatt mulighet til hvis han ikke hadde jobbet og tjent så mye, tror jeg nok du har litt problemer med å skjønne den virkelige verden!

 

Det er dessverre ikke sånn at man lever på luft og kjærlighet alene, noen må faktisk jobbe og slite for å skaffe dette.

 

Jeg anser meg som heldig som har fått lov å være såpass mye hjemme mens barna vokste opp. Jeg har nytt de rolige morgenene og det å vite at en av oss alltid har vært hjemme når barna kommer fra skolen (det hender han er hjemom en liten tur, gubben og, skjønner du )

 

Jeg gjorde et valg da barna var små, og har ikke angret et sekund.

 

En ting til slutt, du allvitende, hvordan kan du påstå at jeg "ikke vet hvor lurt jeg er", når du ikke vet innholdet av avtalen vi har laget? Jeg står som eiger av halvparten av huset, hytta og bilen, samt at jeg ikke har en krone i lån.

 

Jeg syns egentlig jeg har ordna meg ganske bra jeg - til å ha jobba 50 % i 15 år

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg står som eiger av halvparten av huset, hytta og bilen, samt at jeg ikke har en krone i lån.

 

Jeg syns egentlig jeg har ordna meg ganske bra jeg - til å ha jobba 50 % i 15 år

 

HI

 

Dertte er da en selvfølge, spesielt med tanke på hvor godt dere tjener til sammen! Og jeg antar at mannen din heller ikke har lån siden han sitter på flere millioner på sparekonto.

 

Ja, du har det godt sammenlignet med andre som jobber 50% og ikke har en mann som tjener flesk. Men med tanke på at du tilhører et felleskap som tjener flask, og likevel ikke er helt med på gildet vil jeg ikke si det er så bra ordnet. Du sier jo også at dine venner og nære reagerer, jeg antar at de vet hva avtalen innebærer. For å slenge et spm tilbake til deg; syns du fortsatt dere har det rettferdig altså, når de aller fleste rundt deg og på forum reagerer?

[Anonym bruker]

Vi gjør det sånn at vi beholder et bestemt beløp for oss selv (likt beløp for begge) hver måned, som går til eget forbruk, eller "lommepenger" om du vil. Resten setter vi inn på felleskonto, som går til alt av fellesu

tgifter. Det som blir til overs på felleskontoen bruker vi på noe begge ønsker, ellers sparer vi.

 

Vi bidrar altså etter evne, og begge har penger igjen til seg selv som vi kan bruke fritt uten å måtte be om tillatelse.

 

Mannen betaler totalt sett mer enn meg da, men det er helt uproblematisk for oss begge. Han har mulighet til å tjene som han gjør nettopp fordi jeg passer barn og hjem mens han er på jobb. Hvis han hadde vært hjemme kvelder og netter, så hadde JEG hatt anledning til å bidra mer økonomisk.

 

Dette er en ordning som fungerer glimrende og som vi begge er enige om. Og det er vel det viktigste: at partene er enige og fornøyde. Er det tilfelle så blir det ikke krangling om økonomi.

 

[Anonym bruker]

Jeg står som eiger av halvparten av huset, hytta og bilen, samt at jeg ikke har en krone i lån.

 

Jeg syns egentlig jeg har ordna meg ganske bra jeg - til å ha jobba 50 % i 15 år

 

HI

 

Dertte er da en selvfølge, spesielt med tanke på hvor godt dere tjener til sammen! Og jeg antar at mannen din heller ikke har lån siden han sitter på flere millioner på sparekonto.

 

Ja, du har det godt sammenlignet med andre som jobber 50% og ikke har en mann som tjener flesk. Men med tanke på at du tilhører et felleskap som tjener flask, og likevel ikke er helt med på gildet vil jeg ikke si det er så bra ordnet. Du sier jo også at dine venner og nære reagerer, jeg antar at de vet hva avtalen innebærer. For å slenge et spm tilbake til deg; syns du fortsatt dere har det rettferdig altså, når de aller fleste rundt deg og på forum reagerer?

 

Ja, jeg syns faktisk at vi har det rettferdig! Helt ærlig! Vi deler på utgiftene og betaler etter evne. Vi står sammen som eigere av verdiene og jeg har fått lov til å følge opp barna mine på den måten jeg har ønsket. Mye av dette takket være at jeg har en mann som jobber mer enn vanlig, men som alltid har tatt sin del av ansvaret når det gjelder barna og huset. Mulig jeg har vært på flere foreldrekaffe i barnehagen og kjørt flere småtupper på trening, men sånn er det mange som har det - delt økonomi eller ikke.

 

Jeg lever livet jeg ønsker og er takknemlig for det. Jeg tror at de som er kritiske til vår måte å leve sammen på, ikke skjønner helt opplegget vårt, og i tillegg tror jeg nok det er litt misunnelse ute å går. Nå skal det sies at det er ikke de som er oss nærmest som reagerer på dette - de vet hvordan vi prioriterer og lever, men vi bor på et lite sted og siden skattelistene er offentlige, er det svært mange som finner det helt naturlig å ta opp vår økonomi med oss

 

Mener du oppriktig at jeg har krav på penger HAN jobber for? At han skal sette deler av sitt overskudd inn på MIN konto? Fordi jeg velger å være hjemme med barna, og indirekte gjør det mulig for han å jobbe så mye?

 

Sånn som jeg ser det, har vi begge fått gjort det vi ønsker og har et samliv uten de store utfordringene og kranglene - noe man lærer seg å sette pris på når man ser hvor mange her inne som sliter!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tror hi, at du og mannen din er uvanlig godt stilt, og at dere liksom ikke utgjør et eksempel som det er mulig for så mange å følge.

Hvis dette funker å bra, så fortsett med det da, og drit i hva andre mener. Dere får gjøre som dere mener er best, så får andre gjøre som de mener er hest.

 

Han mannen din høres forresten JÆVLIG travel ut, der han jobber "mer enn vanlig" og likevel tar sin del av husarbeidet og er mye sammen med ungene. Selv folk som bare jobber 8 timer om dagen sliter jo med å få tiden til å strekke til for hjem, fritid og barn. Må være Supermann han der.

[Anonym bruker]

Jeg står som eiger av halvparten av huset, hytta og bilen, samt at jeg ikke har en krone i lån.

 

Jeg syns egentlig jeg har ordna meg ganske bra jeg - til å ha jobba 50 % i 15 år

 

HI

 

Dertte er da en selvfølge, spesielt med tanke på hvor godt dere tjener til sammen! Og jeg antar at mannen din heller ikke har lån siden han sitter på flere millioner på sparekonto.

 

Ja, du har det godt sammenlignet med andre som jobber 50% og ikke har en mann som tjener flesk. Men med tanke på at du tilhører et felleskap som tjener flask, og likevel ikke er helt med på gildet vil jeg ikke si det er så bra ordnet. Du sier jo også at dine venner og nære reagerer, jeg antar at de vet hva avtalen innebærer. For å slenge et spm tilbake til deg; syns du fortsatt dere har det rettferdig altså, når de aller fleste rundt deg og på forum reagerer?

 

Ja, jeg syns faktisk at vi har det rettferdig! Helt ærlig! Vi deler på utgiftene og betaler etter evne. Vi står sammen som eigere av verdiene og jeg har fått lov til å følge opp barna mine på den måten jeg har ønsket. Mye av dette takket være at jeg har en mann som jobber mer enn vanlig, men som alltid har tatt sin del av ansvaret når det gjelder barna og huset. Mulig jeg har vært på flere foreldrekaffe i barnehagen og kjørt flere småtupper på trening, men sånn er det mange som har det - delt økonomi eller ikke.

 

Jeg lever livet jeg ønsker og er takknemlig for det. Jeg tror at de som er kritiske til vår måte å leve sammen på, ikke skjønner helt opplegget vårt, og i tillegg tror jeg nok det er litt misunnelse ute å går. Nå skal det sies at det er ikke de som er oss nærmest som reagerer på dette - de vet hvordan vi prioriterer og lever, men vi bor på et lite sted og siden skattelistene er offentlige, er det svært mange som finner det helt naturlig å ta opp vår økonomi med oss

 

Mener du oppriktig at jeg har krav på penger HAN jobber for? At han skal sette deler av sitt overskudd inn på MIN konto? Fordi jeg velger å være hjemme med barna, og indirekte gjør det mulig for han å jobbe så mye?

 

Sånn som jeg ser det, har vi begge fått gjort det vi ønsker og har et samliv uten de store utfordringene og kranglene - noe man lærer seg å sette pris på når man ser hvor mange her inne som sliter!

 

HI

 

Og DER kom misunnelseskortet ja...

Aldri en dag uten på Dib

[Anonym bruker]

Jeg er ikke misunnelig på HI, hvorfor skulle jeg? Jeg syns at felles økonomi en naturlig ting i et ekteskap, men det er kanskje akkurat tingen, HI har ikke kommet så langt. I et ekteskap tar man på seg ansvar for sin ektefelle, også økonomisk.

[Anonym bruker]

Jeg tror hi, at du og mannen din er uvanlig godt stilt, og at dere liksom ikke utgjør et eksempel som det er mulig for så mange å følge.

Hvis dette funker å bra, så fortsett med det da, og drit i hva andre mener. Dere får gjøre som dere mener er best, så får andre gjøre som de mener er hest.

 

Han mannen din høres forresten JÆVLIG travel ut, der han jobber "mer enn vanlig" og likevel tar sin del av husarbeidet og er mye sammen med ungene. Selv folk som bare jobber 8 timer om dagen sliter jo med å få tiden til å strekke til for hjem, fritid og barn. Må vÆre Supermann han der.

 

Han er veldig travel ja Jobber som regel fra kl 04-16 seks dager i uka, og når middag er spist er han enten ute med barna eller gjør ting i hus/hage frem til han slukner på sofaen under ni-nyhetene Jeg sier ofte at han enten er i bevegelse, eller så sover han.

 

Han er ingen Supermann og jeg kan til tider vÆre redd for at han sliter seg ut, men han elsker det han gjør, og så lenge jobben ikke går ut over familielivet, så får han styre seg selv.

 

Og til deg som drar "misunneseskortet" - var det ALT du fikk ut av alt jeg har skrevet her? Er det helt utenkelig for deg at noen av de kritiske kommentarene kommer av at det stikker litt i misunnelsen? Mulig jeg tar feil, og da trekker jeg det tilbake. Vi har mye man kan misunne oss, men vi har og opplevd det verste som kan skje foreldre, så egentlig tror jeg de som kjenner oss unner oss alt godt.

 

Nå skal jeg opp og krype under dyna til supermannen min, og ønsker dere alle en god natt

 

Hi

[Anonym bruker]

Nei, det et ikke sikkert alle som har vært uenig med deg i denne tråden har vært misunnelige.

Og det er ikke sikkert du brukte dette med felles økonomi som et påskudd for å få skryte litt heller.

For hvis dette bare handler om felles eller delt økonomi, hvorfor skulle noen være misunnelig på deg og dere, så lenge DE har en ordning på økonomien de er fornøyde med? Felles eller delt økonomi er en merkelig ting å skulle være misunnelig for, synes du ikke?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke misunnelig på deres delte økonomi nei og deltid jobber jeg også. Jeg mener ikke at han skulle satt over penger på din konto, men bare at du skulle visst at de pengene var dine også. Vi har separate sparekontoer, men pengene på min konto feks er like mye samboeren sine som mine. Dvs, vi prater og planlegger sammen hva vi skal bruke pengene på etc. Han sitter ikke å sparer for seg selv til det søte liv. Og kan du virkelig kjøpe deg alt du vil ha? Akkurat de klær du vil ha, bruke penger til en dyr hobby? Kan du dra på en langweekend hvis du føler for det? Eller har du ikke råd til sånt? For ja, sånne ting burde begge bidra til så lenge man har økonomien til det.

[Brillefint - Jadda!]

Mannen og jeg har vært sammen siden tidenes morgen, har to barn sammen, hus, bil og hytte.

 

Helt siden starten har vi hatt delt økonomi. Mannen er et arbeidsjern som jobber og står på og har lagt seg opp en liten formue (noen millioner) mens vi har vært sammen. Jeg er mer bedagelig av meg, jobber det jeg må, men ikke mer Jeg har jobbet redusert siden barna var små, og nå når de vokser til har jeg fått meg en 100 % stilling.

 

Vi har ordnet økonomien sånn at jeg betaler mat, strøm og småting til huset, han betaler alle andre regninger, ferieturer, store innkjøp til heimen, ny bil osv.

 

Vi har samboerkontrakt og testament. Hverdagen fungerer fint, og er det en måned jeg har det trangt, får jeg penger av han uten diskusjon. Men har jeg penger igjen, er de 100 % mine og han stiller aldri spørsmål ved mine økonomiske valg.

 

Til tross for at han jobber mye, tar han mer enn sin del av husarbeidet og er utrolig tilstedeværende pappa. Både han og jeg seg på jobben hans som en hobby som han elsker å utføre, og at det blir mye penger av det i tillegg er jo bare en bonus

 

Men jeg opplever både her inne og blant vennekretsen vår at det blir sett skjevt på at vi ikke lar alt gå inn på en konto og at han har formue, mens jeg ikke har det (hvertfall har jeg mindre enn han). Jeg får følelsen av at man mener at han forsømmer familien og er "gjerrig" som ikke deler lønna si med meg. Men jeg skal da ikke ha penger han jobber for?

 

Eller?

 

Men hva skjer om det skulle bli slutt da - med de store tingene som hus og bil? Sitter du igjen uten hus og bil?

 

Er han ellers generøs?

 

Har hørt om et par med separat økonomi, der mannen tjente mye mer en dama. De delte alle utgifter 50-50, men når det kom til ferier osv. hadde ikke dama råd fordi hun har dårlig betalt jobb og de hadde ganske store utgifter felles. Så da drar han på ferie alene med kompiser, mens dama og ungene må være hjemme...

[Ulykkesfuglen=lykke aug-11]

Vi har oxo seperat økonomi. Jeg betaler husleie til han.

Vi har også særeie, dette pga at han eide og hadde arvet endel etter farens død. Han er et skilsmisse barn selv og har opplevd mye dritt ang det å dele i etterkant.

Vi bor nå i hans leil som han kjøpte for arvepengene og sparepengene hans. Jeg tenkte ikke tanken engang på å kjøpe meg inn, tror ikke jeg hadde hatt råd til det heller.

Nå har vi kjøpt rekkehus i 2013 og tatt opp felles lån, noe man må gjøre ellers hadde vi ikke kunnet kjøpe så dyrt.

Hadde vi hatt felles så hadde sikkert jeg shoppet mere enn jeg kan gjøre nå. Synes heller ikke jeg skal unne meg frisør på hans regning heller.

Vi kjøper mat annhver uke. Jeg kjøper vil det meste til poden.

Han sparer og setter inn på lånet, noe jeg gjør også.

Føler det blir feil at jeg skal "hygge" meg på hans sin lønn.

Nå har jeg spart veldig mye hele tiden. Så hvis vi skal på ferie, deler vi det. Enten jeg tar det eller han.

Han tar nok det meste av utgiftene sånn sett.

Tror vi heller hadde kranglet hvis vi hadde felles, men med separart har vi aldri diskutert penger overhode.

 

Min mor og far har alltid hatt seperat økonomi. Hun har vært hjemmeværende endel år når vi var små. Han betalte regninger og mat, mamma kjøpte ting til oss og div som det å ha barn kommer med.

[Anonym bruker]

Mannen og jeg har vært sammen siden tidenes morgen, har to barn sammen, hus, bil og hytte. Helt siden starten har vi hatt delt økonomi. Mannen er et arbeidsjern som jobber og står på og har lagt seg opp en liten formue (noen millioner) mens vi har vært sammen. Jeg er mer bedagelig av meg, jobber det jeg må, men ikke mer Jeg har jobbet redusert siden barna var små, og nå når de vokser til har jeg fått meg en 100 % stilling. Vi har ordnet økonomien sånn at jeg betaler mat, strøm og småting til huset, han betaler alle andre regninger, ferieturer, store innkjøp til heimen, ny bil osv. Vi har samboerkontrakt og testament. Hverdagen fungerer fint, og er det en måned jeg har det trangt, får jeg penger av han uten diskusjon. Men har jeg penger igjen, er de 100 % mine og han stiller aldri spørsmål ved mine økonomiske valg. Til tross for at han jobber mye, tar han mer enn sin del av husarbeidet og er utrolig tilstedeværende pappa. Både han og jeg seg på jobben hans som en hobby som han elsker å utføre, og at det blir mye penger av det i tillegg er jo bare en bonus Men jeg opplever både her inne og blant vennekretsen vår at det blir sett skjevt på at vi ikke lar alt gå inn på en konto og at han har formue, mens jeg ikke har det (hvertfall har jeg mindre enn han). Jeg får følelsen av at man mener at han forsømmer familien og er "gjerrig" som ikke deler lønna si med meg. Men jeg skal da ikke ha penger han jobber for? Eller?

 

Vi har det akkurat sånn som dere, nesten som jeg skulle skrevet det selv:) (utenom mannens jobb er hobby delen) For oss så fungerer det helt perfekt, og skulle jeg ha det trangt en gang så får jeg nærmest penger slengt etter meg:) Deilig å kunne bruke mine egne penger til 4 nye levis bukser en mnd visst jeg har lyst til det uten at det blir sutring! Jeg vil ALDRI ha felles økonomi, ALDRI! Vi har begge egne formuer, og det e min formue og bare min:)

[Anonym bruker]

Vi har oxo seperat økonomi. Jeg betaler husleie til han.

Vi har også særeie, dette pga at han eide og hadde arvet endel etter farens død. Han er et skilsmisse barn selv og har opplevd mye dritt ang det å dele i etterkant.

Vi bor nå i hans leil som han kjøpte for arvepengene og sparepengene hans. Jeg tenkte ikke tanken engang på å kjøpe meg inn, tror ikke jeg hadde hatt råd til det heller.

Nå har vi kjøpt rekkehus i 2013 og tatt opp felles lån, noe man må gjøre ellers hadde vi ikke kunnet kjøpe så dyrt.

Hadde vi hatt felles så hadde sikkert jeg shoppet mere enn jeg kan gjøre nå. Synes heller ikke jeg skal unne meg frisør på hans regning heller.

Vi kjøper mat annhver uke. Jeg kjøper vil det meste til poden.

Han sparer og setter inn på lånet, noe jeg gjør også.

Føler det blir feil at jeg skal "hygge" meg på hans sin lønn.

Nå har jeg spart veldig mye hele tiden. Så hvis vi skal på ferie, deler vi det. Enten jeg tar det eller han.

Han tar nok det meste av utgiftene sånn sett.

Tror vi heller hadde kranglet hvis vi hadde felles, men med separart har vi aldri diskutert penger overhode.

 

Min mor og far har alltid hatt seperat økonomi. Hun har vært hjemmeværende endel år når vi var små. Han betalte regninger og mat, mamma kjøpte ting til oss og div som det å ha barn kommer med.

 

Ehm... er det seriøst noen som betaler husleie til far til sine barn? Og at han kan gjøre hva du vil, men du ikke kan gå til frisør en gang? Føler ikke det er rettferdig. Og hvorfor i all verden kjøper du alt til ungen deres? Er ikke han far? Så hvorfor i all verden skal du BåDE betale husleie OG alt av klær og utstyr til ungen, samtidig som dere deler på mat og ferier?

 

At han sparer til lån til HANS bolig som han enda får husleie av deg for, skulle bare mangle. Pass på at du ikke blir lurt!

[Anonym bruker]

Det er flott at delt økonomi fungerer fint for HI og andre, men selv syns jeg det virker litt trist å operere med "mine" og "dine" penger som ektefeller/samboere, særlig når man har barn, og særlig når forskjellene er så store at den ene får mye bedre råd enn den andre.

 

Den dagen jeg og mannen giftet oss bestemte vi oss for å satse på hverandre. Alt vi tjener er felles, og vi går ikke rundt og regner etter hvor mye hver enkelt bruker på ulike ting. Vi har hver vår konto, og det har blitt til at vi betaler for ulike ting, men mannen min har tilgang til min konto og omvendt. Skulle den ene være tom for penger, er det en selvfølge at vi tar fra den andres konto, uten å måtte be om lov.Store innkjøp diskuterer vi sammen, men ellers kjøper vi det vi har lyst og råd til uten å konferere med hverandre.

[#Ariadne#]

Helt ærlig talt hi , så syntes jeg du kommer til kort her.

 

Vår situasjon er helt identisk med deres , bortsett fra av alt er felleseie. Ned til hvert minste øre. Og ja, jeg føler absolutt at jeg har rett på samme del av overskuddet som mannen min har. Vi er ett team. Hadde ikke jeg gjort min del, hadde ikke han hAtt mulighet til å tjene alle de ekstra pengene .

 

 

[#Ariadne#]

Helt ærlig talt hi , så syntes jeg du kommer til kort her.

 

Vår situasjon er helt identisk med deres , bortsett fra av alt er felleseie. Ned til hvert minste øre. Og ja, jeg føler absolutt at jeg har rett på samme del av overskuddet som mannen min har. Vi er ett team. Hadde ikke jeg gjort min del, hadde ikke han hAtt mulighet til å tjene alle de ekstra pengene .

 

 

[#Ariadne#]

Helt ærlig talt hi , så syntes jeg du kommer til kort her.

 

Vår situasjon er helt identisk med deres , bortsett fra av alt er felleseie. Ned til hvert minste øre. Og ja, jeg føler absolutt at jeg har rett på samme del av overskuddet som mannen min har. Vi er ett team. Hadde ikke jeg gjort min del, hadde ikke han hAtt mulighet til å tjene alle de ekstra pengene .

 

 

[Anonym bruker]

Utrolig hvordan damer som utfører omsorgsarbeid og husarbeid verdsetter dette til kr. 0,-. Samtidig som mannen som har lønnet arbeid, bør få pengene for seg selv. Arbeid i hjemmet og omsorgsarbeid for barn er vel like verdifullt som arbeid utenfor hjemmet? Tror at disse damene er redde for å bli forlatt hvis de stiller krav, og miste muligheten til å bo i fint hus, med fine ting osv - måtte leie liten slitt leilighet osv.

 

Jeg har vært gift og hjemmeværende, gift og student, enslig alenemor, og nå forlovet med ny samboer. Jeg har ALDRI lengtet tilbake til tilværelsen som hjemmeværende og gift, siden min eksmann hadde samme mentalitet som damene her, nemlig at arbeid i hjemmet og med barn er ingenting verdt. Jeg og samboer har felles økonomi der vi betaler etter evne, og ikke sier "mine" og "dine" penger. Har aldri hatt krangel om penger eller betaling av utgifter på den tiden vi har bodd sammen.

[Anonym bruker]

Vi har felles økonomi, til tross for at jeg er student og mannen min tjener opp mot en mill i året. Vi eier hus sammen, og har et barn sammen. Vi diskuterer aldri pengebruk. Jeg har ikke råd til noenting utover sparing og litt lommepenger på studielån og stipend. Men jeg kan kjøpe det jeg ønsker meg av klær og evt. andre ting som jeg ønsker. Det unner han meg, og jeg setter pris på at jeg ikke trenger å føle meg mindreverdig fordi jeg ikke har inntekt nå.

 

Jeg tar tross alt størsteparten av arbeidet hjemme og med barnet fordi han jobber så mye. Han må avogtil reise bort i lange perioder pga jobben. Da sitter jeg igjen som "alenemor" med fullt studie, og det kan være tøft - særlig i den sykdomstiden vi er i nå. Da ser jeg på det som helt naturlig at jeg får glede av de godene (dvs. pengene) han tjener på å være bortreist. Noe annet ville bare vært rart for meg.. Og jeg er glad for at han også ser på det som helt naturlig å dele de godene vi har sammen. Han nyter da godt av de godene jeg bringer til bordet som ikke kan verdsettes i kroner og øre, f.eks. at klærne på magisk vis forflytter seg fra gulvet og dukker opp nyvasket i skuffen hans. Maten står på bordet når han kommer hjem fra jobb. Barnet har det han trenger og vel så det.

I de periodene han jobber mindre er han flink å hjelpe til både med barn og hus. Men nå er han i en periode i livet sitt hvor han vil jobbe for en karriere, og det ønsker jeg å støtte han i, derfor tar jeg gladelig på meg "husmorrollen" i noen år, slik at min mann kan få oppfyllt dette.

 

Også skal jo det også nevnes at jeg får realisert meg selv gjennom mine studier nå, noe som hadde vært mye vanskeligere uten hans økonomiske bidrag.

 

Så ja, vi er et team.