Dere med "mange" barn (spesielt der de er litt tette), ang oppdragelse

[Lilje Sille ♀♀♂]

Jeg ser hva du mener HI, jeg er også en ganske streng mamma og liker ikke at ungene diller når vi skal noe. Når vi ikke skal noe, er det jo fritt frem til å utfolde seg, men måltider, legging, avmarsj og i bilen forventer jeg at de hører etter. Prøver å holde kommandostilen så positiv som mulig, lykkes vel i 9 av 10 tilfeller Når det gjelder å la ungene sulle rundt isteden for å legge seg, spise eller kle på seg, så ville jeg nok fått høy puls av å bare vært på besøk.. De timene man får uten unger rundt seg om kvelden, er så ekstremt verdifulle. Det er fordi at selv om jeg er noens mamma, så er jeg fortsatt meg selv også. Jeg ville rablet om ungene vaset rundt etter leggetid. Stillhet, oh joy!

[Gjest Antarctica]

Mht ordrer og kommandoer i fornøyelsespark o.l. så har jeg et råtips! Når jeg reiste utenlands med både barn og tantebarn (vi har hatt noen ferier sammen) så innøvde vi en strofe av en sang, som jeg gjorde på fullt volum hvis det var noen som var forsvunnet i vrimmelen på stranda eller i parken. De gjenkjente "signalet" og løp i retning lyden øyeblikkelig!

 

Haha, tenker trusselen om at du skal gaule i vei i full offentlighet, uansett fikk ungene til å få opp farten!

Ja, nå som den størst er blitt 13 sier han "nåde deg om du synger, mamma" :-)

Men det er jo det som er jobben min...

[magica fra tryll]

hm...jammen glad jobben ikke består i å gaule i all offentlighet;)....mange barn eller ikke!

[magica fra tryll]

Men er litt nyskjerrig på hva du, HI synes om de ulike innleggene?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Beklager, har ikke hatt mulighet til å sitte her hele tiden

 

Jeg tror kanskje det kom litt fram som "enten eller" i innleggene mine nå. Det er ikke sånn at vi bare kommanderer og er strikse hele tiden og har samlebåndprinsipp. Det er mest i gitte situasjoner. F.eks synes jeg det ville vært uforsvarlig av oss å ha med fire barn, hvorav tre ikke er svømmedyktige (dvs ene av de tre kan svømme litt, men ikke godt nok!), i svømmehallen dersom vi ikke kan føle oss trygg på at barna følger beskjeder. Jeg tør ikke å ha elle med på tivoli der de fort kan forsvinne i alle retninger dersom vi ikke har visse regler klare for dem om f.eks hvor vi skal møtes om noen forsvinner, kan stole på at de kommer umiddelbart når jeg roper på dem osv.

 

Når det gjelder kveldene var dette noe vi lærte dem som små, nå er det ikke noe vi trenger å være strenge rundt lenger, det går automatisk. Det samme med bordskikken. Unntaket er i besøk dersom de sitter med andre barn som får lov til å grise, rape og tulle ved bordet, da prøver våres seg også og vi gir beskjed om at det ikke er slik man skal oppføre seg ved bordet. Og har vi det travelt, så blir det også slik at vi må være effektive, vi kan ikke dille med fire unger dersom vi skulle ha dårlig tid. Men igjen, morgningene f.eks går jo mye på rutine. De vet hva som skal skje og når, og da sklir det også ganske smertefritt uten mas og kommandering. Men dersom vi en ytterst sjelden gang forsover oss litt, så blir det mas.

 

I de aller, aller fleste situasjoner, og sånn ca 95% av tiden får de jo utfolde seg slik de vil og være sin egen individuelle personlighet som får gjøre ting i sitt tempo. De er jo fire ulike personligheter, så det er jo klart at de også må få lov til å være ulike Jeg prøvde å få dette fram i HI også, men det glapp nok litt. Vi ruker som nevnt mye tid med barna våres, både sammen alle, og litt splittet opp, og da snakker jo vi vanlig med barna, tøyser, ler og koser oss. Og kjefter litt når det "trengs" Det jeg ville fram til her var kanskje mer hvordan andre løser det med type rutiner man har gitt barna, hva som går an som normal oppførsel, hva man gjør i situasjoner der de med 1-2 barn har det lettere fordi man faktisk har nok hender til 1-2 barn, mens en med 3-4-5 (små) barn + er mer avhengig av at de hører etter...

 

Men det er nok også riktig det med synet man har på foreldrerollen og egentid. Jeg skal være den første til å innrømme at med snart 10 år med nattevåk av og på, så er kveldene hellige for meg, så tull om kvelden orker jeg bare ikke! Da har jeg behov for å være bare meg, for å kunne vite at dersom jeg inviterer over en venninne, så må jeg ikke tilbringe halve kvelden på å få ungene i seng osv.

[Gjest Antarctica]

Tror det er en sunn innstilling. Man er fortsatt et individ og skal ikke misbrukes.