Er det rett av meg å bli sint for dette?

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer har ei jente på snart to som er en morgenfugl. Derfor bytter vi på å stå opp i helgene. De siste dagene har hun vært syk og har vært en del våken på nettene og starter "dagen" mellom 04 og 06.

Jeg halvdupper på sofaen når vi står opp, men det er bare når hun vil se en film og kan sitte i hjørnet og jeg ligger rundt henne og merker at hun beveger seg ned fra sofaen.

Da jeg våknet i morgest ligger gubben å sover på sofaen mens hun vandrer rundt alene. Han merket ikke at jeg stod opp og merket heller ikke at jeg gikk på badet med henne, han var helt borte. Var i stua i ti minutter før jeg vekte han. Da blir jeg skikkelig sint og han blir sint på meg igjen.

Overreagerer jeg eller har jeg rett til å bli sint?

[Anonym bruker]

Jeg hadde også blir sint. En 2-åring kan finne på ganske mye rart og ulykker kan fort skje når man ikke passer på.

[Gjest Antarctica]

Hvis det er hans tur å stå opp, og han egentlig ikke har tatt ansvar for henne, så ville jeg ha blitt sur.

 

Men en ting til alle dere som lar ungene stå opp klokka fire: hva skjedde med å bestemme når det er natt og holde seg til det? Ville dere ha latt en toåring bestemme når hun vil legge seg også og latt henne vandre rundt klokka elleve om kvelden hvis hun tilfeldigvis var en "aftenfugl"? Hos meg er det natt til klokka halv sju. Sorry, Sam, ingen får stå opp før det.

[Von Hertelhofen]

det er nok sånt som bare skjer av og til. mannen din var nok veldig trett, han sovnet vel ikke med vilje?

[Anonym bruker]

Hun står opp seks til vanlig, men nå er hun syk og har det ganske vondt når hun sover. Så nei, jeg vil ikke tvinge henne til å sove da.

HI

[Gjest Heartbroken]

Hvis det er hans tur å stå opp, og han egentlig ikke har tatt ansvar for henne, så ville jeg ha blitt sur.

 

Men en ting til alle dere som lar ungene stå opp klokka fire: hva skjedde med å bestemme når det er natt og holde seg til det? Ville dere ha latt en toåring bestemme når hun vil legge seg også og latt henne vandre rundt klokka elleve om kvelden hvis hun tilfeldigvis var en "aftenfugl"? Hos meg er det natt til klokka halv sju. Sorry, Sam, ingen får stå opp før det.

 

Så når barna dine er syke, må de ligge i sengen sin til det er morgen uansett?

 

Ser du ikke at det er galt?

[Anonym bruker]

Helt enig i det hun over sier ang. at de voksne bestemmer når det er dag og natt.

 

Og når barnet mitt er syk, så sover han eller ligger og ser på btv. Er man frisk nok til å "vandre rundt alene", så er man også frisk nok til å ligge i sengen sin til det er morgen. Det er nå min mening da. Sånn har vi det her iallefall.. Syk eller ikke, man kan ikke vandre rundt midt på natta..

[Anonym bruker]

Helt enig med de over. Natt er natt! Her hadde jeg også helt sikkert sovnet på sofaen hvis jeg måtte opp kl 04! Vi har hatt vår del syke barn her også, men vi står ikke opp når det er natt, med mindre vi skal til legevakta, eller gi medisin. Er barnet så sykt at det ikke vil sove i egen seng, ligger en av de voksene i barnet seng, og barnet i dobbeltsenga med den andre..

[Anonym bruker]

Hadde hi skrevet at det var HUN som hadde sovet på sofaen mens ungen gikk rundt omkring, så tror jeg reaksjonene her hadde blitt noe helt annet.

Diskusjonen snudde raskt til om det er greit å sove med 2-åringer vandrende rundt til om det er greit å stå opp med syk unge klokka fire.

[Anonym bruker]

Aldri i veren om jeg hadde stått opp og starta dagen kl 4.

Ikke sjans. Er ungen min syk, sånn at hun er våken om natta så holder vi oss på rommet hennes. Kan heller sitte med henne i senga, bysse og trøste. men IKKE ned i stua og se på film.

Da blir jo hele dagen ødelagt da!

 

Forresten så hadde jeg blitt dritsur hvis det var meg.

Hvis man kjenner at man er så trøtt så legger man seg ikke på sofaen, da setter man seg på gulvet med ungen eller noe.

Hadde du funnet han sovende på gulvet hadde det vært noe anna, da hadde han jo ikke lagt seg der for å slappe av liksom. ;-)

 

Han hadde jo våkna hvis hun hadde skreket, men hva hvis hun hadde hengt seg opp i gardinsnora og blitt kvalt, slått på en plate, gått ut...?

(Ungen min er 2,5 år og klarer fint å låse opp ytterdøra - selv om hun knapt når opp...)

[Anonym bruker]

Hun står opp seks til vanlig, men nå er hun syk og har det ganske vondt når hun sover. Så nei, jeg vil ikke tvinge henne til å sove da.

HI

 

Hvis hun har det vondt.... hva med en paracet slik at hun kanskje sover bedre?

[Anonym bruker]

Dere vet ikke hvorfor hun er syk, så dere kan ikke si noe på det. Hun sover veldig dårlig på natten nå og sover inne hos oss hele natten i vår seng. Hun får smertestillende så klart, men to av dagene har klokken vært 04.30-05 når hun har våknet og ikke villet sove mer. For meg som mor så er det riktig å stå opp med henne de få gangene det skjer.

HI

[Anonym bruker]

Innser at jeg ikke svarte på spørsmålet.

 

Jeg synes det er helt greit å sove på sofaen om man står opp så tidlig. Så lenge man sørger for at det ikke ligger kniver rundt og slenger, trappegrinda er igjen, osv...

 

Jeg gjør dette selv jeg. Ser ikke problemet. Hva kan liksom skje? Men jeg klarer jo ikke sove veldig tungt, og er fort oppe på beina hvis jeg hører uvanlige lyder. Tipper mannen din fikk med seg at du sto opp og tok deg av barnet og bare fortsatte å sove, jeg. Synes du overreagerer.

 

Og litt sånn på siden igjen. Du sier at du, som mor, synes det er riktig å stå opp med henne kl 4 på natten. Synes far også dette? Hvis han ikke er enig i det, så synes jeg faktisk han skal få slippe å stå opp.

 

Også er det jo ikke rart hun står opp tidlig når hun ikke ligger i egen seng..

[Mandalas]

Jeg har flere ganger sittet i stua midt på natta eller veldig tidlig morgen med vår datter. Da har hun hatt øreverk og ikke kunnet ligge ned eller sove. Det tjener ærlig talt ikke til noe å tvinge henne til å være i senga når det er slik. Iblant har hun sovnet på fanget mens jeg halvsitter i sofaen, iblant har jeg satt på tv.

 

Jeg hadde også blitt irritert på mannen min om han sovnet tungt selv om jeg samtidig hadde hatt veldig forståelse for det. Jeg hadde derimot ikke vært langsint. Hadde vært irritert der og da, men så latt det ligge. Evnt at vi kunne kommet frem til en løsning for å slippe at det skjer igjen.

[Anonym bruker]

Jeg har flere ganger sittet i stua midt på natta eller veldig tidlig morgen med vår datter. Da har hun hatt øreverk og ikke kunnet ligge ned eller sove. Det tjener ærlig talt ikke til noe å tvinge henne til å være i senga når det er slik. Iblant har hun sovnet på fanget mens jeg halvsitter i sofaen, iblant har jeg satt på tv.

 

Jeg hadde også blitt irritert på mannen min om han sovnet tungt selv om jeg samtidig hadde hatt veldig forståelse for det. Jeg hadde derimot ikke vært langsint. Hadde vært irritert der og da, men så latt det ligge. Evnt at vi kunne kommet frem til en løsning for å slippe at det skjer igjen.

 

Det er jo noe annet når man har øreverk og får store smerter av å ligge flatt ut. Her er det snakk om en jente som er frisk nok til å vandre rundt alene når pappan sovner.. To forskjellige ting.

[Anonym bruker]

Det er øret min lille også sliter med og har vondt når hun sover og ligger nede. Og du har rett Mandalas, det er ikke vits i å tvinge de små til å være hylende i sengen eller på rommet.

HI

[Mandalas]

Også må jeg legge til at det er nesten på grensen til god-dag-mann-økseskaft-svar her. Den voksne skal tvinge barnet til å være i senga uansett om det er sykdom eller ei. Sover ikke barnet godt i sin seng, så får det sove hos foreldrene. Men det er jammen ikke rart at barnet ikke sover godt når det ligger i foreldrenes seng! Dette burde alle forstå..

 

(Så kan man jo gjerne hente den andre diskusjonen her fra en ukes tid tilbake der en mente at man skulle tvinge barnet til å være på rommet til mammaen mente det var morgen. For der kan man lese at det hvert fall er feil og på grensen til omsorgssvikt.)

[Mandalas]

Her er det snakk om en jente som er frisk nok til å vandre rundt alene når pappan sovner.. To forskjellige ting.

 

Ikke to forskjellige ting. Min datter kan også fint vandre rundt og være tilsynelatende veldig kvikk bare hun slipper å ligge.

[Gjest Heartbroken]

Jeg regner med at mannen ble ganske sjokkert selv over at han kunne sove så tungt når han hadde ansvar for barnet?

 

Skjønner at mange våkenetter gjør dere trøtte, og alle kan glippe iblant - heldigvis går det som regel bra

 

Må si jeg får vondt i hjertet av alle de prinsippfaste foreldrene som setter sine hensyn foran barnas - et barn som våkner om natten trenger ikke å få kjeft og konsekvenser!

 

Selvsagt er det noe helt annet om det blir en vane, og de våkner før de er utsovet, da må man sette grenser og lage regler, men når det skjer en sjelden gang, SKAL de voksne sette barnas behov først!

Endret 26. februar 2012 av Heartbroken

[Anonym bruker]

Ja, han ble sjokkert. Og egentlig litt lei seg, har "ordnet opp" nå og funnet en løsning. Jeg tar nettene og avløser meg når han har fått sovet litt slik at jeg kan sove litt også.

HI

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Skjønner ikke helt poenget med å flikke på når andre mennesker velger å starte dagen. Det er egentlig ikke så interessant og det er ikke det HI ønsker tilbakemeldinger på.

 

Til HI: Når man har en 2-åring og når man står opp med 2-åringen (uansett når på døgnet det måtte være så passer man på barnet. Som noen andre har nevnt så kan et så lite barn finne på endel sprell og ulykker kan skje, så man legger seg ikke ned for å sove videre mens barnet passer seg selv.

Jeg hadde nok også blitt en smule irritert ja.

[Anonym bruker]

Jeg regner med at mannen ble ganske sjokkert selv over at han kunne sove så tungt når han hadde ansvar for barnet?

 

Skjønner at mange våkenetter gjør dere trøtte, og alle kan glippe iblant - heldigvis går det som regel bra

 

Må si jeg får vondt i hjertet av alle de prinsippfaste foreldrene som setter sine hensyn foran barnas - et barn som våkner om natten trenger ikke å få kjeft og konsekvenser!

 

Selvsagt er det noe helt annet om det blir en vane, og de våkner før de er utsovet, da må man sette grenser og lage regler, men når det skjer en sjelden gang, SKAL de voksne sette barnas behov først!

 

Jeg kjefter ALDRI på barnet om han våkner tidlig! Håper jeg virkelig ingen andre gjør heller. huffameg. Jeg sier til han at det fremdeles er natta og at han må sove litt til. Noen ganger er det greit, noen ganger griner han litt, men som regel godtar han det og bli i senga. Og jeg har ikke en lang natt synes jeg selv da, synes det er ok å stå opp kl. 6.

 

Og det er jo ikke for MIN skyld at jeg vil han skal sove lengre, det er fordi han faktisk trenger mer søvn. Er ikke kult å levere sovende barn i bhg fordi han var oppe kl 5.. Hele dagen blir forstyrret, og det er ikke å ta hensyn til barna.

Da synes jeg faktisk de foreldrene som heller følger barnets ønsker for å slippe å ta kampen tar mer hensyn til seg selv, enn til barnets beste.

 

Hilsen meg som svarte rett over her.

[Gjest Heartbroken]

Jeg regner med at mannen ble ganske sjokkert selv over at han kunne sove så tungt når han hadde ansvar for barnet?

 

Skjønner at mange våkenetter gjør dere trøtte, og alle kan glippe iblant - heldigvis går det som regel bra

 

Må si jeg får vondt i hjertet av alle de prinsippfaste foreldrene som setter sine hensyn foran barnas - et barn som våkner om natten trenger ikke å få kjeft og konsekvenser!

 

Selvsagt er det noe helt annet om det blir en vane, og de våkner før de er utsovet, da må man sette grenser og lage regler, men når det skjer en sjelden gang, SKAL de voksne sette barnas behov først!

 

Jeg kjefter ALDRI på barnet om han våkner tidlig! Håper jeg virkelig ingen andre gjør heller. huffameg. Jeg sier til han at det fremdeles er natta og at han må sove litt til. Noen ganger er det greit, noen ganger griner han litt, men som regel godtar han det og bli i senga. Og jeg har ikke en lang natt synes jeg selv da, synes det er ok å stå opp kl. 6.

 

Og det er jo ikke for MIN skyld at jeg vil han skal sove lengre, det er fordi han faktisk trenger mer søvn. Er ikke kult å levere sovende barn i bhg fordi han var oppe kl 5.. Hele dagen blir forstyrret, og det er ikke å ta hensyn til barna.

Da synes jeg faktisk de foreldrene som heller følger barnets ønsker for å slippe å ta kampen tar mer hensyn til seg selv, enn til barnets beste.

 

Hilsen meg som svarte rett over her.

 

Da kan du kanskje prøve å lese siste avsnittet mitt en gang til, så ser du at jeg sier akkurat det samme, men med litt andre ord

[Anonym bruker]

Jeg regner med at mannen ble ganske sjokkert selv over at han kunne sove så tungt når han hadde ansvar for barnet?

 

Skjønner at mange våkenetter gjør dere trøtte, og alle kan glippe iblant - heldigvis går det som regel bra

 

Må si jeg får vondt i hjertet av alle de prinsippfaste foreldrene som setter sine hensyn foran barnas - et barn som våkner om natten trenger ikke å få kjeft og konsekvenser!

 

Selvsagt er det noe helt annet om det blir en vane, og de våkner før de er utsovet, da må man sette grenser og lage regler, men når det skjer en sjelden gang, SKAL de voksne sette barnas behov først!

 

Jeg kjefter ALDRI på barnet om han våkner tidlig! Håper jeg virkelig ingen andre gjør heller. huffameg. Jeg sier til han at det fremdeles er natta og at han må sove litt til. Noen ganger er det greit, noen ganger griner han litt, men som regel godtar han det og bli i senga. Og jeg har ikke en lang natt synes jeg selv da, synes det er ok å stå opp kl. 6.

 

Og det er jo ikke for MIN skyld at jeg vil han skal sove lengre, det er fordi han faktisk trenger mer søvn. Er ikke kult å levere sovende barn i bhg fordi han var oppe kl 5.. Hele dagen blir forstyrret, og det er ikke å ta hensyn til barna.

Da synes jeg faktisk de foreldrene som heller følger barnets ønsker for å slippe å ta kampen tar mer hensyn til seg selv, enn til barnets beste.

 

Hilsen meg som svarte rett over her.

 

Da kan du kanskje prøve å lese siste avsnittet mitt en gang til, så ser du at jeg sier akkurat det samme, men med litt andre ord

 

Det er forsåvidt sant Jeg mente litt mer sånn at det er viktig å klare å skille på hva som er mitt behov som mor (jeg ønsker jo egentlig å alltid blidgjøre barnet og aldri høre han gråte) og hva som er barnets reelle behov.

 

Selvom det bare skjer en gang i blant betyr det jo ikke at barnet har behov for å stå opp.

 

Men dette blir vel flisespikkeri, vi er vel egentlig enige..

[Anonym bruker]

Når barnet har ørebetennelse og har smerter så har hun behov for ikke å ligge nede, uansett hva klokka er