Utlending og aksent

[Anonym bruker]

Jeg snakket med en gammel, klok norsk dame som har bodd i Danmark i 30 år. Hun har ennå aksent. Snakker grammatisk korrekt dansk, men har fremdeles aktent.

 

Jeg tror det kan ta 20 år for mange å f.eks. lære seg dansk flytende.

 

Det har ingenting med at man ikke vil lære, å gjøre...

Tror også det kommer veldig an på hvilket land man flytter til...

[Gjest sug lut]

Så du mener oppriktig at hvis en osloenser flytter til Tromsø ved 25 års alder, så burde han snakke rem tromsdialekt når han er 45?

 

Eller gjelder dette bare utlendinger, av en eller annen grunn?

 

Problemene oppstår når folk ikke forstår hverandre. Vil nok tro en som kommer fra Oslo vil bli forstått i Tromsø

 

 

Ikke nødvendigvis om de kommer fra den delen av Oslo som sier "Osså bare liiiite da, ja ikke sant, så jeg bare sææærlig, lissom du kan jo tro atte jeg bare...." osv

Men da snakker du om et alderssegment som ikke engang har LEVD i tjue år.

[Anonym bruker]

Snakker man norsk hver dag i 20 år så burde faktisk det meste være på plass selv om man ikke har talent for språk, synes jeg. HI spurte jo om hva jeg tenker, og om det jeg tenker ikke er det samme som andre, so be it Det er uansett det jeg tenker

 

Jeg har bodd i Norge i 19 år. Jeg snakker nok realtivt gramatisk riktig Norsk, men den svenske svungen "aksenten" ser det ikke ut som jeg blir av med likevel. Plager det deg virkelig slik at du må tenke negativt om det.

 

Aksenten driter jeg i, bare man gjør seg forstått og kan forstå språket. Jeg som har svart på en del innlegg over her er ikke HI hvis dere tror det altså....

 

Men da har du ikke lest hovedinnlegget da? For nå er det slik at det er AKSENTEN Hi og de andre i denne tråden snakker om. Ikke språkbrister.

 

Er fullt klar over det HI skrev, og jeg skrev i #4 at aksenten driter jeg i, det er bare sjarmerende. Men folk som ikke gjør seg forstått etter 20 år i et land.. Skulle vel ikke vært anonym i denne diskusjonen slik at folk vet hvem som kommenterer ditt og datt, men det ble bare sånn...

[Anonym bruker]

Jeg jobber med en enkelskmann som har norsk kone og norske barn. De har bodd her de siste 25 årene, men han har likevel aksent.

 

Det skulle egentlig bare mangle, siden han er født og oppvokst i england.

[Anonym bruker]

Så du mener oppriktig at hvis en osloenser flytter til Tromsø ved 25 års alder, så burde han snakke rem tromsdialekt når han er 45?

 

Eller gjelder dette bare utlendinger, av en eller annen grunn?

 

Problemene oppstår når folk ikke forstår hverandre. Vil nok tro en som kommer fra Oslo vil bli forstått i Tromsø

 

 

Ikke nødvendigvis om de kommer fra den delen av Oslo som sier "Osså bare liiiite da, ja ikke sant, så jeg bare sææærlig, lissom du kan jo tro atte jeg bare...." osv

Men da snakker du om et alderssegment som ikke engang har LEVD i tjue år.

 

Sant nok. Det hadde jo vært trist å møte på en 45-åring som snakket sånn.

[Magia]

Min mor har aksent etter 22 år i Norge. Hun skriver korrekt norsk og har et godt ordforråd. Hun jobber med mennesker, så hun snakker mye norsk i løpet av en dag, men likevel henger denne aksenten igjen. Min far derimot, som bodde i Norge i bare tre år, og i noen måneder av gangen i tjue år etterpå, har nærmest perfekt uttale, samt godt ordforråd osv. De har helt tydelig bare forskjellige anlegg til å imitere uttale. Faren min er skuespiller, så kanskje det ligger letter for han pga det? Aner ikke..

 

Jeg tenker ikke noe mindre om de med aksent, syns det kan være ganske stilig. Mangler man ordforråd og har feil setningsoppbygning etter 20 år i et land, er det en annen sak...

[Leeloo76]

Jeg innrømmer at jeg stusser på utlendinger som har bodd i Norge siden de var små som snakker gebrokkent/med aksent. Det jeg tenker er at de må ha vokst opp svært lite integrert, og kanskje ikke lærte ordentlig norsk før de kom på skolen, og at det er det beste argumentet for barnehage minimum de siste par årene før skolestart. Jeg tror faktisk det er lettere å "godta" at en person som ikke lærte norsk før i voksen alder har aksent enn noen som sier de kom til Norge som fireåring.

[Anonym bruker]

Kan de ikke snakke rent norsk etter mange år, så kan de bare pakke å komme seg hjem....

[Gjest Heartbroken]

Kan de ikke snakke rent norsk etter mange år, så kan de bare pakke å komme seg hjem....

 

Hvorfor det?

[Cat.68]

Kan de ikke snakke rent norsk etter mange år, så kan de bare pakke å komme seg hjem....

 

Bare glem det , jeg blir !!!

Dette er hjem

[Magia]

Kan de ikke snakke rent norsk etter mange år, så kan de bare pakke å komme seg hjem....

 

Måtte jo komme... Gjelder det alle med aksent, eller er det noen aksenter som irriterer deg mer enn andre?

[Anonym bruker]

Har selv vært utlending utenfor Norge i mange år og slet litt med min egen utale på visse ord og jeg har et veldig godt språkøre.

Samboeren min har bodd utenlands i dobbelt så mange år som meg og har en veldig sterk aksent fordi han har nedsatt hørsel.

 

Vi snakket norsk hjemme, norsk med de få andre nordmenne vi kjente, dansk med dansker, svorsk med svensker, engelsk med engelskmenn osv... Når man er utlending får man lettere enn internasjonal vennekrets enn en vennekrets med landets innbyggere og da er det enklere å gå til et språk der man er tryggere.

 

Vi nordmenn er foresten eksperter på å snakke engelsk med de engelsktalende innflyttere fordi det er som regel det enkleste for oss derfor blir det også vanskeligere å lære seg norsk.

Et annet poeng er når kan man korrigere aksent eller språkfeil hos en utlending? Personlig syntes jeg det var helt greit når jeg var i en samtale, men ufattlig irriterende når jeg bare skulle kjøpe noe eller spørre etter noe.

 

Det å lære seg et nytt språk er vanskelig, men er ordforådet på plass så klarer man å se forbi aksenten.

[Anonym bruker]

"...klarer å se forbi aksenten"? Jeg skjønner ikke diskusjonen, jeg. Aksent og dialekt viser opphav, og det bør man være stolt av.

 

(Unntatt Fredrikstad-dialekten, da, seff!)

[Gjest UndrendeUllteppe]

Fredrikstaddialekten er HERLIG!

 

Og de som ikke klarer å se forbi aksenten til folk, har helt klart lite å fokusere på i livet, spesielt siden aksent ikke har noe med grammatikk å gjøre!

[Anonym bruker]

"...klarer å se forbi aksenten"? Jeg skjønner ikke diskusjonen, jeg. Aksent og dialekt viser opphav, og det bør man være stolt av.

 

(Unntatt Fredrikstad-dialekten, da, seff!)

Fredrikstaddialekten er HERLIG!

 

Og de som ikke klarer å se forbi aksenten til folk, har helt klart lite å fokusere på i livet, spesielt siden aksent ikke har noe med grammatikk å gjøre!

 

Med det unntak av de som snakker breiest Fredrikstad-dialekt, ikke har den ringeste anelse om grammatikk, ei heller å praktisere den.

 

(Jeg bare tuller altså, jeg har ingenting i mot den dialekten. Jeg hadde den selv fram til jeg var ca 20. Det henger fremdeles litt igjen av den i min nye sosiolekt. )

[Gjest UndrendeUllteppe]

Ja nei når det gjelder dialekter er jeg ikke så opphengt i grammatikk, det hører liksom ikke helt sammen ;-)

 

For øvrig snakker jeg nordlending selv ;-)

[Anonym bruker]

Hva tenker dere hvis dere treffer en utenlands som har bodd i Norge 15-20 år og som har aksent.

 

Jeg tenker at Aksent er veldig vrien å legge av seg, det har med hvilken ordlyder man er eksponert til som barn (fonemer). Og jeg syns det er sjarmerende, og en ice- breaker, man kan ofte høre hvor folk er fra

i tillegg har enkelte mer språkøre enn andre. Det er feks svært vanskelig for kinesere å høre forskjell på 'r' og 'l' og for briter å høre forskjell på tykk 'l' og 'r' - rett og slett for at disse forskjellene ikke eksisterer i deres eget språk.

 

Min far er britisk og har bodd i Norge i 23 år. Han snakker med engelsk aksent. Jeg kom til Norge som barn og jeg hadde problemer med feks tykk 'l' andre "trykkfeil" på ord.

I studietiden traff jeg en amerikaner på samfunnet som hadde vært i Norge i 6 mnd og snakket omtrent ren trønder med noen få grammatiske feil. I arbeidssammenheng har jeg truffet en nederlender som har bod i Norge i 30 år og som fortsatt ikke kan språket.

I det siste tilfellet, DA tenkte jeg "mitt". Man bør lære språket til landet man bor i, aksent er som dialekt mellom ulike språk, det er ubetydelig bare de kan gjøre seg forstått uten problemer.

[Anonym bruker]

Hva tenker dere hvis dere treffer en utenlands som har bodd i Norge 15-20 år og som har aksent.

 

Aksent er nesten umulig å bli kvitt dersom man lærer et språk som voksen. Kjenner mange mennesker som har kommet til Norge som unge voksne, og som 30-40 år senere fremdeles har aksent selv om de snakker korrekt grammatisk og har et ordforråd helt på linje med "innfødte" nordmenn. Gjelder mennesker fra Filippinene, Nederland, USA og Sverige. Kjenenr også personer som kom til Norge fra Kroatia da de var 12 og 15 år gamle, det er nå 17 år siden. Begge har aksent, selv om den er svak. Og en gammel dame jeg kjenner har dansk aksent etter mer enn 50 år i Norge. Ser overhodet ikke problemet, aksent er sjarmerende og skaper ikke større problemer enn dialekter så lenge ordforrådet er godt og grammatikken korrekt.

[Ming82]

Det er godt å lese at mange synes aksent er sjarmerende Jeg flyttet til Norge da jeg var 12 år, og har bodd her i snart 18 år. Jeg snakker og skriver norsk bedre enn mitt eget morsmål. Men denne aksenten blir jeg heller ikke kvitt. Jeg bodde i Stavanger de første 8 årene, og har bodd i Trondheim siste tide. I Trondheim hører de faktisk ikke denne aksenten min, de har derimot problem med å forstå dialekten.

 

Men ja, jeg tenker også "mitt" når jeg møter en person som har bodd i Norge i over 10 år og enda ikke har lært seg norsk.

[Gjest sug lut]

Hvis man ønsker et eksempel på tung aksent men særdeles fungerende språk kan man i dette øyeblikk se og ikke minst HøRE Henry Kissinger på Nrk2. Han kom til USA siden 1938, altså som femtenåring, men drønnende tysk aksent fremdeles. Ser forøvrig ikke ut til å ha stått i veien for å komme seg opp og fram.

Endret 23. februar 2012 av sug lut