Feite unger

[Anonym bruker]

I barnehagen til jenta mi er det et par unger som er skikkelig feite.

Og da snakker jeg ikke om søte, lubne småtasser, men rett og slett fedme. Den ene er under 2 år, så den ungen kan jo strekke seg og vokse det av deg. Men ungen er seriøst helt firkanta... Haha!

 

Den andre ungen er 5 år, og veldig stor.

Snakker som sagt ikke om lubbenjet, men skikkelig fedme.

Har alltid for lange klær som er bretta opp mange ganger, for noe annet får hun ikke på seg.

Det kan jo være en sykodom sellvfølgelig, noe med stoffskiftet eller noe.

Har ikke sett pappan, men mamman er kosrtvokst og ganske lubben.

 

Men får foreldre med feite barn veiledning eller hjelp?

Tenker at den eldste av disse ungene vil få store prolemer med å få en normal vekt noen gang...

[Anonym bruker]

Kanskje du skal få litt veiledning og hjelp også hi?

[Den perfekte mor, påan igjen]

en femåring har lagt fra vokst sin fulle høyde, så det går nok fint. Og de går jo begge til helsekontroller, je vil tro at de får oppfølging der, evt henvisning til instanser som kan hjelpe dem.

[Tullsjura]

Tror forldre som har barn med fedme kan søke hjelp ja Men de får det ikke servert, det er noe de må spørre om selv.

Men helesøster burde jo fortelle foreldre viktigheten av sunn mat!

 

Men tror dette er mer relevant når ungene blir litt eldre enn 5år

Endret 22. februar 2012 av Tullsjura

[vurdere1til]

"men ungen er skikkelig firkanta.. haha!

 

seriøst??

 

mulig ungen er overvektig, men du er i allefall kjukk i hue!!

hærregud, enn å le av andres problemer på det viset...

[Anonym bruker]

Du kan nok være trygg på at helsestasjonen vil følge opp hvis de finner at disse barna er helseskadelig overvektige.

Men herregud, hva slags mamma er du egentlig... "Den ene ungen er helt firkanta, haha".

[najaden]

Mannen min så ut som en fotball da han var unge. Familien tok familiebilde da han var omlag året, alle i mørke klær, bortsett fra mannen min, som er kledt i hvitt. Det så ut som et fotball-lagbilde - der mannen min var ballen :-)

Men han vokste opp til å bli en slank gutt, og en flott mann, for det.

 

Ikke bry deg så mye om de andre ungene - unger er forskjellig, og små barn endrer seg mye i de første årene i livet.

[Anonym bruker]

Hva er definisjone din på feit da?

 

Jeg har ei som nylig har fylt året, tipper hun er ca 80 cm og veier rundt 12 kg. Er hun feit?

 

I bodyer har hun hengemage, armene som gummistrikker, og ansiktet rundt. Vet ikke selv om hun er lubben eller feit. Men hun elsker mat, og vi gir henne sunn mat. Har aldri hørt om en unge som er så glad i grønnsaker oppå pålegget på brødskiva, og jubler så høyt for en ekstra gulrotbit ved matbordet som min. Hun har lange gensere som brettes opp, de er romslige å ha på, og bukser må hun ha med strikk i livet. Aner ikke hva jeg skulle gjort annerledes... Mange påpeker at hun er en plugg, men hva skal jeg gjøre med det? Helsesøster sier hun helt sikkert vil vokse det av seg.

[Anonym bruker]

Hehee, mente ikke å støte dere. ;-)

 

Men jeg har en kompis som har slitt med vekta hele livet, og er skikkelig bitter på foreldrene sine.

Mener at de har ødelagt barndommen og ungdomstida for ham.

Han er en virkelig stor mann, som jobber med vekta hver dag.

I følge ham så blir fettcellene i kroppen ødelagt når man er så feit som barn, slik at det blir nesten umulig å gå ned i vekt som voksen. (Veit ikke om dette stemmer, hans ord.)

 

En småttis vokser jo gjerne "valpefettet" av seg, men det skal mye voksing til for denne 5-åringen alså. Det kan selvfølgelig være en sykdom som sagt. Disse kontrollene er jo frivillige, hvertfall her.

Kan hende de får veiledning for alt jeg veit. Håper det, for ungen er "USA-feit" og de fleste veit jo hvordan barn kan behandle hverandre... Kan bli hardt å begynne på skolen!

 

Mulig jeg er både tjukk i huet og trenger veiledning... ;-P

Men jeg får jo jævlig god veiledning her da!

Jeg blir nok både smartere og flinkere til å ordlegge meg av å få så mye kontruktiv tilbakemelding. ;-D

 

HI

[Anonym bruker]

Mannen min så ut som en fotball da han var unge. Familien tok familiebilde da han var omlag året, alle i mørke klær, bortsett fra mannen min, som er kledt i hvitt. Det så ut som et fotball-lagbilde - der mannen min var ballen :-)

Men han vokste opp til å bli en slank gutt, og en flott mann, for det.

 

Ikke bry deg så mye om de andre ungene - unger er forskjellig, og små barn endrer seg mye i de første årene i livet.

 

Vær så snill, send inn bildet til http://awkwardfamilyphotos.com

[Anonym bruker]

Håper virkelig ikke det med fettcellene er sant... når gjelder det fra da? 1-års alderen? Da må jeg jo begynne å slanke ettåringen så hun ikke får vektproblemer senere i livet...?

[Anonym bruker]

Nei, jeg snakker om fedme #8.

Litt lubne er jo mange unger, og de fleste vokser det av seg.

Men å være 5 år og ikke kunne ha klær fra barneavdelingen, det er litt i overkant....

Aner ikke hvor mange kilo denne ungen er, eller hvor høy hun er. Like høy som de andre 5-åringene. ;-) Og hun er altså skikkelig tjukk. Ikke snakk om å være god og rund, eller barnelubben.

HI

[Anonym bruker]

Aner ikke med de fettcellene, kompisen min påstår det. Men de fleste småttiser er jo lubne da... Er nok fra seinere i livet i såfall vil jeg tro. Aner ikke.

HI

[Den perfekte mor, påan igjen]

Hehee, mente ikke å støte dere. ;-)

 

Men jeg har en kompis som har slitt med vekta hele livet, og er skikkelig bitter på foreldrene sine.

Mener at de har ødelagt barndommen og ungdomstida for ham.

Han er en virkelig stor mann, som jobber med vekta hver dag.

I følge ham så blir fettcellene i kroppen ødelagt når man er så feit som barn, slik at det blir nesten umulig å gå ned i vekt som voksen. (Veit ikke om dette stemmer, hans ord.)

 

En småttis vokser jo gjerne "valpefettet" av seg, men det skal mye voksing til for denne 5-åringen alså. Det kan selvfølgelig være en sykdom som sagt. Disse kontrollene er jo frivillige, hvertfall her.

Kan hende de får veiledning for alt jeg veit. Håper det, for ungen er "USA-feit" og de fleste veit jo hvordan barn kan behandle hverandre... Kan bli hardt å begynne på skolen!

 

Mulig jeg er både tjukk i huet og trenger veiledning... ;-P

Men jeg får jo jævlig god veiledning her da!

Jeg blir nok både smartere og flinkere til å ordlegge meg av å få så mye kontruktiv tilbakemelding. ;-D

 

HI

 

helsekontroller for barn er ikke frivillige, hverken hos deg eller andre.

[Anonym bruker]

Kan du ikke finne en link med en feit unge og poste den, så vi har noe å se etter for å få bedre forståelse av hvor feit du mener?

 

Altså om ungen veier 50-60 kg eller noe så bør det være sykdom for at det ikke skal være omsorgssvikt :S

[Anonym bruker]

Hvorfor hyles det opp her inne, hver gang noen viser bekymring for barn som er tykkere enn "normalt tykk"??? Det er et velkjent faktum at barn BLIR tyngre og tyngre og plages av dette resten av livet. Jeg har selv sett 5-6 åringer som har vært så tunge hele livet at de er blitt hjulbente. Vekta deres har rett og seltt ødelagt benbygninge,- og dette gir uopprettelige skader og livslange smerter som IKKE kan reverseres, ikke engang om denne oppnår normalvekt som tenåring.

 

Og ja, det FINNES tykke barn som bare er slik, og det finnes tykke barn som har sykdommer og/eller bruker medisiner som gjør de store..Men dette er unntakene, og de fantes også før, og er nok ganske så sikkert tatt hensyn til når undersøkelser på barns vekt er gjort.

 

Det er faktisk barnemishandling og la barna bli fete. Og da snakker vi ut over det som er normalt. Det finnes folk som naturlig har både dobbelhake og mage, samme hovr sunne de er,- men her snakker vi om fedem ut over det. Folk som spiser for mye og rører seg for lite.

 

Hvorfor er det et tabu og snakke om og bekymre seg for fete barn,- og voksne, mens man ved unromalt TYNNE barn og voksne som plutselig mister mye vekt, fritt kan uttrykke både forrakt og bekymring? OVerspising og inaktivitet er et mye større problem pr i dag enn at ungene får for lite mat og/eller aktiveres for mye. Og det må bli LOV og snakke om sine bekymringer uten at man blir sett på som mobber, eller en som ser på tykke folk som mindre smarte. Det er lov og være bekymret for andre barn sin fremtid,- uten at man er slem, ond eller tror seg bedre enn alle andre.

 

Er selv i svømmehallen hver uke med barna, og det er mange t"ykke" barn, og det er lett og se hvem som naturlig har "litt mye" og hvem som er tykke pga lite aktivitet og usunn mat. AKtivitetsnivå, motorikk og fasongen på overvekta er her en super pekepinn på akkurat det.

 

Ikke rart vi bare blir fetere og fetere da ingen har lov og si noe om man ser et barn bli for tykk, spiser for mye, spiser feil og /eller ikke får rørt nok på seg..Når det er forbundete med skam og vise at man bryr seg når folk plutselig eser ut. INGEN sa noe da jeg la på meg 40 kilo under første graviditet, og veide 20 kilo mer enn normalt ett år etter fødsel, men ALLE kommeterte "nå må vu ikke bli tynnere" da jeg brukte 3 (!!!) år på og gå ned 20 kilo......Når tror dere jeg hadde det verst, og hadde størst problem? NåR hadde jeg trengt både hjelp og et puff i ryggen til og gjøre noe? Da jeg var på vei inn i sunn livsstil og sunn vektnedgang, eller da jeg satt og syntes synd i meg selv og "kos til TV'n" var det eneste jeg så frem til på dagene....

[Anonym bruker]

http://www.helsebibl...+plikt.8234.cms

 

Beklager, trodde det var frivillig....

 

Står her at det ikke er det, men hvis foreldre ikke møter med barnet sitt så skjer det jo ingenting.

Det blir bare registrert at tilbudet er gitt....

HI

[Anonym bruker]

Nr 16: ang å kommentere vekt. Det er i ugangspunktet sett på som positivt når voksne er slanke, og negativt når de er tykke. Det har vært folk som har kommentert at jeg har gått ned i vekt, og jeg lyser opp som ei sol. Når jeg har fått kommentarer på at jeg har lagt på meg (er da snakk om et par kilo opp og ned, ikke spesielt mye) så har jeg fått noe å tenke på de neste dagene... jeg fikk kommentaren nylig og ble så lei meg at jeg gråt meg i søvn iallfall en natt. Fordi vekta er så viktig for meg, jeg vil være slank. Spiste ikke mer enn nødvendig neste uka, men litt høyre inntak av alkohol. Tidligere har jeg gått for å kaste opp etter å ha hivd innpå godteri etter slike kommentarer. Så setter pris på at faktisk ikke veldig mange tør å kommentere når jeg går opp i vekt. Det er det aller værste jeg kan få høre, og har ikke annet å gjøre med enn meg selv, min vekt er min sak. Når folk likevel legger seg oppi det så gjør det noe med meg selv om jeg vet det er bare teit. Når det er sagt har jeg middels BMI.

[Anonym bruker]

Denne typen fedme mener jeg.

 

Og jeg mener som sagt ikke å gjøre narr eller noe sånn.

Men der er jo litt sånn som ei oppi her skriver at fedme er "tabu" å snakke om...

 

HI

[Anonym bruker]

Unger er ikke så flinke til å IKKE kommentere vekt som voksne er.

De ser det de ser, og kommenterer deretter.

Og det er like vondt å høre for et barn som en voksen.

Og den voksne har jo større ansvar for sinm egen vekt, ikke lett for en unge å styre detta...

[Anonym bruker]

Det med fettcellene stemmer ikke. Fettceller blir ødelagt..?? Det er nok heller en unnskyldning han bruker siden han fortsatt sliter med vekta. Selvfølgelig er det synd at hans oppvekst og vaner har medført at han fortsatt har problemer i voksen alder. Jeg har selv en bekjent som levde på gatekjøkkenmat og snop da han var barn/tenåring, og han så ut deretter også, men i dag skulle ingen tro at den flotte mannen har vært ekstremt overvektig. Det tok han noen år med riktig kosthold og trening, men han kom i mål.

 

Hva overvektige barn angår så er det selvfølgelig synd dersom dette skyldes dårlig kosthold, men det kan like gjerne være pga sykdom osv, og kanskje arvelig hvis det er så at moren er like "firkantet".

Ei venninne av meg har sin datter til utredning nå pga overvekt, hun er veldig lei seg på datterens vegne, hun går i førsteklasse og blir ertet for vekten. Andre voksne har kommet med velmenende råd til min venninne om hva hennes datter bør spise osv, men datteren spiser ikke noe mer eller annerledes enn sine 2 søsken som er slanke, og hun går på idrett 2 ganger i uka. Så man skal tenke seg om før man dømmer når man ikke vet. Som min venninne sier så tør hun ikke ta med seg familien for å spise på Mc Donalds en sjelden gang, som er helt vanlig for en barnefamilie å gjøre en gang iblant, for sist så opplevde de at andre voksne snakket høyt om "den feite jenta".

[Anonym bruker]

http://www.nrk.no/he...sstil/1.8001040

 

http://www.nrk.no/ne...v/klipp/828283/

 

Les og se

[Anonym bruker]

Nabogutten var litt under gjennomsnittet høy og lubben/småtjukk hele barndommen nesten... så flyttet vi vekk, og kom tilbake 3 år senere, da han ble tenåring. Og hva ser man?? En HøY og muskuløs tenåring som har kropp til en Dressmann-modell. Ikke et gramm fett! Så selv om noen forblir overvektige, er det faktisk kun valpefett for andre... Hvis mora til den ene ungen er fyldig, så kan det hende at det har noe med genene å gjøre? En av mine venner er veldig stor, og alle søskenene er store. Både i beinbygningen, og at de har noe fett på kroppen. Flere av dem trener regelmessig, og de fråtser ikke i godis eller kjempesvære porsjoner. Begge foreldre, onkler og taner har likedan kroppsfasong.

[Anonym bruker]

Nr 16: ang å kommentere vekt. Det er i ugangspunktet sett på som positivt når voksne er slanke, og negativt når de er tykke. Det har vært folk som har kommentert at jeg har gått ned i vekt, og jeg lyser opp som ei sol. Når jeg har fått kommentarer på at jeg har lagt på meg (er da snakk om et par kilo opp og ned, ikke spesielt mye) så har jeg fått noe å tenke på de neste dagene... jeg fikk kommentaren nylig og ble så lei meg at jeg gråt meg i søvn iallfall en natt. Fordi vekta er så viktig for meg, jeg vil være slank. Spiste ikke mer enn nødvendig neste uka, men litt høyre inntak av alkohol. Tidligere har jeg gått for å kaste opp etter å ha hivd innpå godteri etter slike kommentarer. Så setter pris på at faktisk ikke veldig mange tør å kommentere når jeg går opp i vekt. Det er det aller værste jeg kan få høre, og har ikke annet å gjøre med enn meg selv, min vekt er min sak. Når folk likevel legger seg oppi det så gjør det noe med meg selv om jeg vet det er bare teit. Når det er sagt har jeg middels BMI.

 

 

nr 16 igjen;

INGEN vil høre at man har lagt på seg, som du sier, tynne mennesker er "idealet";- men her var det snakk om og gå ned MYE eller gå opp MYE på relativt kort tid. Det er som oftest minst like alvorlige omstendigheter bak en person som plutselig går opp x-antall kilo, men her er det ikke lov og bry seg. Man trenger ikke være stygg i kjeften når man nevner en vektoppgang, også det kan uttrykkes med bekymring, og følgespørsmål i forholdt til hvorvidt denne personen har det bra. Men det er ingen, jeg medberegnet, som tør og uttrykke bekymring på denne måten. Det er mer lovlig og vise bekyrming for folk som plutselig blir velidg tynne...

 

På samme måte er det "lett" og melde inn barn som tydelig barer preg av og få i seg for lite mat,- mens et barn som tydelig viser tegn på overforing og lite aktivitet, er det ikke lov og bry seg om...En forelder kan holde igjen på maten, og pøse på med gjøremål og aktiviteter av frykt for fete barn, og de vansker man kan få i oppveksten, for å være snill..På samme måte som en foreldre gir barnet alt det har lyst på, for å være snill..Begge deler er fryktelig, fryktelig galt...

 

Det må en holdningsendring til. Det må vøre LOV og si at man er bekyrmet for et barns vekt, også ANDRES barn. Uten at man blir anklaget for å tro seg bedre, vil være slem, eller at man ser ned på barnet eller foreldrene. Det må bli LOV og ta inaktivitet og feiernæring på alvor og da må det være lov og snakke omd et TIL de det måtte gjelde..Det virker jo som alle her inne har barn, litt mer lubne enn snittet. MEn alle barna er mer aktive, spiser mindre og sunnere enn alle andre barn og de har ALDRI smakt på snop eller brus..De bare ER større enn snittet. Og selvsagt. Slik tenker nok ALLE som har overvektige barn. De tenker det er normlat, unger skal ikke slankes, barn regulerere mat inn etter behov osv osv.

 

Sannheten er at sånn er det ikke! Og vi må åpne øyne til alle foreldre som nekter og innse at de gjør feil. De er jo bare snill:De elsker barnet og vil det ikke noe vondt...Osv osv...Nei, åpenhet rundt bekyrmingsverdig vekt og aktivitetsnivå må bare komme først. Hjelper ikke med dusinvis av tiltak omingen "har lov" til og si at noen TRENGER disse tiltakene i sitt hjemmmm

[Anonym bruker]

Hva sier du til meg som har 2 unger som spiser akkurat det samme og akkurat like mye. De trener like mye og er like aktive begge to. Helt fra fødselen av har den ene vært tynn som en stilk, mens den andre var normalvektig. Hva skyldes det?