Hva tenker du om meg som velger å

[Anonym bruker]

få bare ett barn. Lager du deg teorier om hvorfor jeg velger å ha kun ett barn? Ser du ned på meg? Synes du det er synd på barnet mitt?

[Anonym bruker]

Tenker ingenting. Folk må få velge selv og det er fordeler og ulemper ved alt. Er i alle fall ingen god ide å få flere barn bare fordi man "bør".

[Anonym bruker]

Ingen verdens ting da jeg ikke kjennner deg...hva er galt med "bare" 1 barn?

[Anonym bruker]

Jeg tenker at akkurat som noen har sine årsaker til å få flere barn, så har du dine årsaker til å velge å få ett barn. Hva disse årsakene innebærer er meg hoppende likegyldig. Det er DITT liv, DIN kropp, DIN avgjørelse, og dette er ikke noe jeg føler behov for å legge meg oppi.

 

Ser ikke ned på deg, og synes overhode ikke synd på barnet ditt.

[Gjest Mentha & Junior]

Nei, nei, og nei.

Tenker egentlig ingenting, annet enn at jeg håper barnet ditt trives og har det bra, noe jeg håper for alle barn jeg møter

 

Synes alle må få velge selv hvor mange barn vi skal ha, det finnes ingen standarder for hva vi "må" gjøre. Til syvende og sist er det dere som foreldre som må avgjøre hva dere ønsker for dere og barnet deres, og om dere føler dere klare for å ha flere barn eller ikke.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at jeg håper dette barnet får mange kompiser og sosialt samvær i skole og barnehage under oppveksten. Er selv enebarn og hadde INGEN venner under oppveksten. Samtidig som jeg ser at mine to barn leker med hverandre hvis det ikke er noen kompiser eller venninner de kan leke med. Det er alltid bedre å være flere.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er det du og partneren din som bestemmer - og ingen andre! Jeg har selv bare ett barn (ufrivillig, men dog) og blir så utrolig lei av at folk spør meg hvorfor jeg bare har ett barn! "Stakkars han som ikke har søsken" Men barnet mitt har det helt bra, han har et kjempegodt forhold til oss som foreldre, vi finner på kjekke ting sammen, og for han er det helt naturlig at vi bare er tre! Ingen familier er like - og der er ingen fasitsvar!

[LillaGorilla♥♥]

Jeg legger meg ikke borti hva andre gjør.

[3 små skatter]

Det får være opp til deg

[Gjest Heartbroken]

Jeg har mer enn nok med mitt eget liv til at jeg orker å bry meg med andres valg.

 

Enhver velger det som passer en best, tenker jeg...

[Anonym bruker]

få bare ett barn. Lager du deg teorier om hvorfor jeg velger å ha kun ett barn? Ser du ned på meg? Synes du det er synd på barnet mitt?

 

Helt ærlig: Tenker at du/dere kanskje ikke kan få flere barn. Tenker også at optimalt sett, så bør barn få søsken. Tenker at det er litt egoistisk å få bare ett barn, dersom det er mulig å få flere, pga. tanke nr. 2. Men tenker til syvende og sist, at det er opp til deg og partneren din, å vurdere hva som passer dere best. Jeg ser ikke ned på deg.

[Anonym bruker]

Vi har selv vurdert bare ett barn evnt maks to.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dere kun vil ha et barn, ev ikke kan få fler.

Egentlig tror jeg at søsken ikke er nødvendig for et godt liv, men dette er litt tabu. Er på en måte litt ulovlig å få bare et barn føler jeg. Vi har bare en og har fått masse "pes" om vi ikke skulle ha en til. Og jeg forstår at dette ikke er vondt ment altså.

Men etter endel overveielse så skal vi nå ha en til, men dette var ikke en selvfølge for oss.

Gjør som du vil, ingen har noe med det.

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Tenker ingenting kjenner flere enebarn de er fantastiske lykkelige mennesker de også,

Men jeg ville hatt ett til, ene venninnen min mistet begge foreldrene sine da ble hun veldig alene og skulle ønske hun hadde et søsken, men utover det så syntes jeg ikke det er rart å bare få et barn. Høres ganske deilig ut

[Light of my life]

Er selv enebarn og har ikke bestemt meg (oss) ennå om min datter kommer til å få søsken (hun er bare 4,5 mnd da så det er fortsatt early days )

 

Jeg "slet" aldri med å være enebarn da jeg vokste opp. Tenker at folk velger det som er riktig for sin familie og sin situasjon.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er litt synd på barnet som ikke får oppleve å ha et nært bånd til et søsken Når jeg ser mine to sammen kan jeg ikke forestille meg hvordan de hadde hatt det uten hverandre, de er bestevenner.

 

Faren min ble syk for tre år siden, og da kjente jeg hvor utrolig godt det var å ha en eldre bror og støtte seg på og prate med, en som skjønte akkurat hva jeg gikk gjennom. Så når sånt skjer er det fantastisk å ha søsken.

 

Så jeg tenker vel egentlig at foreldrene ikke kan få flere barn når de bare har ett. Tenker liksom ikke over at det kan være et bevisst valg. Men nå er det jo slitsomt å ha barn innimellom da, så skjønner de som velger å få kun ett barn også Håper ikke jeg fornærma noen nå, det er jo bare det jeg tenker

[Anonym bruker]

Jeg ville gjettet at dere hadde en eller annen grunn for å velge ett barn fremfor fler, frivillig eller ufrivillig.

 

Vi har ett barn (skulle gjerne hatt fler), men jeg har ingen dødsønsker, så da blir det med det ene. Ingen stor sorg det er alltid lett å finne fordeler med å ha ett barn fremfor fler, akkurat som det er å finne fordeler med fler i stedet for ett.

[Anonym bruker]

Det jeg tenker om deg er at du er en person som dømmer andre veldig fort, siden du har ett behov for å spørre om dette. I forhold til ungen tenker jeg ingenting. Ditt valg.

[NormaJean]

Din familie, ditt valg

 

Men av egen erfaring så er jeg veldig glad for at jeg har mange søsken. Alltid noen å leke med i oppveksten, nå som voksen så har jeg dem som gode venner. Det var enormt tøft da min søster døde, men glad jeg hadde fler å dele sorgen med.

Det er også deilig å ha søsken å få ut frustrasjon til når man er irritert på mamma eller pappa. De et liksom veldig godt hva jeg prater om, hehe;)

 

Jeg tenker også endel på alderdommen til mine foreldre, at det er godt eg har noen å "dele" oppgaven det er å ta vare på aldrende foreldre med. Referansepunktet er mine egne foreldre som selv har/hadde gamle foreldre og den "jobben" det er.

[Gjest sug lut]

Ingenting. Derimot tenker jeg en god del om deg som skriver ufullstendige overskrifter.

[Anonym bruker]

Ingenting. Derimot tenker jeg en god del om deg som skriver ufullstendige overskrifter.

 

Det er bare ca så mye man kan se med mobilversjonen uansett, så hvorfor skrive mer?

[Tigerpote]

Jeg tenker at det hadde vært fint for barnet å ha søsken. Jeg er oppvokst som enebarn, og har ønsket meg søsken hele livet.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det hadde vært fint for barnet å ha søsken. Jeg er oppvokst som enebarn, og har ønsket meg søsken hele livet.

 

 

Uff så trist. Min mann er enebarn og sier det motsatte. Han har venner han er søskennær med, og har alltid i barndommen vært glad for å slippe å dele rom og leker med noen. Han sa at det å kunne få fred og ro hjemme, var noe han satt stor pris på da han så hvordan venner ble terrorisert av søsken.

[Tigerpote]

Jeg tenker at det hadde vært fint for barnet å ha søsken. Jeg er oppvokst som enebarn, og har ønsket meg søsken hele livet.

 

 

Uff så trist. Min mann er enebarn og sier det motsatte. Han har venner han er søskennær med, og har alltid i barndommen vært glad for å slippe å dele rom og leker med noen. Han sa at det å kunne få fred og ro hjemme, var noe han satt stor pris på da han så hvordan venner ble terrorisert av søsken.

 

 

Hehe, trist? Hva er det som er trist? Jeg hadde langt i fra en sørgelig barndom, selv om jeg ønsket meg søsken. Det var da en merkelig vinkling fra mannen din. å ha søsken å krangle med/dele med/bryne seg på er da bare sunt. Fred og ro? De fleste barn synes da at fred og ro er kjedelig

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det hadde vært fint for barnet å ha søsken. Jeg er oppvokst som enebarn, og har ønsket meg søsken hele livet.

 

 

Uff så trist. Min mann er enebarn og sier det motsatte. Han har venner han er søskennær med, og har alltid i barndommen vært glad for å slippe å dele rom og leker med noen. Han sa at det å kunne få fred og ro hjemme, var noe han satt stor pris på da han så hvordan venner ble terrorisert av søsken.

 

 

Hehe, trist? Hva er det som er trist? Jeg hadde langt i fra en sørgelig barndom, selv om jeg ønsket meg søsken. Det var da en merkelig vinkling fra mannen din. å ha søsken å krangle med/dele med/bryne seg på er da bare sunt. Fred og ro? De fleste barn synes da at fred og ro er kjedelig

 

Ikke ta det feil. Jeg mente ikke trist som i patetisk, eller noe. Jeg har selv vokst opp med en søster, som ble født hele 8 år etter meg, så jeg kjenner både til savnet etter søsken, og det å ha søsken. Mente bare det var litt trist å ønske seg søsken igjennom hele sitt liv, noe man jo med årene logisk nok må innse at man ikke kan få. Det at du har det savnet, er litt trist. Det betyr ikke at jeg tror ditt liv på noen måte er tristere enn noen andres.