Hva er det med dere som sender syke barn i bhg????

[Anonym bruker]

Om man er så heldig at man har fast jobb (mange lever av vikariater og engasjement, det stiller seg annerledes, for da må du gjøre "god nok jobb" og være fleksibel nok til at de ønsker å fortsette å ha deg der) så mister man nok ikke jobben av å være hjemme med syke barn. Men det kan ta seg jævlig dårlig ut, om du har litt andre jobber utenfor kommunen der det forventes mye både ift med reise osv... de kan alltids finne en grunn til å si deg opp om de vil eller la være å forfremme deg iallfall.

 

Men selv om du har en fast jobb i kommune/stat så tar det seg også dårlig ut om du må ha veldig mange dager hjemme med sykt barn. For det første så har man jo ikke betalt de dagene (og 2 uker influensa med sykt barn, uten sykedager igjen, er jo faktisk en halv mnd lønn som ikke alle har råd til å miste) og dessuten så lurer vel sjefen på om barnet egentlig er sykt når du er hjemme for hvert minste nys til barnet, eller bare dårlig arbeidsmoral, "alle andre" klarer jo å la være å ta ut disse ekstradagene selv om de har barn.

 

Dessuten har ikke alle familie som er hjemmeværende på dagtid som kan stille opp. Og de få som er hjemmeværende er kanskje hjemme av en grunn, enten de er gamle e.l. og ikke kan takle å være rundt en syk ettåring i 8 timer om dagen i flere dager, i tillegg til å være i en slags risikogruppe om de blir syke selv. Hadde vegret meg for å ringe min uføretrygdede og aldrende syke mor om å passe et barn med oppkastsjau f.eks. (hun blir jo garantert syk av dette da i tillegg, da er vel ikke smitten til å unngå) fordi vi har brukt opp alle sykedagene.

[Anonym bruker]

Nr 12 her igjen...

 

Skjønner godt frustrasjonen av at folk ikke holder syke barn hjemme. Jeg ville heller ikke send en febersyk/oppkastsyk/veldigs-slapp-jente i barnehagen.

 

Men jeg vet altså om barn i barnehager der det virker som de finkjemmer etter sykdomstegn og sender de så fort noe dukker opp. Andre prøver å drøye det for å se det an, og heller lar ungen slappe av litt sammen med de voksne osv. Kjenner de som jobber i barnehage som synes dette å sende hjem "syke" barn går nesten over i det ekstreme, og virkelig har prøvd å holde igjen litt. Kunne i så fall virke som de ringe foreldrene av prinsippsak for at det virkelig skal være en regel uten unntak ved sykdomstegn, eller for å få mindre jobb selv med færre barn i barnehagen... ("jenta di har 37,5 og feber så kom å hent henne umiddelbart, hun nøs også en gang i stad, så hun er virkelig syk....")

 

Kommentarer om at: ditt og datt og bla bla bla så burde man ikke hatt barn... det synes jeg er så meningsløse kommentarer. Vi gjør vel alle ting som vi kan bli beskyldt for at "da burde vi ikke hatt barn", men altså det toget er kjørt for her sitter man med ett, to eller kanskje tre barn. Gjort er gjort, man vet ikke hva man gjør før det er for sent. De fleste gjør sitt beste. Og ingen er perfekte. Men vi lever, har barn, har jobb, har barnehageplass... alle prøver vi å gjøre noe ut av et liv som er fylt med utfordringer og press fra alle kanter. Folk som sier slik bør virkelig tenke igjennom så ikke de skyter seg selv i foten her. Forsøk å si ting litt mer konstruktivt kanskje? Og ikke så høye på hesten sin? Er lettere å se bjelken i andres øyne enn splinten i sitt eget.

 

Jeg er langt ifra perfekt. Men jeg mener at man skal ha tid til at barna er syk. Og jeg tror vi alle vet at det er mange som skulle ventet med å få barn, fordi de rett og slett førsteprioriterer jobben. Og det er vel ikke å skyte meg selv i foten, er det vel? Så ja, sjefen min har vært sur fordi jeg plutselig ikke kan stille på jobb/må gå fra jobb, men det får så være. Jeg har tatt valget om å bli mor, og da får jeg ta alle konsekvenser som følger!

 

Enten har du svært dårlig arbeidsmoral, eller er du hjemmeværende. Man blir ikke mindre ansvarlig overfor jobb når man blir eldre vettu... å det å ikke ha for mye fravær fra jobben, slik at andre må gjøre dine oppgaver og jobbe MER fordi du velger å ha barn med snørr hjemme, er ingen god innstilling. Jada, man bør ha tid til barn. Jeg har vært alenemor i flere år med 2 stk, og det er viktig for meg å ha fast jobb slik at jeg er økonomisk uavhengig og ikke trenger en mann for å klare meg (nå har jeg fått meg samboer, men forholdet blir ikke skjevt fordi jeg er redd for å bli alene og blakk). Jeg har opplevd at barna som IKKE er syke, men snørrer og hoster kjeder vettet av seg hjemme og maser hull i hodet på mora. Så jeg sender snørrete unger i barnehagen.

[Anonym bruker]

Etter å ha lest noen kommentarer:

 

Noe av det som irriterer meg mest er de som mener at man skal gi opp resten av sitt liv og bare være til for barna... når man først har valgt å få barn så må man ta absolutt alle konsekvenser og la barna alltid komme først i alle saker...

 

Greit at noen tenker slik, og det er kanskje typisk for dem som sitter på barneforum?

 

Men for all del,vær snill å ikke påprakk dette levesynet på alle andre. Det er ikke et fasitsvar på godt familieliv. Men jeg har holdningen om at vi er en familie er at vi som foreldre skal ta vare på barna våre og gi dem en best mulig start på livet ut fra våre forutsetninger. Sammen skal vi alle ta hensyn til hverandre, respektere hverandre og gjøre vårt beste for å fungere sammen. Det betyr IKKE at jeg slipper alt jeg har i hendene for barnet mitt, heller ikke at jeg gir opp alt jeg hadde før. Vi hadde et familieliv før vi fikk barn, med "bare" to voksne, og nå har vi fått et tilskudd på ett barn, senere kanskje flere, men jeg bryr meg fremdeles om parforholdet, venner, hobbyer, jobb, reise, trening, utseende osv. Det innebærer også at jeg kunne sendt en litt slapp jente i barnehagen for å prøve å se om hun var frisk nok til å gå der i dag (så lenge hun ikke hadde feber, ikke hadde spydd på natta, osv). Jeg vil jo dra på min jobb, og driter ikke i hva sjefen min synes om meg, og har heller ikke lyst til å ringe jobb for å si at jeg tar en sykedag når jeg ikke vet om jenta faktisk egentlig er syk.

[Anonym bruker]

Nr 12 her igjen...

 

Skjønner godt frustrasjonen av at folk ikke holder syke barn hjemme. Jeg ville heller ikke send en febersyk/oppkastsyk/veldigs-slapp-jente i barnehagen.

 

Men jeg vet altså om barn i barnehager der det virker som de finkjemmer etter sykdomstegn og sender de så fort noe dukker opp. Andre prøver å drøye det for å se det an, og heller lar ungen slappe av litt sammen med de voksne osv. Kjenner de som jobber i barnehage som synes dette å sende hjem "syke" barn går nesten over i det ekstreme, og virkelig har prøvd å holde igjen litt. Kunne i så fall virke som de ringe foreldrene av prinsippsak for at det virkelig skal være en regel uten unntak ved sykdomstegn, eller for å få mindre jobb selv med færre barn i barnehagen... ("jenta di har 37,5 og feber så kom å hent henne umiddelbart, hun nøs også en gang i stad, så hun er virkelig syk....")

 

Kommentarer om at: ditt og datt og bla bla bla så burde man ikke hatt barn... det synes jeg er så meningsløse kommentarer. Vi gjør vel alle ting som vi kan bli beskyldt for at "da burde vi ikke hatt barn", men altså det toget er kjørt for her sitter man med ett, to eller kanskje tre barn. Gjort er gjort, man vet ikke hva man gjør før det er for sent. De fleste gjør sitt beste. Og ingen er perfekte. Men vi lever, har barn, har jobb, har barnehageplass... alle prøver vi å gjøre noe ut av et liv som er fylt med utfordringer og press fra alle kanter. Folk som sier slik bør virkelig tenke igjennom så ikke de skyter seg selv i foten her. Forsøk å si ting litt mer konstruktivt kanskje? Og ikke så høye på hesten sin? Er lettere å se bjelken i andres øyne enn splinten i sitt eget.

 

Jeg er langt ifra perfekt. Men jeg mener at man skal ha tid til at barna er syk. Og jeg tror vi alle vet at det er mange som skulle ventet med å få barn, fordi de rett og slett førsteprioriterer jobben. Og det er vel ikke å skyte meg selv i foten, er det vel? Så ja, sjefen min har vært sur fordi jeg plutselig ikke kan stille på jobb/må gå fra jobb, men det får så være. Jeg har tatt valget om å bli mor, og da får jeg ta alle konsekvenser som følger!

 

Enten har du svært dårlig arbeidsmoral, eller er du hjemmeværende. Man blir ikke mindre ansvarlig overfor jobb når man blir eldre vettu... å det å ikke ha for mye fravær fra jobben, slik at andre må gjøre dine oppgaver og jobbe MER fordi du velger å ha barn med snørr hjemme, er ingen god innstilling. Jada, man bør ha tid til barn. Jeg har vært alenemor i flere år med 2 stk, og det er viktig for meg å ha fast jobb slik at jeg er økonomisk uavhengig og ikke trenger en mann for å klare meg (nå har jeg fått meg samboer, men forholdet blir ikke skjevt fordi jeg er redd for å bli alene og blakk). Jeg har opplevd at barna som IKKE er syke, men snørrer og hoster kjeder vettet av seg hjemme og maser hull i hodet på mora. Så jeg sender snørrete unger i barnehagen.

 

Har verken dårlig arbeidmoral eller er hjemmeværende.

Jobber selv i en jobb der det forventes mye, men samvittigheten min ovenfor barnet mitt OG evt de som blir smittet betyr faktisk mer. Jeg sier ikke at jeg holder barnet hjemme for enhver lille ting, men heller en dag for mye enn for lite!!!!

[Anonym bruker]

Nr 12 her igjen...

 

Skjønner godt frustrasjonen av at folk ikke holder syke barn hjemme. Jeg ville heller ikke send en febersyk/oppkastsyk/veldigs-slapp-jente i barnehagen.

 

Men jeg vet altså om barn i barnehager der det virker som de finkjemmer etter sykdomstegn og sender de så fort noe dukker opp. Andre prøver å drøye det for å se det an, og heller lar ungen slappe av litt sammen med de voksne osv. Kjenner de som jobber i barnehage som synes dette å sende hjem "syke" barn går nesten over i det ekstreme, og virkelig har prøvd å holde igjen litt. Kunne i så fall virke som de ringe foreldrene av prinsippsak for at det virkelig skal være en regel uten unntak ved sykdomstegn, eller for å få mindre jobb selv med færre barn i barnehagen... ("jenta di har 37,5 og feber så kom å hent henne umiddelbart, hun nøs også en gang i stad, så hun er virkelig syk....")

 

Kommentarer om at: ditt og datt og bla bla bla så burde man ikke hatt barn... det synes jeg er så meningsløse kommentarer. Vi gjør vel alle ting som vi kan bli beskyldt for at "da burde vi ikke hatt barn", men altså det toget er kjørt for her sitter man med ett, to eller kanskje tre barn. Gjort er gjort, man vet ikke hva man gjør før det er for sent. De fleste gjør sitt beste. Og ingen er perfekte. Men vi lever, har barn, har jobb, har barnehageplass... alle prøver vi å gjøre noe ut av et liv som er fylt med utfordringer og press fra alle kanter. Folk som sier slik bør virkelig tenke igjennom så ikke de skyter seg selv i foten her. Forsøk å si ting litt mer konstruktivt kanskje? Og ikke så høye på hesten sin? Er lettere å se bjelken i andres øyne enn splinten i sitt eget.

 

Jeg er langt ifra perfekt. Men jeg mener at man skal ha tid til at barna er syk. Og jeg tror vi alle vet at det er mange som skulle ventet med å få barn, fordi de rett og slett førsteprioriterer jobben. Og det er vel ikke å skyte meg selv i foten, er det vel? Så ja, sjefen min har vært sur fordi jeg plutselig ikke kan stille på jobb/må gå fra jobb, men det får så være. Jeg har tatt valget om å bli mor, og da får jeg ta alle konsekvenser som følger!

 

Enten har du svært dårlig arbeidsmoral, eller er du hjemmeværende. Man blir ikke mindre ansvarlig overfor jobb når man blir eldre vettu... å det å ikke ha for mye fravær fra jobben, slik at andre må gjøre dine oppgaver og jobbe MER fordi du velger å ha barn med snørr hjemme, er ingen god innstilling. Jada, man bør ha tid til barn. Jeg har vært alenemor i flere år med 2 stk, og det er viktig for meg å ha fast jobb slik at jeg er økonomisk uavhengig og ikke trenger en mann for å klare meg (nå har jeg fått meg samboer, men forholdet blir ikke skjevt fordi jeg er redd for å bli alene og blakk). Jeg har opplevd at barna som IKKE er syke, men snørrer og hoster kjeder vettet av seg hjemme og maser hull i hodet på mora. Så jeg sender snørrete unger i barnehagen.

 

Har verken dårlig arbeidmoral eller er hjemmeværende.

Jobber selv i en jobb der det forventes mye, men samvittigheten min ovenfor barnet mitt OG evt de som blir smittet betyr faktisk mer. Jeg sier ikke at jeg holder barnet hjemme for enhver lille ting, men heller en dag for mye enn for lite!!!!

 

Frasen "jeg har tatt valget om å bli mor og tar alle konsekvensene som følge med det" vitner ihvertfall om lite livserfaring og lite innsikt. Ikke alle har jobber der de kan komme og gå som de vil, og ikke alle er erstattelige. Hvis jeg er lenge borte fra jobb, så er det ingen som kan ta mine saker. Og da blir de liggende. man ansetter ikke en vikar for 1 uke...

[Anonym bruker]

Men det vil IKKE være så mye sykdom/langvarig sykdom hvis folk holder syke ungen hjemme!

 

Blir så jævla provosert hver gang jeg leverer jenta mi og en eller annen forelder sier " Han hadde feber i går, men virker OK i dag... Han spydde i natt, men er visst bra nå... Han er ikke helt i form, men vi prøver!"

 

ARGH DRIT I å SMITTE JENTA MI får jeg lyst til å rope. Eller ta henne med meg å gå. Syke folk skal være hjemme!

 

Jenta mi er hjemme i dag, Ikke fordi hun nødvendigvis er så syk, men hun er forkjøla og tett, snørrete og har sovet dårlig. Hoster og nyser, og er i det hele tatt ganske smittefarlig i all sin slimethet... (Hun er 2 år.) Voksne går da ikke på jobb når de er potte tette, tunge i hodet og i det hele tatt utilpass??

 

Vel, jeg holder ikke hjemme barn som er forkjøla/tett/hoster o.l. Dersom barnet har feber, kaster opp, eller generelt virker syk (dårlig almenntilstand) holder jeg de hjemme. Dersom jeg skulle holdt hjemme barn som er forkjøla, måtte jeg sagt opp jobben.

 

Nei det er klart!

Tenkte ikke før jeg skreiv... Frøkna mi var skikkelig sjuk for ei uke sia med lungebetennelse, øreverk og diverse herlige greier.

Derfor er jeg litt forsiktig nå! :-D

[Anonym bruker]

Etter å ha lest noen kommentarer:

 

Noe av det som irriterer meg mest er de som mener at man skal gi opp resten av sitt liv og bare være til for barna... når man først har valgt å få barn så må man ta absolutt alle konsekvenser og la barna alltid komme først i alle saker...

 

Greit at noen tenker slik, og det er kanskje typisk for dem som sitter på barneforum?

 

Men for all del,vær snill å ikke påprakk dette levesynet på alle andre. Det er ikke et fasitsvar på godt familieliv. Men jeg har holdningen om at vi er en familie er at vi som foreldre skal ta vare på barna våre og gi dem en best mulig start på livet ut fra våre forutsetninger. Sammen skal vi alle ta hensyn til hverandre, respektere hverandre og gjøre vårt beste for å fungere sammen. Det betyr IKKE at jeg slipper alt jeg har i hendene for barnet mitt, heller ikke at jeg gir opp alt jeg hadde før. Vi hadde et familieliv før vi fikk barn, med "bare" to voksne, og nå har vi fått et tilskudd på ett barn, senere kanskje flere, men jeg bryr meg fremdeles om parforholdet, venner, hobbyer, jobb, reise, trening, utseende osv. Det innebærer også at jeg kunne sendt en litt slapp jente i barnehagen for å prøve å se om hun var frisk nok til å gå der i dag (så lenge hun ikke hadde feber, ikke hadde spydd på natta, osv). Jeg vil jo dra på min jobb, og driter ikke i hva sjefen min synes om meg, og har heller ikke lyst til å ringe jobb for å si at jeg tar en sykedag når jeg ikke vet om jenta faktisk egentlig er syk.

 

Nå var det vel i grunn snakk om barn og sykdom, ikke fasiten på det perfekte familieliv?

[Anonym bruker]

Nr 12 her igjen...

 

Skjønner godt frustrasjonen av at folk ikke holder syke barn hjemme. Jeg ville heller ikke send en febersyk/oppkastsyk/veldigs-slapp-jente i barnehagen.

 

Men jeg vet altså om barn i barnehager der det virker som de finkjemmer etter sykdomstegn og sender de så fort noe dukker opp. Andre prøver å drøye det for å se det an, og heller lar ungen slappe av litt sammen med de voksne osv. Kjenner de som jobber i barnehage som synes dette å sende hjem "syke" barn går nesten over i det ekstreme, og virkelig har prøvd å holde igjen litt. Kunne i så fall virke som de ringe foreldrene av prinsippsak for at det virkelig skal være en regel uten unntak ved sykdomstegn, eller for å få mindre jobb selv med færre barn i barnehagen... ("jenta di har 37,5 og feber så kom å hent henne umiddelbart, hun nøs også en gang i stad, så hun er virkelig syk....")

 

Kommentarer om at: ditt og datt og bla bla bla så burde man ikke hatt barn... det synes jeg er så meningsløse kommentarer. Vi gjør vel alle ting som vi kan bli beskyldt for at "da burde vi ikke hatt barn", men altså det toget er kjørt for her sitter man med ett, to eller kanskje tre barn. Gjort er gjort, man vet ikke hva man gjør før det er for sent. De fleste gjør sitt beste. Og ingen er perfekte. Men vi lever, har barn, har jobb, har barnehageplass... alle prøver vi å gjøre noe ut av et liv som er fylt med utfordringer og press fra alle kanter. Folk som sier slik bør virkelig tenke igjennom så ikke de skyter seg selv i foten her. Forsøk å si ting litt mer konstruktivt kanskje? Og ikke så høye på hesten sin? Er lettere å se bjelken i andres øyne enn splinten i sitt eget.

 

Jeg er langt ifra perfekt. Men jeg mener at man skal ha tid til at barna er syk. Og jeg tror vi alle vet at det er mange som skulle ventet med å få barn, fordi de rett og slett førsteprioriterer jobben. Og det er vel ikke å skyte meg selv i foten, er det vel? Så ja, sjefen min har vært sur fordi jeg plutselig ikke kan stille på jobb/må gå fra jobb, men det får så være. Jeg har tatt valget om å bli mor, og da får jeg ta alle konsekvenser som følger!

 

Enten har du svært dårlig arbeidsmoral, eller er du hjemmeværende. Man blir ikke mindre ansvarlig overfor jobb når man blir eldre vettu... å det å ikke ha for mye fravær fra jobben, slik at andre må gjøre dine oppgaver og jobbe MER fordi du velger å ha barn med snørr hjemme, er ingen god innstilling. Jada, man bør ha tid til barn. Jeg har vært alenemor i flere år med 2 stk, og det er viktig for meg å ha fast jobb slik at jeg er økonomisk uavhengig og ikke trenger en mann for å klare meg (nå har jeg fått meg samboer, men forholdet blir ikke skjevt fordi jeg er redd for å bli alene og blakk). Jeg har opplevd at barna som IKKE er syke, men snørrer og hoster kjeder vettet av seg hjemme og maser hull i hodet på mora. Så jeg sender snørrete unger i barnehagen.

 

Har verken dårlig arbeidmoral eller er hjemmeværende.

Jobber selv i en jobb der det forventes mye, men samvittigheten min ovenfor barnet mitt OG evt de som blir smittet betyr faktisk mer. Jeg sier ikke at jeg holder barnet hjemme for enhver lille ting, men heller en dag for mye enn for lite!!!!

 

Frasen "jeg har tatt valget om å bli mor og tar alle konsekvensene som følge med det" vitner ihvertfall om lite livserfaring og lite innsikt. Ikke alle har jobber der de kan komme og gå som de vil, og ikke alle er erstattelige. Hvis jeg er lenge borte fra jobb, så er det ingen som kan ta mine saker. Og da blir de liggende. man ansetter ikke en vikar for 1 uke...

 

Så da sender du heller syke barn i bhg du da?

[Anonym bruker]

Nå var det vel i grunn snakk om barn og sykdom, ikke fasiten på det perfekte familieliv?

 

Selvsagt, men når noen sier at når man får barn må man ta alle konsekvensene det følger med, eller gjør man ting på den og den måten burde man ikke hatt barn (i sammenheng med å være hjemme fra jobb og holde barnet hjemme fra barnehage for hver minste ting) så synes jeg det var en kommentar som var relatert til dette.