om man står opp klokka 5 eller 6 på morgenen er det ens egen feil mener da jeg,når barnet er over 2 år

[Anonym bruker]

Jeg blir så irritert på slike mødre som deg HI, du har 2 svært lette barn og selv om dine barn nikker og bukker og IKKE står opp fordi mamma har sagt det så er det ikke slik for alle!!!!!!

Lurer på om du hadde sagt det samme hvis du hadde et krevende barn??

Værste jeg vet er når uvitende mennesker skal skrive det de tror er fasiten.

[Anonym bruker]

Jeg er ganske enig med HI, her er det natta når klokka er 05. Ingen som står opp da.

Har ungene våknet har de fått kos, vann, kommet over i vår seng. Men vi har ikke stått opp før 07.

Har hatt mange våkenetter, særlig med tvillingene som bytter på å være syke. Så vil ikke påstå at jeg har enklere barn enn andre, men dagen begynner ikke før tidligst 07 her i huset.

Hva gjør alle dere supermammaer når barna deres vil opp kl 03??? Står dere opp siden barnet er våkent? Eller sier dere at det er natta?

[ullpledd]

Vi supermammaer har selvfølgelig ikke barn som vil opp klokka 03..Vi har jo lært de til at det er natta kl 03, det er klokka 05 og 06 vi sliter med...

[Mamma´n til lillemor]

Her overreageres det vel litt. Barnehjemstilstander og dårlig mor? Det var vel (som så ofte) litt drøyt i mine øyne. Skjønner godt hva HI mener jeg, er sånn selv. Hos oss er det natt når klokka er fem og seks, sånn har det alltid vært. Jeg vet at jenta vår ikke er vanskelig, og kanskje blir det ikke sånn med neste. Men kommer til åprøve på samme oppskrift likevel. Vi samsov de første månedene hennes, og det har etterpå også vært naturlig å ta henne opp i senga på morgenen hvis hun våkner tidlig. At hun våkner klokka seks betyr ikke at hun er ferdig uthvilt, men at hun ikke fant smokken f.eks. Og sover gjerne en time til hos meg. Vi har kosestund i senga uansett om hun sover litt ekstra eller ikke, og det gjelder hverdag som helg. De fleste dager sover hun i egen seng til hun vekkes eller er ferdig uthvilt, men kommer likevel inn til meg litt.

 

Man kan vel si at jeg setter mine behov først, men hun har ikke noe vondt av å hvile/sove litt ekstra hvis hun våkner tidlig. Det passer i vår familie. Vet at andre jeg kjenner gjør det annerledes, noen har prøvd å få barna til å sove litt til og andre har selv ikke ro til å hvile med barna når de først er våkne. Vi er forskjellige.

[Anonym bruker]

Til dere siste her: husk at barna til HI "tvinges" (har lært seg til gjennom årelang tvang) til å ligge til tidligst kl 8 om morgenen i sengen... det er ganske langt fra kl 5-6 om morgenen. Spesielt hvis de står opp tidligere i ukedagene synes jeg det er drøyt å endre rutinene i helgene, barn som er så små skjønner jo ikke forskjell på helg og uke slik sett, de er våkne når de er våkne. Hos meg er det også natt kl 5, men det skyldes fordi vi har til vane å stå opp rundt 7 tiden til vanlig, av og til før. Hun er heller ikke uthvilt kl 5. Jeg har heldigvis ikke et barn som har morgen kl 5. Men om dattera mi hadde reagert kl 5 som hun gjør kl 7 (ferdig uthvilt: reiser seg opp i senga, prater, ler, leker med kosedyret, og etter en 10 min uten å bli tatt opp så hører vi klaging...) så tror jeg faktisk jeg hadde følt det som helt forferdelig å skulle tvinge henne til å oppholde seg i sengen 3 timer til... i så fall måtte jeg ha prøvd å snu til at hun hadde lagt seg en time senere eller noe i den duren, slik at hun trengte en time lengre på morgenen... hva tror dere det gjør med et barn å måtte være så lenge i sengen sin våken? Det er jo faktisk ikke natt lengre da, morgenen begynner vanligvis rundt (gjennomsnittlig) i sekstiden hvis det er ca da man vokner. Og det er noe innebygget i oss som forteller oss at det er morgen og ikke natt, noe biologisk, så er forskjeller der, vi kan ikke bare "bestemme oss for" at det er natt kl 07:30 og ungen har sovet i 13 timer...

 

Og tror noen reagerer på at hun gjør det viktigste og forlater ungene for å så sove videre til kl 10 med så små barn... fordi mor vil sove.

[Anonym bruker]

Etter min mening bør ikke barn trenge å være alene i timesvis selv om foreldrene har lakt seg for sent kvelden før. At barna vil stå opp like tidlig i helgene som på hverdager er normalt og sundt. Da bør de ikke bli avspist med kaldt hus eller to timer alene forran TV.

 

Jeg forstår godt at man ikke har lyst tilå stå opp kl.05.00 og da er det nok ok å fortelle barna at det fortsatt er natta. Ofte sovner de jo også igjen da, men å kreve at barnet skal holde senga eller klare seg selv lengre i helgene enn på hverdagene synes jeg er veldig dårlig gjort. å dra seg til 10 når ungene har vært våkne i flere timer er bare latskap eller eventuelt ekstrem egoisme.

[MrsMilla]

Synes det var mange mammaer som står opp veldig tidlig og synes det er veldig ille om foreldre ikke står til tjeneste døgnet rundt.

Her i huset tror jeg det ville gått veldig dårlig med både parforhold og humør på hele familien om vil skulle syntes det var krise om en ikke stod opp på sekundet om barna våknet.

Hos oss har ungene litt "egentid" om morgenen i helgene. Da får de faktisk kose seg med en film sånn mellom åtte og halv ti (eller når de våkner). En av oss står opp, bytter bleie på minsten og sjekker at de har nok klær/god temperatur, henter ei dyne til sofaen og lager ei brødskive til de som de får ha med ned mens de ser filmen sammen - så koser de seg og har helgemorgen mens vi smådupperlitt. Praktisk hos oss med soverom rett vegg i vegg med tv-stua, så med dørene oppe blir det som å sove på sofaen ved siden av.

I ukedagene er det null film - forskjell på helg og ikke - men om de våkner midt på natta så ser vi det litt an. Er de sultne, så tar vi litt nattmat og legger de igjen, er de syke er det bare å gjøre det som må til. Er de bare våkne, så får de ligge litt mer i senga mener jeg - men kanskje med ei bok eller eventyr på øret til døgnet blir mer levelig.

 

Så helt enig på at jeg ikke synes synd på de som sutrer fordi de får så lite søvn når de hopper opp for alt når barna våkner - men også greit å sjekke litt hvorfor de våknet, og tilrettelegge for å fortsette natta.

[Anonym bruker]

De fleste foreldre som klager over at de er trøtte om morgenen og bare "må" sove til ni eller ti har bare seg selv å skylde på. Det er ikke nødvendig å holde seg våkn til midnatt hvis man vet at ungene våkner tidlig. Kom dere i seng i ni/ti-tiden om kvelden så er nok dere også utvilt når ungene våkner.

[Anonym bruker]

kanskje jeg tar litt i nå.... Men jeg vil bare si att ja, det er viktig å ha rutiner osv på ungene, MEN det må være med måte også...

Jeg var selv ett veldig stille og rolig barn, og gjorde alt som mamma sa.. Foreks att det ikke var lov å stå opp tidlig osv.. Hun var veldig streng,, litt for streng, der jeg ikke hadde noe jeg skulle sagt. Og idag sliter jeg med angst og dårlig selvbilde......

Kanskje jeg sporet litt av nå, men jeg måtte bare si det likevel...

[Anonym bruker]

om man helt fra fødsel av har som mål at ungene ikke skal styre absolutt alt, så er det noen grep en kan gjøre...

 

jeg har aldri underholdt ungene mine på natt ( 5-6 er natt) om de som babyer våknet, gikk jeg alltid inn, tok de ALDRI opp ( med mindre det var bæsj o.l ) tok ikke opp da heller egentlig, skiftet i sengen. Skrek de, satt jeg å strøk på de. Jeg selv fikk såklart ikke sovet mye denne tiden, men jeg var bevisst på at de lærte seg ett mønster. DET ER INGEN VITS å VåKNE På NATT, DA ER DET KJEDELIG.

 

 

 

om man står opp 5 med en unge på 3,5 år, da har man seg selv å takke. Jeg har såpass kustus på ungene mine, at når jeg sa til min 3åring at du får ikke lov å stå opp før jeg sier det er greit, ja da måtte hun jo det da. Er jo ikke ennerledes enn om man sier du får ikke ha joggesko på idag, du må ha støvler. Jeg har aldri tvunget de til å sove, det er jo umulig, men jeg har tvunget de til å holde sengen.

 

Går ann å sette frem litt kjeks og drikke på rommet, det var faktisk ett råd en veninne fikk fra helsestasjonen.

 

Hun pleide komme til meg å spørre om hun kunne stå opp, så sa jeg nei, og stilte barbie klokka hennes til åtte, å sa at du får stå opp når den ringer. Dette ble en vane, ja man må såklart jobbe litt da. om de blir sinte eller lei seg, ja så får man holde ut da. de gir seg til slutt, å skjønner at slaget er tapt.

 

når de ble ca 4, stod jeg opp , laget frokost og la meg igjen, så bare lå jeg å koset meg til sånn 10 tiden. ( dette går sikkert ikke med alle barn da, men mine har aldri funnet på masse hyss)

 

 

så min oppskrift er hold ut, nekt de stå opp..... det funker.

( å dette gjelder såklart friske barn da. snakker ikke unger med ulike sykdommer, eller i sykdomsperioder.) mine er nå 6 og 14, og de sover lenger enn meg lørdag morgen=)

 

 

Så flott for deg.

Vet ikke hva du definerer som "sint og lei seg", men her i heimen er det vrælingen på full guffe + kaste leker rundt i rommet. Det var omtrent det som skjedde da vi skulle innføre "være på rommet på lør/søn". Vi gav opp - og vi er rimelig sta vi også, men det var rett og slett ikke verdt å ha et barn som hadde slitt seg helt ut på sinneanfall. Dagen ble ikke bra og sove fikk vi ikke uansett....

Da vi som et alternativ skulle innføre "se på tv alene på lør/søn" så ble

resultatet en tre åring som skrek pappamammapappamamma sammenhengende ned trappa i 1 time. Forhåpentligvis så klarer vi det andre alternativet om et par år når minstemann kan være selskap.

 

Jeg mistenker forøvrig at du skrev dette innlegget kun for å få en reaksjon.

 

[Gjest vinterbrud]

Hvis jeg skulle sovet til 7 om hverdagene,hadde jeg blitt for stressa.Her er ikke 5-6 tida natta for mor,jeg er først oppe og vekker jenta mi i 7 tida.

I helgene står vi opp sammen,eller jeg er oppe først.Mor er A menneske,med et barn med lite søvnbehov.

å tvinge barna til å være på rommet i flere timer i helgene,er bare tull synes jeg.

Min datter er 8 år.

[Gjest Miryks]

"Du har såpass kustus på ungene dine".

 

Schnell, schnell! tenkte jeg.

 

 

 

Jada, du er en superflink mamma som klarer noe flesteparten klarer.

Var det ros du ville ha?

[Anonym bruker]

Her er det IKKE morgen kl 5 eller 6! Ikke aktuellt!

 

Det hender eldste har kommet å spurt om hun kan stå opp, jeg har sagt nei, og hun har lagt seg igjen. Det som skjer med mitt eldste barn når hun står opp så tidlig er at hun for det første ikke har fått den søvnen hun trenger (men kanskje våknet for å tisse) og blir et helvette å ha med å gjøre fra kl 14 og resten av dagen....

 

Hun begynte tidlig med å "stå opp selv", se på tv og bare slappe av (i den grad hun klarer å slappe av). Nå står hun opp før alle, og når broren våkner kommer han ned så koser de seg i stua sammen på morningen.

 

Som regel lister de seg ned begge to, setter på tv og sitter å ser... de bråker ikke, de gjør ikke faenskap, og de koser seg i hverandres selskap uten at vi bryr oss. Skal jeg sette på vekkerklokka i helgene for å stå opp med ungene når de koser seg sånn alene? Og kaldt hus?? Haha, her har vi da varmepumpe på om natta, her skal ingen fryse!

 

Når eldste er hos pappaen sin, så står minsten opp alene. Han sier "jeg gidder ikke", når pappaen sier han kan komme å vekke han... han stoooorkoser seg i eget selskap. Han liker å tilbringe tid med søstra si, men han koser seg enda mer alene. (men han er aldri oppe før i 7-8 tida i helgene da)

 

 

Har et vennepar som har barn som står opp kl 5, og det å være der på besøk er et helvette. Jeg er ikke skapt for å bli vekt av hyl og skrik på morningen...

[Anonym bruker]

Dette må være blant tidenes dummeste innlegg. Hva med at du kan legge deg tidligere så du kan stå opp når ungene våkner. Eller vent det blir jo tilpasning for deg og det er jo så dumt og slitsomt og passer ikke noe bra for deg som er hjemmets midtpunkt (for ikke å snakke om universets). La ungene dine stå for all tilpasning du.

[Gjest Lykkeliggift_]

Hos oss har ungene egen kvalitetstid på morgenen i helgene, og de lar være å vekke meg og samboer nettopp fordi de vil ha litt egentid. De er store barn (småskole og siste år barnehage), som klarer å kle på seg selv, slå på TV, regulere lyden på den, smøre brødskive osv. Står jeg opp og styrer med dem, blir eldste sur - de kan sitte og småtulle og pusle og perle og ha det morsomt mens jeg og samboer hviler i en eller to timer til. Så her er det ikke noe problem - begge barna er A-mennesker, jeg er B-menneske. Men da de var mindre, måtte jeg stå opp med dem. å tvinge A-mennesker å sove lenge er like ille som å tvinge B-mennesker å stå opp tidlig.

[Anonym bruker]

Her står vi opp mellom 6 og 7 på hverdagene, og da kan jeg vel ikke forvente at barna skal ligge til 10 i helgene? Jeg blir helt stresset selv, bare ved tanken på å dra meg så lenge ut over dagen. Bortsett fra i svært sjeldne tilfeller (ved sykdom der jeg ikke har sovet på natta) har jeg ikke stått opp så sent en eneste gang siden jeg ble mamma for første gang for åtte år siden.

 

Barna står opp til vanlig tid (ca 7) i helgene, og vekker jeg ikke eldstemann i god tid før 8, har vi ham gående til over midnatt på kveldene. Det straffer seg på mandags morgen.

 

Enig i at 5 er tidlig, selv om vi ofte har stått opp til den tiden da vi hadde annen døgnrytme pga jobb som krevde at vi stod opp senest 6 i hverdagene (da la vi oss tidligere også). Men 6 er da virkelig morgen, helg eller ikke.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg bidrar til noe nytt i denne debatten, men følte for å forsvare HI litt.

 

Jeg er er til dels enig med det hun sier. Alt før 6 er natta, og dersom våre barn våker før det får de beskjed om å legge seg igjen (4 og 2 år gamle). Slik har det alltid vært - vi har aldri (!) stått opp før kl. 6. Dersom barna har våknet før, har jeg gått inn og ut av rommet deres evnt. vært inne på rommet deres eller tatt dem inn på rommet vårt.

 

Dette har fungert bra og vi har som sagt aldri stått opp så tidlig som klokka 5-halv 6. Men det kan jo ha like mye med våre barns døgnrytme å gjøre.

 

I en periode syntes vi også at vår eldste sto uforholdsmessig tidlig opp, i forhold til leggetid. Hun kunne gjerne bare sove 10-10,5 time, når vi merket at hun hadde hatt godt av 11-12. Da hadde vi også en slik klokke, som skifter bilde når det blir morgen. Dette skulle holde henne i senga, slik at hun kanskje sovnet igjen tidlig på morgenkvisten. Dette fungerte bare delvis, da hun lå i senga, men ikke fikk sove etter at hun hadde våknet. Da begynte hun etter hvert å snike seg opp om morgenene, i stedet for å ligge å prøve å sovne.

 

Dette har hun fortsatt med, altså å stå opp før oss andre, og kan gjerne være våken 1-1,5 før vi andre står opp. Jeg ser ikke helt problemet med det. Dersom hun vil, kan hun jo komme inn til oss.

[lille sprelle]

Du har funnet løsningen for deg. Den løsningen er ikke slik for alle.

Kustus er sikkert en grei oppdragelsesmetode for deg, men den vil medføre at barna dine på et visst tidspunkt gjør opprør mot deg og det kan bli tøft.(Dette viser forskning på området).

 

Jeg synes du er nedlatende i forhold til de familiene som faktisk har problemer med søvn ifht små barn. Det kan være sykdom, kolikk og annet som gjør at dette med søvn slettes ikke er så greit.

 

Det er også forskning som viser at barn som har lite søvnbehov er mer intelligente enn barn som har mye søvnbehov... hehe

[thricane]

Bir alltid så forundret over hvor navlebeskuende enkelte mennesker er.

 

Selv har jeg barn som sover til 8-9 hver dag, bortskjemt som jeg er. Joda, vi har tatt noen grep i huset her og, det kom ikke av seg selv, men grepene vi tok fungerte.

 

Har et par veninner som sliter med barn som våkner grytidlig. Hva de har holdt ut bare for å sove sammenhengende til kl 5 eller 6 er helt utrolig. Jeg beundrer de for å i det hele tatt henge sammen i perioder. Vet du hva, de "tipsene" du gir her er bare svada. Virkelig. De fungerer på noen barn, men ikke alle. Tro meg, disse mødrene jeg kjenner har vendt og snudd hver eneste stein og gått langt mer grundig til verks enn de standard greiene du kommer med her.

 

Siste mødre med barn som ikke sover stort trenger å høre er bedrevitende kommentarer fra folk som egentlig ikke har snøring på hvordan de virkelig utfordrende barna kan være når det kommer til å sove.

[Anonym bruker]

Jeg tror vår naturlige klokke (selvsagt variere det fra person til person) stort sett innstiller de fleste til og starte dagen rundt 0700...Gjerne litt før. At man da skal tivnge barn til og bli B_mennesker, all den tid samfunnet i dag i hovedsak retter seg mot A-mennsker, jeg da skjønner ikke jeg at foreldres "behag" skal gå foran unges ve og vel.

 

Og hva er vitsen med og tvinge en 2 åring ti log sove til 8 eller senere,- er dere ikke på jobb, barnehage? Hva med den dag skolen begynner?

 

Her har barna vært A-mennesker og oppe rundt 0600 (Gjerne litt før) fra bittesmå av. Og nå går eldste på skole, yngste i barnehage. Vi starter litt "fleksi" på jobb, og jeg velger og starte 0700, mannen jobber lenger unna og starter 0730,- og da leverer vi barnehage og SFO klokka 0645. Men jeg henter når jeg er ferdi gpå jobb 1430. Noen dager leverer mannen begge, da begynner jeg 0630 og er ferdig 1400.

 

Da har vi rolige middager sammen, vi rekker fint aktiviteter som begynner 1600 og 1700 og kommer hejm for felles kvedsmat og barna er i seng mellom 1900 og 2000 hver kveld i ukedagene, og jeg før 2200 og mannen,- varierer....

 

Med det aber at i helga våkner ungene like tidlig som i uka, men de må jo få stå opp. Vi kan ikke la to dager i uka ødelgge resten av uka for barna ved og tvinge de til annen døgnrytme? Bare for at vi skal kunne ligge og dra oss til 10??

 

Nei, som voksen, ansvarsfull forelder så tvinger man ikke barn inn i en B-rytme. Det vil gi de trøbbel senere....Alt fra 0700 og etter er nærmest sent,- men før 0530/0600,- DA skønner jeg at man kan prøve og flytte dagen en halvtime/ liten time....

[Gjest Antarctica]

Det er faktisk få ting som er en så blanding av søtt og irriterende som foreldre med 1-2 enkle barn som lett lar seg lede og er stille og rolige, og der de mener at alt det positive med barna deres (som å sove hele natten, sove lenge på morgningen osv) dermed kun er deres egen fortjeneste fordi de er så flinke og fantastiske foreldre men som jo tross alt har måtte prøve litt de også før noe funket.

 

Det har liksom aldri slått deg HI at de som har barn som står opp tidlig SELVSAGT har prøvd alt det du ramser opp og sikkert veldig mye mer, men at barn faktisk er ulike og ikke alle barn er så stille og rolige enkle å lede som dine egne barn?

 

Jeg har verken ett eller to barn, men tre, og ingen av dem har vært verken "snillere" eller enklere enn noen andre. Men jeg må likevel si meg enig med HI. Hjemme hos meg er det fortsatt natt kl 0500 om morran. På samme måte som at det er natt kl 2100, i alle fall for barnehagebarna. De som vil være våkne på det tidspunktet, må regne med å være det aleine, og med null service fra min kant. Man lærer ikke å "kjenne egne behov" ved å tråkke på andres.

 

Det er faktisk HELT ok å si til en 2-3-åring: "Mamma er trøtt fordi det er natta, og nå skal alle sove. Gå og legg deg igjen." Noen ganger er det nok å leie ungen tilbake i seng, noen ganger er jeg så trøtt at jeg ikke merker at de legger seg i min seng, og da får de sove videre der, men på mine premisser. Men jeg lar meg ikke vekke før det kan kalles morgen.

 

Ville det liksom være ok at ungene blei oppe og så på kveldsnytt hvis de tilfeldigvis var B-mennesker? Har aldri hørt noen kalle det "barnehjemssystem" eller "rigid mor" selv om hun forlanger at de går i seng klokka åtte...

[Anonym bruker]

Før 6 er det natta ja,- men er den kvart på seks så stresser jeg ikke med det. For og si det sånn. Er klokka 0530 så er det natta,- og de Må tilbake til senga si. Ingen får stå opp av senga før mor i huset, som er oppe 0545!

 

Men HI snakker her om at 2-3 og 4åringer Må lære seg og sove til 0800....Og skryter av at de sover til 10 00 i helgene....Hvordan er hverdagen der,- tenker jeg på. Når de skal starte skolen 0800 eller 0830 (som den gjør i distriktet jeg bor)..Plustelig må de rive barna opp av senga og ha stuprtrette barn hver dag...FOrdi de skal "Lære seg og sove til 8 eller 10 !!!! i helgene? For det tar mer en EN morgen før et barn får ny døgnrytme og finner det greit og stå opp 7 istedet for 1000.Mens andre veien går det lett. Altså at de er litt lenger oppe fredag, sover lenge lørdag, litt lenger oppe lørdag og sover enda litt lenger søndag,- hvroav søndagskveld er de kjempeutvilt og ikke i stand til og sovne før SENT;- også skal de plutselig opp 0700....

 

Og nei, det er ikke bare-bare og flytte barnets morgen fra 0430 til 0600 bare man "prøver nok":..Vi holdt på i 3 år med minste,- fra han var født frem til han passerte tre var han oppe rundt fem. Han våknet flere ganger hver natt i tilegg,- klar for ny dag,-eller han våknet en gang hvropå han var våken i 2-4 timer. Han var jo klar for ny dag!

 

Tro meg,- vi prøvde alt av råd,- men noen gang så er det ikke så enkelt. Det er ikke moro og gå og grue seg til natta. Og når han nå igjen har hatt vokseperiode med urolig søvn og mye oppvåkning så kjenner jeg nesten angst for å legge meg,- fordi "jeg må jo opp i natt alikevel"...DET er slitsomt det. selv om han IKKE går ut av senga (Har lært at er det natt er det natt),- så ligger han og leker,- eller han bare SYNGER eller forteller historier til seg selv i senga..Som holder iallefall MEG våken...

 

Så HI; er du så flink med barn, skal jeg love deg at om vi mot alle odds får et barn til, så skal DU får lære barnet at på natta sover man: VI tar i mot ALL hjelp vi kan få......

[Anonym bruker]

Enig med Heartbroken ja... Barn har forskjellige behov, og jeg lar ikke mitt barn stå og gråte i senga fordi mor skal sove lenge altså. Da prøver jeg heller å skyve på middagslur eller leggetid.. Våkner barnet mitt på natt tar jeg også hensyn til hvilket behov det har og handler deretter.

 

Tydelige grenser må kombineres med kjærlig omsorg og det er dermed ikke sagt at samme respons på atferd skal være lik i hvert tilfelle.

 

Fikk litt følelsen av en litt rigid mamma her....

 

Synes du høres ut som en bitter mamma som ikke har barn som sover lenge selv...Står du opp kl 5 hver morgen kanskje?

Nei, spøk til side, jeg signerer HI jeg, man kjenner barna sine selv best, så det å la barna se barne-TV og styre litt selv om morgenen mens man selv dormer til kl 10 er vel ikke noe stress? Så lenge barna ikke finner på hyss som HI sier, så ser jeg ingenting galt i det.

 

Jeg har vært konsekvent med at barnet ikke skal bli tatt opp av senga når han våknet kl 5-6 om morgenen, det er for tidlig å starte dagen mener jeg. Min gutt sovnet igjen etter 10 min knirking, og våknet et par timer senere.

Nå når han er 4 år kan jeg enkelt si til han at det er for tidlig å stå opp, og da legger han seg igjen da. Enten sovner han, eller så pusler han litt med sakene sine på rommet i en time eller to,- så får jeg sove litt lenger. Og det er flust av kjærlighet i heimen her altså!

 

Som HI sier hun selv gjør, så går det an å vise kjærlighet med å stryke på barnet om det gråter osv., så jeg får absolutt ikke følelsen av at hun ikke er en kjærlig mamma eller at det er barnehjemstilstander der. Les hele innlegget kanskje?

[nasse nøffen]

HI her igjen

 

oj, det var masse svar, og mange uenig ,men også mange enig=) ikke i verden om min 4 åring skulle klart å få meg opp klokka 5 om morran... ( som en her skrev) da mener jeg dere ikke bør klage, for det legger dere opp til selv.. det er natta klokka 5... men dette er min mening da... finnes helt sikkert unger dette ikke funker med også, men i det store og hele går det på vaner og grenser... og en som skriver at ungene mine vil få angst og diverse.. hun ene er nå 14 da, og angst er det ikke tegn til, langt derifra

[Anonym bruker]

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir så sinnsykt provosert av deg HI, så hvis det var det som var meningen, så gratulerer!

 

Jeg har en skikkelig morgenfugl, og har innfunnet meg med at sånn er det og sånn kommer det til å være. 06.00 starter dagen. Hver eneste dag, hverdag og helg!

Noen ganger starter dagen 05.00 også, da prøver jeg å få henne til å sove igjen, noen ganger går det. Men de gangene det ikke går så står vi opp sammen og setter på en film eller leser en bok.

Hun våkner på natten ofte og da tar jeg henne inn til meg.

Fy og fy tenker du vel da, HI? For en uvane a gitt!

Men hvorfor skal man ha "kustus" på barna sine? De er ingen hunder, men personer som trenger kjærlighet og trygghet. Ikke bli satt på rommet og ikke få lov til å gå ut før mamma har våknet. Stakkars barna dine!

Hvorfor skal man tenke på disse "uvanene" hele tiden? Hvorfor kan ikke barna dine få lov til å stå opp klokken 06.00 (da det faktisk ikke er natt) hvis de er uthvilte og klare for å starte dagen? Makan!