Hva har forholdet deres overlevd??

[Anonym bruker]

Enig med siste anonym. Er det virkelig så stort at forholdet har "overlevd" vektoppgang? Regnes det da også som krise om mannen legger på seg tilsvarende? Og er 15 kg grensen, før man er i krise? Hvis man sier forholdet har overlevd feks. 15kg vektoppgang, legger man da ikke til grunn at det er veldig spesielt, og at forholdet burde gått til helvette så fort vektnålen begynte å krype oppover? Merkelig!

 

Er vel tydelig at mange damer mener at de (i motsetning til mennene) må holde seg i form, være slanke, sminkede og uthvilte for at mannen skal slippe å forlate dem eller finne seg elskerinne. Man får bekreftelse på dette triste synspunktet ut fra enkelte meninger i denne tråden

[SmellyCat]

Enig med siste anonym. Er det virkelig så stort at forholdet har "overlevd" vektoppgang? Regnes det da også som krise om mannen legger på seg tilsvarende? Og er 15 kg grensen, før man er i krise? Hvis man sier forholdet har overlevd feks. 15kg vektoppgang, legger man da ikke til grunn at det er veldig spesielt, og at forholdet burde gått til helvette så fort vektnålen begynte å krype oppover? Merkelig!

 

Er vel tydelig at mange damer mener at de (i motsetning til mennene) må holde seg i form, være slanke, sminkede og uthvilte for at mannen skal slippe å forlate dem eller finne seg elskerinne. Man får bekreftelse på dette triste synspunktet ut fra enkelte meninger i denne tråden

 

Ja om det er slik, så er det jo bare trist

[Anonym bruker]

Forholdet vårt har også "overlevd" vektoppgang. Mannen var over 200 kg, og da har det faktisk betydning. Ikke for følelsene mine for han, men for hvordan forholdet fungerer, det er mye som blir påvirket av det. F.eks. det sosiale livet, fordelingen av husarbeid, hans selvbilde, sexlivet. Også ble det en veldig ubalanse fordi i tillegg til å gjøre alt husarbeidet, så hentet jeg også ting til han hele tiden. Det bare ble sånn, for vi så jo begge at det var mye lettere for meg å sprette opp av sofaen enn for han.

[SmellyCat]

Forholdet vårt har også "overlevd" vektoppgang. Mannen var over 200 kg, og da har det faktisk betydning. Ikke for følelsene mine for han, men for hvordan forholdet fungerer, det er mye som blir påvirket av det. F.eks. det sosiale livet, fordelingen av husarbeid, hans selvbilde, sexlivet. Også ble det en veldig ubalanse fordi i tillegg til å gjøre alt husarbeidet, så hentet jeg også ting til han hele tiden. Det bare ble sånn, for vi så jo begge at det var mye lettere for meg å sprette opp av sofaen enn for han.

 

Det skjønner jeg og det har jeg full forståelse for at var tungt. Vektoppgang i denne "klassen" er jeg helt med på kan skape store problemer i et forhold.

[Minilille]

Forholdet vårt har vært gjennom en for tidlig fødsel som førte til at vi mistet tvillinger. Sjokk, fortvilelse, sinne. 3mnd etter fikk min mor diagnosen kreft -som er en annen form for krise, da man lever i usikkerhet over tid. Hun døde16 mnd etter, og en ny sorgprosess.

 

Vi har lært mye av kriser, blandt annet å akseptere at menn og kvinner kan reagere ulikt. Og greier man ikke å støtte hverandre, er det viktig å få hjelp andre steder for at forholdet skal fungere.

 

Vi hadde et barn fra før som vi skulle ta vare på. I dag har vi fått to barn til, og har det fint nå (tross små kriser som uenighet om barneoppdragelse... )

[Anonym bruker]

Oi.. Hva har det IKKE overlevd?? :-P

Abort, psykisk syke-sjalu-gærne ex'er, psykisk terror fra såkalte "hjelpeapparater" fra kommunen og selvfølgelig unødvendige krangler :-P

 

Vi har iallfall begge skjønt at siden vi har greid oss gjennom alt dette, så greier vi alt som måtte komme også. For værre nn det har vært, kan det ikke bli!!! Heldigvis...