Anonym bruker Skrevet 13. februar 2012 #1 Skrevet 13. februar 2012 Bare lurer på hva ett forhold kan tåle og hvordan dere/partnerne kom gjennom krise...
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2012 #2 Skrevet 13. februar 2012 Vi er midt i vår verste krise nå. Vært gift i 11 år. Akkurat nå er mannen min på hotell med mange kollegaer. Gikk uten å si hadet. Krisen vår har vart i 6 uker. Står vi over denne så står vi over alt.
annonymus1 Skrevet 13. februar 2012 #3 Skrevet 13. februar 2012 Hvordan kriser da? Og hva slags kriser har dere andre overlevd?og hva har gjort at dere har klart det??
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2012 #4 Skrevet 13. februar 2012 Hva slags krise har du hi? Vår krise går ut på at jeg har fått nok av måten min mann viser sinne på. Det blir for voldsomt. Så har lukket meg som en østers. Noe han takler svært dårlig. Han går rett på felgen etter 2-3 dager. Da er han tom og har ingenting å gi. Romantisk....
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2012 #5 Skrevet 13. februar 2012 Uplanlagt gravid, fått 3 barn iløpet av 5 år og liiiite søvn, sykdom og dødsfall i nær familie som har tært hardt på meg. Er ting som har gitt gnisninger, men vi har et bunnsolid forhold likevel. Hadde han vert utro feks. så tror jeg virkelig ikke jeg hadde klart å tilgi han.
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2012 #6 Skrevet 13. februar 2012 Vi har hatt et trøblette (i mangel på bedre ord, akkurat nå:-p) forhold siden starten. 9 års aldersforskjell, hvor jeg var 16. Masse rykter. utroskap. Begge har ADHD, uten å medisineres. (kommunikasjonskollisjon!) Nå er vi i en periode hvor jeg har modnet mer enn han, så det i seg selv er en liten krise. Så stoler jeg ikke helt på ham:-/
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2012 #7 Skrevet 13. februar 2012 Nr 2 og 4 her. Akkurat det er nok litt likt oss. Vi fikk 3 på 3 år. Så kom det en uplanlagt tass til 2 år senere. Min mann er ikke grei når jeg er gravid + jeg var sykt hornonell. Men akkurat det lettet litt når minste ble smårolling. Men det sier seg selv at det er lite overskudd igjen til kjærligheten.
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2012 #8 Skrevet 13. februar 2012 *Psykisk sykdom (4 diagnoser) *følelsesmessig utroskap/ forelskelse utenfor forholdet 4 (!!!) ganger *vektoppgang (20 kg) *3 barn på 3 år *jobb med store avstander til familien hver uke i 2 år *arbeidsløshet *Pengeproblemer
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2012 #9 Skrevet 14. februar 2012 * Psykisk sykdom hos meg * Et barn med bokstavdiagnose som har vært veldig krevende til tider * Omtrent alltid hatt bare en inntekt * Kommunikasjonsproblemer og ulike interesser * At vi fikk barn veldig raskt * Store vanskeligheter mellom min mann og min mor Det var vel kanskje det meste. Vi har omtrent hatt det tøft hele tiden. Det er først det siste året som alt bare har gått oppover..
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2012 #10 Skrevet 14. februar 2012 Jeg vet ikke om jeg vil kalle det "kriser", men vi ha hatt perioder og opplevelser som har vært en belastning for forholdet. Det har vært tider da det ikke har vært noe overskudd igjen å gi den andre, men heldigvis har det vært sånn at vi ikke har vært "tomme" på en gang. På den måten har vi båret hverandre og forholdet litt på omgang, og har alltid vært der for hverandre. * å få et utviklingshemmet og alvorlig sykt barn. * 2 tette barn * sykdom hos meg som har ført til at jeg i perioder ikke har kunnet gjøre så mye fysisk som jeg burde og mye har falt på han.
Cat.68 Skrevet 14. februar 2012 #11 Skrevet 14. februar 2012 7 års prøving for å bli gravide mistet første barnet sammen i uke 23 ble gravid 3 mnd etterpå og hadde et vanskelig svangerskap med mye redsel og sykdom Nyfødte jenta vår ble syk 2 uker gammel og vi ble på sykehuset i 3 mnd. I den perioden fikk hun 3 dødlige diagnoser. Heldigvis var det ikke så ille. Kom på føtter for å oppdage at et veldig nært familjemedlem havnet i rusens klør og vi måtte begynne å kjempe for ham. Jeg fikk kronisk revmatisk sykdom Først nå begynner vi å lande litt ifht alt som har vært.Er så uendelig glad i mannen min som stått sammen med meg igjennom alt dette. Og jeg har tru på at vi takler det meste fremover også.
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2012 #12 Skrevet 14. februar 2012 -jeg har blitt kronisk syk -jeg har lagt på meg 15 kilo -vi har fått fire barn på 7,5 år -jeg fikk svangerskapsdepresjon etter ene fødselen -fikk et handikappet barn med mye oppfølging særlig første leveår med fysioterapeut, sykehusbesøk, forskjellige leger osv -mannen mistet jobben pga nedbemanning under finanskrisen -mannen er supersosial og skal helst være sammen med andre flere ganger i uken mens jeg er en stuegris Vi har vært sammen 15 år og ser for meg vi skal være sammen resten av livet. Vi har det veldig fint sammen Hvordan vi har overlevd? Vi er rett og slett glad i hverandre, og begge er rause personer som ikke lar seg vippe av pinnen fordi den andre ikke er helt perfekt bestandig. Respekt, god kommunikasjon, å unne hverandre det beste, gi av seg selv hele tiden og en grunnleggende vilje og ønske om å ta vare på hverandre er vel gode stikkord..
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2012 #13 Skrevet 14. februar 2012 At jeg først svevde mellom liv og død en periode og så i flere år har vært syk og aldri blir frisk igjen.
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2012 #14 Skrevet 14. februar 2012 - psykisk sykdom hos meg. Frisk nå. - fire barn på under 7 år, søvnvansker med alle barna og tunge svangerskap for meg som gjorde at han måtte ta det meste i huset. - Bygging av ett hus, og holder på med ett til. - Flytting til et ukjent lite sted langt unna familie og venner mens vi hadde småbarn, det var tøft! Bodde der i 7 år, fikk jo venner da. Ser noen nevner vektoppgang også, og det har vi og hatt, men ser ikke på det som noe man må overleve, det hører jo med? Vi er glade i hverandre, så derfor overlever forholdet. Vi er nå på 16 året.
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2012 #15 Skrevet 14. februar 2012 Overlevd og overlevd...nå skal vi flytte fra hverandre en periode, men håper vi overlever de;). Ellers, en liten en som enda ikke har sovet en hel natt på ett år. Liten leilighet. Svigermors plutselige død. Mannens utbrenthet og aggresjonsproblemer. Sistnevnte er grunn til at vi tar en pause, så han kan få hentet seg inn litt og jobba litt med seg selv. Håper og tror at vi vil flytte sammen igjen om ett års tid. Da har vi overlevd da Nå er jeg bare sliten!
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2012 #16 Skrevet 14. februar 2012 Vi har forsåvidt ikke hatt noen kriser i den forstand at vi har tvilt på forholdet eller holdt på å gå fra hverandre, men vi har vært igjennom mye sammen. Heldigvis har vi hatt et sterkt forhold hele veien og taklet ting i fellesskap. - Jeg er psykisk syk og har vært igjennom flere innleggelser osv. - Økonomien endret seg betraktelig da jeg gikk fra godt betalt jobb til lang tids sykdom og arbeidsavklaringspenger - Vi måtte selge leiligheten og leter nå etter noe mer passende å kjØpe - Begge hans foreldre har blitt alvorlig syke og vi tar vare på hans utviklingshemmede sØster Men nå skal vi snart gifte oss og jeg har en liten en i magen, så nå er alt mye mye bedre
Tullsjura Skrevet 14. februar 2012 #17 Skrevet 14. februar 2012 nja, kriser og kriser men. Vi ble gravide i 2007, da hadde vi vært kjærester i 8 mnd. Så da ble vi samboere. Sep. 2008 kom en liten gutt med kolikk. Feb. 2009 knakk mannen min ryggen i en stygg arbeidsulykke. Førstan nå til våren er han ferdig omskolert. å han har enda store smerter i ryggen. Men han kan gå, takk og lov for det! Jeg har 2 år igjen på sykepleierstudiet, så disse årene i mellom har vi levd på hans aap og lånekassen. I juni 2011 fikk vi gutt nr to. Jeg gleder meg til sommeren da mannen kommer seg ut i arbeid, å får en ordentlig inntekt. å jeg gleder meg enda mer til jeg er ferdig å gå skole Fremtiden ser lys og fin ut
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2012 #18 Skrevet 14. februar 2012 Voldtekt og kreft. I dag har vi det etter forholdene veldig bra
annonymus1 Skrevet 14. februar 2012 #19 Skrevet 14. februar 2012 har noen av dere "overlevd" økonomisk "utroskap" da? forbrukslån feks,mye gjeld??
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2012 #20 Skrevet 14. februar 2012 Unnskyld at jeg skriver det, men merkelig hvordan damer skriver at forholdet har "overlevd" vektoppgang på 15 kilo. Så at dama forandrer kroppsfasongen anses som krise for forholdet? Hvilke overfladiske menn dere lever med egentlig?
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2012 #21 Skrevet 14. februar 2012 Vi har overlevd Økonomisk utroskap.. Om ca 1,5 år så er vi ferdig å betale på alt, gleeeder meg.. Er kjipt å vite at 13000 i mnd går vekk til drit. Vi kunne hatt alle de pengene til oss selv istede. Men No nærmer vi oss heldigvis
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2012 #22 Skrevet 14. februar 2012 hvordan klarte dere stole på den som var skyldig da? og hvordan merket du/han det?
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2012 #23 Skrevet 14. februar 2012 Jeg oppdaget det fordi jeg fant en pose full i uåpnet post. Alt var fra før vi traff hverandre men han hadde unnlatt og si noe om det.. Sliter fortsatt litt med å stole på han, men jeg har tatt styring over alt som har med penger å gjøre..
SmellyCat Skrevet 14. februar 2012 #24 Skrevet 14. februar 2012 Enig med siste anonym. Er det virkelig så stort at forholdet har "overlevd" vektoppgang? Regnes det da også som krise om mannen legger på seg tilsvarende? Og er 15 kg grensen, før man er i krise? Hvis man sier forholdet har overlevd feks. 15kg vektoppgang, legger man da ikke til grunn at det er veldig spesielt, og at forholdet burde gått til helvette så fort vektnålen begynte å krype oppover? Merkelig!
Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3 Skrevet 14. februar 2012 #25 Skrevet 14. februar 2012 har noen av dere "overlevd" økonomisk "utroskap" da? forbrukslån feks,mye gjeld?? Jeg har det..eller "vi". Spilling på nettet, han spilte bort flere lønninger, feriepenger og et forbrukslån..alt på ca 4 mnd. Da hadde det gått så langt med regninger husleier osv i mellomtiden at huset vårt ble satt til tvangssalg. Heldigvis fikk JEG ordnet opp i det. Men jeg tror det kan sammenliknes med å være fysisk utro, for jeg er fortsatt litt bitter innimellom. Han slapp liksom ganske lett unna. Han jugde om alt, hvor han var, hva han hadde betalt av regninger, osv.. Han gjemte post fra meg og sa alt var i orden... Jeg fant det ut først da banken ringte meg og lurte på hvor det ble av betalingene. Jeg følte meg rimelig dum etter 10 min med blånekt på at ting var ubetalt, for så å "hakke" meg inn på nettbanken til samboer og innse at INGENTING var blitt betalt på 4 mnd... Jeg har alle passord og koder til alt. Og jeg må ærlig innrømme at jeg må inn å sjekke nettbanken f.eks innimellom, selv om det nå er 2 år siden det skjedde.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå