Seriøst, har jeg lov å være litt skuffa??

[Anonym bruker]

Jeg og sambo fikk barn for ett halv år siden.. og det er min første morsdag idag:) noe jeg har minnet sambo på hundre ganger...

 

Når det var farsdag var jeg ute å kjøpte en kjempefin farsdagskake, stort fint farsdagskort og lette lenge etter en gave han ønsket seg og trengte...

 

Gutten våres våkner en del ganger om natta, ikke for mat.. men er bare urolig, trenger smokk og å bli roet litt ned... jeg gjør dette hver eneste natt (sambo har tatt EN natt da jeg var skikkelig dårlig), samt jeg står opp med han HVER morgen... trodde kanskje han kunne ta initiativ til å roe han i natt, eller kanskje la meg sove LITT idag tidlig...

Men neida.. han har sovet som en stein i hele natt, og han ligger oppe og sover enda.. men jeg har vært oppe å gitt sønnen vår frokost og leker med han! Ikke misforstå.. jeg ELSKER å være med han, men hadde vært godt å få sove EN dag!

I tillegg har han kjøpt en tørr vakuumpakket sjokoladekake fra kiwi, og ett bittelite kort (sånn som de har på blomster butikker).. hadde iallefall håpet jeg skulle få ett ordenltig morsdagskort da:/

men - han har jo gjort NOE..men kjenner liksom at jeg allikvel er skuffet! Vet andre venninner av meg får frokost på senga, ordentlig kort, ordenltig kake og gave! Jeg trenger ikke noen gave.. hadde bare lyst til å føle meg litt "spesiell" idag... :,(

[LME1001]

Du virker veldig negativ. Du er sikkert den jenta som alltid svarer "nei, det er ingenting", når du er veldig sur, og så bare forventer du at han skal skjønne det. Han har aldri tenkt tanken på at en kake fra kiwi er for tørr, eller at et lite kort er midre verdt idine øyne enn et stoooort kort. Har det noe å bety? Han husket jo dagen! MED kort og kake! Da burde du øle deg spesiell. Dessuten har du skrevet dette før halv 9 på morsdagen din, det vitner igjen om at du er en veldig negativ person. Du har vel ikngen anelse om han har planlagt noe større for deg senere idag??? Men din innstilling til barnets far gjør at det ikke er rom for positivitet. Les The Secret, du, - alt du manifesterer blir virkelighet.

[Blabb00]

Jeg har ikke fått noen ting. Ikke engang en gratulasjon.

Så skjønner ikke hva du sutrer for. Du har fått kake og du har fått kort. Menn er og har alltid vært enkle slik.

Kos deg med sønn din og den vakumpakket sjokoladekaken fra kiwi ( som faktisk smaker helt ok )

 

God morsdag til deg også!

[Anonym bruker]

Ja, jeg skjønner jeg kan virke negativ! Så mulig det er mer som ligger i bånn....

Han ligger ennå og sover, og jeg vet han kommer til å gjøre det til langt på dag som han gjør hver helg!..

Men syns det er unødvendig å komme med kommentarer om min innstilling til barnets far, det vet du svært lite om!

Jeg snakket om dagen idag.. og at jeg føler meg litt skuffet!

 

Og nei, det er ikke det at det at ett lite kort eller vakuumpakket kake er mindre verdt! Dersom jeg hadde følt at han lagt litt tid og energi i det, hadde jeg jo blitt glad! Men jeg føler (og til dels vet) at dette er noe han rasket med seg på butikken rett før stengetid i går kveld! Derav skuffelsen antagelig!

 

Jeg vet veldig godt hvordan min virkelighet er, og jeg trenger ikke utenforstående til å kommentere hvordan den er... det var ikke det jeg spurte om!

[Anonym bruker]

Vet liksom ikke helt hva jeg skal svare deg, for jeg vet ikke "hva man kan/skal forvente"..

Selv har jeg vært til og fra sønnen vår i hele natt, da han har vært litt tett i nesen og hostet mye, og dermed mye våken. Meg som er inne hver gang.. Dette fordi det er det sønnen vår er vant til, og at jeg alltid er den som tar han på natten. Måtte pent stå opp kl 06.15 i dag (som vanlig), og ikke noe lang morgen i sengen.

Men: Jeg fikk morsdagsgave allerede på mandag eller tirsdag.. Dolce gusto kaffemaskin som jeg har ønsket meg veldig. Mannen klarte ikke vente med å gi den I tillegg lagde vi sammen en deilig frokost i dag, og nå står han på kjøkkenet og lager raspeballer (komler, potetboller, alt ettersom hva dere kaller det), som han har invitert svigers på. Han har også kjøpt sjokolade til sin mor i morsdagsgave. Så synes han er skjønn jeg

Jeg hadde nok ikke gjort mer for mannen på farsdagen, men det blir jo ikke likt hvert år heller. Det ene året får han gave, det neste kake, et annet år frokost på sengen, et år alt dette på samme dag... Varierer... Alt ettersom. Tipper også dette blir anderledes når barna blir store og de kan være med på alt dette. Mere stas da

[Anonym bruker]

Jeg har ikke fått noen ting. Ikke engang en gratulasjon.

Så skjønner ikke hva du sutrer for. Du har fått kake og du har fått kort. Menn er og har alltid vært enkle slik.

Kos deg med sønn din og den vakumpakket sjokoladekaken fra kiwi ( som faktisk smaker helt ok )

 

God morsdag til deg også!

 

Nei, da er vi forskjellig.. jeg syns det er litt hyggelig at vi kan gjøre litt stas på hverandre denne dagen! Spesielt siden det er første gangen! Jeg brukte tid og energi fordi jeg ville han skulle føle seg spesiell...

Jeg forventer ikke mye i hverdagen, og bærer det meste av lasset her selv.. hadde derfor syns det vært hyggelig at han kanskje kunne vist meg at han satte pris på det! Men sånn er jeg da!

 

og jeg har en helt fin dag! Jeg koser meg masse med sønnen min, vi skal ut å trille snart og håper mannen kanskje har stått opp når vi kommer igjen! Mulig jeg fremstår som sur, men det er jeg ikke.. jeg er bare litt skuffet!

[Anonym bruker]

Menn er ikke så kompliserte som oss og han syns sikkert at han har gjort en kjempeinntats ved å kjøpe kake OG kort. Han syns nok selv at han har vært flink og at han har gjort noe bra for å glede deg. Og da syns jeg at du faktisk burde bli glad og ikek trampe på den innsatsen han har gjort.

Man trenger ikke fly byen rundt etter det største kortet eller kjøpe den dyreste kaken.

Jeg syns det hørtes litt søtt ut med en Kiwi-kake og et kort.

[kattemamma]

Jeg skjønner du er litt skuffa, men tror nok bare det er slik mannen din er. Jeg er mer overraska over at han ikke står opp med gutten deres i helgene, der har ihvertfall jeg og mannen min alltid delt 50/50. Og om det hadde vært slik så hadde han kanskje stått opp i dag og ordnet frokost eller lignende. Men når han aldri gjør det og alltid ligger til langt ut på dag, så tror jeg ikke at han intuitivt av seg selv skjønner at du ønsker at han i dag skulle plutselig ta seg av de oppgavene du alltid gjør.

 

Jeg har dratt på jobb jeg (skal snart disputere og må forberede en prøveforelesning), og tror ikke jeg får noen spesiell oppmerksomhet i dag. Min mor er på besøk og elsker å tilbringe tid med barnebarnet sitt så hun sto selvsagt opp med henne i dag. Hun kjøpte jeg derimot en bukett tulipaner til i går og en eske med veeeldig god belgisk sjokolade :-)

[Anonym bruker]

Vet liksom ikke helt hva jeg skal svare deg, for jeg vet ikke "hva man kan/skal forvente"..

Selv har jeg vært til og fra sønnen vår i hele natt, da han har vært litt tett i nesen og hostet mye, og dermed mye våken. Meg som er inne hver gang.. Dette fordi det er det sønnen vår er vant til, og at jeg alltid er den som tar han på natten. Måtte pent stå opp kl 06.15 i dag (som vanlig), og ikke noe lang morgen i sengen.

Men: Jeg fikk morsdagsgave allerede på mandag eller tirsdag.. Dolce gusto kaffemaskin som jeg har ønsket meg veldig. Mannen klarte ikke vente med å gi den I tillegg lagde vi sammen en deilig frokost i dag, og nå står han på kjøkkenet og lager raspeballer (komler, potetboller, alt ettersom hva dere kaller det), som han har invitert svigers på. Han har også kjøpt sjokolade til sin mor i morsdagsgave. Så synes han er skjønn jeg

Jeg hadde nok ikke gjort mer for mannen på farsdagen, men det blir jo ikke likt hvert år heller. Det ene året får han gave, det neste kake, et annet år frokost på sengen, et år alt dette på samme dag... Varierer... Alt ettersom. Tipper også dette blir anderledes når barna blir store og de kan være med på alt dette. Mere stas da

 

 

Ja, det går helt fint å stå opp med sønnen! Men syns det er litt leit at mannen aldri vil stå opp med oss.. hadde vært koselig å spist frokost sammen slik som dere f.eks..

 

Men, som sagt, jeg koser meg masse med sønnen min! og større gave finnes ikke

[LME1001]

Det er ikke det at et lite kort eller vakuumpakket kake er mindre verdt, sier du? Bare så lenge du hadde følelsen av at dette var noe han røsket med seg i siste liten? Menn er enkle skapninger, de tenker ikke slik. Ta dem for dem de er, - enkle - og vær fornøyd med at du fikk både kake og kort!

[MღM]

Dette er mer enn jeg får, nå har vi aldri gjort mye ut av disse dagene. Jeg setter mer pris på andre ting og at det gjøres på andre dager. Som Valentine, for meg, bare en dum dag handelstanden har tatt til seg for å få folk til å handle ekstra. Da foretrekker jeg å være romantisk på andre dager. Har også venninner som får frokost på senga osv, men for meg er ikke slike ting så viktig. Setter heller mer pris på alt samboeren gjør feks nå når jeg er gravid og sliten, det er viktigere enn god kake og stort kort i dag. Nå vet ikke jeg hvordan mannen din ,er ellers, men sett heller pris på det han gjør som er bra. Og som skrevet over her, kanskje han har større planer for dagen som du ikke vet enda.

[Anonym bruker]

Menn er ikke så kompliserte som oss og han syns sikkert at han har gjort en kjempeinntats ved å kjøpe kake OG kort. Han syns nok selv at han har vært flink og at han har gjort noe bra for å glede deg. Og da syns jeg at du faktisk burde bli glad og ikek trampe på den innsatsen han har gjort.

Man trenger ikke fly byen rundt etter det største kortet eller kjøpe den dyreste kaken.

Jeg syns det hørtes litt søtt ut med en Kiwi-kake og et kort.

 

Jeg ville selvfølgelig aldri finne på å trampe på innsatsen hans! Jeg kjenner bare jeg er litt småskuffa inni meg.. men ikke på utsiden...

[Anonym bruker]

Det er ikke det at et lite kort eller vakuumpakket kake er mindre verdt, sier du? Bare så lenge du hadde følelsen av at dette var noe han røsket med seg i siste liten? Menn er enkle skapninger, de tenker ikke slik. Ta dem for dem de er, - enkle - og vær fornøyd med at du fikk både kake og kort!

 

Vel, syns du stigmatiserer menn veldig her men! joda, er fornøyd med at han gjorde noe, men jeg er fremdeles litt skuffet!

[Mamma'n og englebaby'n]

Jeg må ærlig si at jeg ikke forventer noe som helst av samboeren min på morsdagen. Jeg er da ikke mora hans?! Det blir det samme som at pappa skal kjøpe blomster og gave til mamma på morsdagen når alle vi barna bor langt unna - mamma er da ikke moren til pappa? Nå skal det sies at jeg fikk frokost på senga, og en gave, som han ville hjelpe jenta vår på 15 mnd med. Takknemlig og gla for det, men jeg føler meg ikke noe mer eller mindre spesiell av den grunn. Det som gjør at jeg føler meg spesiell i dag er at jeg kanskje er mer bevisst på det å være mor, og at jeg legger mer merke til hvor viktig jeg er for datteren min. Og når hun blir større og skjønner hva morsdag er - ja, da vil jeg føle meg mer spesiell om jeg får en tegning eller en god klem av henne enn om jeg får marsipankake, stort kort og flotte gaver i form av "ting". Det er vel en gave i seg selv å ha muligheten til å være mor, og det er ingen selvfølge.

 

Generelt sett syns jeg vel morsdag, farsdag, valentine og hele pakka er teit, for jeg syns det går an å vise at man setter pris på hverandre mange dager ellers i året også. Det må vel ikke skje på disse dagene som noen har bestemt at vi skal handle masse gaver og kaker og blomster...

[Anonym bruker]

Det høres ut som du generelt er skuffet over hva han gir i hverdagen. Har vært noen runder med min mann om hva jeg forventer. Oppdaget at dersom jeg bare går rundt og håper, skjer det ikke så mye;) Så nå deler vi på å stå opp i helgene I dag ligger han fremdeles å sover, men det var fordi jeg sov lenge i går.

[Anonym bruker]

Jeg må ærlig si at jeg ikke forventer noe som helst av samboeren min på morsdagen. Jeg er da ikke mora hans?! Det blir det samme som at pappa skal kjøpe blomster og gave til mamma på morsdagen når alle vi barna bor langt unna - mamma er da ikke moren til pappa? Nå skal det sies at jeg fikk frokost på senga, og en gave, som han ville hjelpe jenta vår på 15 mnd med. Takknemlig og gla for det, men jeg føler meg ikke noe mer eller mindre spesiell av den grunn. Det som gjør at jeg føler meg spesiell i dag er at jeg kanskje er mer bevisst på det å være mor, og at jeg legger mer merke til hvor viktig jeg er for datteren min. Og når hun blir større og skjønner hva morsdag er - ja, da vil jeg føle meg mer spesiell om jeg får en tegning eller en god klem av henne enn om jeg får marsipankake, stort kort og flotte gaver i form av "ting". Det er vel en gave i seg selv å ha muligheten til å være mor, og det er ingen selvfølge.

 

Generelt sett syns jeg vel morsdag, farsdag, valentine og hele pakka er teit, for jeg syns det går an å vise at man setter pris på hverandre mange dager ellers i året også. Det må vel ikke skje på disse dagene som noen har bestemt at vi skal handle masse gaver og kaker og blomster...

 

Neimen kjære vene da?? Det er da vel ingen som setter spmtegn ved gaven å være mor? Herregud, syns du drar det litt vel langt her!

Her i huset gir vi gaver på vegne av hverandre for barna, fordi det hyggelig!! og vi har lyst til å gjøre det!

Selvom du syns disse dagenen er tullete dager, så KAN det jo faktisk være at andre syns det er koselige dager hvor man setter litt ekstra pris på hverandre.. hvem er du til å fortelle hva andre skal mene og tenke om disse dagene?

Og hvis du klarer å lese litt mellom linjene så skjønner du vel at det ikke dreier seg om TING her..

 

Gud, blir provosert av innlegget ditt!

[Mamma'n og englebaby'n]

Jeg må ærlig si at jeg ikke forventer noe som helst av samboeren min på morsdagen. Jeg er da ikke mora hans?! Det blir det samme som at pappa skal kjøpe blomster og gave til mamma på morsdagen når alle vi barna bor langt unna - mamma er da ikke moren til pappa? Nå skal det sies at jeg fikk frokost på senga, og en gave, som han ville hjelpe jenta vår på 15 mnd med. Takknemlig og gla for det, men jeg føler meg ikke noe mer eller mindre spesiell av den grunn. Det som gjør at jeg føler meg spesiell i dag er at jeg kanskje er mer bevisst på det å være mor, og at jeg legger mer merke til hvor viktig jeg er for datteren min. Og når hun blir større og skjønner hva morsdag er - ja, da vil jeg føle meg mer spesiell om jeg får en tegning eller en god klem av henne enn om jeg får marsipankake, stort kort og flotte gaver i form av "ting". Det er vel en gave i seg selv å ha muligheten til å være mor, og det er ingen selvfølge.

 

Generelt sett syns jeg vel morsdag, farsdag, valentine og hele pakka er teit, for jeg syns det går an å vise at man setter pris på hverandre mange dager ellers i året også. Det må vel ikke skje på disse dagene som noen har bestemt at vi skal handle masse gaver og kaker og blomster...

 

Neimen kjære vene da?? Det er da vel ingen som setter spmtegn ved gaven å være mor? Herregud, syns du drar det litt vel langt her!

Her i huset gir vi gaver på vegne av hverandre for barna, fordi det hyggelig!! og vi har lyst til å gjøre det!

Selvom du syns disse dagenen er tullete dager, så KAN det jo faktisk være at andre syns det er koselige dager hvor man setter litt ekstra pris på hverandre.. hvem er du til å fortelle hva andre skal mene og tenke om disse dagene?

Og hvis du klarer å lese litt mellom linjene så skjønner du vel at det ikke dreier seg om TING her..

 

Gud, blir provosert av innlegget ditt!

 

Hvis du leser innlegget mitt en gang til, så ser du kanskje at jeg ikke har anklaget noen for å sette spørsmålstegn ved gaven å være mor. Du ser kanskje også at jeg ikke har nevnt noe om hva andre syns om dagene, og at jeg ikke har fortalt andre hva de skal mene og tenke om disse dagene.

 

Det jeg derimot har skrevet er mine tanker og opplevelser rundt morsdag, og at FOR MEG er ikke disse tingene viktig.

 

Jeg bryr meg svært lite om hva naboen gjør på morsdagen, farsdagen eller valentine - og jeg respekterer fullt og helt at vi er forskjellige.

 

Men HJEMME HOS OSS er det ting som betyr mer for OSS enn hvor kaka er kjøpt og hvor stort kortet er, og for MEG betyr det ingen verdens ting om jeg får oppmerksomhet i dag eller en hvilken som helst annen dag. Og det må JEG få lov til å mene, eller?

[Mamma'n og englebaby'n]

Jeg må ærlig si at jeg ikke forventer noe som helst av samboeren min på morsdagen. Jeg er da ikke mora hans?! Det blir det samme som at pappa skal kjøpe blomster og gave til mamma på morsdagen når alle vi barna bor langt unna - mamma er da ikke moren til pappa? Nå skal det sies at jeg fikk frokost på senga, og en gave, som han ville hjelpe jenta vår på 15 mnd med. Takknemlig og gla for det, men jeg føler meg ikke noe mer eller mindre spesiell av den grunn. Det som gjør at jeg føler meg spesiell i dag er at jeg kanskje er mer bevisst på det å være mor, og at jeg legger mer merke til hvor viktig jeg er for datteren min. Og når hun blir større og skjønner hva morsdag er - ja, da vil jeg føle meg mer spesiell om jeg får en tegning eller en god klem av henne enn om jeg får marsipankake, stort kort og flotte gaver i form av "ting". Det er vel en gave i seg selv å ha muligheten til å være mor, og det er ingen selvfølge.

 

Generelt sett syns jeg vel morsdag, farsdag, valentine og hele pakka er teit, for jeg syns det går an å vise at man setter pris på hverandre mange dager ellers i året også. Det må vel ikke skje på disse dagene som noen har bestemt at vi skal handle masse gaver og kaker og blomster...

 

Neimen kjære vene da?? Det er da vel ingen som setter spmtegn ved gaven å være mor? Herregud, syns du drar det litt vel langt her!

Her i huset gir vi gaver på vegne av hverandre for barna, fordi det hyggelig!! og vi har lyst til å gjøre det!

Selvom du syns disse dagenen er tullete dager, så KAN det jo faktisk være at andre syns det er koselige dager hvor man setter litt ekstra pris på hverandre.. hvem er du til å fortelle hva andre skal mene og tenke om disse dagene?

Og hvis du klarer å lese litt mellom linjene så skjønner du vel at det ikke dreier seg om TING her..

 

Gud, blir provosert av innlegget ditt!

 

Og det at dere syns det er hyggelig å kjøpe gaver til hverandre på vegne av barna er jo flott! Det er jo det det handler om, å ha det hyggelig. Men jeg får ikke helt inntrykk av at du har det så hyggelig i dag pga Kiwi-kake og lite kort (hvis du er HI vel og merke), så da tenkte jeg at jeg kunne dele min oppfatning av hva som betyr noe. Uten at jeg mener at du skal gjøre eller mene verken det ene eller det andre, for det er meg revnende likegyldig. Du posta ett innlegg, jeg svarte. Beklagelig hvis du tolka innlegget mitt som ett krangleinnlegg, for det var det ikke ment som. Skjønner ikke helt hvordan det kunne provosere så innmari heller jeg da, men.. Igjen, vi er forskjellige.

[Rose -3. troll i 2012]

På min første morsdag fikk jeg en kommentar sent på kvelden -etter å ha vært på morsdagsbesøk både hos hans mor og min mor...

 

"Oj,... jeg har helt glemt deg, du er jo mor du også nå..."

 

 

Nå har jeg derimot to søte barn som hopper opp i sengen min med verdens beste klem og roper "Gratulerer med dagen mamma"

 

Kan dagen bli bedre?

 

Selv har jeg gitt beskjed til gubben at jeg ønsker ingen gave. Kake har jeg kjøpt selv (fordi det er jeg som alltid handler)

 

Det jeg ønsker er en dag hvor jeg kan komme til ferdig middag, og at oppvasken tas etterpå... Generelt en dag fri..

Hva som skjer før gubben våkner kan jeg ikke styre. Dessverre er han litt sånn at han ikke våkner av lyder...så enten må jeg vekke ham eller så må jeg bare ta meg av ting og tang selv..

[Magehus]

Jeg stod opp tidligst i dag, etter litt kos i senga alle tre. Fikk sove lenge i går. Ingen gave eller gratulasjon, men har sett at han har gjemt unna en melkesjokolade i lueskuffen sin (det beste jeg vet). Når bestefar hentet treåringen og de hadde kommet seg ut i bilen sa han "søren, vi har jo glemt gaven i dag". Slang en spydighet med Glimt i øyet om at ei på Facebook hadde fått smykke, blomster og frokost på senga. Han svarte med at de nok hadde refinansiert igjen da. Haha. Sånn har vi det her hos oss - helt greit. Han er glad i meg. Jeg i han.

 

Jeg sov lenge på farsdagen. Veldig svangerskapskvalm.

[MrsMilla]

Ang. at han ikke står opp - her har du også litt deg selv å takke mener jeg. Hjelper ikke å spørre forsiktig til alle - man må KREVE. Dette har dere begge ansvar for barnet, både morgen middag og kveld, men vanligvis må man faktisk bli enige om rollene, og kreve likhet om man skal ha det i praksis.

Og jeg tror ikke på de som sier at han bare ikke vil - for da har du ikke krevd skikkelig (kan ofte bli heftig diskusjon her - det må du være forberedt og voksen til å ta!)

 

Ang. morsdagsgaven må du huske at han har husket dagen!! Han har kjøpt noe til deg, og om det han finner på ikke er bra nok skal du være veldig forsiktig med å si det. Hva om du hadde laget noe til ham, og han hadde syntes det var litt dårlig/feil og klaget?....

Det er mulig å si ifra dagen før neste morsdag i klartekst hva du vil ha om du har ønsker - og håpe han synes det er en grei ting å gi? Selv om du gir ham det du ønsker deg på din dag så betyr ikke det at han må gi deg det samme. Du kan også velge å gi ham en mindre gave.

 

Husk ingen er tankelesere, har man spesielle ønsker eller vil ha noe på en annen måte så må man kommunisere dette skikkelig, ikke med hint eller i bisetninger.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner faktisk hva du mener;) Da det var farsdag ordnet jeg med gave, kake og kort (selvfølgelig fra vår lille sønn. Han skrev under selv med litt hjelp til å holde pennen). Jeg syns det var kjempegøy og litt stort til og med at gubben min hadde sin første farsdag noensinne og ville gjerne gjøre skikkelig stas på han, men det er meg. Han er ikke sånn. Niesen min sa "Oi, du er jo mamma du nå! Gratulerer med dagen!"...da kommenterte ha..."oi da...ja det er vel morsdag i dag..."... Jeg er også skuffa. Ikke fordi jeg forventer så himla mye hver morsdag, men fordi dette var min aller aller første morsdag og den første morsdagen får man aldri igjen...den kommer bare en gang uansett (dersom man er en av de heldige som er så blessed at man kan få barn når man ønsker seg det)... Jeg er skuffa over samboeren min selv om han ikke er mitt barn og jeg dermed ikke er HANS mor som en eller annen kommenterte her. Han er den andre foresatte til vår sønn og jeg klarte helt fint å hjelpe sønnen vår å gjøre ekstra stas på sin far på hans første farsdag... Sånn...nå kan dere sette igang å slenge dritt om dere ønsker...

[Anonym bruker]

Du har minnet ham på hundre ganger at det er morsdag?

 

Hjelpes... da kan du nok være ganske sikker på at den tørre vakuumpakkede kaka du fikk heller ikke var noen kjærlig morsdagsgave, men snarere en "slutt og gnål, kjerring"-gave.

Og var du fornøyd? å, neida.... herregud er det mulig...

 

Her i huset feirer vi ikke mors eller farsdag, jeg synes det er noe forbanna tull, jeg får kake og pakker på bursdagen min og det rekker i lange baner.

Det er sånne som deg handelsstanden gnir seg i hendene over.

[turbooglykkelig]

Ærlig talt - slutt å kjefte på hverandre.... Klart du har lov å være bittelitt skuffet. Du ønsket å føle deg litt spesiell - og han har ikke gitt deg denne følelsen. Det handler verken om størrelse på kort eller hvor kaken er kjøpt. Men kanskje du skal forsøke å gi ham tydeligere ønskeliste for slike dager? Min mann er helt herlig, men blir litt rådvill i slike sammenhenger. Så når jeg sier tydelig at på søndag er det morsdag, jeg ønsker meg at du og ungene vekker meg ømt med en klem og nuss i 9-tiden, en kopp kaffe og så om du vil være så gæren ønsker jeg meg en lipgloss i fargen xxx fra merket xxx, som du får kjøpt i xxx butikken.... Kanskje verken hyperromantisk, særlig overraskende eller romantisk - men jeg blir jo faktisk glad hver gang, han er glad og ungene blir smittet av oss og stråler over at de overrasket mamma på sengen akkurat i passe tid og med den gaven hun ønsket seg aller mest!! Må jo gi denne mannen litt slack - han er tross alt snart 3barns pappa med en kone som er 31 uker gravid og grunnet premature rier ikke har vært særlig brukbar de siste ukene....

 

Prøv å gi ham hele oppskriften "loud and clear" ved neste anledning og bli overrasket over hvor glad du allikevel blir ;-)

[Anonym bruker]

Ærlig talt - slutt å kjefte på hverandre.... Klart du har lov å vÆre bittelitt skuffet. Du ønsket å føle deg litt spesiell - og han har ikke gitt deg denne følelsen. Det handler verken om størrelse på kort eller hvor kaken er kjøpt. Men kanskje du skal forsøke å gi ham tydeligere ønskeliste for slike dager? Min mann er helt herlig, men blir litt rådvill i slike sammenhenger. Så når jeg sier tydelig at på søndag er det morsdag, jeg ønsker meg at du og ungene vekker meg ømt med en klem og nuss i 9-tiden, en kopp kaffe og så om du vil vÆre så gÆren ønsker jeg meg en lipgloss i fargen xxx fra merket xxx, som du får kjøpt i xxx butikken.... Kanskje verken hyperromantisk, sÆrlig overraskende eller romantisk - men jeg blir jo faktisk glad hver gang, han er glad og ungene blir smittet av oss og stråler over at de overrasket mamma på sengen akkurat i passe tid og med den gaven hun ønsket seg aller mest!! Må jo gi denne mannen litt slack - han er tross alt snart 3barns pappa med en kone som er 31 uker gravid og grunnet premature rier ikke har vÆrt sÆrlig brukbar de siste ukene....

 

Prøv å gi ham hele oppskriften "loud and clear" ved neste anledning og bli overrasket over hvor glad du allikevel blir ;-)

 

Mener du virkelig at du blir såååå glad for et opplegg du selv har regissert til minste detalj???

 

Mye rare mennesker der ute altså...