Er det jeg som er urimlig?

[Anonym bruker]

Har en samboer,i dag hadde vi en krangel igjen...var snakk om at jeg vil begynne med hest,ham mente da at det kunne jeg ikke pga der var det kun pedofile som han sa...herregud,jeg er jo 24 år!jeg kutta hest for noen år tilbake når vi blei sammen,samme gjorde jeg med utdanning,fordi han likte ikke det heller...men han har fått begynne med rallycross tatt den utdannelsen han ville ha...sa til han at jeg ikke har fått fulgt noen av drømmene mine pga han...nå vil han ikke snakke med meg..,er jeg urimlig?

[Anonym bruker]

Spør du om det på alvor?

[Anonym bruker]

Du er ikke urimelig. Du er en dørmatte.

[Anonym bruker]

Jøss, spør du om det? Her gjør jeg det jeg føler for av fritidsaktiviteter, så lenge det ikke går utover barna selvfølgelig. Gi og ta tenker jeg.

[Anonym bruker]

Føler jo at jeg ikke er urimlig,men han får meg til og føle at jeg er det...og at jeg er en dritt...

[Anonym bruker]

Det heter psykisk mishandling, kjære du.

 

Han liker vel ikke dine venner heller? Eller din familie, eller husarbeidet du gjør?

[Anonym bruker]

Seriøst? Har du virkelig droppet utdanning pga han? Hva med å droppe han, og gjøre nøyaktig hva du vil!!!!

 

 

En mann som ikke vil at du skal ta utdanning eller ha en hobby er ikke noe å samle på.

[Gjest Jenta til Henrik]

Hva annet kan jeg gjøre enn å signere dere over meg.................

[Anonym bruker]

Føler meg bare mislykka:(han liker vennene mine,men ikke de jeg hadde før vi blei sammen...så har ikke no kontakt med de gammle vennene mine lenger,dessverre...

[Anonym bruker]

HAN får deg til å føle deg mislykka. Ikke du. Stor forskjell. Se deg selv i speilet, og si hvem som har sagt at du er mislykka! Det er ikke du, det er han!

 

Psykisk mishandling, og stort kontrollbehov.

 

Kom deg bort fra den fyren der, jo før jo heller.

[LillaGorilla♥♥]

Signerer de før meg. Han her er en diktator, og det nærmer seg psykisk mishandling. Og så lenge du lar ham holde på, er du en dørmatte- det må du slutte med!

 

Skal du la barn vokse opp i noe sånt?

[Anonym bruker]

Han er verdens beste pappa,det kan ingen ta fra han...men klarer dessverre ikke gå,trur aldri jeg vil finne no bedre...søle liker han jo:(så de vil sikkert bare se på meg som en dust...fordi de ikke vet...lurer bare på hva jeg kan gjøre for og føle meg litt bedre:(noen enkle ting som ikke innebærer og dra fra han...

[LillaGorilla♥♥]

Han er verdens beste pappa,det kan ingen ta fra han...men klarer dessverre ikke gå,trur aldri jeg vil finne no bedre...søle liker han jo:(så de vil sikkert bare se på meg som en dust...fordi de ikke vet...lurer bare på hva jeg kan gjøre for og føle meg litt bedre:(noen enkle ting som ikke innebærer og dra fra han...

 

Poenget er at du er en rollemodell for dine barn. Din datter vil lære at menn kan kue kvinner akkurat som de vil, at vi damer må adlyde dem og kan behandles som dritt. Din sønn vil lære at han kan behandle kvinner som dørmatter og at han kan gjøre som han vil.

 

Vil du det?

[Anonym bruker]

Han er verdens beste pappa,det kan ingen ta fra han...men klarer dessverre ikke gå,trur aldri jeg vil finne no bedre...søle liker han jo:(så de vil sikkert bare se på meg som en dust...fordi de ikke vet...lurer bare på hva jeg kan gjøre for og føle meg litt bedre:(noen enkle ting som ikke innebærer og dra fra han...

 

Sorry, men han er ikke verdens beste pappa. I så fall ville han behandlet mor til barna sine med et snev av respekt. Tenk på hvilke holdninger han formidler til barna!

[jente___]

Nei:(jeg vil ikke det:(

[jente___]

Det er det du må si!!du må dra fra han,regner med du har barn?du kan ikke la de vokse opp i et sånt miljø!

[catyn]

Psykopat ? Kom deg vekk !

[Anonym bruker]

Jeg kommer aldri til og finne no bedre,da føler jeg at jeg kan ha det sånn som det er nå,så klart vil jeg ikke at barna skal bli sånn!jeg vil jo kun det beste for dem,har dratt en tur ut for og tenke nå etter denne krangelen:(huff...jeg vet bare ikke...

[Anonym bruker]

Hvorfor finne noe bedre i en annen mann? Du finner det beste i deg selv

 

Tro ikke at du trenger en mann for å ha det bra

 

Jeg har vært der du er, og har vært alene i mange år etter det forholdet der. Og vet du hva? Jeg virkelig trives alene

 

Nei, blir du i forholdet, så vil du ikke dine barns beste. Da er du bare redd for hva som skjer med deg selv i fremtiden, fordi du ikke har en mann klar.

[LillaGorilla♥♥]

For det første- du har det med stor sannsynlighet bedre alene enn sammen med ham.

For det andre- jo, du finner garantert noe bedre enn dette.

 

Du skylder dine barn å sørge for at de vokser opp i et hjem der foreldrene har det bra sammen og mamma ikke er et psykisk vrak av en kuet dørmatte.

Hvordan du løser dette er opp til deg, men du må enten begynneå stå opp for deg selv, gjøre som DU vil og drite i hva mannen mener, søke hjelp hos profesjonelle, eller kvitte deg med fyren.

 

Noe må skje.

[SnekkerPelle]

Han samboeren din virker skikkelig kul og gem. Omtenksom,kjærlig. Og ikke minst smart!

[Gjest Mentha & Junior]

Din egen familie da? Foreldre, søsken, fettere, kusiner, har du noen du kan snakke med og støtte deg på?

Begynn med å snakke med noen du stoler på (drit i om det er en mannen din liker eller ikke), fortell alt, og så pakker du en bag, tar med ungene og drar dit for en periode mens du prøver å forberede deg mentalt på dra fra denne mannen. For helt ærlig, du kommer ikke til å bli lykkelig i et sånt forhold, og det gjør ikke barna dine heller! Husk at du skal være en mor for dine barn, en person de kan stole på, støtte seg på og se opp til, og da kan du ikke være en underkuet og ulykkelig kvinne. Du skal være en løvinne for dine barn! Og ikke minst har du et ansvar for at dine barn skal vokse opp i trygge forhold. Da gjelder det å gå foran med et godt eksempel!

 

Jeg ville også ringt til familievernkontoret, det er helt gratis, og mannen trenger ikke vite noenting. Men de kan hjelpe deg å sortere tankene dine så du kan få hjelp. Du står aldri alene! Det er klart du har rett til både å ha de vennene du vil, ta den utdannelsen du vil, og ha de hobbyene du vil! Det er en menneskerett i landet vårt, og at mannen din nekter deg dette er rett og slett uakseptabelt i vår tid.

 

Han kontrollerer deg, fortjener ikke å være sammen med deg, og han bør ikke få lov til å lære opp barna sine i samme mønster som det dere har i forholdet. Hvis du ikke vil tenke tanken om å gå fra han for din egen skyld, så vær så snill og tenk på det for barna. Du kan si hva du vil om at han er en god far, men selv om han ikke oppfører seg mot dem som han gjør mot deg, så vil barna se og merke hvordan dere har det mellom dere, og de vil forstå, tro meg.

 

Sender deg også en klem, for jeg vet absolutt hvor jævlig det her kan være. Vil ikke si noe mer enn at jeg har kjennskap til situasjonen, og det er IKKE lett å ta et oppgjør med. Men det er enda vondere å se noen du er mer glad i enn noe annet bli mishandlet av noen du trodde du kunne stole på. Håper du også finner ut av hva som er rett før det er for sent.

Endret 11. februar 2012 av Mentha & Junior

[Anonym bruker]

Hvorfor finne noe bedre i en annen mann? Du finner det beste i deg selv

 

Tro ikke at du trenger en mann for å ha det bra

 

Jeg har vært der du er, og har vært alene i mange år etter det forholdet der. Og vet du hva? Jeg virkelig trives alene

 

Nei, blir du i forholdet, så vil du ikke dine barns beste. Da er du bare redd for hva som skjer med deg selv i fremtiden, fordi du ikke har en mann klar.

 

Ikke alle trives alene da... Sånne som HI, jeg og mange andre gjør ikke det. å råde alle å være alene fordi det er såååå deilig, kult, fint osv, blir feil når du tydelig ser at HI er en familiekvinne.

 

Til HI: Jeg hadde AKKURAT sånn mann. Han sa at jeg aldri kom til å finne noe bedre, jeg tok dog utdanning men kun for at jeg kunne jobbe og tjene penger til familien slik at han kunne jobbe mindre. Han var utro, og drev med psykisk mishandling. Det måtte faktisk utroskap fra min side til for å bryte ut - slik at jeg visste at noen andre faktisk syntes jeg var OK.

 

De fleste av mine venninner og i omgangskretsen sa at jeg burde ikke finne noen ny mann, det er såååå fint å være alene (sitte i sofaen kveld etter kveld alene hele året, ja, kjeeempefint), og jeg burde ihvertfall vente til ungene er flyttet ut.

 

Jeg dreit heldigvis i å høre på disse velmenende kjerringer, og heiv meg ut i markedet etterhvert. Etter å ha kysset noen frosker og opparbeidet meg erfaring i forhold til å gjennomskue bedrageriske, lyvende og slue menn, har jeg i dag ny samboer som tar barna mine imot som sine egne, respekterer og elsker meg, og vi har en funksjonell familie.

 

Lykke til! Og første steg: gå til fastlegen og få hastehenvisning til psykolog.

[Gjest yrild]

Jeg tror dette er trolling... men det tror jeg alltid når det kommer helt vanvittige utsagn og tusen skrivefeil og ingen mellomrom etter komma, punktum etc...

 

Hvis det ikke er trolling er samboeren din en raring og du like så hvis du gir opp uttdannelse pga ham!

[Anonym bruker]

Hvorfor finne noe bedre i en annen mann? Du finner det beste i deg selv

 

Tro ikke at du trenger en mann for å ha det bra

 

Jeg har vært der du er, og har vært alene i mange år etter det forholdet der. Og vet du hva? Jeg virkelig trives alene

 

Nei, blir du i forholdet, så vil du ikke dine barns beste. Da er du bare redd for hva som skjer med deg selv i fremtiden, fordi du ikke har en mann klar.

 

Ikke alle trives alene da... Sånne som HI, jeg og mange andre gjør ikke det. å råde alle å være alene fordi det er såååå deilig, kult, fint osv, blir feil når du tydelig ser at HI er en familiekvinne.

 

Til HI: Jeg hadde AKKURAT sånn mann. Han sa at jeg aldri kom til å finne noe bedre, jeg tok dog utdanning men kun for at jeg kunne jobbe og tjene penger til familien slik at han kunne jobbe mindre. Han var utro, og drev med psykisk mishandling. Det måtte faktisk utroskap fra min side til for å bryte ut - slik at jeg visste at noen andre faktisk syntes jeg var OK.

 

De fleste av mine venninner og i omgangskretsen sa at jeg burde ikke finne noen ny mann, det er såååå fint å være alene (sitte i sofaen kveld etter kveld alene hele året, ja, kjeeempefint), og jeg burde ihvertfall vente til ungene er flyttet ut.

 

Jeg dreit heldigvis i å høre på disse velmenende kjerringer, og heiv meg ut i markedet etterhvert. Etter å ha kysset noen frosker og opparbeidet meg erfaring i forhold til å gjennomskue bedrageriske, lyvende og slue menn, har jeg i dag ny samboer som tar barna mine imot som sine egne, respekterer og elsker meg, og vi har en funksjonell familie.

 

Lykke til! Og første steg: gå til fastlegen og få hastehenvisning til psykolog.

 

Jeg sier ikke hun må være alene, men at det faktisk går an, og at det er bedre enn det forholdet hun er i.

 

å være i et forhold, koste hva det koste vil, er ikke bra om man blir trykket ned og ødelagt. Da er det bedre å være alene.

 

Og hun kommer nok ikke til å gå alene resten av livet om hun går fra denne slubberten. Hun er jo bare i et destruktivt forhold i redsel for å bli alene. Hun har det ikke godt, og blir ødelagt av det. Så ødelagt blir man ikke av å være alene, altså.