Fødsel. Far være med?

[Anonym bruker]

Jeg og samboer har avsluttet forholdet vårt. Jeg har ikke veldig lyst å ha han med på fødselen. Heller ei venninne. Men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det.

 

Noen som har vært i samme situasjon ?

[AFRM]

Ingen????

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring med det, men en fødsel er en veldig privat og slitsom opplevelse. Derfor burde du ha noen tilstede som du er trygg på, stoler på og som kan være en støtte for deg.

[Anonym bruker]

Det er noe du bestemmer helt selv.

 

Jeg fødte alene. Det var mitt valg og jeg angrer ikke på det. Om du bestemmer deg for å ta med en venninne på fødsel fordi det er best for deg som den fødende kvinne så gjør du det. Din fødsel. Ditt valg.

[AFRM]

Åssen ser jordmødre pÅ de som føder alene? Er ikke det "skummelt" mtp at man ikke kjenner jordmørdene noe fra før? Har født engang før, men da var han med. Men nÅ, er det jo veldig annerledes.

[Anonym bruker]

Åssen ser jordmødre pÅ de som føder alene? Er ikke det "skummelt" mtp at man ikke kjenner jordmørdene noe fra før? Har født engang før, men da var han med. Men nÅ, er det jo veldig annerledes.

 

Jordmødre er nok vant til det meste sÅ jeg tror ikke hun som jeg hadde tenkte noe videre om den saken BÅde hun og barnepleieren var veldig snille og søte.

 

Jeg valgte Å føde alene fordi jeg er ikke sÅ god pÅ smerte. Jeg gÅr inn i meg selv, vil ikke bli snakket til, ikke bli tatt pÅ og jeg vil jobbe meg igjennom det i fred.

NÅ hadde jeg en veldig fin og rask fødsel (4 timer fra første ri og til baby kom ut) sÅ alt gikk veldig bra.

 

Man mÅ nesten bare finne sin egen vei, hva som vil være best, hvordan du vil ha det og hvordan du kan forestille deg at du vil ha det. Og blir venninna masete sÅ sender du henne pÅ gangen, hehe;)

 

Ikke tenkt sÅ mye pÅ hva andre vil si, hva jordmor vil menne og hva folk mÅtte tenke. ALt du skal tenke pÅ er at det er din fødsel og hvordan du vil ha det.

[LillaGorilla♥♥]

Jordmødre pleier ta ekstra godt vare på de som føder alene, såvidt jegvet.

 

Forøvrig ville jeg aldri ha hatt med en eks på selve fødselen, far eller ikke, det er jo så ekstremt personlig og privat. Men han kan jo være med på selve sykehuset, og vente i gangen e.l til babyen er ute, for så å komme inn på visitt.

[3gull <3]

Når jeg fødte så hadde jeg med søstra mi og faren til barnet.. VI hadde et vedlig hanglende forhold.. mye av å på så når barnet var på tur så sa jeg at dette fikk han selv bestemme, men skal du være med, får du være hos oss, ikke på telefon å drit å lort.. forøvrig, dette klarte han ikke å holde så jeg fikk jordmor til å be han gå ut.. hadde med søstra mi, fordi at da visste jeg att jeg hadde en hvertfall som var der.. dessuten følte jeg med tryggest på henne

ta med den personen du føler deg tryggest på og som DU vet er der for deg og hjelper deg.. Ikke tenkt på att han er far.. det er ikke han som skal føde...

[Gjest Miryks]

"Det er så personlig og privat"?! I all verden, hvordan tror dere kjerringa ble gravid, ved at gubben runka i et glass og ga det til henne så ordna hun det selv?

 

Ja, det er privat, men jeg vil tro dere en gang i tiden elsket hverandre og hadde noe spesielt.

JEG ville latt ham være med, men det er meg.

Om han vil være med, så vil jeg tro han blir såret om du ikke vil ha ham på sykehuset eller fødselen.

Foreslå at han kan vente på sykehuset.

 

August2012: Nei, han skal ikke føde, men det er like fullt hans barn. Hvordan ville du likt det om det var omvendt? Menn som fødte, og han nektet deg å være med?

[Anonym bruker]

"Det er så personlig og privat"?! I all verden, hvordan tror dere kjerringa ble gravid, ved at gubben runka i et glass og ga det til henne så ordna hun det selv?

 

Ja, det er privat, men jeg vil tro dere en gang i tiden elsket hverandre og hadde noe spesielt.

JEG ville latt ham være med, men det er meg.

Om han vil være med, så vil jeg tro han blir såret om du ikke vil ha ham på sykehuset eller fødselen.

Foreslå at han kan vente på sykehuset.

 

August2012: Nei, han skal ikke føde, men det er like fullt hans barn. Hvordan ville du likt det om det var omvendt? Menn som fødte, og han nektet deg å være med?

 

Kanskje du har født før og vet alt dette, men kanskje du ikke har født barn før og ikke er klar over hvor sårbar og blottlagt man er under en fødsel.

Det er mye følelser, det er vondt, er kanskje oppkast og bæsj, man hyler, er sinna, man skriker osv. Det er er helt register som skal opp og ut samtidig som man også skal få ut en baby. Det er en enorm opplevelse og for mange er det også skremmende. Og nettopp derfor er det så viktig at man føler seg trygg når man føder, at man stoler på den som eventuelt er med på fødsel og at den som er med på en fødsel kan være der som en støtte for den som føder.

 

En fødsel er ikke en teaterforestilling eller et sirkus man deltar på kun fordi man løste inn billett og dermed har krav på å være der.

Det handler heller ikke om å frarøve far det å se sitt barn bli født, men at som en fødende så skal man være trygg, mest mulig komfortabel og ha en støtte i den som er med. Har man ikke dette med barnefar så kan fødsel bli en relativt stressende affere for mor og det er faktisk mor en fødsel handler om. Så når barnet kommer ut så handler det om barnet og da er, i de fleste tilfeller, far hjertlig velkommen inn.

[Gjest Miryks]

Joda, jeg har født. Jeg var forsåvidt så heldig å ha barnefar der, som jeg var og er sammen med.

 

Jeg mener ikke at far på liv og død skal være med, men om moren nekter ham å være med kun for å være vanskelig og tverr som en "hevn", burde hun vokse opp.

Det er en annen ting om de ikke gjør annet enn å krangle og det er anspent dem i mellom.

Ellers ser jeg ingenting galt i at far skal være med om de klarte å skilles som venner. (Noe som virker sjeldent at folk klarer i dag...)

[Anonym bruker]

Altså, jeg lurer på om han ikke burde være med fordi han krangler så vanvittig mye med meg i det siste. Klager, ser på ned på meg, kverulerer for hver MINSTE ting. Han klarer å krangle om han, eller, han VIL krangle om alt. Så derfor jeg er usikker på om han burde være med. Har sagt det til han og, og det syns han hørtes ut som en idioit ide. Men han kunne ta komme inn rett før baby kommer ut og ta over derfra...!??!!! Ja, han mente at da kan han få kose,se og bli kjent med barnet....... Det sier LITT syns jeg. Hørtes ikke veldig koselig for meg som går igjennom alle smertene.

 

 

Nå er det ikke mange uker igjen, og hans ego oppførsel som startet for en mnd siden har ennå ikke dabbet av. Så får se. Men jeg gruer meg veldig og ser virkelig ikke fram til fødselen lengre.

[Anonym bruker]

Altså, hadde vi ikke kranglet og han hadde hatt en aggresiv innstilling til meg så hadde det ikke vært ett problem overhode. For jeg har absolutt ingen intensjoner om å være vanskelig, "frastjele" han noe og skulle helst sett at han kunne vært med. Men som det ser ut nå, må jeg ha en back-up plan.

[Gjest Miryks]

For meg høres dere like voksne ut begge to.

Uansett om han er der med deg eller ikke, så er det DU som sitter med smertene.

 

Det er ikke bare vi kvinner som går gjennom mye i et svangerskap, mennene gjør det også. Hvis han plutselig har blitt kverulerende ville jeg prøvd å finne ut hvorfor.

Klart han synes det er en idiot-idè at han ikke skal få være med på fødselen. Hvis du forklarer på en saklig og rolig måte hvorfor du tenker som du gjør, så kanskje han åpner seg.

[Anonym bruker]

Hvis dere krangler mye er det ingen vits i og ha han med på fødselen. Ta heller med en person du er trygg på og som kommer til å støtte deg.

[AFRM]

Har jo gjort det. Men han nekter å høre.

 

Vi mistet i fjor, så etter at vi egentlig skulle hatt termin dato i år, så har han blitt helt merkelig. Vil ikke prate eller noe. Skyver meg unna.

 

Og at vi høres like voksne ut begge to?!??!! Du høres veldig naiv ut, og som ei jente som bruker å ta hevn og være trassig ofte.. Siden dette er det du kjenner best til.

 

Jeg har aldri hatt noe annet ønske enn å ha han med, men som han sa, han lovet ikke at han ikke begynte å kverulere under fødselen selvom han vet at han da risikerer å ikke få vært med. For jeg orker ikke sånt når jeg har "annet" å gjøre om man kan si det sånn.

[Anonym bruker]

Uansett hva far mått mene eller ikke så er det til syvende og sist DITT valg. Det er din fødsel, det er dine smerter, det er din kropp som blottes og det er ditt valg!

Og når det har gått så langt at du gruer deg til fødsel pga. dette så bestemmer du deg for at du ikke ønsker at barnefar skal være tilstede ettersom det er det DU ønsker. Ikke noe vits i å stresse seg opp og å gjøre fødsel til en utrivelig greie kun for å være politisk korrekt.

 

Du har min, og flere andre her sin, fulle støtte :-)!

[Anonym bruker]

"....han lovet ikke at han ikke begynte å kverulere under fødselen..."

 

WTF?? Hvem begynner å kverulere under en fødsel?? Jeg hadde ikke tatt med en slik person på min fødsel. Den som ikke kan oppføre seg og å være en støtte kan pelle seg ut av fødestua!

[Anonym bruker]

Jeg tok ikke med min eks på fødselen, for jeg følte ikke for å ha han der. Noen syntes sikkert jeg var vanskelig som nektet å ha han der, men nå i ettertid ser jeg at jeg tok rett avgjørels siden han ikke klarer prioritere datteren sin de helgene han skal ha henne, men sender en sms og sier noe dukket opp og det ikke passer å hente henne.

[Lex]

Hvis han ikke kan støtte deg under fødselen har han ikke noe der og gjøre. Far eller ikke far. Du skal ikke behøve og grue deg til fødselen i fare for hvordan han kommer til og oppføre seg. Da får han heller komme senere når du er på barsel eller noe.... Mener nå jeg.

[AFRM]

Tusen takk for det dere

 

Ja, det er en tanke som virkelig er i hode mitt hele tiden nå om dagen.

 

Skal prate med min søster og ei venninne for å ha en plan b.

 

Takker for andre synpunkter

[Gjest Miryks]

Har jo gjort det. Men han nekter å høre.

 

Vi mistet i fjor, så etter at vi egentlig skulle hatt termin dato i år, så har han blitt helt merkelig. Vil ikke prate eller noe. Skyver meg unna.

 

Og at vi høres like voksne ut begge to?!??!! Du høres veldig naiv ut, og som ei jente som bruker å ta hevn og være trassig ofte.. Siden dette er det du kjenner best til.

 

 

Dere mistet i fjor. Det har ikke falt deg inn at han kanskje er pissredd for å miste igjen, og (dessverre) kommer det ut som aggressjon?

 

Det er fullt mulig å ha erfaringer og kunnskap uten å ha vært der. Håper uansett for babyen sin skyld at dere finner ut av det, og at du kanskje kommer ut av offer-rollen din og innser at typen din ikke har det helt bra! Ingen blir plutselig aggressiv eller forandrer personlighet uansett uten grunn.

[Anonym bruker]

Har jo gjort det. Men han nekter å høre.

 

Vi mistet i fjor, så etter at vi egentlig skulle hatt termin dato i år, så har han blitt helt merkelig. Vil ikke prate eller noe. Skyver meg unna.

 

Og at vi høres like voksne ut begge to?!??!! Du høres veldig naiv ut, og som ei jente som bruker å ta hevn og være trassig ofte.. Siden dette er det du kjenner best til.

 

 

Dere mistet i fjor. Det har ikke falt deg inn at han kanskje er pissredd for å miste igjen, og (dessverre) kommer det ut som aggressjon?

 

Det er fullt mulig å ha erfaringer og kunnskap uten å ha vært der. Håper uansett for babyen sin skyld at dere finner ut av det, og at du kanskje kommer ut av offer-rollen din og innser at typen din ikke har det helt bra! Ingen blir plutselig aggressiv eller forandrer personlighet uansett uten grunn.

 

Det er i såfall ting HI og mannen kan jobbe seg igjennom utenom fødestuen. En fødsel er ikke et fora for slike ting! Det skjønner sikkert du også.

 

Og så syns jeg at du kan moderere deg i dine antagelser og i din karakteristikk av HI. Verken du eller jeg kjenner henne eller mannen så la oss forholde oss til det hun skriver.

[Rose -3. troll i 2012]

Da jeg ble født var det ikke lov for far å være med på fødestuen. Fedrene måtte pent sitte på gangen til det var over..

 

Jeg er ikke sikkert på om jeg vil ha med far denne gang, og vi er fortsatt samboere... Jeg har rett og slett ikke behov for ham der.

Han har vært med 2 ganger tidligere, og begge gangene har han gjort ting som har irritert meg. Men han blir nok med likevel..

 

Gjør som du vil, si han kan få komme inn straks ungen er ute, men at du foretrekker å være på fødselen alene. Det er faktisk din rett til å bestemme det...

[Gjest Miryks]

 

Det er i såfall ting HI og mannen kan jobbe seg igjennom utenom fødestuen. En fødsel er ikke et fora for slike ting! Det skjønner sikkert du også.

 

Og så syns jeg at du kan moderere deg i dine antagelser og i din karakteristikk av HI. Verken du eller jeg kjenner henne eller mannen så la oss forholde oss til det hun skriver.

 

Vel, alle dømmer mannen nedenom og hjem uten å kjenne ham, kun utifra hva HI skriver. En sak har alltid to sider.