Kan utroskap "rettferdiggjøres" når...

[Anonym bruker]

Hun mister interessen for sex fullstendig ved første svangerskap og den kommer ikke tilbake.

Han er veldig avhengig av sex og har vært vært åpen med henne om at han trenger sex for å være 100 % tilfreds i forholdet. Han gjør masse husarbeid og er flink med ungene så hun har ingen grunn til å være utslitt av den grunn, han har bedt henne bli med i terapi men hun mener det er tull.

Han elsker henne, og vil ikke ødelegge familien, men savnet etter sex blir uutholdelig.

 

Kan hun takke seg selv når hun finner ut at han har et forhold på si?

[spissmus89]

litt kanskje, men sex er noe man må ha lyst til å gjøre, ikke føle at man Må!

[Anonym bruker]

jeg syns han skal gjøre en større innsats med å få henne med i terapi eller kanskje gjøre noe romantisk og lage litt stemning. viktig å fortelle henne at hun er vakker og sånt, det hjelper på lysten.

 

kanskje viktig at hun får vite at han vurderer et forhold på si, kanskje hun ser alvoret og blir med i terapi.

[Oppnedx2]

Synes ikke det rettferdiggjøres nei. Enig med innlegget over meg

[Anonym bruker]

Synes aldri utroskap kan rettferdiggjøres. Da må man heller avslutte forholdet.

[Diddels]

rettferdiggjøre svik og bedrag? er det et lurespørsmål?

[M79+♂08♥+♂12♥]

Nei jeg synes ALDRI utroskap kan rettferdiggjøres.

[Ikkesåallerværst]

Jeg vil se det fra et annet perspektiv: det er greit for foreldre å splitte familien til ungene sine fordi de ikke får sex?

[lille-my-april]

Viss en kun har sengeaktivitet en gang i måneden eller verre, så synes jeg hun kan takke seg selv viss han finner seg en annen å ligge med.

Et forhold uten sex i det hele tatt, er det samme som bare å være venner og ikke kjærester!

Men det er nå min mening...

Dette gjelder selvfølgelig ikke når det er snakk om å komme seg etter fødsel eller lignende.

Helt ærlig hadde jeg funnet en annen selv også viss mannen kun var intressert i sex en gang i måneden!

[Underveis -->]

Holde sammen for barnas skyld er det største pisset jeg hører! Vært barnet, for å si det slik, og det er ikke noe som helst positivt med å ha foreldre som bare eksisterer sammen. Da er det bedre at de er lykkelige på hver sin kant!

 

Nei, utroskap kan aldri rettferdiggjøres. Da får han være så stor en kar som han mener han er og flytte derifra.

[Anonym bruker]

Enig med siste her - enten blir man og gjør en herderlig innsats for å få forholdet på rett kjøl. eller så avslutter man ryddig og greit.

 

Utroskap er ingen god grunn for noen ting. Kun dårlig unnskyldning for å ha latt seg friste..

[Anonym bruker]

Hvis mannen her hadde null sexlyst og hadde nektet terapi, så hadde nok ønsket om å treffe andre økt. Men jeg hadde gått ut av forholdet før jeg hadde gjort noe slikt. Dessverre vet jeg mange som har gjort det i feil rekkefølge, både hos foreldrene mine og hos tanter og onkler, og jeg bebreider enda min mor for å ha gjort det i feil rekkefølge, og endt opp med å få oss barn til å lyve for å holde ting skjult.

 

Jeg syns mannen her kan dra alene på familievernkontoret for å snakke om ting før han gjør noe overilt.

[MrsMilla]

Kanskje de bør snakke litt ut først?

 

Om hun absolutt ikke vil dette, så synes jeg faktisk det er urettferdig for ham at det skal bety totalt sølibat - kanskje de heller da kan ha en avtale om at han kan få dekt dette behovet borte siden hun ikke ønsker dette?

 

Men det bør ikke være bak noens rygg - for da går det på tilliten istedet, det må være åpent.

[LillaGorilla♥♥]

Nei, men det gjør det mer forståelig at han evt bryter ut av forholdet.

[Anonym bruker]

hvorfor skal det være "enten eller".... enten skal han bli i forholdet, eller finne en annen..

Hvis de elsker hverandre og har et godt liv sammen..

men hun vill bare ikke ha sex....

så hvorfor ikke bare lage en avtale?

han finner en elskerinne og blir hos familien.

 

men ja..terapi kan nok hjelpe..

 

men hvis man ikke får mat hjemme,så spiser man ute.

[Anonym bruker]

Hi her.

Han jeg skriver om en en kamerat og jeg er i tvil om hva jeg vil råde ham til, men han har virkelig forsøkt å få henne med i terapi. Han har gjort det klart for henne at han ikke er lykkelig fordi sex er så viktig for ham. Han sier det holder at han kanskje får sex en gang i uken, men hun sier at hun rett og slett ikke liker sex og at terapi er bortkastet for "sånn er det bare".

Han er heller ikke lysten på å gå ut av forholdet for de har det supert sammen på alle andre områder. Men han sier han merker at han begynner å bli sur og ødelegge stemningen hjemme fordi hun later som ingenting...

 

HI

[LillaGorilla♥♥]

Hi her.

Han jeg skriver om en en kamerat og jeg er i tvil om hva jeg vil råde ham til, men han har virkelig forsøkt å få henne med i terapi. Han har gjort det klart for henne at han ikke er lykkelig fordi sex er så viktig for ham. Han sier det holder at han kanskje får sex en gang i uken, men hun sier at hun rett og slett ikke liker sex og at terapi er bortkastet for "sånn er det bare".

Han er heller ikke lysten på å gå ut av forholdet for de har det supert sammen på alle andre områder. Men han sier han merker at han begynner å bli sur og ødelegge stemningen hjemme fordi hun later som ingenting...

 

HI

 

Da får han jo bare spørre henne om det er greit for henne at han har seg litt på si. Er det ok for henne, er det jo ikke utroskap.

Men det spørs jo hvor lenge noe sånt varer da.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Er man i et forhold så er det full pakke. Jeg kan ikke velge bort at mannen har hår på magen eller at han har barn fra før. Jeg kan heller ikke velge bort sex. Da får man tåle å gå i terapi og jobbe med seg selv, eller så må man tåle å bli forlatt. å ha noen på si, enten det er åpent eller skjult fører aldri noe godt med seg, men om de vil forsøke, så er det selvsagt opp til dem.

[Frenzia]

...og herved erklærer jeg dere som kone og mann, til et manglende sexliv skiller dere ad? ...

 

Makan til sprøyt dere klarer å komme opp med her? Kan ikke et forhold overleve uten sex, så er ikke det forholdet mye verdt! Kjærlighet til en partner kan ikke måles i kvantitet på sexaktivitet!

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

...og herved erklærer jeg dere som kone og mann, til et manglende sexliv skiller dere ad? ...

 

Makan til sprøyt dere klarer å komme opp med her? Kan ikke et forhold overleve uten sex, så er ikke det forholdet mye verdt! Kjærlighet til en partner kan ikke måles i kvantitet på sexaktivitet!

 

For en periode ja, men for et liv? Da kan man likegodt bo med sin beste venninne, bror eller søster. Intimitet er det som skiller et søsken eller vennskapsforhold fra et kjærlighetsforhold. Og om gubben aldri mer vil ha sex med meg fordi han ikke orker/gidder/vil er det likelydende med at vi bare skal være venner. Og helt ærlig, venner har jeg nok av.

[Frenzia]

Det er nettopp det jeg mener, at dersom sex er det eneste som skiller et kjærlighetsforhold med et vennskapsforhold, så er det forholdet det er noe galt med, ikke hvorvidt de involverte har sex eller ikke.

 

Jeg har også venner og søsken, men jeg deler ikke livet mitt på samme måte med dem som jeg gjør med mannen min, uavhengig av om vi har sex eller ikke.

 

Det finnes kjærlighetsforhold hvor de involverte ikke kan ha seksuell omgang, av ulike grunner, som blant annet medisinske, og jeg tror de ville blitt passe fornærmede om noen hadde påstått at de dermed ikke kan kalle seg for kjærester.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Hva med å lese det jeg skriver da? Jeg skriver ingenting om medisinske forhold eller tilfeller hvor de involverte ikke kan ha sex. Jeg skriver, referert til eget forhold: dersom partneren ikke orker/vil eller ønsker å ha sex, da er det det samme som et vennskapsforhold. Og da får man enten finne seg i bli alene, eller inngå en avtale om et åpent samliv. Jeg kan virkelig ikke tenke meg et mer velfungerende forhold enn mitt og min manns. Men den dagen jeg nekter å være intim og ha sex med han står han selvsagt fritt til å forlate meg.

 

Min mann er min beste venn. Men det som skiller vårt forhold fra et annet vennskapsforhold er jo nettopp det at vi har sex og er intime. Er da ingenting galt med forholdet vårt av den grunn, heller tvert imot.

[Frenzia]

Hva med å lese det jeg skriver da? Jeg har et helt annet forhold til min mann enn til mine venner, nettopp fordi vi er i et kjærlighetsforhold. Dette med ulike grunner for ikke å ha sex var bare et eksempel. Jeg og mannen min har ikke sex, og jeg vet heller ikke om et mer velfungerende forhold, og jeg blir fornærmet av at noen dermed definerer det som kun et vennskapsforhold.

 

Den dagen min mann er ulykkelig sammen med meg, eller jeg behandler ham ille eller utilgivelig, og han ikke lenger elsker meg, så står han "fritt til å forlate meg". Men dersom han hadde ytret ønske om å forlate meg med mangle på sex som det eneste grunnlaget, så hadde jeg forlatt han!

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Men det er jo nettopp det tråden her handler om; en mann som er ulykkelig i et forhold hvor han blir nektet å ha sex.

 

For noen mennesker er ikke sex viktig og dersom de finner sammen og har det godt uten: fint for dem! Men i et forhold hvor en trenger den nærheten, og den andre ikke vil/ønsker det så blir det feil å bruke tvang. Begge har rett til å velge, men man må da, uansett hvilken part man er være beredt på konsekvensen. Som kan være å bli forlatt.

 

Men jeg er fortsatt nysgjerrig på hva som faktisk skiller et kjærlighetsforhold fra et annet kjærlighetsforhold, dersom sex ikke er det som utgjør forskjellen. Jeg elsker flere mennesker, men det er kun mannen min jeg velger å ha sex med, nettopp fordi han er min mann.

[Frenzia]

Dersom den ene parten er ulykkelig i et forhold, av hvilken som helst grunn, så bør dette være noe paret bør jobbe med. Jeg reagerer bare på hvordan enkelte fremstiller sex som det eneste bindeleddet mellom to mennesker for at det skal kunne defineres som et kjæresteforhold. Det er mye en må gi og ofre i et parforhold, og alle har ulik prioritering. Om sex er høyt prioritert av noen, så er det helt greit for meg, men jeg anser ikke mangel på sex som god nok grunn for å forlate noen, eller god nok grunn til å gå bak ryggen på den andre, ei heller å definere andres kjærlighetsforhold som kun vennskap.

 

Men du, kan du seriøst ikke komme på noe som gjør ditt forhold med mannen din unikt sammenlignet med andre vennskapsforhold dersom du ser bort fra sexen?

 

.