Misunner noen ganger aleneforeldre med delt omsorg!

[Anonym bruker]

Tenk all den deilige friheten med bare meg-tid noen dager i uken!

Noen ganger blir man totalt utslitt og man får liksom aldri tid til å hente seg inn igjen.

 

Her bor vi foreldre samnen og trives med det:)

Men noen ganger misunner jeg de som har det bra alene med noen fridager hver uke!

 

Noen andre som tenker det?

Og noen alenemødre som er i den situasjonen, er det deilig å kjenne på friheten?

[SnekkerPelle]

Okei....

 

Kanskje på tide at a mor får litt mer frihet?

[Anonym bruker]

Nei, vet du hva... Her deler vi 50/50 på ansvar for barn og husarbeid. Det betyr at jeg har muligheten til å hente meg inn når jeg trenger det, akkurat som mannen har.

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn, tok meg av alt hjemme + barna.

Jeg knakk helt sammen, fikk aldri hvilt meg skikkelig.

Sover den ene, er dan andre våken. Sover 3, er den ene syk osv.. Jeg gråt flere ganger i uka, hadde ingen avlastning. Nå etter 12 år sammen, er vi skilt. Vi har 50/50.

 

å gjett hva? Istedenfor å kjenne på friheten, istedenfor å nyte det å såve leenge og istedenfor å ha "meg" tid. Så savner jeg barna så mye at det veier ikke opp for skilsmissen

 

Frihet er oppskrytt, heller et forhold der begge tar og gir med barna. Jeg har heldigvis barna denne uka, men gleden blir litt overskygget over at jeg ikke ser de neste uke :/

[Anonym bruker]

Jeg kjenner også litt på det du kjenner og jeg er alenemamma med omsorg 24 timer i døgnet 365 dager i året, MEN: så kjenner jeg at jeg er enormt glad for (selvsagt kun av egoistiske grunner) å få feire hver juleaften sammen med henne, ha henne ved hvert nytt år, ha henne hver påskeferie, hver sommer, jeg får feire hver bursdag sammen med henne og jeg kan være sammen med henne hver helg når vi begge (hun og jeg) har fri og når vi kan bare kose oss sammen og sammen med andre. Og da er livet ganske så godt likevel :-)

[☆☆☆]

Er vel ikke noe problem å avtale delt omsorg under samme tak? å ha klare avtaler i forhold til tidspunkt er vel noe spesielt, men en kveld i uka til seg selv burde være mulig å få til i de fleste familier. Hva med at du får tirsdager og faren tar torsdager som "fridag"?

[Anonym bruker]

Ja, det er deilig!

Stå opp til rolig hus. Bare seg selv å tenke på noen dager i uka..

 

For meg ble det den reneste lykke. Det å få tilbake friheten samtidig som jeg har barna 50%.

 

Man savner de mye som oftest, men det er grisedeilig med frihet!

[SnekkerPelle]

Savnet etter barna, liv og røre ville vært for stort til at jeg hadde klart å nyte "stillheten"

[SnekkerPelle]

Det vil være noe som mangler. Her i huset gir vi hverandre frihet til å være sammen med egne venner, reise bort i helgene etc. Jeg ville ikke byttet bort familien for alt i verden.

[Anonym bruker]

Jeg er motsatt. Misunner alle som er sammen fortsatt. Her er det savn etter barnet som tar helt over + en del dårlig samvittighet. Ikke noe greit i det hele tatt.. =(

[Cruella De Vil]

Jeg har en venninne med delt omsorg for barna sine. Hun innrømmer at det er ganske deilig med "fri"-ukene; da får hun jobbet og reist og gjort alt hun vil/trenger. Selvsagt savner hun barna sine og hun skulle helt sikkert helst sett dem heltid, men når hun først må ha dem deltid er det aldri så galt at det ikke er godt for noe?

[Kyllingbein]

Så ta deg fri iblant? Tror ikke problemet er at du vil ha delt omsorg, men heller det at du trenger mer egentid. Her bor vi sammen men jeg har fast venninnekveld og er "ofte" en tur ute på byen eller en kino. (hver annen til tredje uke). Vi deler likt på sykt barn dager, han har hovedansvar for legginger osv. Det er viktg at man ikke mister seg slv om man får barn. Og er barna små er det mye man kan gjøre på kveldstid for å få pusterom.

[Gjest Lykkeliggift_]

At du har en udugelig mann som ikke lar deg hvile og bare være deg og ikke mamma/husmor 24/7, betyr ikke at aleneforeldre har det så fett. Som regel har de fleste ikke råd til så mye utskeielser i friperiodene siden økonomien til mange aleneforeldre er dårligere enn når man er par og begge jobber.

[Anonym bruker]

Flere fridager i UKA???? Har du veldig kravstore/krevende barn? Skjønner det er godt og ha ei natt eller to borte fra BÅDE mann og barn, men flere gang, eller bare det at man føler for det UKENTLIG???

 

VI tar ogsÅ barnefri nÅ og da,- ikke fordi vi trenger det, men fordi det gir oss det "Lille ekstra", nÅr vi kan ta oss rÅd til det,- og det ikke gÅr utover tid med barna (nÅr de f.eks spør selv om og fÅ overnatte hos besteforeldre/venner).. Er man to som bor sammen sÅ har man da alltid mulighet til og "gi hverandre fri"??? Man kan ha ei helg i mÅneden,- hvorav den ene mÅneden er "mammahelg" og neste mÅned er det "pappahelg";- hvor den ene forelder passer pÅ og fylle opp helga med aktiviteter og besøk sÅ denne og barna ikke er hjemme,- evt at mamma/pappa drar pÅ venninde-/kompistur, bor hos venninde/kompis, foreldre eller hotell og har "egentid" denne helga...

 

Kan da ikke være sÅ vanskelig det,- dÅrlig kommunikasjon vil jeg si. Man bare mÅ være kreativ sÅ løser ting seg selv, og selvsagt, snakke sammen...

[Østers]

Tenk all den deilige friheten med bare meg-tid noen dager i uken!

Noen ganger blir man totalt utslitt og man får liksom aldri tid til å hente seg inn igjen.

 

Her bor vi foreldre samnen og trives med det:)

Men noen ganger misunner jeg de som har det bra alene med noen fridager hver uke!

 

Noen andre som tenker det?

Og noen alenemødre som er i den situasjonen, er det deilig å kjenne på friheten?

Jeg er relativt ny som alenemor (3. mnd. nå), og må bare si meg enig i dine betraktninger. Det ER faktisk veldig deilig med noen barnefrie dager innimellom, og jeg tør å innrømme det Da får jeg tatt meg inn, har tid til kun meg, og ikke minst - samler overskudd til jeg får barna igjen. Nå skal jeg ha langhelg uten barn, og gleder meg til det...

[Anonym bruker]

Tenk all den deilige friheten med bare meg-tid noen dager i uken!

Noen ganger blir man totalt utslitt og man får liksom aldri tid til å hente seg inn igjen.

 

Her bor vi foreldre samnen og trives med det:)

Men noen ganger misunner jeg de som har det bra alene med noen fridager hver uke!

 

Noen andre som tenker det?

Og noen alenemØdre som er i den situasjonen, er det deilig å kjenne på friheten?

Jeg er relativt ny som alenemor (3. mnd. nå), og må bare si meg enig i dine betraktninger. Det ER faktisk veldig deilig med noen barnefrie dager innimellom, og jeg tØr å innrØmme det Da får jeg tatt meg inn, har tid til kun meg, og ikke minst - samler overskudd til jeg får barna igjen. Nå skal jeg ha langhelg uten barn, og gleder meg til det...

 

Du har vært alene i underkant av 3 måneder. Bare vent til det blir år, og ensomheten tar overhånd. Når man ikke har noen å se på TV med, dele gleder og sorger med, kose med, ha sex med eller få trØst av. Har selv vært alene (dog med eneansvar for 2 små) i noen år, og uansett fordeler/ulemper med forhold, så hadde jeg ALDRI gått tilbake til slik alenetilværelse frivillig.

[*bolla pinnsvin*]

Vi er skilt og jeg er uten barn 5 dager annenhver uke. Savnet dem noe helt forferdelig til å begynne med, men nå har jeg slått meg til ro med hvordan ting er og tenker heller positivt. Det er superkoselig når jeg har ungene og det er deilig å ha frihet til å gjøre hva jeg vil når jeg ikke har dem. For meg har det blitt å ha det beste av begge verdener.

[Østers]

Tenk all den deilige friheten med bare meg-tid noen dager i uken!

Noen ganger blir man totalt utslitt og man får liksom aldri tid til å hente seg inn igjen.

 

Her bor vi foreldre samnen og trives med det:)

Men noen ganger misunner jeg de som har det bra alene med noen fridager hver uke!

 

Noen andre som tenker det?

Og noen alenemØdre som er i den situasjonen, er det deilig å kjenne på friheten?

Jeg er relativt ny som alenemor (3. mnd. nå), og må bare si meg enig i dine betraktninger. Det ER faktisk veldig deilig med noen barnefrie dager innimellom, og jeg tØr å innrØmme det Da får jeg tatt meg inn, har tid til kun meg, og ikke minst - samler overskudd til jeg får barna igjen. Nå skal jeg ha langhelg uten barn, og gleder meg til det...

 

Du har vært alene i underkant av 3 måneder. Bare vent til det blir år, og ensomheten tar overhånd. Når man ikke har noen å se på TV med, dele gleder og sorger med, kose med, ha sex med eller få trØst av. Har selv vært alene (dog med eneansvar for 2 små) i noen år, og uansett fordeler/ulemper med forhold, så hadde jeg ALDRI gått tilbake til slik alenetilværelse frivillig.

 

Jeg sa da ikke at det var bedre å være alene enn i et forhold, gjorde jeg? Jeg svarte på at det var deilig med noen fridager innimellom...

[Anonym bruker]

vi har ikke delt omorg, og har jeg barnefri jobber jeg som regel, og har jeg barnefri uten å jobbe blir jeg veldig rastløs. men godt å få sove ut en morra innimellom det er det. og jeg kjenner jo at det av og til er greit å komme seg ut å gjøre voksenting som ikke innebærer jobb også.

[Anonym bruker]

Tenk all den deilige friheten med bare meg-tid noen dager i uken!

Noen ganger blir man totalt utslitt og man får liksom aldri tid til å hente seg inn igjen.

 

Her bor vi foreldre samnen og trives med det:)

Men noen ganger misunner jeg de som har det bra alene med noen fridager hver uke!

 

Noen andre som tenker det?

Og noen alenemØdre som er i den situasjonen, er det deilig å kjenne på friheten?

Jeg er relativt ny som alenemor (3. mnd. nå), og må bare si meg enig i dine betraktninger. Det ER faktisk veldig deilig med noen barnefrie dager innimellom, og jeg tØr å innrØmme det Da får jeg tatt meg inn, har tid til kun meg, og ikke minst - samler overskudd til jeg får barna igjen. Nå skal jeg ha langhelg uten barn, og gleder meg til det...

 

Du har vært alene i underkant av 3 måneder. Bare vent til det blir år, og ensomheten tar overhånd. Når man ikke har noen å se på TV med, dele gleder og sorger med, kose med, ha sex med eller få trØst av. Har selv vært alene (dog med eneansvar for 2 små) i noen år, og uansett fordeler/ulemper med forhold, så hadde jeg ALDRI gått tilbake til slik alenetilværelse frivillig.

 

Jeg sa da ikke at det var bedre å være alene enn i et forhold, gjorde jeg? Jeg svarte på at det var deilig med noen fridager innimellom...

 

Nå siktet jeg ikke til deg, men til HI, som "misunner" aleneforeldre når hun befinner seg i normalt forhold med barnefar, uten vold, utroskap, psykisk nedtrykking eller andre slike ting inne i bildet. Jeg ville bare poengtere at det er absolutt ingenting å trakte etter når man er i forhold med barnefar som fungerer fint. Det at man har mindre tid til seg selv når man har små barn, burde man vel ha visst på forhånd. Her i huset har jeg mindre barnevakt nå som jeg har samboer, enn da jeg var singel og alene om omsorgen, men jeg prØver å gjØre det beste ut av situasjonen og ta vare på meg selv, mitt forhold og min frihet når jeg har anledning til det.

[Anonym bruker]

Jeg var alene med 2 barn før, nå er jeg samboer og har fått et 3. barn. Må ærlig innrømme at jeg savner å være alene! Jeg har aldri en time uten barn, kan ikke lese ei bok, trene eller være sosial på kvelden. Til og med på do har jeg med minst et av barna. Hadde gladelig savnet dem annenhver helg jeg altså, bare for å fått sovet litt i det minste. (her hadde ikke 50/50 vært aktuelt).

[Anonym bruker]

Jeg var alene med 2 barn før, nå er jeg samboer og har fått et 3. barn. Må ærlig innrømme at jeg savner å være alene! Jeg har aldri en time uten barn, kan ikke lese ei bok, trene eller være sosial på kvelden. Til og med på do har jeg med minst et av barna. Hadde gladelig savnet dem annenhver helg jeg altså, bare for å fått sovet litt i det minste. (her hadde ikke 50/50 vært aktuelt).

 

Klart du savner det, men hadde du byttet din nåværende tilværelse mot å være alenemor igjen?

[SuperGlad]

Jeg forstår godt hva du mener, men realiteten er ikke alenemor tilværelsen så "enkel". For det første så tilsier ikke ett brudd at man skal ha barna 50/50. Det er i de sjeldne tilfeller dette fungerer bra for både voksne og barna.

Jeg er alenemor til 2 barn, jente på snart 6 og gutt på 4. Noen ganger er jeg utslitt, sosialt liv utenom arbeid er mangelvare. De få dagene barna er til faren iløpet av en mnd ( han bor 50 mil unna) de bruker jeg mest på å slappe av, selv om jeg ideelt sett skulle vært med venner å opplevd hverdagen uten barn.

Tenker ofte på at 50/50 hadde vært utrolig godt, men jeg tror aldri det ville gått med våre barn. De trenger ett fast hjem, å akkurat nå er det jeg som gir de det.

[Anonym bruker]

Jeg var alene med 2 barn før, nå er jeg samboer og har fått et 3. barn. Må ærlig innrømme at jeg savner å være alene! Jeg har aldri en time uten barn, kan ikke lese ei bok, trene eller være sosial på kvelden. Til og med på do har jeg med minst et av barna. Hadde gladelig savnet dem annenhver helg jeg altså, bare for å fått sovet litt i det minste. (her hadde ikke 50/50 vært aktuelt).

 

Klart du savner det, men hadde du byttet din nåværende tilværelse mot å være alenemor igjen?

 

Vet du hva? det hadde jeg faktisk gjort. Ikke fordi jeg vil ha fri da, helt andre ting som ligger til grunn. Og så vet jeg med sikkerhet at barna hadde blitt hos meg og hos far annenhver helg. Slitsomt å være alene, men enda verre å være ensom sammen med noen. #21

[Anonym bruker]

Jeg var alene med 2 barn før, nå er jeg samboer og har fått et 3. barn. Må ærlig innrømme at jeg savner å være alene! Jeg har aldri en time uten barn, kan ikke lese ei bok, trene eller være sosial på kvelden. Til og med på do har jeg med minst et av barna. Hadde gladelig savnet dem annenhver helg jeg altså, bare for å fått sovet litt i det minste. (her hadde ikke 50/50 vært aktuelt).

 

Klart du savner det, men hadde du byttet din nåværende tilværelse mot å være alenemor igjen?

 

Vet du hva? det hadde jeg faktisk gjort. Ikke fordi jeg vil ha fri da, helt andre ting som ligger til grunn. Og så vet jeg med sikkerhet at barna hadde blitt hos meg og hos far annenhver helg. Slitsomt å være alene, men enda verre å være ensom sammen med noen. #21

 

Så du elsker ikke samboeren din altså? Siden du lett kunne bytte ham mot å være singel, fri og kunne flørte med hvem du ville? I så tilfelle er det bare rettferdig at du forlater ham for noen som virkelig kan elske ham og ikke vil bytte livet med ham mot noe annet.