Huff, jeg gruer meg!

[Anonym bruker]

nei, har ingen link, men om du kan google litt selv så finner du nok en.

 

 

Du henviser altså til ekspert uttalelser du ikke har, men henviser andre å lete dem opp på google?

Betyr det at du har lest dette et sted?, eller noe du har hørt et sted i pereferin og adoptert det som en sannhet?

Et snabbt søk på google forøvrig ga meg ikke annet en dette

http://www.babyverde...og-adskillelse/

 

regner med at besteforeldrene hverken er fremmede eller befinner seg i et fremmed miljø for babyen. anonym #24

 

Dette er hva jeg fant nå, det finnes sikker mer info der ute. Ja, jeg mener man bør kunne finne ting selv. Er lenge siden jeg hadde en 4 mnd gammel baby så jeg husker ikke hvor jeg fikk informasjonen fra.

 

http://www.familieve...uke-barnevakt-/

[Anonym bruker]

Dette er hva jeg fant nå, det finnes sikker mer info der ute. Ja, jeg mener man bør kunne finne ting selv. Er lenge siden jeg hadde en 4 mnd gammel baby så jeg husker ikke hvor jeg fikk informasjonen fra.

 

http://www.familieve...uke-barnevakt-/

 

Men i samme artikel du henviser til står det også;

 

"

For mødre som får fryktelig dårlig samvittighet fordi de kanskje var borte fra barnet sitt i fem timer en lørdag da det bare var tre måneder gammelt, har barnepsykologen beroligende ord:

- Dette gjelder det jevne, daglige fraværet, for eksempel i forbindelse med arbeid. Det kan være greit å følge regelen uansett om du jobber eller ikke, men om du ellers er stabilt til stede i hverdagen, er det ikke slik at du skader barnet ditt om du er borte i flere timer en sjelden gang."

[Anonym bruker]

Jeg har ihvertfall vært en forferdelig mor, de tre første ukene i hans liv lå vi faktisk på hver vår avdeling (i ulike bygg også tilogmed) og han hadde det vi velger å kaller verdens beste barnevakter også utover 4 timersregelen. Det går sikkert helt fint, han har nok utbytte av en glad og opplagt mor også.

 

jeg regner med at dere sov i ulik bygg fordi en eller begge to var syke og fordi dere ikke hadde noe valg. Da stiller det seg litt annerledes og om du ikke forstår det så er du ikke så smart.

 

Smart kan vel sikkert diskuteres ja. Og du har riktig, det var nødvendig. Men poenget er at dersom HI har tatt en veloverveid avgjørelse iforhold til sitt barn og føler seg trygg på "sine" barnevakter går dette helt fint. Det jeg lurer på er hvorfor HI trenger støtten og eventuelt motstanden i denne tråden ?

[Anonym bruker]

Dette er hva jeg fant nå, det finnes sikker mer info der ute. Ja, jeg mener man bør kunne finne ting selv. Er lenge siden jeg hadde en 4 mnd gammel baby så jeg husker ikke hvor jeg fikk informasjonen fra.

 

http://www.familieve...uke-barnevakt-/

 

Men i samme artikel du henviser til står det også;

 

"

For mødre som får fryktelig dårlig samvittighet fordi de kanskje var borte fra barnet sitt i fem timer en lørdag da det bare var tre måneder gammelt, har barnepsykologen beroligende ord:

- Dette gjelder det jevne, daglige fraværet, for eksempel i forbindelse med arbeid. Det kan være greit å følge regelen uansett om du jobber eller ikke, men om du ellers er stabilt til stede i hverdagen, er det ikke slik at du skader barnet ditt om du er borte i flere timer en sjelden gang."

 

men her er det snakk om 5 timer, ikke en hel natt..og les hele artikkelen da.

 

Klart, spedbarnet får sikkert ikke varige men av at mor og far velger å la det sove borte en natt, men det kan godt hende at den lille våkner på natten og blir urolig og redd fordi det ikke er mamma eller pappa som kommer og trøster.

For meg så betyr ikke en konsert så mye, det viktigste er at babyen føler seg trygg rett og slett, og selv om besteforeldrene er drømmebesteforeldre så er de ikke mamma og pappa (om de da ikke bor i samme bolig og barnet har daglig og god kontakt med de)

Konserter og fester kan jeg gå på senere, og en bursdag er ikke så veldig viktig for meg at jeg Må feier den på bekostning av barnets vel og ve.

 

Jeg mener også at om mor gruer seg (huff jeg gruer meg er overskriften) så burde hun lytte til morsfølelsen din.

[Tullsjura]

Det går sikkert fint

Da min yngste var på 3, nesten 4 mnd. var jeg og mannen på konsert. Gutten ble passet ifra kl 18:00 til kl 09:00, til bestemor og bestefar. Jeg ringte med jevne mellomrom for å høre hvordan det gikk

Det gikk supert. Han sovnet kl 21:00, våken 2 gang for å få mat, å voknet i 8tiden på morgenen!

Men vi har overnattet til min svigermor før dette, hele familien, så han har vært der mye, å sovet der før. (vet ikke om det egentlig har så mye å si, men det hadde mye å si for meg )

 

Men, lytt til morsfølelsen. Føler du det blir feil, så er det feil.

[Anonym bruker]

Poenget er at hvs barnet våkner om natten så er der ikke fremmede mennekser som tar vare på barnet, men personer som jeg regner med et trygge gode omsorgspersoner barnet er kjent med. At man gruer seg til å være borte fra barnet sitt første gangen og gir utrykk for det, betyr jo ikke at hun tenker det er feil eller føler seg utrygg på valget sitt. Jeg trur de fleste foreldre gruer seg til første gangen barnet skal ligge borte, samme hvor gammel dem er når det skjer. Og sånn sett trenger ikke "en potensiell 5 timers regel" bli overskredet heller, hvis barnet sover mestparten av tiden foreldrene er borte.