mine og dine penger, hvordan gjør dere det?

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger.

 

Nei, jeg synes til tider det er veldig urettferdig ifh til penger å det å kunne spare. Jeg blir stående som med-eier på det nye huset ja, men hvordan skal jeg klare alt??? Han har jo sakt at lån skal deles i 2, PLUSS at jeg skal handle mat ol som vanlig. Han står da for forsikringer ol. Dvs alt han bruker pengene sine på, kan dokumenteres ved et ev. brudd, mens mine penger er rett å slett spist opp...

 

Ang utstyret til babyen, så fikk jeg riktignok nedkoms-stønad, men et der ikke mye om man skal ha det meste nytt (for han skulle ike ha noe brukt vogn ol) Han presterte å si at disse pengene var til barnet, så han skulle ikke betale noe av utsyret.

 

Alle mine penger går til mat å mine regninger. Enda så mangler jeg noe til babyen, pluss ammeting og tang til meg selv. å bare så det er sakt, jeg sløser ikke med penger, å skal jeg ha noe ser jeg ofte etter tilbud, både til meg og ungene...

 

Er usikker på hvordan jeg skal få snakket med ha på en seriøs måte, uten at han blir sur, for jeg gidder ikke krangle nå på slutten av sv.skapet..

 

Høres ganske så skjevdelt ut dette gitt. Dersom du gjør alt husarbeid, tror jeg at jeg hadde vært så vrang at jeg hadde satt opp pris på vaskehjelp (f.eks to ganger i uka a 400 kr) som han måtte dekke sin halvdel av, eller gjøre halvparten av husarbeidet.

 

Når det kommer til barneutstyr, så hadde jeg nok bare kjøpt brukt, og sagt at det ikke var nok penger til å dekke alt utstyret nytt. isåfall måtte han betale halvparten.

 

hos oss tjener vi relativt godt begge to, men har allikvel kjøpt alt barneutstyr brukt. vi deler 50/50 på alle utgifter, men da jeg var i ulønnet permisjon et halvt år, dekket mannen størsteparten av utgiftene.

[je23]

Her i huset så tjener jeg faktisk litt mer enn kjæresten min, men måten vi har løst det på syns jeg egentlig er ganske kurrant.

 

Vi setter av en viss % av lønningen inn på en felles konto. På den kontoen har vi også hvert vårt visakort. Så alle utgifter som går på begge to som mat, disel, nrk-lisens, forsikring osv osv går ut fra den. Vi bor nå i huset hans, men skal bygge nytt hus til sommeren, så han betaler huslånet, og jeg betaler billånet på bilen min. Resterende bruker vi til hva vi vil. Det blir satt inn mer hver mnd på felleskontoen enn hva som blir brukt, dette har vi da som en buffer når det kommer mnd med større regninger ol.

 

Veldig fornøyd med denne løsningen å vi har faktisk ALDRI kranglet om økonomien.

 

Jeg syns hvertfall at du ikke skal betale alt av barneutstyr til deres felles barn!!! Alt som går på dere felles syns jeg dere skal dele på etter hvor mye dere får inn. Det blir det mest retferdige.

[Anonym bruker]

Må si jeg kjenner meg litt igjen, jeg betaler husleie på 6000, egne priv regninger og ALTa v mat hver mnd, har kjøpt det meste av baby tøyet.. Han betaler strømmen og tv ( det er jo langt i fra 6000 + mat i mnd) resten bruker han på seg selv..

Må si at jeg ikke har råd til å bruke noen av "MINE" penger på meg selv siden jeg må stå foralt av mat og slike nødvendige mnd ting til oss... Noen ganger forlanger han til og med at jeg betaler røykens hans siden han ikke akkurat er flink med penger......

[kaklemor]

 

 

jeg og min mann tjener godt og vi tar regningene når vi ser dem vi.. En måned kanskje tar jeg mer regninger enn han og omvendt neste mnd.. vi bruker hverandres kort og hans penger er mine og mine penger er hans.. om jeg en mnd har lite på min konto har jeg fortsatt penger fra hans konto..

 

 

 

 

[herewego]

Når vi flyttet sammen var jeg student og han i full jobb. Vi leide leilighet og han betalte leia, mens jeg satte tilsvarende sum inn på en felles konto. Disse pengene gikk til regninger og faste utgifter. Hver mnd ble det et lite overskudd på regningskontoen, dette gikk til uforutsette utgifter. Ting vi trengte utover dette betalte han, eller så ble det ikke noe... Mat delte vi på så godt det lot seg gjøre. Da jeg fikk meg fast jobb kjøpte vi hus og fortsatte på samme måte, nå økte jo "husleia", men det gjorde jo også de andre faste utgiftene, i tillegg bygget vi oss opp en grei buffer på den felles kontoen. Etter å ha bodd i huset i ca to år ble samboeren min arbeidsledig og begynte å studere. I tre år levde vi på min inntekt og hans stipend, studielånet hans satte vi inn på en ekstra buffer-konto siden vi ikke hadde mulighet til å spare noe denne perioden. Hslånet ble nå trekt fra min konto og han overførte penger til regningskontoen, der kunne han tilpasse litt ettersom hvor mye penger han hadde. I løpet av denne tiden fikk vi også vårt første barn og klarte faktisk at jeg hadde to mnd permisjon uten lønn, mens han studerte og heller ikke hadde inntekt. Det hadde jo aldri gått om ikke vi hadde delt på utgiftene fra dag en og dekket opp så godt vi kunne begge to. Som du ser har vi levd ganske mange år med skjev fordeling på inntekt, men vi har tilpasset oss så godt det går og alltid prøvd å dele ganske likt på faste utgifter som husleie, strøm, kom.utgifter, forsikringer osv.. Mat, klær og annet har den som har penger betalt.

Er det en ting vi aldri har kranglet om er det faktisk penger - utrolig nok, vi kan krangle om det meste annet

[Anonym bruker]

Jeg er student og får bare 7000 utbetalt i mnd. Han tjener godt og får utbetalt ca 35.000 kr i mnd. Jeg betaler kun min tlf regning og så deler vi på å kjøpe inn mat. At jeg tar meg av det meste av baby/barneklær er fordi jeg er den eneste som synes det er gøy å handle Ellers tar han seg av de store utgiftene som nytt bilsete og andre ting som trengs til barnet (snart barna).

 

Han tar seg av alle andre regninger og huslån, MEN han er den eneste som står som eier av huset, noe jeg faktisk synes er rett og rimelig. Det er ikke hans feil at jeg ikke har mer inntekt enn dette. Han hjelper meg tross alt med å fullføre utdannelsen med å gi meg minst mulig utgifter. De pengene jeg har bruker jeg mest på meg selv og barnet. Jeg synes han bidrar med mer enn nok, da vi ikke er gift. Blir vi gift en gang har jeg nok kommet meg ut i jobb, og kan kjøpe meg inn i huset

 

Jeg synes det er helt feil at du må betale så mye som du gjør. Han burde kunne ta seg av de store utgiftene slik at dine penger ihvertfall varer ut mnd og du slipper å være bekymret og snu på hver krone for å få det til å gå rundt. Men jeg synes ikke du kan kreve å være medeier av huset faktisk. Det er veldig mye penger han taper om du skulle bestemme det for å gå fra han.

[Mitamul]

Her i huset tjener sambo 3 ganger så mye som meg, vi har begge tilgang på hverandre sine kontoer og der overfører vi og tar allt ettersom det minker eller skal legges vekk. Han står som eneste eiger på leiligheten og han har også fast trekk fra ein konto som står i hans navn på huslånet, Men dette er no forsåvidt rett og rimelig siden eg kom inn med ingenting. Utenom de så blir rekninger betalt utifra kem som har mest penger på konto og de er jo somregel han. No får vi snart eit barn sammen og har vel gifteplaner innenfor dei neste 5 åra forhåpentligvis Eg må no si eg er heldig som har ein veldig tradisjonell "gammeldags" sambuar som ser på det som ein plikt som mannen i huset og ta vare på meg og barn økonomisk Håper de ordner seg for dere, for fordelingen høres ein smule feil ut utifra det eg er vant med...

[Bolleklar]

Dere som er samboere uten å eie en del av boligen, har dere skrevet samboerkontrakt?

 

Håper dere er klar over at man da ved et samlivsopphør som samboer ikke krav på noe, selv om man i praksis har bidratt til husholdet i form at vedlikehold av hus og hjem, regningsbetaling, matinnkjøp osv..... Dere vil da stå uten egenkapital, og få store problemer med å etablere dere på nytt i boligmarkedet slik det er i dag.

 

Jeg syntes det er rett og rimelig at samboere har krav på 50% av verdistigning på felles bolig, selv om man ikke hadde mulighet til å bidra med egenkapital ved kjøp av boligen/etablering av samboerskapet. Dette må i såfall reguleres i form av en samboerkontrakt.

 

Jeg jobber som finansrådgiver i bank, og har mange ganger hatt fortvilte kunder i stolen som går ut av et samboerskap med null og niks. Man planlegger selvfølgelig ikke å gå fra hverandre, men statistikken lyver ikke så jeg anser det som et godt råd å tenke litt over sine egne rettigheter.