mine og dine penger, hvordan gjør dere det?

[Anonym bruker]

Jeg er samboer på 3dje året, å vi venter vårt 1. barn sammen. Både han og jeg har barn fra før, som bor sammen med oss. Vi holder på å skal bygge hus også. Men problemet er at jeg har ikke fast arbeid, vært kun vikar, å har ikke rett på noe lønn under permisjon.

Jeg får kun bidrag og barnetrygd for de barna jeg har fra før, med andre ord så er ikke det så mye...

å det er ikke det at jeg IKKE vil jobbe, men veldig vanskelig å få fast stilling her vi bor. Jeg betaler alt av mat, mesteparten av drivstoff, mine egene forsikringer, regninger, deler 50/50 på bil-lån og har handlet ALT av utstyr til babyen vi venter sammen. Hver mnd må jeg ta av min sparekonto, for at ungene skal ha nok mat, og at mine barn skal ha det utstyret di trenger. Nå er den snart tom...

 

Han tjener ca 35.000 i mnd, betaler forsikring å lånet på huset vi nå bor i, som kun han står som eier på, tv-lisens og kom.avgifter. Han setter ca 15.000 på sin sparekonto hver mnd, å har en ganske så stor buffer der nå, ca 300.000. Han bruker en del penger på alkohol/festligheter å kjøper seg akkurat det han vil.

 

Er det rettferdig at det skal være så sjeft fordelt i et forhold, når vi skal ha barn sammen, hus sammen, å bil sammen??

 

Han blir skikkelig sur hvis jeg tar det opp, å har null forståelse for at jeg nå har underkant av 200 kr som skal vare ut mnd her. Jeg nekter å bruke mere av sparekontoen (men selfølgelig gjør jeg jo det, hvis det blir tomt for mat)

 

Han mener at alt skal deles 50/50 uansett om han tjener 80% mere enn meg.. Hvordan gjør andre d??

[Nyttårs barn]

Dette høres lite rettferdig ut i mine ører. Hos oss tjener mannen ca tre ganger så mye som meg, han tar alle faste utgifter og endel mat, og jeg bruker min lønn mest på mine egne utgifter, men og på mat og klær til ungen.

Jeg håper at du står som eier på huset dere bygger, eller så blir det veldig feil for deg. mannen din burde ta ca 80 % av utgiftene etter mitt skjønn.

[Fru.Antonsen]

Nei nei NEI!! Er man sammen så er man SAMMEN!!! Min mann og jeg deler alt 50/50 -både inntekter og utgifter. Det VI sitter igjen med er det vi har råd å bruke. Greit, jeg er husstandens "finansminister" men vi har jo bra oversikt for det...

 

Selv om dere har barn fra før av begge to så har dere likevel valgt å være sammen og ikke minst få et felles barn også. Barna deres er inne i deres familie alle sammen. Og det skal faktisk ikke være sånn at du må ta av sparekontoen mens han kan spare. Da hadde jeg heller bare sagt det at jeg har ikke penger jeg men vi skulle hatt det og det og det. Han vil vel ikke la barna stå uten nødvendigheter eller mat han heller?

 

Jeg er forøvrig vokst opp i et hjem hvor mor gikk på uføretrygd og far var selvstendig næringsdrivende. Så vi hadde ikke all verdens penger vi heller, men jeg har alltid hatt de klærne jeg trengte og mat på bordet.

I en sånn situasjon er det faktisk ikke helt riktig med mitt-ditt-vårt...

Om han så blir sur så la han bli sur da! Han og må jo forstå at sålenge du dessverre ikke har store inntekter så må han som har inntekter bidra mer..

Gjør han det da slutt får du hvertfall DET støtte apparatet i ryggen m overgangsstønad, dobbel barnetrygd, tilsynstillegg + + +

[Anonym bruker]

Må si jeg reagerer mest på at du har kjøpt alt av utstyr til det kommende barnet. Siden han tjener såpass mye mer enn deg, burde vel han stått inne for det meste av disse innkjøpene. Dette er dyre ting, som man fort kan føle seg ruinert på om man ikke har den romslige økonomien man gjerne vil ha.

 

Sett bort fra dette er jeg av typen som er for en ganske jevn fordeling uavhengig av inntekt, man får bare handle etter evne. Men man har mer enn lov til å bidra om partneren sliter med å få til dette.. Og i deres tilfelle høres det ut som det kan være en god del urettferdigheter og skeivfordelinger.

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger.

 

Nei, jeg synes til tider det er veldig urettferdig ifh til penger å det å kunne spare. Jeg blir stående som med-eier på det nye huset ja, men hvordan skal jeg klare alt??? Han har jo sakt at lån skal deles i 2, PLUSS at jeg skal handle mat ol som vanlig. Han står da for forsikringer ol. Dvs alt han bruker pengene sine på, kan dokumenteres ved et ev. brudd, mens mine penger er rett å slett spist opp...

 

Ang utstyret til babyen, så fikk jeg riktignok nedkoms-stønad, men et der ikke mye om man skal ha det meste nytt (for han skulle ike ha noe brukt vogn ol) Han presterte å si at disse pengene var til barnet, så han skulle ikke betale noe av utsyret.

 

Alle mine penger går til mat å mine regninger. Enda så mangler jeg noe til babyen, pluss ammeting og tang til meg selv. å bare så det er sakt, jeg sløser ikke med penger, å skal jeg ha noe ser jeg ofte etter tilbud, både til meg og ungene...

 

Er usikker på hvordan jeg skal få snakket med ha på en seriøs måte, uten at han blir sur, for jeg gidder ikke krangle nå på slutten av sv.skapet..

[Anonym bruker]

hei,. her ville jeg sagt til han at jeg ønsker og prate med deg. men kunn om du ikke blir sinna.

 

så ville jeg sagt det jeg hadde på hjerte.

 

så ville jeg latt han få litt tid på seg til og finne ut hvordan vi skal løse dette.

 

man kan også legge frem papirer på inntekter. og papirer og kvitteringer på mat og det du dekker. så kan han se at det ikke går.

han må bidra mer.

 

hadde aldri kunnet bo med en slik person

 

mannen min tjener mye mer enn meg, jeg er arbeidsledig. men søker jobb og tar kurs for og få litt mer på cvèn min.

min mann betaler gjerne det han har råd til. han sier selv han trenger kunn 2500 kr til bensin i mnd.

mat dekker jeg. jeg dekker også huslån.

mannen dekker barnehage, tlf, forsikringer, sparing, bensin, verksted når det trengs.

vi har ikke rare hus lånet. 4400.kr i mnd.

mat kjøper vi for 4000kr mnd.

og enda har jeg 2-3000 kr til overs som jeg sparer til oss.

 

her er alt felles.

 

når jeg gikk gravid med begge ungene. kjøpte vi begge baby utstyr. og utstyr til meg det fikk jeg av mannen. han syns jeg skulle få det jeg trengte. amme utstyr. gravidklær, klær etter graviditeten.

 

du går personelig konkurs og han blir rik slik dere fordeler kostnadene.

[mamma_til_gutt]

dette høres helt sykt ut i mine ører... Dette er da hans barn! Din stønad er jo også til å kompensere for tapt inntekt... HVor i alle dager får han det fra at du skal dekke utstyr alene? Han har all rett til å kreve 50/50, men det er vanvittig sært i deres situasjon og hører ingen sted hjemme... Jeg ville svart at da får han være hjemme fra 9. uke, for du har rett og slett ikke råd! Er ikke noen automatikk i at du skal være hjemme med barnet.... Herregud for en dust! Unnskyld at jeg er så krass altså, håper du ser at det er omsorg for deg og ikke et angrep!

 

Men jeg lurer på noe - hvorfor i alle dager får du ikke svangerskapspenger? Vikariat er da likestilt med fast jobb når det gjelder opptjeningsgrunnlag......

[Venter endelig nr2 😍]

Her i huset gjør vi det ganske enkelt og vi begge er fornøyd med løsningen. Vi får utbetalt ca like mye, men han jobber en del overtid som gjør at han ofte får utbetalt 10-20 000 mer enn meg. Vi setter alt vi tjener inn på en regningskonto og betaler alt ut i fra d, her har vi faste trekk ol. Og trenger vi penger så overfører vi det vi trenger over til vår egen brukskonto(ingen går med mye penger på kort-kontoen vår). Har felles sparekonto og fondsparingskonto, selv om alt står på et navn.

Hus står på oss begge, og huslånet trekkes automatisk fra den fellese regningskontoen.

Vi sitter ikke hver mnd å krangler om den ene har betalt mer enn den andre og hvem skal betale hva neste måned. Altså en mindre ting å krangle om og ikke noe ufred i forbindelse med pengene.

ønsker den ene å kjøpe inn noe som koster litt, så blir den andre parten spurt og rådført.. Blir det sagt nei så blir det respektert.

Har et par ganger spurt gubben om han ikke vil endre denne måten siden han tjener mer penger enn meg og dermed kan bli sittende igjen med mer hver mnd. Men får til svar "nei, hvorfor skal jeg det, vi bor jo sammen. En ting mindre å krangle om".

Vi hadde slikt når vi var samboere og nå når vi er gift.

[Rose -3. troll i 2012]

Vi har en regningskonto. At den står i hans navn er helt tilfeldig.

Fra denne regningskontoen går alle regninger samt lån.

 

Vi har begge faste trekk fra vår lønnskonto til denne regningskontoen som går dagen etter vi har fått lønn.

 

Han har større trekk enn meg, da jeg betaler nesten all mat og klær til ungene.

Samlet tror jeg det er ca 25000 som går inn her hver mnd.

Noen måneder har vi mindre regninger og da bygger den seg opp, og andre mnd har vi mer (nrk -lisens, veiavgift, kom, avgifter osv)

 

Når min konto er tom, så bare tar jeg penger av ham og sender ham en mail -sms med at -Jeg har nå tatt 2000 kr fra din konto, din saldo er nå ....

 

Når han er tom for penger overfører jeg til ham og sender tilsvarende melding.

 

Fungere helt perfekt...

[AngryBird]

Høres litt sykt ut spør du meg.... men vet det er fler som har det sånn. Her i huset er det samboeren min som får inn penger, jeg får kun inn kontantstøtte siden vi har valgt at jeg skal være hjemme med datteren vår en stund til.

Vi deler alt og sånn syns jeg det skal være når man velger å dele livet sammen:)

[bettisen]

hmm.. Det høres absolutt ikke rimelig ut. Hos oss er det slik at samboern tjener 3 ganger så mye som meg. Han eier 2/3 av huset, jeg 1/3 og vi deler utgiftene i denne brøken når det gjelder alt som har med huset å gjøre. Ellers deler vi mat, strøm, bilutgifter osv 50/50.

 

Dette gjør til at jeg har en forholdsvis stram økonomi, mens han har litt mer og rutte med. Om det kommer uforutsette utgifter eller ting han har lyst til å kjøpe til oss, gjør han det. Klarer ikke jeg betale alt en måned, betaler han for meg. osv.. Vi har valgt å gjøre det på denne måten fordi det er mest rettferdig og ikke skaper krangling om det blir et brudd.

 

Det skal sies at vi ikke har barn sammen, og at jeg er helt sikker på at vi får felles økonomi når vi får barn. Dessuten er det kjedelig for sambo om jeg aldri har NOE penger til å finne på noe mer.. Da kan han spandere en bedre middag eller en reise eller lignende.. Det er dessuten ikke noe problem å snakke om økonomien - så det er deilig.

 

MEN - jeg synes det er HELT URIMELIG at du betaler alt av mat, og han betaler på f.eks. hus.. å betale ned et hus er jo å spare på en måte det også.. det du bruker på mat får du aldri igjen. Derfor har vi valgt at jeg kjøpte meg inn i huset (før det betalte jeg en veldig lav husleie, og så spleiset vi på mat og lignende.

[JuneRR]

Dette høres helt feil ut for meg, og jeg hadde aldri gått med på det!

 

Vi har vært sammen i noen år nå, og i starten tjente jeg desidert mest, og betalte derfor mest. Nå tjener han mer enn meg. Vi tjener nok begge to til å dele på utgiftene, og setter derfor like mye av lønna vår hver over på en budsjettkonto hvor alle faste utgifter trekkes fra.

Men han sparer mer, fordi han tjener mer. (dvs at penger som står igjen på lønnskonto ved neste lønning settes over til budsjettkontoen, og blir til en buffer) Og om jeg går til innkjøp av ting vi trenger, og blir tom for penger, så får jeg kortet hans neste gang jeg skal på butikken for å handle, uten diskusjon!

 

Felles husstand er et samarbeid hvor alle skal ha det bra, og alle skal komme så godt som mulig ut av det!

 

Ta vare på alle kvitteringer for maten du handler, drivstoffet du fyller osv.

Synes han høres gjerrig ut!

Om jeg var i din situasjon, ville jeg muligens sagt at jeg var tom for penger litt før jeg var det, slik at du fikk en egen liten buffer bare i tilfelle noe skulle skje. Han trenger jo ikke å vite om det, da det ikke er spesiellt synd i han etter min mening!

[Anonym bruker]

Han mener jo at det er rett å rimelig at jeg betaler så mye, for jeg bor jo tross alt gratis... å når jeg slipper å betale husleie til han, så forlanger han at jeg betaler alt d jeg har ramset opp lengre oppe på siden her. å ALT av husarbeid er det jeg som gjør, veldig lite hjelp å få, han tilbyr seg sjelden å hjelpe til...

 

Jeg har ca 8000 kr å jeg bruker ca 6500 til mat (vi er 6 stk i husholdningen) pluss at det blir baby snart.. så jeg sjønner ikke hvordan det skal gå rundt for meg... Har angst for at jeg ikke skal klare å amme, for mme er jo ikke akkurat billig...

[MrsMilla]

Jeg ville kjørt et ultimatum på ham her.

 

Er generelt for at man skal dele kostnader 50/50, men ikke nødvendigvis inntekter - kommer litt an på. Men verdiene må også da stå 50/50!

 

Men akkurat her så mister du inntekt fordi du bor der du bor, og du betaler temmelig mye ved å betale maten. Kunne forsvart et huslån...

Så du får bare si til ham at du ikke har råd til å bo sammen med ham lengre - du må muligens flytte til en plass der du får deg fast jobb 100% - og i tillegg skal du da ha barnebidrag og det man får av stønader som enslig forsørger.

Alternativt kan han se på en mer rettferdig fordeling.

Og obs!!!! om du kjøper mat, han hus så er det du som taper enormt på dette - han tjener godt på huset - og de avgiftene/kostnadene du nevner er vanvittig små i forhold til hva du tar her! Han har en sjukt god deal med deg! Og ikke vær den som kjøper andre forbruksartikler som klær, møbler, mat etc - for dette forsvinner/er forbruk. Bruk dine midler på hus (ha eierskap)og andre ting som varer.

[MrsMilla]

Glemte en ting:

 

KUN han står som eier på huset.......!!!!! Her Må det ringe en varsellampe!!! Du Må være 50% medeier her!! ellers har du INGENTING ved et eventuelt brudd. Dæven han har en god deal!!

 

Ville filleristet mannen, krevd ALLE utgifter 50/50, krevd at dere tok avdragsfrihet på lånet mtp økonomien din, og insistert på at han kjøpte alt til barnet siden han har økonomi til det.

 

Ikke fir på kravet heller!!! Du blir lurt.....!

[Hubro :)]

Huff å huff. Det hørtes ikke rett ut. :/

Jeg er samboer på sjette året med en som har en datter fra før som bor hos oss samtidig som vi prøver å få et barn sammen.

Det første året kjøpte vi hus og bil sammen, men hadde ikke felles økonomi, men samtidig diskuterte vi aldri hvem som brukte hvor mye på hva. Vi byttet på å dra kort når vi var noen plasser og når det ble handlet.

Andre året satt vi oss ned og diskuterte hva vi kunne gjøre for å få det enklest mulig når det gjaldt pengesituasjon og økonomi.

Vi ble enige om å gå i banken og avslutte kontoene våre og heller lage felles regningskonto, sparekonto og brukskonto. Hver måned kommer lønningene inn på brukskontoen og så setter vi oss ned og overfører både til regningskontoen og sparekontoen. På brukskontoen har vi hver vårt VISA-kort, men uansett hvem av oss som trekker kortet blir det trukket av denne kontoen.

 

Jeg må og si at jeg er uføretrygded, mens samboer tjener det tredobbelte av hva jeg gjør. Men det gjør ikke noe for oss. Er man sammen så skal det gå på fellesen mener vi.

 

Har vennepar som deler utgifter prosentvis etter hva dem tjener og vennepar som deler alt 50/50.

Av erfaring ser det ut til at de parene som mener at alt skal deles 50/50 sliter mer enn de som velger å gjøre det på en annen måte.

 

Lykke til med forestående fødsel. Barn er lykke uansett hvordan situasjonen er rundt

[Anonym bruker]

Her har vi felles konto med to kort på, som mannen sitt studielån kommer inn på. Her dekkes mat/bensin/kino en sjelden gang etc fra. Min stønad kommer inn på en konto som bare jeg har kort på (mannen min sier han ikke trenger, så da så. Han har full oversikt likevel) Der betaler jeg husleie, lån, barnehage og andre dyre ting. Foprsøker og spare litt, men det har ikke førstepri nå ettersom han er student og jeg for tiden er på stønad. Jeg er finansministeren i forholdet, det er det ingen tvil om. Jeg liker det, og mannen min liker det. Ingen av oss kjøper noe stort og dyrt uten at den andre har blitt spurt først. Jeg får meg for eksempel ikke til å kjøpe nye sko til meg selv, uten at jeg har hørt hva han synes først. Vi er heldigvis rause der begge to, i den grad vi har råd. Vet at det stort sett er eldre ektepar som har det meste felles, slik vi har, men vi er da altså under 30 begge to, med et barn og et på vei.

[dincene]

Hos oss har vi hver sin konto og begge jobber 100 % (mannen jobber nok det dobbelte til tider siden har har sin egen firma ved siden av og jobber der i "fritida"). Så det er nok han som tjener mest. Han betaler alt bortsett fra maten og bensin for bilen min Mine penger går til alt som trenges i huset - det kan være både møbler, hvitevarer, puter, kjøkkenting og alt som jeg synes "vi" trenger Jeg kjøper like gjerne klær til ham hvis jeg kommer over noe fint på salg og veit at han vil bruke dem. Vi har aldri diskutert om dette, det har bare blitt sånn. Jeg skal nok sikkert kjøpe ting til barna når den tida kommer. Mannen liker ikke butikker.

Dokke bør nok finne ei løsning som fungerer også for deg!

[Snartmammmatil2]

I vår husholdning tjener jeg ganske mye mer enn min mann og da syns jeg bare det er rett og rimelig at jeg betaler tilsvarende mer av faste utgifter.

 

Samtidig hadde jeg forventet at han hadde brukt litt mindre på personlige utskeielser dersom han hadde tjent nesten ingenting i forhold til meg.

[Anonym bruker]

Mannen min tjener det dobbelte av meg. Vi har valgt å ha en felleskonto hvor vi begge setter inn 60-70% av inntektene våre hver måned. Den brukes til huslån, mat, barneutstyr etc - alt felles (har hver sitt kort til denne kontoen). På den måten bidrar han i kroner mye mer enn meg, men har også mer enn meg til sin "private" konto.

 

Synes det er veldig rettferdig ordning som har fungert i flere år for oss.

Spesielt siden han flinkere å spare enn meg, så det blir ofte hans sparekonto som brukes når det er storinnkjøp av noe ekstra...

 

Også liker jeg å ha min egen lille pott til "ufornuftige" utgifter med god samvittighet..

[Anonym bruker]

Mannen tjener mer enn meg, men skatter og mer pga godtgjørelser osv, så hva vi får utbetalt er ikke så skjevdelt.

 

Vi deler alt av utgifter, og har et eget kort (kto) som utelukkende brukes til mat og husholdningsartikler. På den måten har vi full kontroll på det månedlige forbruket. Vi setter inn like mye på dette kortet hver mnd. Vi setter og inn fast på egen bufferkto, og sparer nå månedlig til å kunne ta 3 mnd ulønnet permisjon om et års tid, så vi ikke sitter med "skjegget i postkassa" når den tid kommer. Det som da er igjen bruker vi fritt av. Jeg handler naturlig nok det meste av ting til vårt barn (min interesse for slikt er nok hakket større enn mannens gitt, hihi). Skulle det skorte på en av oss setter vi over til hverandre fremfor å bruke av buffer kto, det skal være til når vi virkelig trenger det.

 

Ellers sparer vi månedlig til barnet vårt og setter av penger på egen reise kto. Er ikke nødvendigvis så mye som går inn på hver kto hver mnd, men alle monner drar, og over tid blir det jammen meg litt utav det :-)

[*LilleTroll + spira]

Han mener jo at det er rett å rimelig at jeg betaler så mye, for jeg bor jo tross alt gratis... å når jeg slipper å betale husleie til han, så forlanger han at jeg betaler alt d jeg har ramset opp lengre oppe på siden her. å ALT av husarbeid er det jeg som gjør, veldig lite hjelp å få, han tilbyr seg sjelden å hjelpe til...

 

Jeg har ca 8000 kr å jeg bruker ca 6500 til mat (vi er 6 stk i husholdningen) pluss at det blir baby snart.. så jeg sjønner ikke hvordan det skal gå rundt for meg... Har angst for at jeg ikke skal klare å amme, for mme er jo ikke akkurat billig...

 

 

Dere burde booke tid hos en finansiell rådgiver som kan se på regnestykket deres med objektive øyne og sette opp en rettferdig fordeling. Det er helt riktig som flere andre her skriver. Du betaler på "ikke synlige" utgifter, mens han investerer i egen fremtid ved å betale ned på eget huslån. Økonomisk voldtekt!!

[Mamma´n til lillemor]

Jeg kunne aldri levd i din situasjon. Nå er vi gift, men da vi bare var samboere delte vi i praksis alt likt selv da jeg var student og han hadde vanlig inntekt.

 

Nå tjener vi nesten der samme, og deler alt likt. Det er helt uinteressant for meg å ha mer penger igjen hvis han er blakk. Så vi flytter over penger hvis en har behov, vi kan ikke tenke oss noe annet type samliv. Hvis vi hadde brukt ut i fra hva vi tjener ville jeg sittet igjen med mer enn han, tror jeg, for han er ikke akkurat økonomisk anlagt Men da kan jeg love deg at jeg skulle hatt det nøyaktig likt når det gjelder husvask, snømåking, klesvask og alt anner kjedelig også. Penger er bare en del av det. Begge bidrar med det man kan, på samme måte som i huset. Er han syk (som han er i perioder) så forlanger ikke jeg 50 % deling bare fordi det skal være mest rettferdig. Man må gi og ta i et parforhold.

[Anonym bruker]

Glemte en ting:

 

KUN han står som eier på huset.......!!!!! Her Må det ringe en varsellampe!!! Du Må være 50% medeier her!! ellers har du INGENTING ved et eventuelt brudd. Dæven han har en god deal!!

 

Ville filleristet mannen, krevd ALLE utgifter 50/50, krevd at dere tok avdragsfrihet på lånet mtp økonomien din, og insistert på at han kjøpte alt til barnet siden han har økonomi til det.

 

Ikke fir på kravet heller!!! Du blir lurt.....!

 

Helt enig! Synes og at her har han klart å sette frem en urettferdig fordeling. Kjenner ikke dere, men han høres ikke ut som en bra mann. Mulig at det ville faktisk være mer økonomisk gunstig for deg å å gå fra han.... og slik skal det ikke være.

[Anonym bruker]

I mitt forhold tjener jeg litt mer enn mannnen. Men mine "private" utgifter er til gjengjeld større pga større studielån osv.(som går ra min konto).

 

Vi har en felleskonto hvor vi setter inn avtalt beløp og mindre/mer etter avtale. Vanligvis setter jeg inn litt mer enn han. Her går alle de faste utgiftene ifra, bortsett fra mat. Vi har ikke akkurat felles økonomi, men har en fordeling som føles rettferdig for oss begge.

 

Sett opp utgiftene, og sikre at du ikke er ansvarlig for forbruksartiklene, mens han sikrer seg økonomisk ved å investere i fast eiendom.