Om å invitere alle i bursdagen?

[Anonym bruker]

Jeg hadde en venninne og et familiemedlem som medhjelpere under badebursdager. Har gjennomført utebursdag i en bakke og hjemmebursdag med dårlig plass. Men det krever forberedelse og arbeid. Det er klart at det er upraktisk innimellom, men den jobben bør man klare å få til. Dersom man ikke har noen bekjente og ikke noen venner man kan be om slik hjelp, bør man kanskje fokusere på å utvide eget nettverk i stedet for å skape ytterligere arbeidsmiljøproblemer for barna sine (og andres)

Vet du hva, når man har forsøkt å få nettverk i 30 år uten å lykkes, så gir man opp. Er man litt "på" for å bli kjent med nye folk, blir man oppfattet som masete og desperat. Folk vil helst ta det første steget selv og invitere på besøk osv. Problemet er at ingen noen gang gjør det. Mine barn har mange venner og er svært populære, mens jeg har ingen bortsett fra samboer. Er hyggelig med foreldrene til barnas venner ved levering osv, men ingen nære venner som jeg kan spørre om hjelp og få "ja" fra. Hilsen ei som måtte ta hjemmeabort alene (hadde ikke samboer den gangen), handle på butikken mens det foregikk og kjøre det ene barnet i bursdag slik at jeg måtte droppe alt av smertestillende for å kunne kjøre bil. Ingen tilbød å handle brød og melk til oss, avlaste meg et par timer eller være der for meg som hadde det tøft. Flere visste at jeg skulle gjennom det den dagen, og enkelte ble spurt om de kunne hjelpe til, men ingen hadde tid.

 

Jøje meg. Er det samme anonyme som driver og sutrer og gneldrer her hele tiden? I så fall forstår jeg at du har lite nettverk. Ta grep!

 

Tatt i betraktning at forumet har flere tusen brukere, og mange av dem er alenemødre, så er det ganske usannsynlig at samtlige innlegg på forumet er skrevet av en og samme person

 

Jeg tenkte på i denne tråden. Er en eller flere anonyme her som slår ned etthvert forsøk på positive svar med at det ikke nytter, at de har det så fælt osv. Det er da ingen som mener man skal ta opp stort huslån for å holde barneselskap, og alle andre forslag passer ikke, nytter ikke, er farlige, vanskelige osv.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en venninne og et familiemedlem som medhjelpere under badebursdager. Har gjennomført utebursdag i en bakke og hjemmebursdag med dårlig plass. Men det krever forberedelse og arbeid. Det er klart at det er upraktisk innimellom, men den jobben bør man klare å få til. Dersom man ikke har noen bekjente og ikke noen venner man kan be om slik hjelp, bør man kanskje fokusere på å utvide eget nettverk i stedet for å skape ytterligere arbeidsmiljøproblemer for barna sine (og andres)

Vet du hva, når man har forsøkt å få nettverk i 30 år uten å lykkes, så gir man opp. Er man litt "på" for å bli kjent med nye folk, blir man oppfattet som masete og desperat. Folk vil helst ta det første steget selv og invitere på besøk osv. Problemet er at ingen noen gang gjør det. Mine barn har mange venner og er svært populære, mens jeg har ingen bortsett fra samboer. Er hyggelig med foreldrene til barnas venner ved levering osv, men ingen nære venner som jeg kan spørre om hjelp og få "ja" fra. Hilsen ei som måtte ta hjemmeabort alene (hadde ikke samboer den gangen), handle på butikken mens det foregikk og kjøre det ene barnet i bursdag slik at jeg måtte droppe alt av smertestillende for å kunne kjøre bil. Ingen tilbød å handle brød og melk til oss, avlaste meg et par timer eller være der for meg som hadde det tøft. Flere visste at jeg skulle gjennom det den dagen, og enkelte ble spurt om de kunne hjelpe til, men ingen hadde tid.

 

Jøje meg. Er det samme anonyme som driver og sutrer og gneldrer her hele tiden? I så fall forstår jeg at du har lite nettverk. Ta grep!

 

Tatt i betraktning at forumet har flere tusen brukere, og mange av dem er alenemødre, så er det ganske usannsynlig at samtlige innlegg på forumet er skrevet av en og samme person

 

Jeg tenkte på i denne tråden. Er en eller flere anonyme her som slår ned etthvert forsøk på positive svar med at det ikke nytter, at de har det så fælt osv. Det er da ingen som mener man skal ta opp stort huslån for å holde barneselskap, og alle andre forslag passer ikke, nytter ikke, er farlige, vanskelige osv.

 

Jeg svarte utelukkende på at det ikke er bare å si "få deg nettverk" og alt ordner seg. Noen har vanskeligere for å finne venner i voksen alder, særlig når man er innflytter i en liten bygd der alle har etablerte vennskapsbånd fra før og egentlig ikke trenger flere venner. Men er enig med at å ha ansvar for 19 under på skøytebane er litt uansvarlig gjort, siden hvis det skjer noe med en unge, så har du ingen steder å gjøre av alle andre (hvis noen tryner og blør kraftig neseblod slik at han/hun må kjøres på legevakta eller lignende).

 

Jeg tar ofte med ekstra unger på lekeland, badeland, fritidsaktiviteter og lignende, men tar ikke mer ansvar for andres unger enn jeg vet at jeg kan klare. Har aldri hatt noen problem med bursdager heller.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en venninne og et familiemedlem som medhjelpere under badebursdager. Har gjennomført utebursdag i en bakke og hjemmebursdag med dårlig plass. Men det krever forberedelse og arbeid. Det er klart at det er upraktisk innimellom, men den jobben bør man klare å få til. Dersom man ikke har noen bekjente og ikke noen venner man kan be om slik hjelp, bør man kanskje fokusere på å utvide eget nettverk i stedet for å skape ytterligere arbeidsmiljøproblemer for barna sine (og andres)

Vet du hva, når man har forsøkt å få nettverk i 30 år uten å lykkes, så gir man opp. Er man litt "på" for å bli kjent med nye folk, blir man oppfattet som masete og desperat. Folk vil helst ta det første steget selv og invitere på besøk osv. Problemet er at ingen noen gang gjør det. Mine barn har mange venner og er svært populære, mens jeg har ingen bortsett fra samboer. Er hyggelig med foreldrene til barnas venner ved levering osv, men ingen nære venner som jeg kan spørre om hjelp og få "ja" fra. Hilsen ei som måtte ta hjemmeabort alene (hadde ikke samboer den gangen), handle på butikken mens det foregikk og kjøre det ene barnet i bursdag slik at jeg måtte droppe alt av smertestillende for å kunne kjøre bil. Ingen tilbød å handle brød og melk til oss, avlaste meg et par timer eller være der for meg som hadde det tøft. Flere visste at jeg skulle gjennom det den dagen, og enkelte ble spurt om de kunne hjelpe til, men ingen hadde tid.

 

Jøje meg. Er det samme anonyme som driver og sutrer og gneldrer her hele tiden? I så fall forstår jeg at du har lite nettverk. Ta grep!

 

Tatt i betraktning at forumet har flere tusen brukere, og mange av dem er alenemødre, så er det ganske usannsynlig at samtlige innlegg på forumet er skrevet av en og samme person

 

Jeg tenkte på i denne tråden. Er en eller flere anonyme her som slår ned etthvert forsøk på positive svar med at det ikke nytter, at de har det så fælt osv. Det er da ingen som mener man skal ta opp stort huslån for å holde barneselskap, og alle andre forslag passer ikke, nytter ikke, er farlige, vanskelige osv.

 

Jeg svarte utelukkende på at det ikke er bare å si "få deg nettverk" og alt ordner seg. Noen har vanskeligere for å finne venner i voksen alder, særlig når man er innflytter i en liten bygd der alle har etablerte vennskapsbånd fra før og egentlig ikke trenger flere venner. Men er enig med at å ha ansvar for 19 under på skøytebane er litt uansvarlig gjort, siden hvis det skjer noe med en unge, så har du ingen steder å gjøre av alle andre (hvis noen tryner og blør kraftig neseblod slik at han/hun må kjøres på legevakta eller lignende).

 

Jeg tar ofte med ekstra unger på lekeland, badeland, fritidsaktiviteter og lignende, men tar ikke mer ansvar for andres unger enn jeg vet at jeg kan klare. Har aldri hatt noen problem med bursdager heller.

 

Ok. Da beklager jeg. Syntes bare det var så mange negative svar i tråden

[Anonym bruker]

Jeg greier ikke være helt enig i denne "alle eller ingen"-regelen - den skaper kunstige skiller, og her jeg bor blir det urealt uansett. Vi har en liten fådelt skole, det er alltid noen som blir på feil side av "alle". 2.klassingen min sier det veldig fint; "vet du; livet er jammen ikke rettferdig!".