Gå til innhold

Er så ufattelig møkka lei!!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

vet ikke hvor jeg skal begynne engang!

 

jeg er sammen med faren til dattera mi på 10 mnd, har et barn fra før.

jeg er alene med barna hele uka for han jobber borte.

har skrevet et innlegg før også så noen kjenner meg vel igjen.

 

altså, vi leier, jeg betaler husleie, strøm, nrk lissens osv.

mat til barna og klær og div utstyr som dem trenger.

han sleiser på mat i helgene da han er her.

han dusjer og lager seg mat, ser på tv osv men betaler ikke for noe.

jeg vasker klæra hans og han er sur om ALT er rent til han skal dra på søndagen.

 

han gidder ikke leke eller hjelpe barna med noe.

han har byttet ca 20 bleier på jenta si siden hu ble født ink de to første dagene måtte han stelle henne pga jeg hadde ks og hadde kjempe vondt.

 

han hjelper ikke til hjemme med noen ting, han kan kanskje holde hu mens jeg går på do eller noe som ikke tar mer enn 5 min.

 

han sitter bare i sofaen og ser på tv og kjefter på meg.

 

han kjøpte i går en brus og jeg satte den på stua, da sa han at den måtte stå i kjøleskapet og at jeg fikk gå frem om tilbake om jeg skulle ha. men brusen han drakk av sto ved siden av han på stua.

endte med at jeg ble provosert og tok et glass vann, da gikk han og helte ut brusen i vasken som var ment til meg.......

 

han tar på meg på måter jeg ikke liker forran barna,

jeg liker ikke at han sitter å tar meg på puppa forran barna, ute blandt folk og når han kjører bil, men sier jeg noe blir han forbanna.

han maser også om sex. men jeg er så utslitt av alle dagens gjøremål med hus og barn at jeg ikke har energi nok. da kaller han meg opp osv og sier at jeg ikke skjønner at jeg har gjort ett kupp som er sammen med han og at jeg er ei jævla surfitte som bare er sur dagen lang....

 

foreldra hans er egentlig bare koslige mot meg, men han minner meg ofte på at de bare later som. at de egentlig ikke tåler meg i det heletatt.

noe jeg synes er synd siden jeg ikke har noe ordentlig familie selv.

 

mamma er psykisk syk og kjefter meg ned ofte, har prøvd å ta livet sitt opptil flere ganger, han liker hun ikke og har sagt flere ganger at han håper hu tar livet sitt så vi slipper hu.... har sagt at sånn sier man ikke om den eneste jeg har i familien! at der er sårende at han sier sånn.

men får bare beskjed om å holde kjefte at han ikke bryr seg.

 

han vil ikke ha kontakt med dattra si om det blir slutt, å dette er den eneste grunnen til at jeg holder ut, eldste har ikke kontakt med sin far og jeg vil ikke at det samme skal skje dattra mi.

 

men nå klarer jeg ikke mer, jeg gråter og gråter og er kjempe sliten i kropp og hodet...må gå unna når jeg er lei meg for han orker ikke se sippetryne mitt og får beskjed om å ta meg sammen...................

 

vil ikke noe med dette, vet ikke hva jeg skal gjøre mer.....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du vet nok selv at du ikke kan bli i det forholdet, vil nok aldri bli bedre.

Skrevet

Les nøye igjennom det du har skrevet, tenk deg at det er en annen som skriver dette. Tror det vil bli ganske åpenbart hva du ville rådet den personen til.

 

Kvitt deg med svinepelsen! Du klarer deg jo helt utemerket allerede alene!

Skrevet

Dette blir så ekstremt for meg at jeg vet ikke om jeg skal tro det.

 

Men kjære deg, hvorfor vil du absolutt at barnet ditt skal vite av den mannen der? Så du er helt sikker på at når hun blir stor, så kan hun finne en som er helt lik? Vil du henne så vondt? Hvorfor i all verden har du så lite stolthet at du finner deg i så tåpelig barnslig og ufyselig horribel oppførsel? Få den fysakken ut av livet deres og skaff deg hjelp. ALLE fortjener bedre enn å leve på en slik måte.

 

Uff, jeg får frysninger... Brrr....

Skrevet

For en ekkel mann. Han ER JO ALLEREDE SÅPASS LITE INTERESSERT I DATTEREN SIN!!!! Ser du ikke dette? Han VIL jo ikke være med henne NÅ nÅr dere bor sammen en gang.

 

Hiv ham ut før du blir sÅ nedbrutt at du ikke har noe energi igjen til slutt, SÅ dÅrlig selvtillit har du vel ikke at du vil bli boende med den jævelen? Hadde pakket alle tinga hans neste gang han reiser og lempet dem utforbi, skiftet lÅsene og bedt ham dra til helvete. (Jada, dette har jeg gjort med min eks, i tillegg slettet jeg hele harddisken hans, mohahah, jævelen var utro og fortjente Å fÅ smake litt pÅ hevn).

 

Den dritten du bor med fortjener ikke Å ha noen i livet sitt, han mÅ være utrolig bortskjemt og ha hatt en grusom oppvekst for Å bli sÅ avstumpet.

Skrevet

Når jeg leser gjennom dette er jeg ikke i tvil om hva jeg ville gjort hvis jeg var i din situasjon: Gått fra ham! Jeg håper det ordner seg for deg og at du kommer frem til hva som er det beste for deg i din situasjon.

Skrevet

Stort klem til deg.

 

Han høres ut som en ufordraglig og barnslig mann.

 

Han drar deg jo bare ned, et sånt hjemmemiljø blir en syk av.

 

Hvis ikke dere kommer ut av det på egenhånd bør dere søke hjelp.

Skrevet

vet ikke hvorfor jeg holder ut, men ei venninne har fortalt at det sikkert er for at jeg hele livet har levd med en mor som er psykisk syk og har måttet klarer meg alene fra tidlig barneskolen, ordne mat og klær osv selv. har hele livet levd på brødskiver og nudler for det var det som var hjemme.

 

aldri middag osv viss ikke jeg lagde.

mamma bare sov og gråt, ingen sendte meld til bv at jeg ikke hadde det bra.

 

pappa slo og kjeftet det lille året jeg bodde der, så flyttet til mamma igjen.

 

jeg har alltid fått høre at jeg ikke er verdt noe, så sikkert derfor jeg holder ut i voksen alder i et sånt forhold........

 

hi

Skrevet

Får prøve å ta en prat med han når han står opp, men det hjelper vel lite.

har skjedd at han har klapsa til meg når han blir for sint.

 

vesla er trøtt og jeg får ikke lagt henne for han sover.

har ikke energi eller lyst til å gå noen tur da jeg må ha med meg det andre barnet som heller ikke har lyst til å gå ut....

 

sitter å ser på dattra mi nå som krabber rundt på gulvet, nydelig og helt uskyldig, skjønner ikke hvorfor han ikke "liker" henne..... :/

hi

Skrevet

Er det eksen min du er sammen med? Ikke at jeg tror det er min eks, men kunne nesten tro det utfra hva du skriver han gjør og krever.......

 

Og legg merke til ordet EKS.

 

Så klart er du verdt noe! Og det må du fortelle deg selv hele tiden, dersom ikke andre gjør det :)

Skrevet

Ja, da gjør du jo egentlig bare det du er oppdratt til å gjøre, å bagatelisere og nedvurdere deg selv. Skaff deg hjelp til å endre på dette nå!

Skrevet

vet ikke hvor jeg skal begynne engang!

 

jeg er sammen med faren til dattera mi på 10 mnd, har et barn fra før.

jeg er alene med barna hele uka for han jobber borte.

har skrevet et innlegg før også så noen kjenner meg vel igjen.

 

altså, vi leier, jeg betaler husleie, strøm, nrk lissens osv.

mat til barna og klær og div utstyr som dem trenger.

han sleiser på mat i helgene da han er her.

han dusjer og lager seg mat, ser på tv osv men betaler ikke for noe.

jeg vasker klæra hans og han er sur om ALT er rent til han skal dra på søndagen.

 

han gidder ikke leke eller hjelpe barna med noe.

han har byttet ca 20 bleier på jenta si siden hu ble født ink de to første dagene måtte han stelle henne pga jeg hadde ks og hadde kjempe vondt.

 

han hjelper ikke til hjemme med noen ting, han kan kanskje holde hu mens jeg går på do eller noe som ikke tar mer enn 5 min.

 

han sitter bare i sofaen og ser på tv og kjefter på meg.

 

han kjøpte i går en brus og jeg satte den på stua, da sa han at den måtte stå i kjøleskapet og at jeg fikk gå frem om tilbake om jeg skulle ha. men brusen han drakk av sto ved siden av han på stua.

endte med at jeg ble provosert og tok et glass vann, da gikk han og helte ut brusen i vasken som var ment til meg.......

 

han tar på meg på måter jeg ikke liker forran barna,

jeg liker ikke at han sitter å tar meg på puppa forran barna, ute blandt folk og når han kjører bil, men sier jeg noe blir han forbanna.

han maser også om sex. men jeg er så utslitt av alle dagens gjøremål med hus og barn at jeg ikke har energi nok. da kaller han meg opp osv og sier at jeg ikke skjønner at jeg har gjort ett kupp som er sammen med han og at jeg er ei jævla surfitte som bare er sur dagen lang....

 

foreldra hans er egentlig bare koslige mot meg, men han minner meg ofte på at de bare later som. at de egentlig ikke tåler meg i det heletatt.

noe jeg synes er synd siden jeg ikke har noe ordentlig familie selv.

 

mamma er psykisk syk og kjefter meg ned ofte, har prøvd å ta livet sitt opptil flere ganger, han liker hun ikke og har sagt flere ganger at han håper hu tar livet sitt så vi slipper hu.... har sagt at sånn sier man ikke om den eneste jeg har i familien! at der er sårende at han sier sånn.

men får bare beskjed om å holde kjefte at han ikke bryr seg.

 

han vil ikke ha kontakt med dattra si om det blir slutt, å dette er den eneste grunnen til at jeg holder ut, eldste har ikke kontakt med sin far og jeg vil ikke at det samme skal skje dattra mi.

 

men nå klarer jeg ikke mer, jeg gråter og gråter og er kjempe sliten i kropp og hodet...må gå unna når jeg er lei meg for han orker ikke se sippetryne mitt og får beskjed om å ta meg sammen...................

 

vil ikke noe med dette, vet ikke hva jeg skal gjøre mer.....

"han vil ikke ha kontakt med dattra si om det blir slutt, å dette er den eneste grunnen til at jeg holder ut, eldste har ikke kontakt med sin far og jeg vil ikke at det samme skal skje dattra mi." En far som sier slike ting fortjener ikke dattra si spør du meg! Mye likheter med min eks han der og han truet også med det, men jeg tenkte at jeg vil heller ha han hele tiden selv enn at han skal vokse opp sammen med en far som ikke bryr seg så hardt om han og som behandler oss elendig! Så det tok ikke lange stunda før jeg pelma han på hodet å ræva ut! Faren kom i senere tid å beklaget sin oppførsel ovenfor meg og sønnen, og sa at han skjønnte at han kom inn i en vond sirkel. å han har sønnen sin på helgebesøk annenhver helg, og det går kjempefint. Vi har ett utrolig bra samarbeid! Det er nok bare tomme trusler på din mann også tenker jeg. Han vet vell sikkert innerst inne at han ikke behandler dere bra, og er redd for å miste dere! Men sålenge du ikke setter ned foten å viser han hvor skapet skal stå, så har jeg ikke noe tro på at dette bedrer seg av seg selv! Hiv han ut sier jeg! Lykke til! :)
Skrevet

Uff, får helt vondt i meg når jeg leser de 2 innleggene du har skrevet nå!

Stakkars deg.

Når det gjelder samboeren din, vet du hva..du skriver utrolig bra, LES innlegget ditt ( det første), og tenk....om du blir i forholdet, hvordan vil det bli videre? Han gir deg ingenting annet enn at du blir enda mer lei deg og deprimert. Nå har du barna dine + et ekstra barn som du må ta vare på, for han høres jo ut som et barn! I tilegg vil jeg si han oppfører seg utrolig stygt mot deg, han har ingen respekt for deg, han tråkker på deg, han gjør alt for at du skal ha det dårlig!

 

Selv om du har hatt en vanskelig barndom, selv om du ikke har noe særlig familie, DU FORTJENER BEDRE KJæRE DEG!

Utifra slik du skriver virker du for meg både som en oppegående og flink jente, som også er en god mor med å prøve å være i forholdet for deres felle barn sin skyld!

Men du vet nok at om du blir i forholdet så vil nok barnet ditt og det andre barnet ditt få en dårligere mor og en verre barndom enn om du flytter fra han, for han gir dere ikke noe som helst.

 

Tror meg du fortjener så mye bedre.

Du kan klare å starte på nytt. Dra til nav, prøv og få ordne det økonomiske rimelig kjapt, ta et valg og flytt fra han.

 

Overfør hans stygge ord, han vil sikkert komme til å spille på din samvittighet ve då si du er mislykka, du har ingen andre enn han osv osv.

Det sier noe om han og hans personlighet, du er BEDRE enn han, og jeg tror eller jeg VET at du og barna dine vil få det mye bedre uten han!!

 

Får helt vondt av deg jeg..ville bare sende noe trøstende ord.

 

STå På! DU ER GOD!

 

STOR KLEM FRA MEG!!

Skrevet

hvem skal hjelpe da?? jeg har ikke noe familie og veldig få venner!

vi bor på et lite sted.

 

han har også sagt han skal plante dop i huset om jeg gjør det slutt, så skal han ringe politiet så dem kommer og tar fra meg ungene.....

 

vet at han kommer til å sette helvete på jord om jeg går fra han.....

 

hi

Skrevet

Han høres som en usympatisk, egoistisk idiot.... Hva er det du ser i han?? Bortsett fra at han er faren til barnet ditt, er det noen som helst grunn til å være med ham??? Hvis det ikke hjelper å prate og det ikke skjer noen endringer, så hadde jeg dratt. Det er riktignok hva jeg hadde gjort.......

Skrevet

Står leiligheten i ditt navn eller i begges? Hiv ham ut om han ikke står på kontrakten og ikke betaler hverken leia eller tilsvarende andre utgifter. Hvis den står i hans navn tar du barna og ikke minst pengene dine med og leier et annet sted. I verste fall mellomlander du hos bekjente eller på krisesenteret.

 

 

dette er en mann som kan skade deg og barna dine alvorlig. Kom deg ut nå.

Skrevet

Jeg mener man alltid skal gå i terapi før man går fra noen man har barn med, men her tror jeg du har valgt en virkelig idiot av en mann... hvordan i all verdenklarte du å falle for ham?

 

Hadde noen kallt meg fittekjærring hadde bare det vært nok for at jeg hadde vært raskt ute av det forholdet!!

Skrevet

hvem skal hjelpe da?? jeg har ikke noe familie og veldig få venner!

vi bor på et lite sted.

 

han har også sagt han skal plante dop i huset om jeg gjør det slutt, så skal han ringe politiet så dem kommer og tar fra meg ungene.....

 

vet at han kommer til å sette helvete på jord om jeg går fra han.....

 

hi

Nå har du fortalt oss dette. Og det blir stående på nett til evig tid. I tillegg kan du kanskje fortelle det til EN person til?

 

Gå til helsesøster, sosialkontoret, politiet, barnevernsvakta eller hvem som helst, men få hjelp til å forlate ham.

 

Her har du en liste over instanser som er laget nettopp for å hjelpe i krise. Ring fx Bekymringstelefon for foreldre, se lista.

http://www.noabuse.no/hjelp1.htm

Skrevet

Når han reiser tilbake til jobb, så tar du kontakt med krisesenteret på stedet du bor og ber om råd og hjelp. Han er tydeligvis fysisk voldelig og. Det er vanskeliig å ikke ha noen som står en nær til hjelp og støtte.

Forholdet du lever i er bare destruktivt. Denne pappaen er ikke noe tap for din datter!!

Stå opp for deg selv!!

Skrevet

Hvor i landet bor du? Kanskje det er noen her inne som bor i nærheten som kan hjelpe deg litt, Gi deg støtte.

Gjest Heartbroken
Skrevet

Bringer denne mannen noe positivt til samlivet deres?

 

Det virker ikke som du vil merke store forskjellen sånt rent praktisk hvis du kutter han ut. Ikke bidrar han økonomisk, ikke praktisk og ikke emosjonelt. Han er rett og slett et tredje barn som er i en evig trassalder.

 

Jeg tror du vet hva du må gjøre, både for barna dine sin skyld og din egen. Han er i ferd med å bryte deg helt ned. Bare det at han påstår at foreldrene hans egentlig ikke liker deg, men bare later som, viser hvor ond han er. Selvsagt liker de deg når de gir uttrykk for det, det å påstå noe annet er bare for å psyke deg ut sånn at du til slutt skal tro på han når han sier at du er heldig som har han.

 

Jeg støtter de som sier at du bør komme deg bort. Da får du ro og harmoni i hjemmet og slipper å gå på nåler for å tilfredsstille han.

 

Du må tenke på hvilken oppvekst du vil gi barna dine.

 

Og kontakt gjerne helsestasjon eller barnevern før du tar steget og fortell om truslene han kommer med, sånn at du har det dokumentert, så kommer han ingen vei med det heller.

 

Lykke til, dette klarer du!

Skrevet

11.06 her

 

Har ingen venner eller noen slektninger som kan hjelpe??

Hvis ikke så finnes det vel kommune,barnevern eller noen andre i kommunen som kan hjelpe??

 

Han skal plante DOP i huset hvis du går? Hva er det for en trussel?hjelpes, han høres ikke god ut.

Bor du på vestlandet? Isåfall kunne jeg prøvd å hjelpe deg..på en eller annen måte:)

Skrevet

Kontakt familievernskontoret der du bor, bestill deg time alene!

Få de til å skrive ned alle truslene han har sagt, bl.a det med å plante dop.

Det gjorde jeg med min x, den dagen jeg dro ble det helvette på jord. Men jeg hadde familivernskontoret og helsesøster på min side.

Det var helvette i 7-8 mnd, nå 1 år etterpå, er jeg lykkelig alenemor :)

 

Stå på, dette klarer du!!

Skrevet

Hvorfor betaler han ikke minst halvparten av utgiftene?

 

Neste gang han reiser pakker du tingene hans og setter utenfor. Du skifter låsen og da kan han ikke komme inn og plante noe, Du ringer familieværnkontoret og får ett møte. Forteller om hvordan han har vært og hva han truer med slik at de er klar over det.

Tar kontakt med NAV og får stønader som enslig + søker om barnebidrag gjennom de slik at ungen får det den har rett på av økonomisk støtte fra far.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...